Hva er galt med min datter???Utagerende.(langt)

[Anonym bruker]

Hei. (langt innlegg).

Min datter har alltid vært vanskelig. Utrolig viljesterk(noe som også kan være bra), men hvis hun ikke får viljen sin(noe hun ikke får alltid), så ender det med skriking, smelling i dørene, knuser ting, spytter, stygt ordbruk, spark og slag.(hun tenkte ikke på dette når jeg var gravid, og sparket meg i magen osv). Hun har to søsken som har blitt oppdratt helt likt, som er veldig snille og tar imot beskjeder fra oss voksne. Kan nesten ikke huske at vi har hatt en tur/dagstur eller middag sammen, uten at hun enten har blitt sint osv. Det er veldig vanskelig og sårt, da vi hele tiden prøver å finne på noe koselig sammen, lage noe hyggelig, måltider, bålkos ect..men hun ødelegger det alltid pga oppførselen sin. Har vi kjøpt sjokolade blir hun sint fordi vi heller ikke har kjøpt noe annet. blir aldri fornøyd med noenting.Har vi lagd et godt måltid, tenner lys og setter oss ned for å spise, har hun veldig dårlig oppførsel, så det ender med at jeg sier at hun må gå fra bordet om hun skal sitte å være sur og spydig ved bordet. (noe jeg synes er helt riktig).Hun er nesten bare snill og blid når hun kan få noe av oss.Ellers er hun stort sett alltid utakknemlig og frekk. I barnehagen før og skole nå, sier lærere at hun krever sin plass. Havner ofte i jentekrangler, intriger på skolen, bytter ofte venner.Hun er derimot veldig veldig skoleflink.Jeg har gått mange runder med meg selv, fordi jeg tenker at dette er min feil. Jeg kunne sikkert gjort masse annerledes. Jeg er en vanlig mamma, tror jeg er veldig snill, men litt streng også. Bruker ikke kjeft/tilsnakk hvis jeg ikke må.men samboer og andre i familien og venner synes jeg er en flink mamma som behandler barna mine likt. Vi har hatt utredning på bupp for adhd, men de fant heldigvis ikke noe galt, bare at hun har en sterk personlighet som krever litt mer enn andre. Synes egentlig dette er litt rart da de kun møtte henne en times tid. Har søkt på nytt for time, men fikk avslag. Vi foreldre har gått kurs for å lære å takle dette. Hun har en far som hun er hos i helgene. Når hun kommer hjem fra han er hun ekstremt mye værre. Føler at det går litt i bølgedaler. Noen ganger er hun helt grei, men når den perioden kommer når hun oppfører seg som hun gjør nå, splittes nesten familien. Alle blir lei seg. Vi vet snart ikke hva vi skal gjøre. Er det flere som har hatt det på lignende måte som kan gi meg noen tips. Jeg er desperat!! hjelp! : (

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

Hva skjer når hun utagerer da? Hvordan møter dere det?

 

Anonymous poster hash: 6e412...318

[Anonym bruker]

Hva sier hun selv?

 

Anonymous poster hash: 1a5b5...fbf

[Anonym bruker]

det ender alltid med at hun skriker osv. Har vært på kurs for å vite hvordan vi skulle takle dette, og hva vi skal si.. rollespill osv med veileder...det hjelper bare ikke. Er sikker på at det er noe med henne som gjør at det ligger over min evne til å klare å mestre. Hun kan feks ligge å sparke i veggen ved leggetid bare fordi hun er i dårlig humør eller fordi hun har måttet slå av filmen hun så på fordi kl er mye.  Når jeg går inn da å sier på en klar men rolig måte..at slik kan du ikke ligge..du vekker alle de andre...men det blåser hun i. Prøver å gå ut for å se om hun roer seg.jeg har prøvd på alle verdens måter, men det hjelper lite uansett hvordan jeg møter det. Hun er utrolig utholdende, og kan ligge sånn f.eks å sparke i veggen i 2 timer. Når det er slike situasjoner heeele dagen blir det veldig veldig slitsomt. 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

