Hva er galt med min datter???Utagerende.(langt)

[Gjest Antarctica]

 

 

Tro meg, dette er IKKE hva som har fungert på mine barn. Jeg har ikke blitt sparket og slått av mine, det er meg en gåte hvordan man kommer så langt ut at ungene tror dette er ok.

 

Men slår det deg ikke at HIs barn kanskje ikke er som dine? Det er lett å tenke at "Herregud, det ville aldri jeg tillatt" og at barn som oppfører seg håpløst har håpløse foreldre. Men det er ikke sikkert at det er sånn. Det er i hvert fall temmelig sikkert at det sjelden er den eneste forklaringen.

Helt sant! Men dette barnet er ikke 4 år. Det man ikke tar seg av ganske tidlig, vokser seg MYE større. Min eldste var en meget hard nøtt fra han var 4 til ca 8, men det ble jo tatt tak i! Ekstremt viljesterk; men da må jeg jo være enda mer viljesterk. Å oppleve f eks slag og spark på rutinemessig basis, fortsatt langt opp i alder, det tyder på at de skulle ha enten 1) vært mer gjennomførte og konsekvente i alt og forbudt henne å oppføre seg sånn, med alle midler tilgjengelig eller 2) fulgt opp med profesjonelle og ikke gitt seg på at jenta trenger noe helt særskilt. Én times konsultasjon er vel noe tafatt?

[Iiiiik]

 

Helt sant! Men dette barnet er ikke 4 år. Det man ikke tar seg av ganske tidlig, vokser seg MYE større. Min eldste var en meget hard nøtt fra han var 4 til ca 8, men det ble jo tatt tak i! Ekstremt viljesterk; men da må jeg jo være enda mer viljesterk. Å oppleve f eks slag og spark på rutinemessig basis, fortsatt langt opp i alder, det tyder på at de skulle ha enten 1) vært mer gjennomførte og konsekvente i alt og forbudt henne å oppføre seg sånn, med alle midler tilgjengelig eller 2) fulgt opp med profesjonelle og ikke gitt seg på at jenta trenger noe helt særskilt. Én times konsultasjon er vel noe tafatt?

 

Jo, en times konsultasjon er tafatt. Slik jeg kjenner BUP-systemet så er denne avslutningen i samsvar med det foreldrene har fortalt eller det psykologen eller hva det var trakk ut av det de sa. Det var sannsynligvis heller ikke sånn at terapeuten sa at nå fikk de ikke mere tid uten at de selv fikk sjansen til å protestere. Med at de fikk en førstesamtale, hadde jo noen gjort en vurdering av at barnet hadde rett til nødvendig helsehjelp. Noe skjedde i den samtalen som gjorde at vurderingen ble gjort om. Foreldrene kunne sikkert protestert. 

[Anonym bruker]

Jeg synes Iiiiik har sagt mye fornuftig her!

 

Jeg er ikke den rette til å uttale meg her, og det er kanskje noe du allerede har forsøkt, Hi - men har du noengang spurt jenta (når dere har en god tone og begge er i godt humør) hvorfor hun er så ofte sint? Ikke som en kritikk, men forklar at du prøver å forstå, og at du ikke forstår hvorfor hun er så mye sint, men at det sikkert ikke er noe godt å være så mye sint.

For å ev. få et ærlig svar på det så tror jeg det må spørres på riktig tidspunkt, når dere begge er i noenlunde harmoni i utgangspunktet, at dere har fred og ro og ikke blir forstyrret.

 

Jeg ville som andre har sagt, bedt om en ny utredning, eller en second opinion hvis de påny avslår ny utredning. Klag på avslaget.

Men jeg ville også sørget for å få tatt peptidprøver av urin på jenta. Noen får adferdsendringer (også sinne) pga. at de ikke tåler ulike proteiner, f.eks. gluten i korn og kasein i melk. Sjekk ut Lab1.no, der kan du lese om prøvene. Det er noen som også kan få lignende reaksjoner på andre matvarer eller tilsetninger som de ikke tåler (men ikke vet om), det kan være vanskeligere å finne ut av, men da kan man ev. begynne med en matintoleransetest og ta det videre derfra. Men jeg ville først ha sjekket peptider! (Dr. Reichelt som har vært på Rikshospitalet har forsket mye på det, og er anerkjent i utlandet også for sin forskning på det sett i forhold til adferdsvansker, men det er dessverre ikke fått inn i vanlige utredninger enda.)

