Er han faren?

[Anonym bruker]

 

Hvorfor i alle dager skal hun snakke med far om dette? Det er noen scenarioer her:

 

1. Far er far og barnet ligner ikke på ham eller hans familie. Noe som ikke er uvanlig.

2. Far er ikke far, noe han lever lykkelig uvitende om Hvorfor skal du da komme å ødelegge?

3. Far er ikke far og det vet han / har han en misstanke om, men han ønsker ikke å involvere andre i det. Barnet har vokst opp med ham som far, han elsker barne og vi ønsker å fortsette å være far, enten det for egen del eller for barnets skyld. Men han ønsker ikke å involvere andre fordi han da vet at det blir skuling og prat bak ryggen hans. Du ødelegger virkelig for ham og du skal begynne å blande deg oppi dette.

 

Om du har rett eller ikke aner ingen av oss, men du har rett og slett ingen grunn til å blande deg oppi om det ikke er av sensasjonslysthet. (Fantastisk ord) Hold kjeft, og la den bli lukker for evig og alltid så lenge kameraten din ikke selv tar dette opp,

1. Far er far= alt vel.

2. Far er ikke far og er lykkelig uvitende= ikke greit.

3. Far er ikke far og vet om det= alt vel.

 

Far bør sjekke om han er far. Det er absolutt ikke greit å bli ført bak lyset.

 

Anonymous poster hash: fe239...03c

 

 

Om far til mine barn hadde krevd dna-test fordi en venninne hadde sådd tvil om farskapet fordi hun mener at far ikke er far fordi barnet ikke ligner på far hadde forholdet vårt vært over.

 

Hvorfor skal hun så tvil om noe hun ikke har noe med? Om far mistenker at han ikke er far evner han vel å gjøre noe med det på eget initiativ.

 

Anonymous poster hash: a48b9...77f

[Anonym bruker]

 

Hvorfor i alle dager skal hun snakke med far om dette? Det er noen scenarioer her:

 

1. Far er far og barnet ligner ikke på ham eller hans familie. Noe som ikke er uvanlig.

2. Far er ikke far, noe han lever lykkelig uvitende om Hvorfor skal du da komme å ødelegge?

3. Far er ikke far og det vet han / har han en misstanke om, men han ønsker ikke å involvere andre i det. Barnet har vokst opp med ham som far, han elsker barne og vi ønsker å fortsette å være far, enten det for egen del eller for barnets skyld. Men han ønsker ikke å involvere andre fordi han da vet at det blir skuling og prat bak ryggen hans. Du ødelegger virkelig for ham og du skal begynne å blande deg oppi dette.

 

Om du har rett eller ikke aner ingen av oss, men du har rett og slett ingen grunn til å blande deg oppi om det ikke er av sensasjonslysthet. (Fantastisk ord) Hold kjeft, og la den bli lukker for evig og alltid så lenge kameraten din ikke selv tar dette opp,

1. Far er far= alt vel.

2. Far er ikke far og er lykkelig uvitende= ikke greit.

3. Far er ikke far og vet om det= alt vel.

 

Far bør sjekke om han er far. Det er absolutt ikke greit å bli ført bak lyset.

 

Anonymous poster hash: fe239...03c

 

1.far er far= alt vel

2. far er ikke far og er lykkelig uvitende =ikke greit

3. far er ikke far og vet om det = slett ikke greit!!!! Dette er noe barnet også har rett til å vite!

 

(Hilsen en som vokste opp som barnet i nummer tre. IKKE GREIT!!!!!!!!!!!!!!!!!!)

 

Anonymous poster hash: ca7af...70f

[Anonym bruker]

Tror dette kan ødelegge vennskapet mellom deg og far. Jeg hadde iallefall blitt sint om noen hadde kommet med sånne påstander! Hadde latt det ligge jeg..

Anonymous poster hash: dbcc7...ba0

[Anonym bruker]

Du skriver at de ikke var sammen da hun ble gravid.

Men det store spørsmålet er jo; hadde de sex??

Hvis ikke, kan han jo ikke være faren......

Anonymous poster hash: 4ef0c...49d

[februarprins2013]

jeg tenker litt på hvis det er slik at han ikke er pappan, så er det jo veldig synd i han pappan som fins dere ute,så hadde sagt det til han at du mistenker det

[Anonym bruker]

Min er lik meg og min familie. Veldig lite av pappaen. Men når vi nå tok bilder til julekort er han helt lik søskenbarnet sitt på sin fars side. Dette søskenbarnet er heller lite lik på sin far. Så det er veldig rart hvordan slekslikhet hopper over generasjoner og kommer tilbake. Er ikke på noen måte en trygg pekepinn på farskap.