 

det ender alltid med at hun skriker osv. Har vært på kurs for å vite hvordan vi skulle takle dette, og hva vi skal si.. rollespill osv med veileder...det hjelper bare ikke. Er sikker på at det er noe med henne som gjør at det ligger over min evne til å klare å mestre. Hun kan feks ligge å sparke i veggen ved leggetid bare fordi hun er i dårlig humør eller fordi hun har måttet slå av filmen hun så på fordi kl er mye. Når jeg går inn da å sier på en klar men rolig måte..at slik kan du ikke ligge..du vekker alle de andre...men det blåser hun i. Prøver å gå ut for å se om hun roer seg.jeg har prøvd på alle verdens måter, men det hjelper lite uansett hvordan jeg møter det. Hun er utrolig utholdende, og kan ligge sånn f.eks å sparke i veggen i 2 timer. Når det er slike situasjoner heeele dagen blir det veldig veldig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Kan hun ha opplevd noe vondt du ikke vet om? Jeg har litt samme med min treåring, men ikke så mange konflikter kanskje som du beskriver. Jeg gikk tips om en bok av ross green "eksplosive barn". Har ikke fått lest den... men kan jo være noe. Fikk tipset av en psykolog.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18751...68f

[Anonym bruker]

 

det ender alltid med at hun skriker osv. Har vært på kurs for å vite hvordan vi skulle takle dette, og hva vi skal si.. rollespill osv med veileder...det hjelper bare ikke. Er sikker på at det er noe med henne som gjør at det ligger over min evne til å klare å mestre. Hun kan feks ligge å sparke i veggen ved leggetid bare fordi hun er i dårlig humør eller fordi hun har måttet slå av filmen hun så på fordi kl er mye. Når jeg går inn da å sier på en klar men rolig måte..at slik kan du ikke ligge..du vekker alle de andre...men det blåser hun i. Prøver å gå ut for å se om hun roer seg.jeg har prøvd på alle verdens måter, men det hjelper lite uansett hvordan jeg møter det. Hun er utrolig utholdende, og kan ligge sånn f.eks å sparke i veggen i 2 timer. Når det er slike situasjoner heeele dagen blir det veldig veldig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Kan hun ha opplevd noe vondt du ikke vet om? Jeg har litt samme med min treåring, men ikke så mange konflikter kanskje som du beskriver. Jeg gikk tips om en bok av ross green "eksplosive barn". Har ikke fått lest den... men kan jo være noe. Fikk tipset av en psykolog.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18751...68f

 

Datteren min har alltid vært slik, men merket det rundt 3 års alderen at hun var mye mer krevende enn andre barn på samme alder. Jeg gikk alt for lenge før vi søkte hjelp. merker det ganske godt på henne om det er noe, og til tross for at hun er så sint på meg, er hun temmelig åpen å forteller meg ting, så jeg regner ikke med at det er noe jeg ikke vet om. Håper ikke det. Har spurt også, men hun sier bare at det er jeg som gjør at hun er slik mot meg. 

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

Hvordan er forholdet ditt med barnefar? Samarbeider dere greit? Isåfall - oppfører hun seg likt hos han også? Kan være mange faktorer som spiller inn.

 

Anonymous poster hash: 0aeee...aba

[Gjest Antarctica]

Du svarer jo på dette selv.

"Behandler alle dine barn likt" - selv når du ser at de har totalt ulike behov.

"Går inn og sier på en rolig måte at slik kan hun ikke gjøre, men det blåser hun i" - vet du hva! Du oppfordrer jo til drittsekkatferd ved at du med kroppsspråk og stemme sier at det er greit, selv om ordene dine sier noe annet! Hva med å bli forbanna, ta fra henne goder, gi henne regelrett husarrest, snakke hardt til henne i stedet for den pusingen?

[Anonym bruker]

Kan hun være usedvanlig intelligent, og mangler utfordringer?

Har hørt noen tilfeller der barn utagerer veldig når energien/ inteligensnivået ikke får utløp/næring.

Prøv å gi henne noen mentalt trøttende oppgaver, løse ting, finne ut av ting. Og meld henne på "harde" aktiviteter som fjellklatring, kampsport, løping el.

 

 

 

Anonymous poster hash: 441a2...196

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun? Kan hun reagere på å ha fått søsken/at du har et nytt forhold?

Anonymous poster hash: 86e0c...36f

[Anonym bruker]

Hun var til utredning for ADHD i EN time??!!

Det tar da lengre tid enn det!!!

Anonymous poster hash: d7b20...ae0

[LivetErEnLek]

Høres ut som om dere burde inn på bupa og få en skikkelig utredning. Få Fastlegen til å sende en ny henvisning og får du avslag på den, så tar du kontakt med barnevernet for hjelp.

 

Jeg har en sønnen selv som jeg i alle år har prøvd å få utredet, men har bare fått avslag. Til slutt ble det så ille at jeg skjønte at skulle dette gå bra, så MÅTTE noen andre på banen. Tok kontakt med barnevernet og fikk de til å sende en henvisning. For at dette skulle kunne gjøres, måtte de åpne sak på oss. Men vi hadde ingenting å skjule, så det var helt greit. Enden på visa var at gutten fikk en rask og grundig utredning og diagnose. Han er i dag 19 år, går på medisiner og lever et normalt liv. Hjertet mitt brister når jeg tenker på alt han kunne vært spart for om dette hadde blitt gjort før.