 

En annen ting - sjekk ut lykkeligebarn.no og prøv å få kontakt med noen der. Du skriver at jenta er veldig intelligent. Noen kan utvikle et veldig sinne (eller det motsatte, trekke seg helt inn i seg selv) hvis de er så intelligent at de føler seg svært anderledes enn sine jevnaldrende. Noen svært intelligente kan føle de er unormale fordi de føler de ikke passer inn blant noen, de er for langt kommet mentalt på mange områder, samtidig som de er barn på andre områder, og de finner ingen som har det på samme måte. Hvis det skulle være tilfelle så er det å la henne forstå at hun er helt normal, at hun har fått noen gaver som andre ikke har fått - og gjerne la henne få møte andre som er i samme situasjon eller som har vært i samme situasjon.

 

Og som en eller to andre har nevn - en mindre hyggelig mulighet... kan det være at jenta har opplevd noe hun ikke burde ha opplevd? Det virker jo utenkelig, men overgrep skjer, og de fleste skjer innenfor familier, selv om det også kan være andre som finner mulighet til å overgripe seg på barn/unge. Håper det ikke er noe slikt, men om dere ikke finner noen andre svar på andre muligheter så ville jeg ha vurdert det også. En psykolog kan kanskje hjelpe der.

 

Og til slutt - er det sjekket at jentas hormoner er i balanse? Hvordan er det med næring ellers? Husk at det ofte ikke er nok å bare ligge innenfor referanseområde for vitaminer eller mineraler, noen må ligge i øvre sjikt eller til og med over referanseverdiene for å ikke ha mangelsymptomer. Da hjelper det ikke at "alle prøver er fine", hvis verdiene jenta har ikke er riktige for henne. En annen ting er at dere gjerne bør få sjekket kobber- og sinkverdiene hennes. Avvik på spesielt kobber, eller ubalanse mellom kobber og sink (de skal ha et visst forhold mellom seg, husker det ikke i farta) kan hos noen gi ganske alvorlige psykiske problemer og/eller adferdsproblemer.

 

Tenk også gjennom om jenta har andre symptomer - fysiske eller psykiske - som kanskje er små, men som kanskje kan være tegn som kan peke mot en sammenheng og en årsak.

 

Håper at dere finner ut av det slik at jenta di får hjelp og at dere som familie får det bedre.

 

Lykke til videre!

Anonymous poster hash: b6a77...613

[Anonym bruker]

Magnesium kan også hjelpe på forbindelser mellom nervebaner, og kan roe ned stress i tillegg til muskler.

 

Men jeg tenker enten asperger eller at noe underliggende er årsaken til dette. Evt at hun er komplett blottet for empati, men da heller jeg mot asperger igjen.

 

Utredning og psykolog ville jeg fått ordnet.

 

Anonymous poster hash: 69e4e...bdf

[Anonym bruker]

Kan hun være utsatt for overgrep?

 

Anonymous poster hash: 433bd...984

[Anonym bruker]

Det er så lett å vite hva andre burde gjort, og å mene at de gjør det feil. Desto vanskeligere når man først står der. At dere ikke fikk videre tilbud etter førstesamtalen på BUP handler selvfølgelig om hva dere sa der, og om det ga grunn til å tenke videre utredning. Det er ikke sånn (i hvert fall ikke på de fleste BUPer) at man gjør en "ADHD-test" i første møte. Jeg tror man møter foreldrene, hører på hva de sier, sjekker opp mot svar på eventuelle spørreskjemaer og deretter etablerer noen hypoteser om hva dette kan være. Det går imidlertid an å henvise på nytt og det går an å klage på eventuelt avslag. 