 

Anonymous poster hash: bee94...dd6

[Yellow Brick Road]

 

Hvorfor i alle dager skal hun snakke med far om dette? Det er noen scenarioer her:

 

1. Far er far og barnet ligner ikke på ham eller hans familie. Noe som ikke er uvanlig.

2. Far er ikke far, noe han lever lykkelig uvitende om Hvorfor skal du da komme å ødelegge?

3. Far er ikke far og det vet han / har han en misstanke om, men han ønsker ikke å involvere andre i det. Barnet har vokst opp med ham som far, han elsker barne og vi ønsker å fortsette å være far, enten det for egen del eller for barnets skyld. Men han ønsker ikke å involvere andre fordi han da vet at det blir skuling og prat bak ryggen hans. Du ødelegger virkelig for ham og du skal begynne å blande deg oppi dette.

 

Om du har rett eller ikke aner ingen av oss, men du har rett og slett ingen grunn til å blande deg oppi om det ikke er av sensasjonslysthet. (Fantastisk ord) Hold kjeft, og la den bli lukker for evig og alltid så lenge kameraten din ikke selv tar dette opp,

1. Far er far= alt vel.

2. Far er ikke far og er lykkelig uvitende= ikke greit.

3. Far er ikke far og vet om det= alt vel.

 

Far bør sjekke om han er far. Det er absolutt ikke greit å bli ført bak lyset.

 

Anonymous poster hash: fe239...03c

 

 

Kanskje.  Men det er i så tilfelle far som skal gjøre noe med det ikke du.  Mitt vennskap med HI hadde vært over i det øyeblikket hun så mye som våget å blande seg inn i noe sånn, uansett hva som var sant eller ikke.  Jeg stoler på at mine venner tar de avgjørelsene som de mener at skal taes og jeg forventer at mine venner tenker det samme om meg.  Jeg vil ikke ha venner som finner opp diverse teorier som ikke ikke har klare hold i virkeligheten, og det å ikke ligne er ikke god nok grunn.

[Berta_78]

 

Hvorfor i alle dager skal hun snakke med far om dette? Det er noen scenarioer her:

 

1. Far er far og barnet ligner ikke på ham eller hans familie. Noe som ikke er uvanlig.

2. Far er ikke far, noe han lever lykkelig uvitende om Hvorfor skal du da komme å ødelegge?

3. Far er ikke far og det vet han / har han en misstanke om, men han ønsker ikke å involvere andre i det. Barnet har vokst opp med ham som far, han elsker barne og vi ønsker å fortsette å være far, enten det for egen del eller for barnets skyld. Men han ønsker ikke å involvere andre fordi han da vet at det blir skuling og prat bak ryggen hans. Du ødelegger virkelig for ham og du skal begynne å blande deg oppi dette.

 

Om du har rett eller ikke aner ingen av oss, men du har rett og slett ingen grunn til å blande deg oppi om det ikke er av sensasjonslysthet. (Fantastisk ord) Hold kjeft, og la den bli lukker for evig og alltid så lenge kameraten din ikke selv tar dette opp,

1. Far er far= alt vel.

2. Far er ikke far og er lykkelig uvitende= ikke greit.

3. Far er ikke far og vet om det= alt vel.

 

Far bør sjekke om han er far. Det er absolutt ikke greit å bli ført bak lyset.

 

Anonymous poster hash: fe239...03c

1. Ikke hennes sak

2. Ikke hennes sak

3. Ikke hennes sak.

[Anonym bruker]

Jeg ligner ikke min mor ! Er en helt annet kroppsfasong enn henne, hun har mørkt hår med krøller og brune øyner mens både jeg og søsken ligner vår far som var motsatt. Vi er blonde med blå øyne og lysere trekk. Flotte greier dette altså jeg har sett søsken flokk som ligner veldig på en og ikke den andre om hverandre. Gener på sitt beste

Anonymous poster hash: f201a...946

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager skal hun snakke med far om dette?  Det er noen scenarioer her:

 

1. Far er far og barnet ligner ikke på ham eller hans familie.  Noe som ikke er uvanlig.

2. Far er ikke far, noe han lever lykkelig uvitende om  Hvorfor skal du da komme å ødelegge?

3. Far er ikke far og det vet han / har han en misstanke om, men han ønsker ikke å involvere andre i det.  Barnet har vokst opp med ham som far, han elsker barne og vi ønsker å fortsette å være far, enten det for egen del eller for barnets skyld.  Men han ønsker ikke å involvere andre fordi han da vet at det blir skuling og prat bak ryggen hans. Du ødelegger virkelig for ham og du skal begynne å blande deg oppi dette.

