Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #1 Skrevet 22. november 2015 Før, da vi traff hverandre, og etter vi ble sammen og flyttet sammen, trente han ca 4 ganger i uka, 1-2 timer hver gang. Han spiste også med meg og min sønn. Nå har han mye skole, har ikke trent siden april. Han er 180 cm. Før var han veltrent og 72 kg. Nå har han fått en skikkelig mage og veier 85 kg, dette siden april, altså gått opp 13 kg på 7 mnd, og jeg har bedt han indirekte å starte å trene igjen, bli med meg på trening osv, og prøver å få han til å spise mindre pizza, syltetøy, godteri, ostepop, smågodt, sjokolade og mer fisk, grønnsaker osv, men det virker ikke. Han kjører sitt eget løp. Jeg har hele tiden sagt det indirekte, og ikke gitt "ordre", så tror ikke han ser problemet. Han ser veldig annerledes ut nå. Fra å se trent tut til å få en ølmage og pupper. Ikke særlig ok å forandre seg så mye, så fort. Hvordan motivere han til et sunnere kosthold (evt mindre usunt kosthold) og mer trening, uten å være frekk? Han har hele tiden unnskylding om at han må ha pizza og godteri og at han ikke rekker å trene pga eksamenslesnin g. Når han ikke leser så ligger han på sofaen og ser tv. Han sover vel 11 timer i døgnet. Han har blitt utrolig lat. Han ser det bare ikke selv. Jeg sier det heller ikke til han, for det er jo sårende og frekt. Men dette kan jo ikke fortsette? Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #2 Skrevet 22. november 2015 Vær ærlig. Si livsstilen skremmer deg. Ikke nevm vekt i seg selv. Si han har forandret seg Anonymous poster hash: 4b0db...e0c
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #3 Skrevet 22. november 2015 Før, da vi traff hverandre, og etter vi ble sammen og flyttet sammen, trente han ca 4 ganger i uka, 1-2 timer hver gang. Han spiste også med meg og min sønn. Nå har han mye skole, har ikke trent siden april. Han er 180 cm. Før var han veltrent og 72 kg. Nå har han fått en skikkelig mage og veier 85 kg, dette siden april, altså gått opp 13 kg på 7 mnd, og jeg har bedt han indirekte å starte å trene igjen, bli med meg på trening osv, og prøver å få han til å spise mindre pizza, syltetøy, godteri, ostepop, smågodt, sjokolade og mer fisk, grønnsaker osv, men det virker ikke. Han kjører sitt eget løp. Jeg har hele tiden sagt det indirekte, og ikke gitt "ordre", så tror ikke han ser problemet. Han ser veldig annerledes ut nå. Fra å se trent tut til å få en ølmage og pupper. Ikke særlig ok å forandre seg så mye, så fort. Hvordan motivere han til et sunnere kosthold (evt mindre usunt kosthold) og mer trening, uten å være frekk? Han har hele tiden unnskylding om at han må ha pizza og godteri og at han ikke rekker å trene pga eksamenslesnin g. Når han ikke leser så ligger han på sofaen og ser tv. Han sover vel 11 timer i døgnet. Han har blitt utrolig lat. Han ser det bare ikke selv. Jeg sier det heller ikke til han, for det er jo sårende og frekt. Men dette kan jo ikke fortsette? Anonymous poster hash: dab56...153 180 cm og 85 kilo er ikke farlig overvektig. Anonymous poster hash: 13fa3...ea5
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #4 Skrevet 22. november 2015 Ja, kanskje det. Han bor på sørlandet, og vi var der i juli. Moren sa: nå ser jeg du har det godt, nå må du passe på slik at du ikke blir like stor som faren din, det går fortere enn du tror (han er vel 130 kg ish), men han bare lo det av seg. Og hver gang faren min ser han (faren min er lege, så han vet jo hvor viktig det er med god livsstil), så sier han: bli med å løp da og da. Han gir spesifilkke dager, men alt blir avvist. De løp mye sammen før. Han trente også mye med meg før, men han har sluttet. Men det værste er ikke treningen, men