Er dere fornøyd med livet?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen drøm om livet.

Det ble kanskje ikke helt som jeg så for meg.

Jeg er så heldig å være funksjonsfrisk, det er også Mike barn og min mann.

Ingen av mine nære har gått bort(utenom besteforeldre)

 

Men jeg har det ikke bra, selv om forutsetningene er på plass. Jeg prøver å endre det

 

Anonymous poster hash: abcb7...209

[Anonym bruker]

Det har jo skjedd ting i livet jeg skulle ønske jeg hadde sluppet - men samtidig vet jeg jo ikke om ting hadde blitt som de er i dag om ikke ting hadde skjedd som de gjorde.

I dag er jeg veldig fornøyd. Snill mann, søt liten unge med et lyst sinn, høflige hunder, levende potteplanter, hjemmekontor i ny og ne og en jobb jeg deler av tiden ikke blir sprø av. Bor der jeg har ønsket siden jeg var i begynnelsen av tenårene. I all hovedsak frisk.

 

Anonymous poster hash: f85fb...205

[Anonym bruker]

Ikke som jeg hadde drømt om. Jeg skulle utrette så mye mer, spesielt hjelpe barn som har det vanskelig. Jeg sitter nå på aap og uten utdannelse. Jeg vet ikke om jeg kommer tilbake til jobben min. Jeg har to barn og en samboer med flere egne barn. Det hadde jeg vel heller ikke sett for meg, men akkurat den delen av livet mitt er den beste. Den er jeg virkelig fornøyd med. Jeg hadde derimot ikke trodd at jeg skulle være så psykisk svak.

 

Anonymous poster hash: 9b75d...59c

[Anonym bruker]

Det begynner å komme seg.

 

20 årene ble absolutt ikke som jeg hadde drømt om, og livet var veldig tungt og stritt. Men, nå er jeg på vei. Takler livet godt, og med det har det kommet både mann, og nå snart ei lita jente. Jeg er halveis i en bachelor. Selv om jeg går på AAP er jeg medeier i huset vi bor i, og vi har en helt grei økonomi (sammenlignet med hva jeg hadde aleine er den hinsides bra).

 

På grunn av noen tøffe år i bagasjen er jeg veldig flink til å være takknemmelig for det jeg har nå, og husker på det når jeg har en dårlig dag. 

Så til dere som ikke er fornøyd med livene deres; det kan snu! 

Anonymous poster hash: 5560c...c93

[Anonym bruker]

Ja, og nei. Livet mitt har fra jeg kom til verden, vært ekstremt tøft. Og at jeg faktisk i det hele tatt er her i dag, er ganske bra. Og selv om jeg nå er langtidssykemeldt, og kanskje aldri får fulført utdannelsen min, kanskje ikke kommer tilbake i jobb. Så prøver jeg å se det positive i livet og bli bedre. Samtidig så sliter ene barnet mitt virkelig psykisk om dagen. Noe som krever utrolig mye av meg. Så har jeg en kjæreste jeg er utrolig glad i, men føler jeg ikke får nok tid til han om dagen. Økonomien min er og dårlig, men prøver å få orden på den.

 

Men nå er det snart jul, og jeg skal bare kose meg med barna.

Anonymous poster hash: 0d21c...b85

[Anonym bruker]

Ja jeg er fornøyd med livet Det ble ikke helt som planlagt, men jeg er veldig fornøyd likevel. Jeg har ingen utdanning og dårlig økonomi, men det løser seg hver måned likevel. Det eneste jeg savner innimellom er litt mer sosialt liv, men det er begrenset hva man kan rive seg løs fra i småbarnsperioden, og det blir mange sjanser til å ta igjen det senere Fantastisk mann, fantastisk sted å bo, fantastisk jobb og mulig utdanning i sikte, og fantastiske barn. Jeg er veldig heldig. 

Anonymous poster hash: dd4ef...147

[Anonym bruker]

Gjør noe med de tingene som ikke gjør deg lykkelig! Livet varer fra man blir født til man dør. At enkelte ting ikke blir som man har planlagt betyr ikke at livet er over - man må bare tenke i andre baner og finne andre løsninger og muligheter!

 

Jeg er veldig lykkelig nå! Jeg er gift med en mann jeg fremdeles elsker etter 12 år,vi har 3 supre barn sammen og jeg er sjef i egen jobb som jeg stortrives i. Jeg har mange bekjente/venner og få, men svært gode venner. Jeg får overskudd både av aktiviteter sammen med familie og venner, og gjennom egne aktiviteter som trening og bøker, musikk (spiller selb) og myyyye tid utendørs enten alene eller med andre! Jeg er trygg, jeg er elsket, jeg elsker og jeg nyter livet med de muligheter og begrensninger det har! Plager noe meg så velger jeg enten å endre på det eller å ignorere det. Kan jeg ikke forandre det, så finner jeg en bedt mulig måte å leve med det på. Jeg velger selv å være en positiv person som ser mulighetene i steder for begrensningene!

 

Jeg er fornøyd med slik livet mitt var blitt. Men jeg er ydmyk i forhold til at det kan endre seg. Jeg har tidligere vært en fattig alenemor med en voldelig ex og et ekstremt begrensede muligheter til et sosialt og intrressant liv. Med et kronisk sykt barn som tok mesteparten av energien min etter jobb.

 

Jeg valgte å se mulighetene, ikke begrensningene. Og jeg skapte muligheter der jeg ikke fant dem..

 

Håper ring blir bedre for deg, og at du klarer å bli lykkeligere igjen! :-)

 

Anonymous poster hash: 28654...617

"Gjør noe med de tingene som ikke gjør deg lykkelig!" er en utrolig korttenkt setning.

 

Jeg kan ikke gjøre noen verdens ting med at jeg er døv. Joda, jeg er muligheter, men fytti rakker'n så inne granskauen begrenset jeg blir fordi jeg er døv. "Jammen, du er jo bare døv? Du ser jo? Nå må du huske på at andre har det værre enn deg!" Vet du, det bryr meg midt i ryggen, jeg med min døvhet må da få lov til p føle på at det er en kjip ting jeg må leve med for alltid.

 

Anonymous poster hash: bacb8...41a