Er han faren?

[Anonym bruker]

Dette er en av mine beste kompiser. Men jeg lurer sånn på om dattera hans egentlig er hans. Jeg har en uggen følelse for at han ikke er det. Jeg får aldri slått meg til ro og jeg kan ikke snakke med kompisen om det, da barnet er 5,5 år.

 

Dattera hans ligner ikke en prikk på han, hun har blondt hår og blå øyer, mens faren har mørke brunt hår og øyer, hun har ikke ansikt eller kroppsfasong til faren. Men hun ligner på mor.

 

Kan dere komme med noen erfaringer eller råd? Jeg må jo være sprø som tenker sånt. Hele familien på farsside elsker barnet.

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

[Anonym bruker]

Dette er en av mine beste kompiser. Men jeg lurer sånn på om dattera hans egentlig er hans. Jeg har en uggen følelse for at han ikke er det. Jeg får aldri slått meg til ro og jeg kan ikke snakke med kompisen om det, da barnet er 5,5 år.

 

Dattera hans ligner ikke en prikk på han, hun har blondt hår og blå øyer, mens faren har mørke brunt hår og øyer, hun har ikke ansikt eller kroppsfasong til faren. Men hun ligner på mor.

 

Kan dere komme med noen erfaringer eller råd? Jeg må jo være sprø som tenker sånt. Hele familien på farsside elsker barnet.

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Det spiller ingen rolle om de ikke ligner. Det er jo mange som ikke har trekk etter begge foreldrene. Du har vel noe mer en det å basere mistanken din på?

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lik min mamma. Hun har lyst hår, blå øyne og slett hår. Jeg har rød/brunt hår, grønne øyne og korketrekkere. Vi er heller ikke lik i personlighet. Men hun er nok min mor for jeg har bodd i hennes livmor.

Anonymous poster hash: a48b9...77f

[Anonym bruker]

Og hvorfor er det så spesielt å ligne på mor om jeg tør spørre? Har du noe faktisk grunnlag for disse mistankene dine?

 

Anonymous poster hash: 76f7b...17d

[Anonym bruker]

Min niese ligner på far men ikke mor. Mor har brune øyne og mørkt hår, far har lysebrunt hår og blå øyne. Jenta er helt lys og blå øyne. De er begge foreldre, så ikke noe rart med det. Er vel tilfeldig hvem ungen ligner på..

 

Anonymous poster hash: 6e7b2...ff4

[Anonym bruker]

Oj, da skjønte jeg at min mor umulig kan være min mor.... jeg var lys, lys blond med blå-blå øyne, hun har mørkebrunt hår og øyne. Alvorsprat med mamma på sin plass, forstår jeg! Åh, pokker.... pappa har jo også mørkebrunt hår! Shit....

 

Hvis din kompis ikke bryr seg så synes jeg ikke du skal bry deg heller, du har jo ikke noe å bygge mistankene dine på. Om du visste jentas mor hadde rotet med flere på samme tid hadde det vært noe annet. Men om utseendet alene er grunn, så synes jeg du skal ligge unna.

Anonymous poster hash: 9c676...882

[Stridsmøy]

Barnet vårt er en klone av meg, helt lik meg da jeg var barn. Kan ikke se forskjell på bilder. Og jeg har ikke hatt sex med andre enn mannen min. Så å basere mistanken din bare pp grunn av utseende er dårlig.

[Anonym bruker]

Det kan hende jeg er er farget. For moren er en drittkjerring og behandler kompisen min dårlig. I tillegg var de ikke sammen da hun ble gravid. Jeg ser bare ikke likheten i utseende, kroppsfasong eller personlighetstrekk mellom far og datter.

 

Så det er stor sannsynlighet for at han er faren? Jeg håper vel det innerst inne. Bare syntes det er så rart med denne magefølelsen jeg har hver gang jeg ser far og datter sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

[Anonym bruker]

Men..men... Du sier jo at ungen ligner på mora, jo?? Da er det vel ikke så rart hun ikke nødvendigvis er lik faren?

Og man trenger ikke ligne på foreldrene, noen ligner på besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler osv..