det inaktive aktivitetsnivået i hverdagen, og at han putter i seg mye sukker og ingenting grønt. Alle rundt ser hva som har skjedd, men han ser det ikke alvoret selv. Han er 27 år, så det burde ikke være så altfor vanskelig å gå ned i vekt nå. Jo mer man venter, jo latere blir han og mer legger han på seg, og jo vanskeligere blir det å bli sunn igjen. Han er overvektig, men ikke ekstremt. Men med tanke på at han har gått opp 13 kg på 7 mnd, så har det jo skjedd forferdelig fort og det bør stoppe ganske kjapt. HI Anonymous poster hash: dab56...153
TinaK 1990 Skrevet 22. november 2015 #5 Skrevet 22. november 2015 Han var vel heller tynn før? Trente såpass mye og bare veide 72 med sine 1.80
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #6 Skrevet 22. november 2015 En mann på 180 cm som veier 72 kg må da være direkte mager? Han har en mer normal vekt nå.... Men livsstilen kan du jo fint snakke med han om, si det skremmer deg at han har blitt så inaktiv og spiser så usunt, at du er redd for helsen hans. Anonymous poster hash: da432...13a
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #7 Skrevet 22. november 2015 Han hadde mye muskler før og mer energi. Nå har han ingen energi, mannepupper, dobbelthake og kulemage. Er ikke den mannen jeg falt for. Og det er ikke farlig overvekt på noen måte enda, men han kryper ca 2 kg opp i vekt hver mnd, og det er ikke lenge før det blir helsefarlig. Jeg er glad i han og vil ikke la han forfalle. hi Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #8 Skrevet 22. november 2015 Samboeren min er 192 og veier 75kg. Han er slank og ikke direkte mager.. Kommer jo an på kroppen. Iflg legen bør han ikke gå opp i vekt.. Jeg hadde også fått panikk om min samboer plutselig la på seg 13kg på 7mnd, selv om han fremdeles hadde vært godt innafor på bmi. Rett og slett fordi det sier litt om livsstilen, og den er umulig bra for kropp og sjel når man går opp så mye på så kort tid. Jeg gikk ikke opp 13kg ila et svært inaktivt svangerskap en gang! Hadde rett og slett sagt at den livsstilen skremmer meg og er lite attraktiv. Anonymous poster hash: 109e1...abf
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #9 Skrevet 22. november 2015 Samboeren min er 192 og veier 75kg. Han er slank og ikke direkte mager.. Kommer jo an på kroppen. Iflg legen bør han ikke gå opp i vekt.. Jeg hadde også fått panikk om min samboer plutselig la på seg 13kg på 7mnd, selv om han fremdeles hadde vært godt innafor på bmi. Rett og slett fordi det sier litt om livsstilen, og den er umulig bra for kropp og sjel når man går opp så mye på så kort tid. Jeg gikk ikke opp 13kg ila et svært inaktivt svangerskap en gang! Hadde rett og slett sagt at den livsstilen skremmer meg og er lite attraktiv. Anonymous poster hash: 109e1...abf Takk skal du ha, ja, det skremmer meg, han er ekstremt inaktiv og har et forferdelig kosthold nå, samt ikke ork til noe og veldig lat når han er våken, og sover nesten halve døgnet, så jeg begynner å bli veldig bekymret. Orker hverken husarbeid, aktiviteter, lage annet enn pizza, spise annet enn snop, pizza og brød med syltetøy, orker ikke lage eller drikke kaffe, så han har kjøpt koffeintabletter.Og han er avhengig av tablettene for å orke å holde seg våken i 13 timer i døgnet, mens han sitter stille. Han var ikke mager da han var 72 kg, han så normal ut, og han hadde normalt energinivå. Han var attraktiv å se på, og vi spiste sammen, han hjalp til hjemme, og vi kunne finne på mye gøy. Nå har han forfalt veldig mye på kort tid og jeg er veldig bekymret for helsen hans. HI Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #10 Skrevet 22. november 2015 Ikke akkurat samme person man forelsket