Innafor å være sur?

[Anonym bruker]

Måtte på et møte i dag. Innmari upraktisk å komme seg dit uten bil. Men jeg styra nå verre og kom meg dit i tide.

Så var det hjemturen, som med bil ville tatt 10-12 min. Gikk i over en time, måtte innom en butikk, gikk nye 10 min og venta på buss i 10, brukte da 90 min på hjemturen.

 

Var påttesur når jeg kom hjem, for synes det var dårlig gjort av han som har bil til alle sine ærend, at han ikke gadd hente meg. Ringte meg 4 min før bussen kom, om han skulle hente meg. Svarte litt småsnurt at det var ikke noe vits da bussen var like om hjørnet.

 

Han prioriterte å trene! Hører med at jeg er sykmeldt, så var helt utslitt når jeg kom hjem😔

 

Egentlig bruker han ikke være så dust på slike ting, men han kan være vanskelig å spørre. Skal helst ikke gjøre for mye ekstra... Har knapt snakka sammen i ettermiddag. Han la seg uten å si god natt eller noe😏 idioti, jeg vet! Men er det greit at jeg furter😜?

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[Anonym bruker]

Nei..

 

Anonymous poster hash: 90c8a...418

[Anonym bruker]

Han spurte om han skulle hente deg og du sa nei, og så er du sur for at han ikke henta deg? Er vel ikke helt innafor å være sur da nei, men han kunne ha spurt før.

 

Anonymous poster hash: bcc1a...49d

[Anonym bruker]

Hva er vitsen med å hente meg når bussen kom etter 4 min, han hadde ikke nådd å være der før jeg kom hjem omtrent. Da hadde jeg brukt over en time på å komme meg til den bussholdeplassen.

 

Men jeg er nå sur likevel jeg, og jeg vet at jeg aldri hadde gjort det samme mot ham. For jeg hadde stått utenfor og venta på han.

 

For sånn gjør man for hverandre når man kan, dvs ikke har avtaler/jobb som gjør det umulig.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[the amazing spidermamma]

Om du lurer på om du skal furte eller ikke, så kan du vel bare la være. Jeg har mer sansen for å si ting rett ut enn å gå der og furte, mens partneren må gå på tå mens han lurer på hva i huleste han har gjort galt denne gangen.

 

Hva er neste trekk? At han skal spørre hva det er som er galt, og du skal svare (lett snufsende): neida!! Det er ingenting!!

[Anonym bruker]

Synes faktisk at han kan ta det opp. Han vet hvorfor jeg var irritert når jeg kom hjem. Skal jeg bare ta hensyn til han, fordi han er mann? Nei, så dum tror jeg faktisk ikke han er. Men feil skal ikke innrømmes.

 

Samme det, blir sikkert bedre i morgen😊

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[Anonym bruker]

Hvis du hadde spurt ham på forhånd og han valgte å si nei fordi han skulle trene, da kunne du blitt sur.

 

Men det viktigste du skriver er egentlig det at "...han kan være vanskelig å spørre. Skal helst ikke gjøre for mye ekstra...".

Det er tegn på større problemer i forhold, dagen i dag er bare et symptom, ikke hovedproblemet.

 

Dere må lære dere å snakke sammen - bruk parterapeut om nødvendig.

 

De fleste jeg har vært sammen med ville selv ha tilbydt seg å hente meg om jeg var i en slik situasjon og fortalte hvor mye tid jeg måtte brukt på å komme meg til/fra det møtet. Men det forutsetter jo at jeg forteller om det

Å være i et forhold hvor man ikke tar hensyn til hverandre, hvor man ikke kan kommunisere og begge furter, det hadde jeg ikke giddet. Lær dere å lytte til hverandre, snakke med hverandre og se hverandre.

Anonymous poster hash: 01aac...7d1

[Anonym bruker]

Han visste det jo på forhånd! Han visste det innebar tre busser og en hel del venting for å komme meg dit. Han visste at jeg måtte gå kjempelangt for å komme til bussen, og i tillegg sendte han meg ei handleliste. Butikken var ikke rare avstikket, men uansett.

 

Han valgte å trene fremfor å hente meg, for han trente hjemme.

 

Men du har nok rett, vi har nok endel utfordringer i dette ekteskapet. Jeg skjønner ikke egoismen. Jeg henter han de gangene han er på byen, samme hvor sent det er. Jeg tar buss hit og dit, gjør masse utenfor hjemmet for han vil ikke.

 

Ønsker meg en egen bil, men det er for dyrt. Vi er nok veldig ulike men jeg er nå glad i han også. Men av og til undrer jeg på hvor lenge det vil vare...