 

Tror nok heller det er du som ikke vil han skal være faren, jeg

 

Anonymous poster hash: 77822...62e

[Anonym bruker]

Den tanken har jeg spurt meg selv mange ganger. Hehe. Derfor jeg tenkte å spørre her

 

Har sett på babybilder av farsiden på av han, foreldre, besteforeldre og søsken. Ingen likhetstrekk.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

[Anonym bruker]

Det kan hende jeg er er farget. For moren er en drittkjerring og behandler kompisen min dårlig. I tillegg var de ikke sammen da hun ble gravid. Jeg ser bare ikke likheten i utseende, kroppsfasong eller personlighetstrekk mellom far og datter.

 

Så det er stor sannsynlighet for at han er faren? Jeg håper vel det innerst inne. Bare syntes det er så rart med denne magefølelsen jeg har hver gang jeg ser far og datter sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Jeg håper at du holder de mistankene for deg selv, for de er jo ubegrunnet.

Ligner du både på moren og faren din?

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

[Anonym bruker]

Det kan hende jeg er er farget. For moren er en drittkjerring og behandler kompisen min dårlig. I tillegg var de ikke sammen da hun ble gravid. Jeg ser bare ikke likheten i utseende, kroppsfasong eller personlighetstrekk mellom far og datter.

 

Så det er stor sannsynlighet for at han er faren? Jeg håper vel det innerst inne. Bare syntes det er så rart med denne magefølelsen jeg har hver gang jeg ser far og datter sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

 

At hun er en drittkjerring kan stemme, men det endrer i utgangspunktet ikke noe. Spørsmålet er jo om hun hadde seg med flere menn på samme tid som hun lå med din kompis.

 

Vi har motsatt situasjon i familien. En far oppdaget likhet med seg selv og et barn, så stor likhet at det ikke er tvil om at han var faren. Moren blånektet, en annen var ført opp som far og fungerte som far. (før far hadde rettigheter til å kreve dna-test) Dette barnet har aldri fått vite hvem som egentlig er faren. Om det er det beste? Jeg mener ikke, men likevel så ser jeg alle ulempene om personen som voksen plutselig skulle få vite at det hadde vokst opp på en løgn. Denne personen ville blitt knust, samme med den som i alle år har trodd han var far. Og mest trolig ville forholdet mellom personen og moren også bli ødelagt.

 

Slike spørsmål har ikke alltid noen lette svar. Om mistanken din er veldig sterk (jeg kimser ikke av magefølelse), mer enn bare utseendet i seg selv, da tenker jeg du får prate litt rundt temaet med kompisen, så får det bli opp til ham om han ev. vil få det sjekket. Husk at det også er en mulighet at han selv har en mistanke, men at han velger å ikke sjekke det fordi han føler seg som far til dette barnet.

 

Anonymous poster hash: 9c676...882

[Anonym bruker]

 

 

Det kan hende jeg er er farget. For moren er en drittkjerring og behandler kompisen min dårlig. I tillegg var de ikke sammen da hun ble gravid. Jeg ser bare ikke likheten i utseende, kroppsfasong eller personlighetstrekk mellom far og datter.

 

Så det er stor sannsynlighet for at han er faren? Jeg håper vel det innerst inne. Bare syntes det er så rart med denne magefølelsen jeg har hver gang jeg ser far og datter sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

 

At hun er en drittkjerring kan stemme, men det endrer i utgangspunktet ikke noe. Spørsmålet er jo om hun hadde seg med flere menn på samme tid som hun lå med din kompis.

 

Vi har motsatt situasjon i familien. En far oppdaget likhet med seg selv og et barn, så stor likhet at det ikke er tvil om at han var faren. Moren blånektet, en annen var ført opp som far og fungerte som far. (før far hadde rettigheter til å kreve dna-test) Dette barnet har aldri fått vite hvem som egentlig er faren. Om det er det beste? Jeg mener ikke, men likevel så ser jeg alle ulempene om personen som voksen plutselig skulle få vite at det hadde vokst opp på en løgn. Denne personen ville blitt knust, samme med den som i alle år har trodd han var far. Og mest trolig ville forholdet mellom personen og moren også bli ødelagt.

