Barn og døden

[Anonym bruker]

Hadde dere tatt med deres 5 åring for å se ett dødt familiemedlem?

 

Anonymous poster hash: 58d7f...c16

[Anonym bruker]

Nei!

 

 

Anonymous poster hash: 7f238...cde

[Anonym bruker]

Om barnet var godt forberedt; helt klart ja

 

Anonymous poster hash: 4d9bb...762

[TinaK 1990]

Selvfølgelig ..hvis det var en mormor, morfar eller en barnet kjente. Det har jeg også gjort da barna var 4 og 7. Barna tok det naturlig og fint. Forberedte de på forhånd og snakket om det etterpå. I begravelsen etterpå visste de nøyaktig hvordan familiemedlemmet så ut inni kisten.

[Anonym bruker]

Ja.

 

Anonymous poster hash: 4eaff...fa7

[Anonym bruker]

Hvis det var en viktig person for femåringen.. besteforeldre femåringen var glad I og hadde en viktig og god relasjon til feks. .. Hvis personen var mer ubetydelig for barnet ville jeg vært mer I tvil..

 

Anonymous poster hash: 715af...5bf

[Anonym bruker]

Det er nær familie, som barnet bare har møtt noen få ganger. Aldri opplevd dødsfall i familien tidligere. Hi

 

Anonymous poster hash: 58d7f...c16

[Anonym bruker]

Aldri i livet om jeg hadde gjort.

 

Anonymous poster hash: 0b9c0...337

[SuperFries]

Det spørs på barnet. Og hva barnet ville. Og hvor mye barnet forstår. Døde mennesker er ikke farlige. De er bare døde. Det en en kropp der, men personen er borte. Flydd vekk osv osv. Mange ulike forklaringer for ulike barn. Jeg ville tatt med mine barn på 5 og 3. Men så har jeg også et naturlig forhold til døden. Og du som mamma må være trygg for barna. Det er vel det viktigste. De ser på deg.

[Anonym bruker]

Hvor nær er de? Hvilken relasjon?

Anonymous poster hash: d1758...dca

[Anonym bruker]

Det kommer an på relasjonen. En nær og kjær, ja, hvis barnet selv vil. Men det bør absolutt ikke være tvang. Mine barn så sine besteforeldre da barna var fem og seks.

 

Anonymous poster hash: c9560...f50

[februarprins2013]

Aldri

[Anonym bruker]

Det er nær familie, som barnet bare har møtt noen få ganger. Aldri opplevd dødsfall i familien tidligere. Hi

 

Anonymous poster hash: 58d7f...c16

 

Nei, hvis barnet bare har møtt vedkommende noen få ganger, så hadde jeg ikke sett nødvendigheten av det. Hadde det vært noen barnet kjente godt så hadde jeg gjort det. Forutsatt at det var en setting der det var ok at barnet stilte spørsmål og fikk svar osv.

 

Jeg var med og så bestemoren min et par dager etter at hun døde da jeg var tenåring, og mine søskenbarn helt ned i 2-3-årsalderen var også med. Helt greit i utgangspunktet, bortsett fra at de fikk beskjed om å være stille og ble hysjet på da de prøvde å stille spørsmål. Det syntes jeg var litt ekkelt for deres del.

 

Anonymous poster hash: 9b587...916

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Nei, du aner ikke hvordan hun som så liten reagerer på det. Ville ikke tatt sjansen på å gi barnet traumer.

Spiller ungen rolle om personen er/var nært barnet eller ikke, død er død.

 

Hva tenker du at hun skal få igjen for det? Dér tror jeg e ret viktig spm å stille seg..

[Anonym bruker]

Nei. La heller barnet (forhåpentligvis) huske personen i livet. Siden barnet kun har møtt personen sjeldent, så ville jeg aldri i verden har gjort det. Noe slikt kan gi et enormt inntrykk på et barn, og er det da det minnet du vil barnet skal sitte igjen med? 

 

Jeg mistet min oldemor da jeg var i tenårene og valgte å ikke se henne etter døden. Jeg er veldig glad for det valget, fordi når en person er død så er ikke personen der mer. For meg er det liksom ikke noe å ta farvel med ettersom personen faktisk har forlatt kroppen (Jeg har sett døde mennesker i forbindelse med jobb flere ganger). For en på bare 5 år kan dette bli svært vanskelig å håndtere. 

 

I tillegg så kan jo barnet tro at den døde bare sover, og forklaring omkring død kan bli vanskelig. Hvordan en på 5 år reagerer er så vidt forskjellig at jeg ville ikke tatt sjansen på det. 

 

Forøvrig så kommer jo dette veldig an på personlighet. Jeg vil på grunn av tidligere erfaringer aldri se noen av mine kjære død, ei heller ta med mine barn på noe slikt. 