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[Anonym bruker]

Han visste det jo på forhånd! Han visste det innebar tre busser og en hel del venting for å komme meg dit. Han visste at jeg måtte gå kjempelangt for å komme til bussen, og i tillegg sendte han meg ei handleliste. Butikken var ikke rare avstikket, men uansett.

 

Han valgte å trene fremfor å hente meg, for han trente hjemme.

 

Men du har nok rett, vi har nok endel utfordringer i dette ekteskapet. Jeg skjønner ikke egoismen. Jeg henter han de gangene han er på byen, samme hvor sent det er. Jeg tar buss hit og dit, gjør masse utenfor hjemmet for han vil ikke.

 

Ønsker meg en egen bil, men det er for dyrt. Vi er nok veldig ulike men jeg er nå glad i han også. Men av og til undrer jeg på hvor lenge det vil vare...

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

 

Høres ut som om omtanken og hensynet går bare ene veien. Når han prioriterer slik han gjør så prioriterer han seg selv foran både forholdet og deg. Beklager å si det, men dette tror jeg ikke har noen fremtid.

 

Familievernkontoret asap!

 

Og i mellomtiden - be ham handle, det er han som har tilgang på bilen deres. Neste gang han ber deg hente seg på byen, be ham komme seg hjem, slik du (som er syk) også må komme deg rundt uten bil. La ham smake sin egen medisin. Slutt å dulle med ham når han driter i deg.

 

Anonymous poster hash: 01aac...7d1

[Anonym bruker]

Hva er vitsen med å hente meg når bussen kom etter 4 min, han hadde ikke nådd å være der før jeg kom hjem omtrent. Da hadde jeg brukt over en time på å komme meg til den bussholdeplassen.

 

Men jeg er nå sur likevel jeg, og jeg vet at jeg aldri hadde gjort det samme mot ham. For jeg hadde stått utenfor og venta på han.

 

For sånn gjør man for hverandre når man kan, dvs ikke har avtaler/jobb som gjør det umulig.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

Hvis det tar 10-12 min å kjøre en vei og en time med buss. Så hadde det jo vært bedre at han kom å hente deg. Så skjønner ikke helt hvorfor du sa nei?

 

Velger å tro det var litt trass fra din side. Jeg er litt slik selv. Minner meg veldig om fire åringen min som sier nei bare for å trasse enda jeg vet hun vil si ja.

 

Ofte jeg også sier nei og er sur. Men egentlig mener jeg ja redd meg.

 

 

Anonymous poster hash: 453d7...86d

[Anonym bruker]

 

Hva er vitsen med å hente meg når bussen kom etter 4 min, han hadde ikke nådd å være der før jeg kom hjem omtrent. Da hadde jeg brukt over en time på å komme meg til den bussholdeplassen.

 

Men jeg er nå sur likevel jeg, og jeg vet at jeg aldri hadde gjort det samme mot ham. For jeg hadde stått utenfor og venta på han.

 

For sånn gjør man for hverandre når man kan, dvs ikke har avtaler/jobb som gjør det umulig.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

Hvis det tar 10-12 min å kjøre en vei og en time med buss. Så hadde det jo vært bedre at han kom å hente deg. Så skjønner ikke helt hvorfor du sa nei?

 

Velger å tro det var litt trass fra din side. Jeg er litt slik selv. Minner meg veldig om fire åringen min som sier nei bare for å trasse enda jeg vet hun vil si ja.

 

Ofte jeg også sier nei og er sur. Men egentlig mener jeg ja redd meg.

 

 

Anonymous poster hash: 453d7...86d

 

 

Slik jeg forstod Hi så ventet hun på siste bussen hjem - etter å ha gått en time og tatt en buss allerede. Da forstår jeg at hun sa nei siden siste buss ville komme før mannen hadde kommet frem til henne.

 

Men resten av det Hi skriver viser jo at mannen ikke tar hensyn til henne, at hun stiller opp for ham stadig vekk og hjelper ham, har omsorg for ham, men at han ikke gjengjelder det. Da er det et mønster i forholdet, og det er det viktigste de tar tak i.

 

Anonymous poster hash: 01aac...7d1

[Anonym bruker]

Spiller det noen rolle om du er sur eller blid?

Mannen din er ikke glad i deg. Gjør det deg sur eller blid? Jeg vet hva jeg ville ha gjort, med en så latterlig slem egoist i huset.

 

Anonymous poster hash: fbe76...d1e

[Anonym bruker]

 

Hva er (......) umulig.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

Hvis det tar 10-12 min å kjøre en vei og en time med buss. Så hadde det jo vært bedre at han kom å hente deg. Så skjønner ikke helt hvorfor du sa nei?