 

Slike spørsmål har ikke alltid noen lette svar. Om mistanken din er veldig sterk (jeg kimser ikke av magefølelse), mer enn bare utseendet i seg selv, da tenker jeg du får prate litt rundt temaet med kompisen, så får det bli opp til ham om han ev. vil få det sjekket. Husk at det også er en mulighet at han selv har en mistanke, men at han velger å ikke sjekke det fordi han føler seg som far til dette barnet.

 

Anonymous poster hash: 9c676...882 [/

 

 

Ja, av denne grunn tenker jeg at det er bedre å vite det før barnet blir eldre, men allikevel det er jo 5 år av dems begge liv.

 

Det er bare denne magefølelsen som er dårlig, men så er jeg redd at jeg tar feil og er farget. Søren altså. Dette er ikke lett.

 

Om hun har ligget med flere aner jeg ikke. Eneste jeg vet er at de ikke var sammen. Men skal ikke barnet ha noe likhetstrekk fra faren eller fra fars side?

 

 

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

[Anonym bruker]

Ja, av denne grunn tenker jeg at det er bedre å vite det før barnet blir eldre, men allikevel det er jo 5 år av dems begge liv.

 

Det er bare denne magefølelsen som er dårlig, men så er jeg redd at jeg tar feil og er farget. Søren altså. Dette er ikke lett.

 

Om hun har ligget med flere aner jeg ikke. Eneste jeg vet er at de ikke var sammen. Men skal ikke barnet ha noe likhetstrekk fra faren eller fra fars side?

 

 

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

 

Problemet med å bare gå etter utseendet er at familielikheten kan ligge hos f.eks. besteforeldre da de var små, kanskje er barnet en tro kopi av sin oldefar eller tippoldemor.... det er ikke alltid utseendet stemmer overens med de biologiske foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 9c676...882

[Anonym bruker]

 

 

 

Det kan hende jeg er er farget. For moren er en drittkjerring og behandler kompisen min dårlig. I tillegg var de ikke sammen da hun ble gravid. Jeg ser bare ikke likheten i utseende, kroppsfasong eller personlighetstrekk mellom far og datter.

 

Så det er stor sannsynlighet for at han er faren? Jeg håper vel det innerst inne. Bare syntes det er så rart med denne magefølelsen jeg har hver gang jeg ser far og datter sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

 

At hun er en drittkjerring kan stemme, men det endrer i utgangspunktet ikke noe. Spørsmålet er jo om hun hadde seg med flere menn på samme tid som hun lå med din kompis.

 

Vi har motsatt situasjon i familien. En far oppdaget likhet med seg selv og et barn, så stor likhet at det ikke er tvil om at han var faren. Moren blånektet, en annen var ført opp som far og fungerte som far. (før far hadde rettigheter til å kreve dna-test) Dette barnet har aldri fått vite hvem som egentlig er faren. Om det er det beste? Jeg mener ikke, men likevel så ser jeg alle ulempene om personen som voksen plutselig skulle få vite at det hadde vokst opp på en løgn. Denne personen ville blitt knust, samme med den som i alle år har trodd han var far. Og mest trolig ville forholdet mellom personen og moren også bli ødelagt.

 

Slike spørsmål har ikke alltid noen lette svar. Om mistanken din er veldig sterk (jeg kimser ikke av magefølelse), mer enn bare utseendet i seg selv, da tenker jeg du får prate litt rundt temaet med kompisen, så får det bli opp til ham om han ev. vil få det sjekket. Husk at det også er en mulighet at han selv har en mistanke, men at han velger å ikke sjekke det fordi han føler seg som far til dette barnet.

 

Anonymous poster hash: 9c676...882 [/

 

 

Ja, av denne grunn tenker jeg at det er bedre å vite det før barnet blir eldre, men allikevel det er jo 5 år av dems begge liv.

 

Det er bare denne magefølelsen som er dårlig, men så er jeg redd at jeg tar feil og er farget. Søren altså. Dette er ikke lett.

 

Om hun har ligget med flere aner jeg ikke. Eneste jeg vet er at de ikke var sammen. Men skal ikke barnet ha noe likhetstrekk fra faren eller fra fars side?

 

 

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

 

Dette er jo fri fantasi fra din side.

