Mann som klarer på mye, ofte...

[Anonym bruker]

Min mann klager mye på meg. Han påpeker alt som er mulig å "ta" Meg på. Ifølge han er jeg ikke streng nok som mor, ikke flink nok i senga, ikke systematisk og ryddig nok, dårlige manerer mtp at jeg ikke alltid spiser opp det jeg har på tallerken. Jeg jobber 100% leverer og henter i bhagen. Har alltid mat klar til hår han konmer hjem. Etter maten rydder jeg opp. Setter meg litt med barnet for å se barnetv. Så er det litt lek og legging. Når alt dette er ferdig er kl ca 19.30. Da skal jeg liksom ha overskudd til å rydde i skap og skuffer, vaske, brette. Jeg kveles. Jeg klarer ikke følge hans standard. I mine øyne holder jeg det ganske så fint, men han er Aldri fornøyd. hver dag er det noe jeg gjør galt. Begynner å tenke på om jeg kanskje bare bør flytte da hvis jeg er så drit. Er sliten hver dag, derfor tærer det på psyken at jeg aldri er god nok..

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

[Anonym bruker]

Klager*

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

[Anonym bruker]

Hva gjør han?

Anonymous poster hash: 68c48...bf1

[Superdolly]

Her i huset hadde det blitt bråslutt på all service. Det vil si ingen klesvask, av hans klær vel og merke, ingen middag til ham. Ingen rydding av hans ting, ingen skifting på hans seng... Neste steg ville vært en telefon til familievernkontoret, og han hadde fått valget: Bli med eller flytt.

[Anonym bruker]

Her i huset hadde det blitt bråslutt på all service. Det vil si ingen klesvask, av hans klær vel og merke, ingen middag til ham. Ingen rydding av hans ting, ingen skifting på hans seng... Neste steg ville vært en telefon til familievernkontoret, og han hadde fått valget: Bli med eller flytt.

 

Er så enig med Superdolly at jeg trenger ikke skrive mer

 

Anonymous poster hash: e94f9...09d

[Anonym bruker]

 

 

Her i huset hadde det blitt bråslutt på all service. Det vil si ingen klesvask, av hans klær vel og merke, ingen middag til ham. Ingen rydding av hans ting, ingen skifting på hans seng... Neste steg ville vært en telefon til familievernkontoret, og han hadde fått valget: Bli med eller flytt.

Er så enig med Superdolly at jeg trenger ikke skrive mer

 

Anonymous poster hash: e94f9...09d

Men jeg er så usikker på om det er noe i det?? Jeg ER ikke systematisk, jeg kan fort ha uorden i skuffer og skap, men jeg prøver da!! Det er jo travel hverdag og jeg klarer ikke ha alt perfekt. Han kommer hjem og spiser maten han får, så begynner han ofte å rydde etter meg som han sier. Det er jo bare jeg som roter og slenger fra meg dritt...

 

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

[Anonym bruker]

 

 

Her i huset hadde det blitt bråslutt på all service. Det vil si ingen klesvask, av hans klær vel og merke, ingen middag til ham. Ingen rydding av hans ting, ingen skifting på hans seng... Neste steg ville vært en telefon til familievernkontoret, og han hadde fått valget: Bli med eller flytt.

Er så enig med Superdolly at jeg trenger ikke skrive mer

 

Anonymous poster hash: e94f9...09d

Men jeg er så usikker på om det er noe i det?? Jeg ER ikke systematisk, jeg kan fort ha uorden i skuffer og skap, men jeg prøver da!! Det er jo travel hverdag og jeg klarer ikke ha alt perfekt. Han kommer hjem og spiser maten han får, så begynner han ofte å rydde etter meg som han sier. Det er jo bare jeg som roter og slenger fra meg dritt...

 

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

 

Jeg tror grunnen til at du lurer på om det er noe i det han sier er at den typen "tilbakemeldinger" fra den man bor sammen med over tid gjør at man begynner å lure på om det er sant. Om han alltid klager på dette på tross av at det i innlegget ditt virker som du gjøre mer eller mindre alt i huset og med barna er dette en form for plaging og hersing - og noe som får deg til å føle deg liten, håpløs og etterhvert også enig i det han sier.

 

Siden dere har barn er vel kanskje det logiske skrittet å få hjelp av en rådgiver eller liknende - hadde dere ikke hatt det burde du pakket sakene dine og flyttet umiddelbart.

 

Anonymous poster hash: b5b5d...a76

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Her i huset hadde det blitt bråslutt på all service. Det vil si ingen klesvask, av hans klær vel og merke, ingen middag til ham. Ingen rydding av hans ting, ingen skifting på hans seng... Neste steg ville vært en telefon til familievernkontoret, og han hadde fått valget: Bli med eller flytt.