[Anonym bruker]

Du svarer jo på dette selv.

"Behandler alle dine barn likt" - selv når du ser at de har totalt ulike behov.

"Går inn og sier på en rolig måte at slik kan hun ikke gjøre, men det blåser hun i" - vet du hva! Du oppfordrer jo til drittsekkatferd ved at du med kroppsspråk og stemme sier at det er greit, selv om ordene dine sier noe annet! Hva med å bli forbanna, ta fra henne goder, gi henne regelrett husarrest, snakke hardt til henne i stedet for den pusingen?

jeg behandler barna likt ved å vise like mye kjærlighet, men hun blir snakket mer til enn de andre. har prøvd alle måter. tro meg! Har blitt forbanna og..blir snakka hadt til, og driver ikke med pusing om hun oppfører seg sånn...men er liksom ingenting som hjelper..

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

Hun kan gå med et stort savn etter faren selv om hun ikke setter ord på det. Et sorg over at du og far ikke er sammen lenger og sorg over å måtte forlate faren etter en helg. Dette kommer kanskje da ut i sinne og utagerer på den måten enn og vise seg svak og gråte. Det er ikke sikkert hun vet selv hvorfor og hva som gjør henne så sint. 

 

Bare mine tanker. vært igjennom dette selv og kjenne rigjen ting hos min egen datter nå.

 

Hva med og oppsøke en barnepsykolog for å få henne i tale og se om det er noe der som kan hjelpe

Anonymous poster hash: 5513c...8d5

[Anonym bruker]

Kan hun være usedvanlig intelligent, og mangler utfordringer?

Har hørt noen tilfeller der barn utagerer veldig når energien/ inteligensnivået ikke får utløp/næring.

Prøv å gi henne noen mentalt trøttende oppgaver, løse ting, finne ut av ting. Og meld henne på "harde" aktiviteter som fjellklatring, kampsport, løping el.

 

 

 

Anonymous poster hash: 441a2...196

hun er med på fritidsaktiviteter som krever litt..og er mye ute også. Ja er veldig intelligent ja. 

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

Hvordan er forholdet ditt med barnefar? Samarbeider dere greit? Isåfall - oppfører hun seg likt hos han også? Kan være mange faktorer som spiller inn.

 

Anonymous poster hash: 0aeee...aba

hun har liksom bestemt seg for at jeg er den slemme og han den snille. Vet ikke hva som skjer når hun er der, bare at hun er ekstremt mye værre når hun kommer hjem igjen. Vi samarbeider.Han har opplevd at hun har vært slik der også, men ikke på lik linje som her.men så er hun jo mye mer her også. Han nevner det samme...utakknemlighet osv. 

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Gjest Antarctica]

 

 

Du svarer jo på dette selv.

"Behandler alle dine barn likt" - selv når du ser at de har totalt ulike behov.

"Går inn og sier på en rolig måte at slik kan hun ikke gjøre, men det blåser hun i" - vet du hva! Du oppfordrer jo til drittsekkatferd ved at du med kroppsspråk og stemme sier at det er greit, selv om ordene dine sier noe annet! Hva med å bli forbanna, ta fra henne goder, gi henne regelrett husarrest, snakke hardt til henne i stedet for den pusingen?

jeg behandler barna likt ved å vise like mye kjærlighet, men hun blir snakket mer til enn de andre. har prøvd alle måter. tro meg! Har blitt forbanna og..blir snakka hadt til, og driver ikke med pusing om hun oppfører seg sånn...men er liksom ingenting som hjelper..

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Å ligge og sparke i veggen i to timer: ut av senga. Dyna vekk. Lyset på. Verbal overhøvling. Nekt henne å legge seg. Hold henne våken til hun kneber om å få komme i seng, og hold ut enda en time etter det. Så får hun en siste TYDELIG beskjed om hva som skjer neste gang du hører så mye som et spark. Og i seng. Neste morgen er det ut av bingen til vanlig tid og ikke noe "stakkar, er du trøtt." Så er det å holde seg oppe til vanlig leggetid. Om hun så sovner i middagsmaten. Jeg hadde bare ALDRI godtatt at andres nattesøvn ble ødelagt - hun hadde fått smake sin egen medisin noe så grundig!

[Anonym bruker]

Høres ut som om dere burde inn på bupa og få en skikkelig utredning. Få Fastlegen til å sende en ny henvisning og får du avslag på den, så tar du kontakt med barnevernet for hjelp.