 

Nei, barn 'skal' ikke ha noe fra begge sine foreldre. Jeg har en søster som ikke ligner hverken meg eller faren vår, mine egne unger har ikke et eneste trekk fra meg og det samme gjelder mange andre rundt oss.

 

Kutt ut fantasiene dine og la kompisen din få nyte papparollen. Du er på en farlig vei her!

 

Anonymous poster hash: 259f7...b99

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det kan hende jeg er er farget. For moren er en drittkjerring og behandler kompisen min dårlig. I tillegg var de ikke sammen da hun ble gravid. Jeg ser bare ikke likheten i utseende, kroppsfasong eller personlighetstrekk mellom far og datter.

 

Så det er stor sannsynlighet for at han er faren? Jeg håper vel det innerst inne. Bare syntes det er så rart med denne magefølelsen jeg har hver gang jeg ser far og datter sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

 

At hun er en drittkjerring kan stemme, men det endrer i utgangspunktet ikke noe. Spørsmålet er jo om hun hadde seg med flere menn på samme tid som hun lå med din kompis.

 

Vi har motsatt situasjon i familien. En far oppdaget likhet med seg selv og et barn, så stor likhet at det ikke er tvil om at han var faren. Moren blånektet, en annen var ført opp som far og fungerte som far. (før far hadde rettigheter til å kreve dna-test) Dette barnet har aldri fått vite hvem som egentlig er faren. Om det er det beste? Jeg mener ikke, men likevel så ser jeg alle ulempene om personen som voksen plutselig skulle få vite at det hadde vokst opp på en løgn. Denne personen ville blitt knust, samme med den som i alle år har trodd han var far. Og mest trolig ville forholdet mellom personen og moren også bli ødelagt.

 

Slike spørsmål har ikke alltid noen lette svar. Om mistanken din er veldig sterk (jeg kimser ikke av magefølelse), mer enn bare utseendet i seg selv, da tenker jeg du får prate litt rundt temaet med kompisen, så får det bli opp til ham om han ev. vil få det sjekket. Husk at det også er en mulighet at han selv har en mistanke, men at han velger å ikke sjekke det fordi han føler seg som far til dette barnet.

 

Anonymous poster hash: 9c676...882 [/

 

 

Ja, av denne grunn tenker jeg at det er bedre å vite det før barnet blir eldre, men allikevel det er jo 5 år av dems begge liv.

 

Det er bare denne magefølelsen som er dårlig, men så er jeg redd at jeg tar feil og er farget. Søren altså. Dette er ikke lett.

 

Om hun har ligget med flere aner jeg ikke. Eneste jeg vet er at de ikke var sammen. Men skal ikke barnet ha noe likhetstrekk fra faren eller fra fars side?

 

 

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Det kan selvfølgelig være at han ikke er faren, det skjer jo. Men tror ikke du skal basere det på utseendet. Jeg har en bekjent som for ikke så lenge siden fant ut at de sønnene hans ikke var han sine, og han har nå ingen kontakt med de Når hun fant ut at han visste, så nektet hun han å se de mer

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

[Anonym bruker]

Hvordan fant han ut at han ikke var faren til sønnene allikevel?

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

[Anonym bruker]

Hvordan fant han ut at han ikke var faren til sønnene allikevel?

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Etter det jeg har hørt, så var det en venninne av henne som forsnakket seg til han

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan fant han ut at han ikke var faren til sønnene allikevel?

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Etter det jeg har hørt, så var det en venninne av henne som forsnakket seg til han

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

Ja.

 

Jeg tror nok jeg graver disse tankene ned igjen. Ser nå at jeg mest sannsynlig har feil, det er bare det at magefølelsen min pleier å stemme.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan fant han ut at han ikke var faren til sønnene allikevel?

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Etter det jeg har hørt, så var det en venninne av henne som forsnakket seg til han

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

Ja.

 

Jeg tror nok jeg graver disse tankene ned igjen. Ser nå at jeg mest sannsynlig har feil, det er bare det at magefølelsen min pleier å stemme.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

 

Jeg tenker du bør ha litt mer å gå på enn utseendet, men man skal jo ikke kimse av magefølelsen heller. Det er egentlig en tap tap situasjon uansett hva du gjør

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvordan fant han ut at han ikke var faren til sønnene allikevel?