 

Velger å tro det var litt trass fra din side. Jeg er litt slik selv. Minner meg veldig om fire åringen min som sier nei bare for å trasse enda jeg vet hun vil si ja.

 

Ofte jeg også sier nei og er sur. Men egentlig mener jeg ja redd meg.

 

 

Anonymous poster hash: 453d7...86d

Når han tilbød seg å hente meg var det bare siste strekker igjen, en kort busstur. Hadde han spurt om han skulle hente meg når jeg prata med han etter møtet, hadde jeg selvsagt sagt ja. På det tidspunktet han spurte hadde jeg allerede brukt ca 70 min på å komme meg til buss-stoppet. Alternativet var buss til by, buss til drabantby og buss derifra igjen. Det hadde tatt enda lengre tid.

 

Vi har nok andre problemer, han har helt slutta å si at han er glad i meg. Sier det hvertfall aldri først.

 

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[Anonym bruker]

Men spurte du ham ikke på forhånd om han kunne hente deg?

Anonymous poster hash: 5d602...6a7

[Mandala]

 

Men spurte du ham ikke på forhånd om han kunne hente deg?

 

Anonymous poster hash: 5d602...6a7

Det lurer jeg også på, og er ganske avgjørende for om jeg syns du har grunn til å være sur. Spurte du ham rett ut om han kunne hente deg? Eller snakket dere bare om den lange veien og så ventet og ventet du, forgjeves, på at han skal tilby seg det?

[Anonym bruker]

Hvorfor planla du ikke at han skulle hente deg på forhånd?

 

Han sendte med deg handleliste? Ja og så? Du kunne vel tatt bussen hjem og så kunne en av dere tatt bilen for å handle etterpå?

 

Høres ut som dårlig planlegging.

 

Anonymous poster hash: 57a5b...596

[Anonym bruker]

Å kjære vene, det var jo det jeg gjorde. Jeg måtte gå en time og vel så det, for å ta bussen. Hadde jeg ikke gått innom hadde middagen blitt ytterligere 45 min forsinket.

 

Kunne planlagt ja, men jeg tok det for gitt at han kom og henta meg. Men når jeg skjønner at han ikke tenkte på det ville jeg ikke "mase". For han synes ikke det er stas å gjøre uventa/ for han uplanlagte ting. Forsåvidt kunne jeg vel spurt han, for stemninga hadde blitt kjip uansett.

 

Er det virkelig så mye å forvente at han kunne hatt såpass tankevirksomhet at han hadde henta meg? Han visste jeg kom til å måtte gå langt, og at jeg kom til å bruke opptil halvannen time.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[Anonym bruker]

 

 

Men spurte du ham ikke på forhånd om han kunne hente deg?

 

Anonymous poster hash: 5d602...6a7

Det lurer jeg også på, og er ganske avgjørende for om jeg syns du har grunn til å være sur. Spurte du ham rett ut om han kunne hente deg? Eller snakket dere bare om den lange veien og så ventet og ventet du, forgjeves, på at han skal tilby seg det?

Nei, jeg spurte ikke. For som sagt, han er ingen fan av å bli avbrutt i sine planer. Hans plan var å trene på et apparat som vi har hjemme. Altså ingen timeavtale eller kompisavtale. Bare hans egen plan. Han hadde satt på middag. Men den skulle stekes i halvannen time, så den hadde tålt å stå i mellomtiden. Det var forøvrig flere hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[Anonym bruker]

Vel, hvis jeg skulle et sted og ikke hadde spurt mannen om han kunne kjøre/hente meg, så hadde han gått ut fra at det var fordi jeg hadde bestemt meg for å ta bussen. (Jeg har ikke lappen.)

 

Her i huset er det ingen tankelesere, men hvis det er sånne du er vant til å omgås, så skjønner jeg jo at du ble skuffet...

Anonymous poster hash: 5d602...6a7

[Anonym bruker]

Å kjære vene, det var jo det jeg gjorde. Jeg måtte gå en time og vel så det, for å ta bussen. Hadde jeg ikke gått innom hadde middagen blitt ytterligere 45 min forsinket.

 

Kunne planlagt ja, men jeg tok det for gitt at han kom og henta meg. Men når jeg skjønner at han ikke tenkte på det ville jeg ikke "mase". For han synes ikke det er stas å gjøre uventa/ for han uplanlagte ting. Forsåvidt kunne jeg vel spurt han, for stemninga hadde blitt kjip uansett.