Er så enig med Superdolly at jeg trenger ikke skrive mer

 

Anonymous poster hash: e94f9...09d

Men jeg er så usikker på om det er noe i det?? Jeg ER ikke systematisk, jeg kan fort ha uorden i skuffer og skap, men jeg prøver da!! Det er jo travel hverdag og jeg klarer ikke ha alt perfekt. Han kommer hjem og spiser maten han får, så begynner han ofte å rydde etter meg som han sier. Det er jo bare jeg som roter og slenger fra meg dritt...

 

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

Har det noe å si om det "er noe i det" eller ikke? Har han rett til å oppføre seg som en domstol 24 timer i døgnet for det? Er han fullkommen selv, liksom? (Han er i alle fall ingen solstråle...)

[Anonym bruker]

Sånn er min også. Lager regler hele tiden og sjekker om jeg følger opp. Hvilket program jeg vasker klær på, om jeg setter ting rett inn i oppvaskmaskinen, om jeg sortere søppel godt nok, at jeg ikke hiver i ovnen ting som egentlig kan sorteres osv.

Også freser han "kan du ikke engang prøve å gjøre noe riktig!? Jeg har jo sakt bla bla bla"

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

[Anonym bruker]

Sånn er min også. Lager regler hele tiden og sjekker om jeg følger opp. Hvilket program jeg vasker klær på, om jeg setter ting rett inn i oppvaskmaskinen, om jeg sortere søppel godt nok, at jeg ikke hiver i ovnen ting som egentlig kan sorteres osv.

Også freser han "kan du ikke engang prøve å gjøre noe riktig!? Jeg har jo sakt bla bla bla"

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

 

Har dere prøvd parterapi?

 

Hvorfor finner du deg i slikt? Jeg ville gått.

 

Anonymous poster hash: e94f9...09d

[Gjest Antarctica]

Sånn er min også. Lager regler hele tiden og sjekker om jeg følger opp. Hvilket program jeg vasker klær på, om jeg setter ting rett inn i oppvaskmaskinen, om jeg sortere søppel godt nok, at jeg ikke hiver i ovnen ting som egentlig kan sorteres osv.

Også freser han "kan du ikke engang prøve å gjøre noe riktig!? Jeg har jo sakt bla bla bla"

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

Hva skjer om du svarer "jeg driter i hva du har sagt, slutt å legge deg opp i hva jeg gjør!"

[Havhesten]

Min mann klager mye på meg. Han påpeker alt som er mulig å "ta" Meg på. Ifølge han er jeg ikke streng nok som mor, ikke flink nok i senga, ikke systematisk og ryddig nok, dårlige manerer mtp at jeg ikke alltid spiser opp det jeg har på tallerken. Jeg jobber 100% leverer og henter i bhagen. Har alltid mat klar til hår han konmer hjem. Etter maten rydder jeg opp. Setter meg litt med barnet for å se barnetv. Så er det litt lek og legging. Når alt dette er ferdig er kl ca 19.30. Da skal jeg liksom ha overskudd til å rydde i skap og skuffer, vaske, brette. Jeg kveles. Jeg klarer ikke følge hans standard. I mine øyne holder jeg det ganske så fint, men han er Aldri fornøyd. hver dag er det noe jeg gjør galt. Begynner å tenke på om jeg kanskje bare bør flytte da hvis jeg er så drit. Er sliten hver dag, derfor tærer det på psyken at jeg aldri er god nok..

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

Kjære deg, dette må du ikke finne deg i!

 

Du er et menneske som oss andre, det vil si: ikke perfekt. Dette er ingen måte å leve sammen på. Sett deg ned å ta en samtale med ham. Når man lever sammen skal man bygge hverandre opp, ikke bryte hverandre ned.

 

Herlighet kvinne, sett ned foten å si at du ikke finner deg i dette! Du høres ut som en ressurssterk, oppegående og intelligent kvinne og en god mor. 

 

Trinn 1, snakk med mannen og si hvordan du opplever dette, og krev at han endrer denne destruktive adferden. 

Trinn 2, hvis han ikke vil forandre den negative kommunikasjonsmåten med deg, og igjen prøver å "legge skylden" over på deg som er så "ubrukelig" i hans øyne, krev familievernkontoret.

Trinn 3, hvis han nekter dette, still et ultimatum, bli med på parterapi, eller skilsmisse.

 

Du fortjener en mann som gir deg noe, som bygger deg opp og ser dine kvaliteter.

 

Lykke til!!!!

[Anonym bruker]

Herligheten, disse mennene er jo verre enn kvinnfolk!