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Etter det jeg har hørt, så var det en venninne av henne som forsnakket seg til han

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

Ja.

 

Jeg tror nok jeg graver disse tankene ned igjen. Ser nå at jeg mest sannsynlig har feil, det er bare det at magefølelsen min pleier å stemme.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f15db...a5b

Jeg tenker du bør ha litt mer å gå på enn utseendet, men man skal jo ikke kimse av magefølelsen heller. Det er egentlig en tap tap situasjon uansett hva du gjør

 

Anonymous poster hash: b92d8...93c

For en far må det være den verste ting i verden å få vite at han har oppfostret en gjøkunge. Dette skjer nok desverre oftere enn vi ønsker å tro.

Jeg synes du bør prøve å snakke med kompisen din hvis han er en person du virkelig bryr deg om. Det holder sikkert å legge inn noen hint i en samtale så kan han selv enkelt få utført en farskapstest uten at mor trenger å vite noe.

Er alt i orden så har ikke du gjort annet enn å snakke om menn som er lurt til farskap og hvis det ikke er i orden så har du gjort en god gjerning og fått sannheten frem.

 

Anonymous poster hash: fe239...03c

[Yellow Brick Road]

Hvorfor i alle dager skal hun snakke med far om dette?  Det er noen scenarioer her:

 

1. Far er far og barnet ligner ikke på ham eller hans familie.  Noe som ikke er uvanlig.

2. Far er ikke far, noe han lever lykkelig uvitende om  Hvorfor skal du da komme å ødelegge?

3. Far er ikke far og det vet han / har han en misstanke om, men han ønsker ikke å involvere andre i det.  Barnet har vokst opp med ham som far, han elsker barne og vi ønsker å fortsette å være far, enten det for egen del eller for barnets skyld.  Men han ønsker ikke å involvere andre fordi han da vet at det blir skuling og prat bak ryggen hans. Du ødelegger virkelig for ham og du skal begynne å blande deg oppi dette.

 

Om du har rett eller ikke aner ingen av oss, men du har rett og slett ingen grunn til å blande deg oppi om det ikke er av sensasjonslysthet.  (Fantastisk ord)  Hold kjeft, og la den bli lukker for evig og alltid så lenge kameraten din ikke selv tar dette opp,

[<3 mine søte små<3]

Jeg har blå øyne , blondt hår, far til barna har brune øyne og mørkt hår.

Eldste vår eg prikk lik meg, lys hud, blond og blå øyne.

Minste har lett gyllen hud( uten at noen av oss har det) brune øyne og brunt hår.

 

Trenger ikke alltid å ligne begge foreldrene.

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager skal hun snakke med far om dette? Det er noen scenarioer her:

 

1. Far er far og barnet ligner ikke på ham eller hans familie. Noe som ikke er uvanlig.

2. Far er ikke far, noe han lever lykkelig uvitende om Hvorfor skal du da komme å ødelegge?

3. Far er ikke far og det vet han / har han en misstanke om, men han ønsker ikke å involvere andre i det. Barnet har vokst opp med ham som far, han elsker barne og vi ønsker å fortsette å være far, enten det for egen del eller for barnets skyld. Men han ønsker ikke å involvere andre fordi han da vet at det blir skuling og prat bak ryggen hans. Du ødelegger virkelig for ham og du skal begynne å blande deg oppi dette.

 

Om du har rett eller ikke aner ingen av oss, men du har rett og slett ingen grunn til å blande deg oppi om det ikke er av sensasjonslysthet. (Fantastisk ord) Hold kjeft, og la den bli lukker for evig og alltid så lenge kameraten din ikke selv tar dette opp,

1. Far er far= alt vel.

2. Far er ikke far og er lykkelig uvitende= ikke greit.

3. Far er ikke far og vet om det= alt vel.

 

Far bør sjekke om han er far. Det er absolutt ikke greit å bli ført bak lyset.

 

Anonymous poster hash: fe239...03c

[Anonym bruker]

Jeg har lyst hår og blågrønne øyne. Far har nesten sort hår og brune øyne. Vi fikk en med brunt hår og mørkebrune øyne, og en med blondt hår og blågrønne øyne.

 

Anonymous poster hash: abb6e...d77