 

Om du har rett eller ikke aner ingen av oss, men du har rett og slett ingen grunn til å blande deg oppi om det ikke er av sensasjonslysthet.  (Fantastisk ord)  Hold kjeft, og la den bli lukker for evig og alltid så lenge kameraten din ikke selv tar dette opp,

 

Nr. 2 og 3.... slik du nevner det så tar du ikke høyde for barnets rettigheter? Det er ikke først og fremst faren som er viktig her, det er barnets rettigheter som er viktigst. Barnet har rett til å vite hvem faren er!

 

Jeg forstår Hi dithen at hun bryr seg om dette fordi denne faren er en god venn av henne og hun er redd for at han blir lurt. Har hun veldig lite å gå på så bør hun ikke si noe, eller i hvert fall ikke gjøre annet enn å snakke litt rundt temaet for å få faren selv til å tenke over muligheten og ev. sjekke. Men testing må være noe far kommer opp med selv, ikke blir fortalt av noen andre.

 

Problemet med temaet Hi tar opp er at det ikke har noen enkle svar. Det er dessverre en kjennsgjerning at mange barn vokser opp i troen at en far er biologisk far når han ikke er det. Er "far" en god og kjærlig far så er det lett å si at det ikke spiller noen rolle, late som om problemet ikke eksisterer. Men en slik tankegang kan skape en hel rekke problemer i fremtiden. Hva om barnet blir sykt og i en slik situasjon finner ut at far ikke er far? Hva om det er blitt skillsmisse mellom foreldrene, mor sabotterer samvær og far i årevis betaler for et barn han ikke får ha kontakt med? Hva med arv? Et barn kan finne ut etter "sin fars" død at det ikke er barnet likevel, og så miste også arv. Men arv er egentlig det minste problemet, selv om barnet selvfølgelig også burde hatt rettigheter overfor sin biologiske far som da er i uvitenhet om barnet. Barne risikerer å aldri få kjenne sin egentlige farsfamilie, ikke bli kjent med søsken, besteforeldre, tanter/onkler osv.

Men noe av det verste er om man står i en situasjon med alvorlig sykdom i familien, det blir sjekket ut om familiemedlemmer kan donere f.eks. en nyre, benmarg... og så i en silk situasjon så rakner plutselig familien i et stort svart hull av løgner. Et annet scenarie er at barnet kanskje kunne fått hjelp av biologisk far eller søsken, eller at en av dem kunne blitt reddet av barnet - hvis de visste om hverandre.

 

Det å ikke oppgi riktig far er som å frivillig avtale at på ukjent tidspunkt i fremtiden så skal man stikke hånden i et ormebol...

 

Dette er en så betent problemstilling, og det finnes dessverre ingen enkle løsninger.

 

Basert bare på utseendet som kom frem i His første svar så mente jeg at hun ikke bør si noe som helst. Basert på det at far og mor til dette barnet ikke var sammen, så kan saken vurderes litt anderledes. His kompis kan like fullt være barnets far, og for alt hun vet kan det også ha blitt tatt gentest for å sjekke om han er far - det er ofte ikke slik man prater så høyt om.

 

Hi stikker også hånden i et ormebol om hun lufter muligheten for at kompisen kanskje ikke er barnets far. Hun aner ikke hva det kan føre til. Og derfor bør hun også være svært forsiktig i hvordan hun ev. legger dette frem for kompisen. Jeg mener forslaget til en over her, at hun kan snakke litt generelt med kompisen om fedre som er blitt lurt til å tro de er fedre er en grei måte å gjøre det på. Ikke diskutere ham og hans barn, men diskutere saken generelt. Om han har mistanker selv så vil han da trolig sjekke det videre selv.

 

Men uansett hvordan vi snur og vender på det så er det først og fremst barnet som har rett til å vite hvem som er foreldre!

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c676...882