seg i Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #11 Skrevet 22. november 2015 Kan han være deprimert? Det er ganske spesielt å gå fra en aktiv og delaktig og slank mann til en overvektig, inaktiv og lat mann som er avhengig av koffein for å holde seg våken halve døgnet. Send ham til lege for sjekk! Hormoner bør sjekkes, D-vitamin, blodsukker, jern m.m. Om han har eksamener nå til jul så ville jeg ventet med å snakke med ham til etter eksamenene er ferdige, og så snakket med ham da. Tror det er viktig at du er tydelig, at du tar opp dette fordi du er glad i ham, fordi du ser at han ikke har det bra, og at du ser at han ødelegger helsen sin slik han holder på. Fortell ham at du gjerne støtter ham fremover, men at han da må ta tak i hva det enn er som er årsaken til at han ikke lenger tar var på seg selv, men heller bevisst ser ut til å ødelegge seg. Håper du finner en måte å nå frem til ham på! Anonymous poster hash: 0d9d8...456
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #12 Skrevet 22. november 2015 Har prøvd å få han til legen for å sjekke seg, men han er ikke interessert, sier han. Jeg har spl, så på jobben har jeg tatt hb, crp, bs av han, alt ok, noe annet kan jeg ikke ta uten henvisning fra lege. Han syns ikke det er viktig å ta blodprøver hos legen. Og depresjon, det virker ikke slik, men det kan man jo skjule, så det kan jeg ikke svare på. Vanskelig å vite hva som har skjedd. Håper jeg klarer å motivere han til en bedre livsstil igjen, evt. at han får utredet om han har noe mangler/sykdommer. HI Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #13 Skrevet 22. november 2015 Jeg er sykepleier* Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #14 Skrevet 22. november 2015 Nesten som mannen min. Jeg elsker han mer enn noe annet ( unntak barn) men han er blitt feit. La oss kalle en spade for en spade her. Jeg vil helst ikke folk vi kjenner skal se han i bar overkropp, for jeg er redd de skal tenke det samme og jeg sliter med å bli tent. Vet ikke helt hva vi skal gjøre, men har du prøvd å ikke hinte men være direkte? Anonymous poster hash: e84ed...ff6
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #15 Skrevet 22. november 2015 Ja, man blir jo mindre tent av det, for det blir jo en helt annet kropp, særlig når alt skjer så fort. Nei, det har jeg ikke, har ikke turt, enda, men må vel kanskje det etterhvert. Har du prøvd? Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #16 Skrevet 22. november 2015 Har prøvd å få han til legen for å sjekke seg, men han er ikke interessert, sier han. Jeg har spl, så på jobben har jeg tatt hb, crp, bs av han, alt ok, noe annet kan jeg ikke ta uten henvisning fra lege. Han syns ikke det er viktig å ta blodprøver hos legen. Og depresjon, det virker ikke slik, men det kan man jo skjule, så det kan jeg ikke svare på. Vanskelig å vite hva som har skjedd. Håper jeg klarer å motivere han til en bedre livsstil igjen, evt. at han får utredet om han har noe mangler/sykdommer. HI Anonymous poster hash: dab56...153 Hvis han sier at han "ikke er interessert", da hadde jeg blitt krassere. Da hadde jeg blitt så direkte at jeg hadde sagt at det er helt tydelig noe som er feil når han nærmest endrer personlighet og lar seg selv forfalle så totalt som han gjør nå. Jeg hadde minnet ham på at han har gått opp to kilo i måneden og spurt ham hvor stor han har tenkt å bli før han innser at han er i ferd med å utvikle et helseproblem. Om dere har barn sammen, så kan du også bruke det som argument. "Hvilken pappa har du tenkt å være - en lat mann uten initiativ, som spiser seg ihjel og ikke har energi til å leke med barna? Det er dit du er på vei om du ikke tar grep!" Menn skjuler ofte