 

Jeg har en sønnen selv som jeg i alle år har prøvd å få utredet, men har bare fått avslag. Til slutt ble det så ille at jeg skjønte at skulle dette gå bra, så MÅTTE noen andre på banen. Tok kontakt med barnevernet og fikk de til å sende en henvisning. For at dette skulle kunne gjøres, måtte de åpne sak på oss. Men vi hadde ingenting å skjule, så det var helt greit. Enden på visa var at gutten fikk en rask og grundig utredning og diagnose. Han er i dag 19 år, går på medisiner og lever et normalt liv. Hjertet mitt brister når jeg tenker på alt han kunne vært spart for om dette hadde blitt gjort før.

far her er veldig imot medisiner, det er jeg enig i hvis det ikke er noe galt. vil jo ikke at barna mine skal gå på medisiner om de ikke har behov for det. men hvis det trengs-etter utredning,  må hun jo bare spør du meg. Det må jo være forferdelig vondt for henne å være så sint hele tiden. 

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

 

 

Du svarer jo på dette selv.

"Behandler alle dine barn likt" - selv når du ser at de har totalt ulike behov.

"Går inn og sier på en rolig måte at slik kan hun ikke gjøre, men det blåser hun i" - vet du hva! Du oppfordrer jo til drittsekkatferd ved at du med kroppsspråk og stemme sier at det er greit, selv om ordene dine sier noe annet! Hva med å bli forbanna, ta fra henne goder, gi henne regelrett husarrest, snakke hardt til henne i stedet for den pusingen?

jeg behandler barna likt ved å vise like mye kjærlighet, men hun blir snakket mer til enn de andre. har prøvd alle måter. tro meg! Har blitt forbanna og..blir snakka hadt til, og driver ikke med pusing om hun oppfører seg sånn...men er liksom ingenting som hjelper..

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Å ligge og sparke i veggen i to timer: ut av senga. Dyna vekk. Lyset på. Verbal overhøvling. Nekt henne å legge seg. Hold henne våken til hun kneber om å få komme i seng, og hold ut enda en time etter det. Så får hun en siste TYDELIG beskjed om hva som skjer neste gang du hører så mye som et spark. Og i seng. Neste morgen er det ut av bingen til vanlig tid og ikke noe "stakkar, er du trøtt." Så er det å holde seg oppe til vanlig leggetid. Om hun så sovner i middagsmaten. Jeg hadde bare ALDRI godtatt at andres nattesøvn ble ødelagt - hun hadde fått smake sin egen medisin noe så grundig!

 

problemet her er at dage etter hadde hun klart seg helt fint uten søvn, men hadde vært ti ganger værre.. 

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

 

Hun kan gå med et stort savn etter faren selv om hun ikke setter ord på det. Et sorg over at du og far ikke er sammen lenger og sorg over å måtte forlate faren etter en helg. Dette kommer kanskje da ut i sinne og utagerer på den måten enn og vise seg svak og gråte. Det er ikke sikkert hun vet selv hvorfor og hva som gjør henne så sint. 

 

Bare mine tanker. vært igjennom dette selv og kjenne rigjen ting hos min egen datter nå.

 

Hva med og oppsøke en barnepsykolog for å få henne i tale og se om det er noe der som kan hjelpe

 

Anonymous poster hash: 5513c...8d5

 

ja hun må snakke med noen, men tviler på at hun er så lei seg pga det så lenge etterpå.

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Anonym bruker]

 

Hun var til utredning for ADHD i EN time??!!

Det tar da lengre tid enn det!!!

 

Anonymous poster hash: d7b20...ae0

 

ja merkelig hele opplegget.. var bare spørreskjemaer osv av oss foreldre..og etter å ha sett på de konkluderte de med at hun hadde ingen adhd. 

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Du svarer jo på dette selv.

"Behandler alle dine barn likt" - selv når du ser at de har totalt ulike behov.

"Går inn og sier på en rolig måte at slik kan hun ikke gjøre, men det blåser hun i" - vet du hva! Du oppfordrer jo til drittsekkatferd ved at du med kroppsspråk og stemme sier at det er greit, selv om ordene dine sier noe annet! Hva med å bli forbanna, ta fra henne goder, gi henne regelrett husarrest, snakke hardt til henne i stedet for den pusingen?

jeg behandler barna likt ved å vise like mye kjærlighet, men hun blir snakket mer til enn de andre. har prøvd alle måter. tro meg! Har blitt forbanna og..blir snakka hadt til, og driver ikke med pusing om hun oppfører seg sånn...men er liksom ingenting som hjelper..