 

Er det virkelig så mye å forvente at han kunne hatt såpass tankevirksomhet at han hadde henta meg? Han visste jeg kom til å måtte gå langt, og at jeg kom til å bruke opptil halvannen time.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

Jeg skjønner deg egentlig godt. Man ønsker jo at partner skal tilby seg. Jeg er også litt slik. Tilbyr meg alltid å gjøre ting, og forventer nok litt mer tilbake enn jeg får..

 

Men her tror jeg bare du kan gi opp hinting og pendling. Spør rett ut!

 

Anonymous poster hash: e4d81...55b

[Anonym bruker]

 

Å kjære vene, det var jo det jeg gjorde. Jeg måtte gå en time og vel så det, for å ta bussen. Hadde jeg ikke gått innom hadde middagen blitt ytterligere 45 min forsinket.

 

Kunne planlagt ja, men jeg tok det for gitt at han kom og henta meg. Men når jeg skjønner at han ikke tenkte på det ville jeg ikke "mase". For han synes ikke det er stas å gjøre uventa/ for han uplanlagte ting. Forsåvidt kunne jeg vel spurt han, for stemninga hadde blitt kjip uansett.

 

Er det virkelig så mye å forvente at han kunne hatt såpass tankevirksomhet at han hadde henta meg? Han visste jeg kom til å måtte gå langt, og at jeg kom til å bruke opptil halvannen time.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

Jeg skjønner deg egentlig godt. Man ønsker jo at partner skal tilby seg. Jeg er også litt slik. Tilbyr meg alltid å gjøre ting, og forventer nok litt mer tilbake enn jeg får..

 

Men her tror jeg bare du kan gi opp hinting og pendling. Spør rett ut!

 

Anonymous poster hash: e4d81...55b

Pendling = ønsking.. 🙈

 

Anonymous poster hash: e4d81...55b

[Anonym bruker]

Kunne du ikke tatt bilen og kjørt selv? Han skulle jo tydeligvis bare være hjemme.

 

Anonymous poster hash: ac818...acb

[Superdolly]

For meg høres det ut som dere har større problemer enn det at han ikke henta deg etter møtet. Det største problemet må være mangelen på kommunikasjon.

 

Du må jo øve deg på å si fra. Det nytter ikke å komme og si at "du forventer at han har såpass tankevirksomhet at han skjønner det selv". Beklager å måtte si det, men ingen er tankelesere. Det hjelper heller ikke stort at du nekter å spørre, fordi det blir kjip stemning av det. Det ble ikke så veldig hyggelig stemning av at du ikke spurte, heller.

 

Han må også øve på kommunikasjon. Det å kunne takle uventede hendelser, som for eksempel en ti minutters kjøretur, utenå bli sur, det hører med når man forholder seg til andre mennesker. Det å kunne takle at hans elskede (?) spør om han kan kjøre og hente henne, det må han tåle. Sånne forespørsler er helt innafor.

 

Jeg får inntrykk av at dere har kjørt dere fast i et spor. Du kommuniserer utydelig og forventer at han skjønner det sjøl. Han blir sur for den minste ting og synes at du overreagerer. Ingen av dere kommuniserer, og jeg lurer ærlig talt på hvilke følelser dere har for hverandre og hvorfor dere fortsatt er sammen.

 

Jeg lurer også på hvorfor du ikke ganske enkelt sa til ham at du skulle på møte der klokka da, og ettersom det er så vanskelig med kollektivtrafikken måtte du ha bilen. Hadde han da protestert kunne du sagt at greit, men da måtte han kjøre og hente deg.

[Anonym bruker]

Hehe, jeg hinta ikke, jeg konstaterte fakta. Det gikk greit å gå, jeg var møkksliten når jeg kom hjem, og betaler for det i dag også. Vondt i kroppen og ligger i horisontalen. Men det er nå så. Jeg kommer meg.

 

Som du siste sier, jeg er skuffa og irritert for at han ikke kom (til tross for at jeg ikke spurte). Jeg forventa det. Jeg henter og bringer til alle døgnets tider, og gjør det med et smil. Jeg må planlegge når jeg vil ha bilen og får dårlig samvittighet om jeg gjør "for mye" på egen hånd. Han vet jeg er mye sliten pga sykdom, men jeg kjenner også på manglende forståelse for min situasjon, da han innimellom kommer med "stikk" om at jeg bare går hjemme (er delvis sykmeldt). Jeg forteller hvordan jeg har det, men kan ikke gnåle om det hele tiden heller.

 

Anonymous poster hash: 2be88...ffa

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som du liker å være litt martyr...

Anonymous poster hash: 5d602...6a7