depressjon. Har han f.eks. en D-vit.mangel så vil det være klassisk at han i april var på det laveste på D-vit. etter forrige vinter. Depressjon, slitenhet, økning i vekt er jo en del av symptomene man kan få. Og om han slår seg helt vrang, da tror jeg du må sette hardt mot hardt, men det er siste utvei. Vent til eksamensstresset før jul har lagt seg, og så tar du en ny prat med ham. Om faren din fikk ham med på en tur (kanskje ikke joggetur, for det er han nok ikke i form til nå), så kanskje de kan ha en "mann til mann"-samtale også? Anonymous poster hash: 0d9d8...456
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #17 Skrevet 22. november 2015 Ja, man blir jo mindre tent av det, for det blir jo en helt annet kropp, særlig når alt skjer så fort. Nei, det har jeg ikke, har ikke turt, enda, men må vel kanskje det etterhvert. Har du prøvd? Anonymous poster hash: dab56...153 Ja, jeg har vært direkte men vi har også vært sammen i svært mange år, da går hinting kjapt utav vinduet. Dvs jeg har ikke sagt " du er smellfeit og jeg tenner ikke på deg", men " jeg ser du har lagt mye på deg i det siste, kanskje vi bør endre livsstilen vår". Anonymous poster hash: e84ed...ff6
Luksusdyret Skrevet 22. november 2015 #18 Skrevet 22. november 2015 Han hadde mye muskler før og mer energi. Nå har han ingen energi, mannepupper, dobbelthake og kulemage. Er ikke den mannen jeg falt for. Og det er ikke farlig overvekt på noen måte enda, men han kryper ca 2 kg opp i vekt hver mnd, og det er ikke lenge før det blir helsefarlig. Jeg er glad i han og vil ikke la han forfalle. hi Anonymous poster hash: dab56...153 Mens DU er den samme han ble forelsket i? Ikke fått en eneste strekkmerke, hengehud, hengepupper/mindre pupper, misfarging, større underliv, forandret kroppsfasong eller et par ekstra kilo etter svangerskap og fødsler? Hva om du blir ødelagt etter fødselen så sier manne din at neida, du er ikke den jeg forelsket meg i. Det kommer rynker, man blir eldre og ihvertfall ikke noe penere med årene. Noen blir tynnere, noen blir tykkere. Din man er ikke FEIT, han har ganske grei vekt for en mann på hans høyde. Hva gjør du når dere begynner å eldes begge to? Synes det er ekkelt med rynker, mindre elastisk hud, leverflekker på huden og grått hår?
Luksusdyret Skrevet 22. november 2015 #19 Skrevet 22. november 2015 Har prøvd å få han til legen for å sjekke seg, men han er ikke interessert, sier han. Jeg har spl, så på jobben har jeg tatt hb, crp, bs av han, alt ok, noe annet kan jeg ikke ta uten henvisning fra lege. Han syns ikke det er viktig å ta blodprøver hos legen. Og depresjon, det virker ikke slik, men det kan man jo skjule, så det kan jeg ikke svare på. Vanskelig å vite hva som har skjedd. Håper jeg klarer å motivere han til en bedre livsstil igjen, evt. at han får utredet om han har noe mangler/sykdommer. HI Anonymous poster hash: dab56...153 Kan det hende at du maser rett og slett for mye? Veldig mange menn er som barn -. maser du hele tiden så gjør de det omvendte bare på trass fordi de er drittlei maset. Du sier at du har tatt masse prøver av ham (og at de var fine), og nå maser du om at han skal ta enda flere prøver og ha full utredning. Jeg har selv vært student, veldig utfordrende studie på fremmed for meg språk. Det siste jeg tenkte på da var å spise salat og jogge, jeg la meg ikke ut, men jeg konsentrerte meg 100 % om studiet, mann og barn. Har man en studie som krever mye hjerneaktivitet så skriker hjernen etter karbohydrater, en salat hjelper ikke. og man blir så utmattet av 10 timers lesing at man ikke har krefter til å jogge. Veldig mange mener at kun fysisk jobb kan slite ut folk, men en tung psykisk jobb gjør samme nytten.
