sterilisering, har ikke lyst

[Anonym bruker]

Ja, det er nok klokest at jeg steriliserer meg. Hadde en ganske lang prat med hun som opererte. Veggen er etter en betennelse jeg hadde i livmoren for 5 år siden. Det ble ikke tatt seriøst på legevakten i Oslo, (3 ganger) og ble sendt hjem selv om jeg så vidt kunne stå. Det tok en uke, så svimte jeg av og ble hentet med ambulanse. Hun sa at det måtte vært en helvetes betennelse, for å lage en sånn vegg. Hun sa at det ikke kan eller burde opereres, grunnet at det var fare for at det ville være veldig mislykket. 

 

Adopsjon har vi snakket om en del, vi har jobbet som hjelpearbeidere i flere land, og har sett mye elendighet i slummen, så vi kommer nok til å adoptere ett barn.

 

Ble bare veldig lei meg når jeg skrev under på det papiret.. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli såpass tøft..

 

HI

Anonymous poster hash: 20fbb...15f

[Anonym bruker]

Forstår det veldig godt. Jeg opplever det som en ufrivillig barnløshet og tenker at det er naturlig at man sørger over det.

 

Samtidig tenker jeg på det positive med at man har vært så heldig å få barn og at det gikk bra. Det virker som du også ser fremover:) Du kommer til å få mange gode stunder med barnet ditt!!

 

Snakk med lege eller helsesøster om du trenger det!

 

Anonymous poster hash: ea1e7...3ba