 

Anonymous poster hash: a70e2...f61

[Anonym bruker]

Gikk lei, så da ble det mye "Du som sier at jeg ......., hvorfor ...... dette her da". (Pakk inn ord som passer til settingen) Så da ble det jeg som hakket på han "ja, man blir som man menger seg" svarte jeg. Men min mann tok hintet til slutt og sjerpet seg.

 

Anonymous poster hash: fee47...85c

[Anonym bruker]

Han kan vel gjera det sjølv om det ikkje er bra nok, -50-talet er over no, så når han har så strenge regler får han ordna det sjølv.

 

Sånn kan du ikkje ha det på sikt, ein partner skal ikkje herse slik me den andre!

 

Anonymous poster hash: 719de...e1a

[Anonym bruker]

Jeg har og en mann som er perfeksjonist og jeg har ofte tenkt at om jeg hadde vært en svakere person kunne han faktisk knekt meg helt.

 

Han sitter aldri i ro, det er alltid noe å rydde eller vaske. Han hogger ved, slør gress, vasker gulv, vasker klær osv. Han tåler ikke å vente med noe, ingenting kan være nesten godt nok, alt må være perfekt.

 

Han klager litt avogtil, men får klar beskjed om at det er hans problem og at jeg ikke orker å leve i hans regime. For meg holder det å vaske gulv en gang i uken og rene klær kan godt vente til neste dag med å bli brettet.

 

Han er litt for streng med ungene mtp rot, og når det blir for ille går jeg mellom og stopper han. Han gjør det jo ikke for å være slem, men han mener oppriktig at om man ikke vasker 2 ganger i uken og lar middagsgrytene stå til kvelden så lever man i et grisehus. Greit det, men da får han rydde selv.

 

Mitt tips er å svare igjen. Si at du syns det er ryddig nok og om han ikke er enig får han rydde selv, men UTEN å sutre. Sutrete mannfolk er så usexy.

 

Anonymous poster hash: 7a938...173

[Anonym bruker]

Min mann er også litt perfeksjonist, forskjellen er at han ikke krever at jeg skal gjøre ting etter hans standard, han gjør det selv. F.eks. har han veldig bestemte meninger om hvordan ting skal settes inn i oppvaskmaskina og når den er full nok til å settes på. Så han spurte meg om ikke jeg kunne overlate akkurat dette til ham, så kunne jeg heller ta ut når det er rent. For å sette inn i skapene gjør jeg visst bra nok.

 

På samme måte er det en god del andre ting i huset han foretrekker å gjøre "selv" fremfor å la meg rote det til. Helt greit for meg.

Anonymous poster hash: 4c964...044

[Anonym bruker]

Hva bidrar han med da? Om det er litt rot i krokene, så kan han vel ta det selv? Send han hit en uke, så skal han jammen få svar!

Anonymous poster hash: ff685...017

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

Her i huset hadde det blitt bråslutt på all service. Det vil si ingen klesvask, av hans klær vel og merke, ingen middag til ham. Ingen rydding av hans ting, ingen skifting på hans seng... Neste steg ville vært en telefon til familievernkontoret, og han hadde fått valget: Bli med eller flytt.

Er så enig med Superdolly at jeg trenger ikke skrive mer

 

Anonymous poster hash: e94f9...09d

 

Men jeg er så usikker på om det er noe i det?? Jeg ER ikke systematisk, jeg kan fort ha uorden i skuffer og skap, men jeg prøver da!! Det er jo travel hverdag og jeg klarer ikke ha alt perfekt. Han kommer hjem og spiser maten han får, så begynner han ofte å rydde etter meg som han sier. Det er jo bare jeg som roter og slenger fra meg dritt...

 

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

 

Er det veldig viktig for han å ha orden i skuffer og skap? Hvem har egentlig det? Og hvem gidder å henge seg opp i sånt??

 

Jeg hadde begynt å klage på alt som var feil hos han. Påpek hva som irriterer deg ved han, og gjør som Superdolly sier!

[Keiserpingvin]

 

 

Her i huset hadde det blitt bråslutt på all service. Det vil si ingen klesvask, av hans klær vel og merke, ingen middag til ham. Ingen rydding av hans ting, ingen skifting på hans seng... Neste steg ville vært en telefon til familievernkontoret, og han hadde fått valget: Bli med eller flytt.

Er så enig med Superdolly at jeg trenger ikke skrive mer

 

Anonymous poster hash: e94f9...09d

Men jeg er så usikker på om det er noe i det?? Jeg ER ikke systematisk, jeg kan fort ha uorden i skuffer og skap, men jeg prøver da!! Det er jo travel hverdag og jeg klarer ikke ha alt perfekt. Han kommer hjem og spiser maten han får, så begynner han ofte å rydde etter meg som han sier. Det er jo bare jeg som roter og slenger fra meg dritt...