 

Hvis jeg skjønner dere rett, har dere fått et foreldreveiledningskurs som ikke virker. En annen måte å si det på, er at dere ikke har nyttiggjort dere av kurset. Det kan handle om at dere gjør alt "riktig", men at jenta ikke responderer som forventet. Sannsynligvis handler det også om at dere ikke klarer å følge opp, at dere ikke følger anbefalingene fullt og helt. Hvis hun fungerer bra på andre arenaer enn hjemme, er det rimelig å tenke at det er samspillet hjemme hos dere som er utfordringen. Når det blir så voldsomt hjemme, vil jeg tenke at dere må se på hele familien og på samspillet mellom henne og dere andre. At hun er verre ved skifter mellom fars hjem og deres hjem er nokså normalt, det er en belastning for mange barn å flytte frem og tilbake. 

 

Uansett er det jo sånn nå at dere har en jente dere ikke har kontroll på, en familiesituasjon der hun bestemmer mer enn dere. Sånn kan det jo ikke være. Jeg ville søkt BUP på nytt og understreket vanskene. Vær så konkret som mulig i problembeskrivelsene. Evt ta kontakt med barneverntjenesten eller kommunal psykisk helsetjeneste eller hvem det var som ga dere foreldreveiledningskurs sist. Sørg for å snu den dårlige trenden. Ikke ved et terrorregime, men det er viktig at det ikke lønner seg for henne å utagere. 

 

 

At barn utagerer hjemme, og ikke andre steder, kan like gjerne bety at det bare er hjemme de tør å slippe løs følelser de holder inne i seg og ikke tør vise på andre arenaer.

 

Har datteren din hatt en merkbar endring i negativ retning på et tidspunkt HI? Kan det tenkes at hun er utsatt for seksuelt misbruk av noen eller bærer på andre vonde "hemmeligheter"?

 

Anonymous poster hash: 7fa2d...946

[Anonym bruker]

Kan hun være utsatt for overgrep?

 

Anonymous poster hash: 433bd...984

 

Tenkte det samme...

Da vil utagering og/eller et hat mot omsorgspersonene som skal beskytte henne, men "bare kjefter, og ikke forstår noen ting" kunne oppstå.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7fa2d...946

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Klarer ikke svare alle..men for å ta noe... Datteren min får god og næringsrik kost, alltid frokost og varm middag og kveldsmat. Mye frukt og grønnsaker. Hun spiser og drikker bra. men takk for tips om å ta blodprøver for å sjekke ut det dere nevner. Vi har prøvd eye q (husker ikke helt hva det heter) olje kjøpt på helsekost. Problemet er at hun nekter å ta verken tran o.l oljer pga smaken. Til de som sier at jeg må bli strengere og snakke hard til henne osv.. jeg har prøvd det meste.. men en ting er ganske sikkert, at det hjelper lite å bli veldig sint. Gjør ting nesten værre har jeg funnet ut. Hun er veldig snill når hun er rolig og er i godt humør, når jeg snakker med henne om hvorfor hun blir så sint, sier hun bare at hun klarer ikke kontrollere det, men at hun ikke mener å bli så sint. Sier alltid at hun er glad i meg osv. Overgrep o.l kan man utelukke. Det er jeg temmelig sikker på, og har også snakket med henne om dette. Hadde det vært noe som skjedde hos far/har skjedd, ville hun nok ikke vært der. Vi er veldig åpne her i familien og snakker om alt. Noen nevner asbergers..noe jeg vet svært lite om. men ser for meg at det er en stor sammensatt diagnose med litt mer alvorlig karakter? Til de som har adhd barn..er det slik at barna klarer å "ta seg sammen" når de er borte osv? Jenta mi er veldig snill borte, og de foreldrene jeg har snakket med ang. henne beskriver henne som et englebarn borte. Snill og høflig. Jeg tror hun tar det ut hjemme.Spesielt når hun er sliten, fordi vi kjenner henne best. Jeg vet ikke, men ser for meg at de med adhd ikke klarer å kontrollere seg.For de som har missforstått, så er hun ikke sint hele tiden. er endel snill, men så fort det er noe hun ønsker som hun ikke får lov til osv så kan hun reagere med sinne. Er litt vanskelig å vite hvor man har henne. Agresivitet kommer ikke daglig, men flere ganger i uken til litt oftere (litt opp og ned)., fra små ting som smelling i dører, til spark osv. Hun er nesten alltid i bevegelse, fikler med ting osv. Fritidsaktivitetene hun er med på er ikke så krevende at hun sliter seg ut på det heller, som noen nevner. Hun er mye hjemme, har med venner hjem osv. Venner har mange ganger reagert på oppførselen, da hun noen ganger har "klikket" på meg når de er på besøk. Jeg tar kontakt med lege for henvisning på nytt til bupp. Er så vanskelig å vite hva det skyldes, så tror at det kan være lurt, hvis hun ikke har noe diagnose, at hun iallefall får snakket med noen. Tusen takk for alle tips og svar: )