Anonymous poster hash: 90848...42b

[Anonym bruker]

Min bestemor, mine barns oldemor, døde tidligere i år. De var med i begravelsen, men ikke båreandakten der man kan se den døde. De var da 4 og 1,5 år. Fireåringen var med på sykehuset da oldemor ble syk, men før hun var døende, allikevel reagerte hun veldig på at oldemor var syk og ga uttrykk for at det ikke var greit. Var hele tiden åpen med henne, hun fikk vite at oldemor skulle dø (veldig oppvakt jente som spør mye, og jeg satt mye hos oldemor de siste dagene), men jeg mener at hun hadde ikke hatt noe utbytte av å se oldemor død. Samtidig er det mange voksne som er lei seg og gråter, syns det var nok å utsette henne for det i begravelsen.

 

Så nei, ville ikke latt barnet se den døde, men tatt en god prat om hva døden er.

 

Anonymous poster hash: 85c24...a6e

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis ikke trengt å ta stilling til dette selv. En venninne mistet sin far brått da sønnen var fem år gammel. Sønnen hadde diltet i hælene på sin morfar overalt omtrent siden fødselen. Han fikk se sin døde bestefar, og var glad for det. Hadde sett an barnet. Her er jeg ærlig talt usikker på hva jeg hadde gjort, da barna er ganske sensitive.

 

Anonymous poster hash: 03101...b8f

[Anonym bruker]

Hva er dere redd for? Å se feks ligge i en seng død med lukket øyne? Hør med eksperter, de råder at barn er ned på dette. Tenker det er voksne mennesker som er redde, jeg

 

Selvfølgelig tar man ikke ned barn hvis den døde har ligget lenge, utsatt for ulykke etc..

 

Men hvis alt er normalt...hva er dere redde for? Her har barna vært med når deres bestefar sovnet inn. De fikk se han, ta på han...vi snakket masse før og etter. Barna fikk stille spørsmål.

 

Utrolig synd at døden er så tabu i Norge. I mange land er åpen kiste helt i vanlig

 

Anonymous poster hash: 4eaff...fa7

[Anonym bruker]

Å ta med barna ville jeg absolutt vurdert har hvis det er normale omstendigheter og barnet har et forhold til den døde. Barn tar dette LANGT bedre enn voksne. Ser det så ofte via jobb...voksne er redd deres egne følelser. Men barn som er med tar på den døde, spør spørsmål og begravelsen etter blir ikke noe uforståelig. Synes det er trist at man ikke har kommet lenger i Norge. Døden i Norge er tabu.

 

Anonymous poster hash: 4eaff...fa7

[TinaK 1990]

Jeg ville absolutt tatt med barna. Gode forberedelser før og samtaler etterpå. Teit når man farliggjør døden. Det kan være en person som ligger der, døden er så naturlig.

 

Enig med andre her. I andre kulturer og land er stell og det å se den døde helt naturlig. Men fortsatt er det ikke naturlig i Norge. Men alle jeg kjenner som har mistet foreldre/besteforeldre har tatt med barna og har positive opplevelser med det. Barn tar ting naturlig.

 

Ville ikke tatt med barn hvis personen har ligget død lenge, vært utsatt for ulykke og er svært skadet el

[Anonym bruker]

Det er trist at dagens samfunn gjør døden så skummel. Døden er helt naturlig. Før tok man farvel med den døde på en bedre måte.

 

Anonymous poster hash: ebc33...556

[Anonym bruker]

Nei.

 

Anonymous poster hash: 78b29...c5d

[Anonym bruker]

Nei.

Jeg mistet min far da jeg var 8 år.

De eneste som så han død var min mor ( hun syntes det var det rette, og angrer ikke. Hun gav han ett siste kyss på panna), og min onkel, hans bror.

Han døde naturlig, men jeg er på en måte glad for at jeg slapp å se han død.

Da fikk jeg beholde mine minner om en frisk, levende og fantastisk far!

Slik jeg husket han.

 

Anonymous poster hash: 2821f...cd9

[Anonym bruker]

Hadde dere tatt med deres 5 åring for å se ett dødt familiemedlem?

 

Anonymous poster hash: 58d7f...c16

 

Jeg hadde spurt barnet om hva hun ville selv. Om hun trodde hun ville se "tante Hilde" slik hun ser ut i kisten - eller noe slikt. Snakket om det på forhånd og spurt på nytt rett utenfor døren om hun fortsatt vil. Jeg ville forresten sett avdøde selv først, om vedkommende ligner seg selv, om det er synlige skader eller uvanlig hudfarge e.l. 

 

Anonymous poster hash: a38f2...04b

[Anonym bruker]

 

Hadde dere tatt med deres 5 åring for å se ett dødt familiemedlem?Anonymous poster hash: 58d7f...c16

 Jeg hadde spurt barnet om hva hun ville selv. Om hun trodde hun ville se "tante Hilde" slik hun ser ut i kisten - eller noe slikt. Snakket om det på forhånd og spurt på nytt rett utenfor døren om hun fortsatt vil. Jeg ville forresten sett avdøde selv først, om vedkommende ligner seg selv, om det er synlige skader eller uvanlig hudfarge e.l.  Anonymous poster hash: a38f2...04b

Uvanlig hudfarge?

De er døde, de blir bleke.

Så, ja, unaturlig hudfarge!

 

 

Anonymous poster hash: 2821f...cd9