 

 

Anonymous poster hash: d51ce...435

 

 

Du sliter deg ut, og får bare klager tilbake? Nei vet du hva. Sett foten ned og reis bort noen dager. Ta deg noen velfortjente dager ferie fra jobb (sånn at han får hverdager med levering, henting, matpakker og alt) og besøk familie, venner, eller bare ta et par dager på hotell. Ikke organiser eller handle noe hjemme før du drar, la han ta seg av alt sammen og kjenne byrden du bærer hver dag en kort tid. SÅ kan du komme hjem og ta en prat med han om hvordan dere skal fordele ansvarsområdene i huset sånn at det blir rettferdig. Noen skjønner ikke hva de får servert hver dag før de får kjenne på hvordan det er å stå med alt sammen selv. 

[Anonym bruker]

 

Sånn er min også. Lager regler hele tiden og sjekker om jeg følger opp. Hvilket program jeg vasker klær på, om jeg setter ting rett inn i oppvaskmaskinen, om jeg sortere søppel godt nok, at jeg ikke hiver i ovnen ting som egentlig kan sorteres osv.

Også freser han "kan du ikke engang prøve å gjøre noe riktig!? Jeg har jo sakt bla bla bla"

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

Hva skjer om du svarer "jeg driter i hva du har sagt, slutt å legge deg opp i hva jeg gjør!"

Da svarer han "bryr du deg ikke om at oppvasken ikke blir ren? Bryr du deg virkelig ikke. Vi må vaske hele maskinen om igjen, fordi du ikke gjør som jeg sier.. Men du bryr deg altså ikke.."

Gjelder også hvordan klær skal vaskes, barn skal oppdras, hus skal vaskes osv.

Alltid meg som gjør feil..

Og, som HI, man begynner å tvile på seg sjøl og tenke at man kanskje burde anstrenge seg enda mer..

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

[Keiserpingvin]

 

 

Sånn er min også. Lager regler hele tiden og sjekker om jeg følger opp. Hvilket program jeg vasker klær på, om jeg setter ting rett inn i oppvaskmaskinen, om jeg sortere søppel godt nok, at jeg ikke hiver i ovnen ting som egentlig kan sorteres osv.

Også freser han "kan du ikke engang prøve å gjøre noe riktig!? Jeg har jo sakt bla bla bla"

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

Hva skjer om du svarer "jeg driter i hva du har sagt, slutt å legge deg opp i hva jeg gjør!"

Da svarer han "bryr du deg ikke om at oppvasken ikke blir ren? Bryr du deg virkelig ikke. Vi må vaske hele maskinen om igjen, fordi du ikke gjør som jeg sier.. Men du bryr deg altså ikke.."

Gjelder også hvordan klær skal vaskes, barn skal oppdras, hus skal vaskes osv.

Alltid meg som gjør feil..

Og, som HI, man begynner å tvile på seg sjøl og tenke at man kanskje burde anstrenge seg enda mer..

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

 

 

"Et ekteskap og en familie er et samarbeid, ikke et diktatur hvor du bestemmer hvordan alt skal gjøres! Du står fritt til å gjøre ting på din måte, men jeg gjør de på min måte, og vil ikke ha deg hengende over meg når jeg gjør noe. Hvis det er så j*vlig her har du sikker noe annet du kan gjøre for å få ting bedre her enn å hakke på meg!" 

[Francine71]

Gudbedre... og dette finner dere dere altså i???

Lag en dagbok hvor dere skriver opp hva dere har gjort ila en dag, og alle klagene guttungene kommer med.

Etter en mnd (om dere holder ut så lenge),gi guttungene boken og be han lese høyt .

[Anonym bruker]

Gudbedre... og dette finner dere dere altså i???

Lag en dagbok hvor dere skriver opp hva dere har gjort ila en dag, og alle klagene guttungene kommer med.

Etter en mnd (om dere holder ut så lenge),gi guttungene boken og be han lese høyt .

Det var en god ide! Det skal jeg gjøre!

 

Anonymous poster hash: 4fcca...f3f

[the amazing spidermamma]

Du har nok på en måte vent deg til å bo sammen med en kontrollfreak, men hans oppførsel er på ingen måte grei.

 

Si til ham at 'nå vil jeg at du skal slutte å kommentere, kontrollere og kritisere alt jeg gjør. Hvis du vil ha det på en annen måte, så får du gjøre det på nytt selv, men jeg synes vi hadde hatt det Hyggeligere hvis du lot det være sånn som det er.'

 

I et forhold skal man bygge hverandre opp, ikke trekke hverandre ned.