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

 

Takk for alle svar. Klarer ikke svare alle..men for å ta noe... Datteren min får god og næringsrik kost, alltid frokost og varm middag og kveldsmat. Mye frukt og grønnsaker. Hun spiser og drikker bra. men takk for tips om å ta blodprøver for å sjekke ut det dere nevner. Vi har prøvd eye q (husker ikke helt hva det heter) olje kjøpt på helsekost. Problemet er at hun nekter å ta verken tran o.l oljer pga smaken. Til de som sier at jeg må bli strengere og snakke hard til henne osv.. jeg har prøvd det meste.. men en ting er ganske sikkert, at det hjelper lite å bli veldig sint. Gjør ting nesten værre har jeg funnet ut. Hun er veldig snill når hun er rolig og er i godt humør, når jeg snakker med henne om hvorfor hun blir så sint, sier hun bare at hun klarer ikke kontrollere det, men at hun ikke mener å bli så sint. Sier alltid at hun er glad i meg osv. Overgrep o.l kan man utelukke. Det er jeg temmelig sikker på, og har også snakket med henne om dette. Hadde det vært noe som skjedde hos far/har skjedd, ville hun nok ikke vært der. Vi er veldig åpne her i familien og snakker om alt. Noen nevner asbergers..noe jeg vet svært lite om. men ser for meg at det er en stor sammensatt diagnose med litt mer alvorlig karakter? Til de som har adhd barn..er det slik at barna klarer å "ta seg sammen" når de er borte osv? Jenta mi er veldig snill borte, og de foreldrene jeg har snakket med ang. henne beskriver henne som et englebarn borte. Snill og høflig. Jeg tror hun tar det ut hjemme.Spesielt når hun er sliten, fordi vi kjenner henne best. Jeg vet ikke, men ser for meg at de med adhd ikke klarer å kontrollere seg.For de som har missforstått, så er hun ikke sint hele tiden. er endel snill, men så fort det er noe hun ønsker som hun ikke får lov til osv så kan hun reagere med sinne. Er litt vanskelig å vite hvor man har henne. Agresivitet kommer ikke daglig, men flere ganger i uken til litt oftere (litt opp og ned)., fra små ting som smelling i dører, til spark osv. Hun er nesten alltid i bevegelse, fikler med ting osv. Fritidsaktivitetene hun er med på er ikke så krevende at hun sliter seg ut på det heller, som noen nevner. Hun er mye hjemme, har med venner hjem osv. Venner har mange ganger reagert på oppførselen, da hun noen ganger har "klikket" på meg når de er på besøk. Jeg tar kontakt med lege for henvisning på nytt til bupp. Er så vanskelig å vite hva det skyldes, så tror at det kan være lurt, hvis hun ikke har noe diagnose, at hun iallefall får snakket med noen. Tusen takk for alle tips og svar: )

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Jeg vet om en med 5 diagnoser inkl barneautisme og ADHD. Og han kan være et englebarn borte i mange timer, andre ser ikke problemet. Nå har vi hatt han så mye at vi ikke er i tvil. Man må nesten ha de en del døgn før man ser det. Så ikke tro det må vises!

Klart hun tar det ut på dem som står henne nærmest.

Jeg har alltid fått vite st mitt barn er så fantastisk av andre, venner, familie, foreldrene til vennene til barnet, lærere.. Det hjelper lite

 

Råder deg til å skrive ned livshistorien. Les litt om ADHD, se hva som ligner. Få det med!

Disse skjemaene du krysset ut på BUP inneholder ikke alt. Og man kan svare feil. Da er det leit hvis barnet ikke får hjelp pga at dere ikke tenkte nøye nok igjennom alternativene.