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Å ligge og sparke i veggen i to timer: ut av senga. Dyna vekk. Lyset på. Verbal overhøvling. Nekt henne å legge seg. Hold henne våken til hun kneber om å få komme i seng, og hold ut enda en time etter det. Så får hun en siste TYDELIG beskjed om hva som skjer neste gang du hører så mye som et spark. Og i seng. Neste morgen er det ut av bingen til vanlig tid og ikke noe "stakkar, er du trøtt." Så er det å holde seg oppe til vanlig leggetid. Om hun så sovner i middagsmaten. Jeg hadde bare ALDRI godtatt at andres nattesøvn ble ødelagt - hun hadde fått smake sin egen medisin noe så grundig!

problemet her er at dage etter hadde hun klart seg helt fint uten søvn, men hadde vært ti ganger værre..

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Du får bare bestemme hvem som er den staeste av dere. Til nå er det hun. Du fortsetter med "å prøve å lage det hyggelig". Men så lenge dere ikke hopper når hun sier hopp, er det bortkasta. Dere oppdrar jo en psykopat på den måten.

 

Lag det hyggelig for de andre, fortell henne at uten takknemlighet kan hun se langt og lenger enn langt etter hygge. Ignorer henne, gå vekk når hun hyler, slutt å ta hennes ønsker med i betraktningen. Gjør deg kald og la henne hyle.

[Anonym bruker]

 

Hvor gammel er hun? Kan hun reagere på å ha fått søsken/at du har et nytt forhold?

 

Anonymous poster hash: 86e0c...36f

 

tenåring. Tviler..hun har alltid vært slik.. før søsken.

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Hvor gammel er hun? Kan hun reagere på å ha fått søsken/at du har et nytt forhold?

 

Anonymous poster hash: 86e0c...36f

 

tenåring. Tviler..hun har alltid vært slik.. før søsken.

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Oj. Scary.

Jeg så for meg en ni-tiåring da du sa "hyling, slag og spark". At en tenåring gjør sånt er uhørt.

Dere må ta grep - NÅ.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du svarer jo på dette selv.

"Behandler alle dine barn likt" - selv når du ser at de har totalt ulike behov.

"Går inn og sier på en rolig måte at slik kan hun ikke gjøre, men det blåser hun i" - vet du hva! Du oppfordrer jo til drittsekkatferd ved at du med kroppsspråk og stemme sier at det er greit, selv om ordene dine sier noe annet! Hva med å bli forbanna, ta fra henne goder, gi henne regelrett husarrest, snakke hardt til henne i stedet for den pusingen?

jeg behandler barna likt ved å vise like mye kjærlighet, men hun blir snakket mer til enn de andre. har prøvd alle måter. tro meg! Har blitt forbanna og..blir snakka hadt til, og driver ikke med pusing om hun oppfører seg sånn...men er liksom ingenting som hjelper..

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Å ligge og sparke i veggen i to timer: ut av senga. Dyna vekk. Lyset på. Verbal overhøvling. Nekt henne å legge seg. Hold henne våken til hun kneber om å få komme i seng, og hold ut enda en time etter det. Så får hun en siste TYDELIG beskjed om hva som skjer neste gang du hører så mye som et spark. Og i seng. Neste morgen er det ut av bingen til vanlig tid og ikke noe "stakkar, er du trøtt." Så er det å holde seg oppe til vanlig leggetid. Om hun så sovner i middagsmaten. Jeg hadde bare ALDRI godtatt at andres nattesøvn ble ødelagt - hun hadde fått smake sin egen medisin noe så grundig!

problemet her er at dage etter hadde hun klart seg helt fint uten søvn, men hadde vært ti ganger værre..

 

Anonymous poster hash: 77625...e70

Du får bare bestemme hvem som er den staeste av dere. Til nå er det hun. Du fortsetter med "å prøve å lage det hyggelig". Men så lenge dere ikke hopper når hun sier hopp, er det bortkasta. Dere oppdrar jo en psykopat på den måten.

 

Lag det hyggelig for de andre, fortell henne at uten takknemlighet kan hun se langt og lenger enn langt etter hygge. Ignorer henne, gå vekk når hun hyler, slutt å ta hennes ønsker med i betraktningen. Gjør deg kald og la henne hyle.

Ignorering og gjøre seg kald? For et utrolig grusomt svar.

Denne jenten sliter tydelig psykisk, og ignorering og en kald skulder vil få "ballen" inni henne til å vokse.

Nærhet, kos, trygge rammer og KLARE regler ja! Men en kald skulder til et lite barn er så ødeleggende, så ødeleggende!

 

 

Anonymous poster hash: 441a2...196