Du gjør rett i å kontakte BUP igjen

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: cc3d1...521

[Anonym bruker]

Pashla- hjelpe meg. Slutt med en gang å gi råd, du har åpenbart ikke peiling på hva du snakker om. Dine råd kan være katastrofale å følge. Vi vet i dag hva som virker, og hva som absolutt ikke virker, ingen grunn til å gå tilbake til 50- tallets avstraffelsemetoder når et barn har en utfordrende atferd.

 

Hi, jeg anbefaler deg på det sterkeste å søke hjelp hos profesjonelle. Dette er ikke normalatferd, og ære være deg som har holdt ut så lenge og forsøkt alt du har forsøkt. Jeg vil ikke spekulerer i hva dette kan skyldes, men vær så snill og ikke sett i gang en maktkamp som en bruker anbefaler. Det kan være katastrofalt dersom barnet bærer traumer eller har diagnoser som forårsaker denne adferden. Sørg for en skikkelig utredning av barnet (det er fortsatt et barn!). Hadde koblet inn barnevernet dersom du ikke når frem på egenhånd.

 

 

 

Anonymous poster hash: bda60...c0e

[Anonym bruker]

Har du prøvd å bli skikkelig rasende på henne?Det gjorde jeg med mitt barn som var skikkelig frekk i munnen til faren over lengre tid. Fordi han bare overhørte det.En dag snappet det for meg og jeg løfter barnet etter klærne og hiver det oppetter veggen og brøler: Sånn snakker du ikke til faren din! Han er kun snill og god med deg, så oppfører du deg som en dritt tilbake?! Sånn snakker du ikke til voksne! Nå er jeg faen meg dritlei av den oppførselen din! Se til å skjerp deg!Etter det har barnet vært snill som et lam. Ikke noe frekk i kjeften. Harmonisk og gladere ble det også, så ingen skade skjedd etter utbruddet mitt. Dette er nå flere år siden.Av og til må de bare få seg en skikkelig reprimande. Det er lov for voksne å bli sinte og sette ned foten. Nok er nok. Anonymous poster hash: ef734...bef

Anbefaler deg å få orden på egne triggere og reaksjonsmønster før du gir andre råd. Blir rett og slett uvel av å lese svaret ditt. Du er klar over at det du har gjort mot ditt eget barn er vold, og straffbart ved norsk lov? Ja, det er lov for voksne og bli sinte og sette ned foten, men du trådte langt over grensa.

 

Anonymous poster hash: bda60...c0e

[Anonym bruker]

Tipper hun er høysensitiv og høyintelligent. Slike barn trenger en annen type oppdragelse. 😊

 

Anonymous poster hash: 6e412...318

[Anonym bruker]

Ja, Pashla, her er du for bombastisk. 

Anonymous poster hash: a902d...c9a

[Gjest Antarctica]

Hvis ungen er "normal" - i betydningen uten spesiell diagnose - vil jeg ikke si det er spesielt strengt å bli forbanna og vise en tenåring hvor skapet står. Da er det regelrett jævelskap å sparke og slå sin gravide mamma. Men jeg har faktisk kjent barn som "bare" var bortskjemte til en sånn grad at de oppførte seg like dårlig, uten at noe bakenforliggende kunne forklare det.

 

Hvis jenta feiler noe, eller foreldrene mener dette er mer enn de kan "oppdra" seg ut av, så er det selvsagt ikke noe poeng i å gjøre mer av noe som ikke funker. Med HIs utfyllende kommentarer høres det ut som det er der hun er.

(I hovedinnlegget kom det f eks ikke fram at jenta er konstant urolig eller at hun selv kaller sitt sinne umulig å kontrollere - der fokuserte HI på at de konstant prøver å tilfredsstille henne og lage hygge for at hun skal bli fornøyd. Da er det fort gjort å tro at de duller for mye.)

[Anonym bruker]

Minner meg mest om opposisjonell trasslidelse (oppositional defiant disorder - odd), snakker av erfaring..

 

Anonymous poster hash: 2b35a...bc3

[Anonym bruker]

Minner meg mest om opposisjonell trasslidelse (oppositional defiant disorder - odd), snakker av erfaring.. Anonymous poster hash: 2b35a...bc3

Enig med deg.

 

http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/oppositional-defiant-disorder/basics/symptoms/con-20024559

 

 

Anonymous poster hash: fe114...46e