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #20 Skrevet 22. november 2015 Han hadde mye muskler før og mer energi. Nå har han ingen energi, mannepupper, dobbelthake og kulemage. Er ikke den mannen jeg falt for. Og det er ikke farlig overvekt på noen måte enda, men han kryper ca 2 kg opp i vekt hver mnd, og det er ikke lenge før det blir helsefarlig. Jeg er glad i han og vil ikke la han forfalle. hi Anonymous poster hash: dab56...153 Mens DU er den samme han ble forelsket i? Ikke fått en eneste strekkmerke, hengehud, hengepupper/mindre pupper, misfarging, større underliv, forandret kroppsfasong eller et par ekstra kilo etter svangerskap og fødsler? Hva om du blir ødelagt etter fødselen så sier manne din at neida, du er ikke den jeg forelsket meg i. Det kommer rynker, man blir eldre og ihvertfall ikke noe penere med årene. Noen blir tynnere, noen blir tykkere. Din man er ikke FEIT, han har ganske grei vekt for en mann på hans høyde. Hva gjør du når dere begynner å eldes begge to? Synes det er ekkelt med rynker, mindre elastisk hud, leverflekker på huden og grått hår? Rynker er ikke helsefarlig, å gå opp 2 kg hver måned er det. Anonymous poster hash: e84ed...ff6
Mammaentilknollogtott Skrevet 22. november 2015 #21 Skrevet 22. november 2015 Helseproblem grunnet den vekta der? Herregud dere er jo hysteriske og fanatiske. Mannen min er 190 høy og veier 135 kg. Ja han har litt mage, men han er kraftig bygd og ikke en tynn svekling. Jeg er akuratt passe med 162 og 70 kg. Vi spiser variert men koser oss med godterier og andre ting når vi vil. Nå må dette kroppshysteriet stoppe, det er ikke sunt!
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #22 Skrevet 22. november 2015 Vi har vært sammen 1,5 år. Jeg er 168 cm, var 64 kg da vi ble sammen, nå er jeg 63, har holdt meg til samme kosthold og trening, og jeg har ikke fått noe barn med han, så jeg har ikke forandret meg noe. Han merker selv at han er så slapp, så han kom og oppsøke meg på jobben og spurte om jeg kunne ta prøver av han, og jeg tok de prøvene jeg kunne, og ga han svarene. også sa jeg at siden alle de (få) prøvene jeg kunne ta, har gode resultater, så bør han gå til lege og fått tatt en ordentlig blodprøve, men det vil han ikke. I de forrige eksamensperiodene jogget han, han sa det ga han energi og at han husket bedre. Nå er alt lagt på hylla. Blir helt rådløs. Om jeg hadde gått om i et svangerskap så er ikke det helsefarlig, og både han og jeg kommer til å få rynker med alderen og det er naturlig. Men i de siste 7 mnd har han gått opp ca 2 kg hver mnd, spiser usunt og har ikke ork til å gjøre noe, og det er ikke bra for han. Så nå er jeg helt rådløs. HI Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #23 Skrevet 22. november 2015 Helseproblem grunnet den vekta der? Herregud dere er jo hysteriske og fanatiske. Mannen min er 190 høy og veier 135 kg. Ja han har litt mage, men han er kraftig bygd og ikke en tynn svekling. Jeg er akuratt passe med 162 og 70 kg. Vi spiser variert men koser oss med godterier og andre ting når vi vil. Nå må dette kroppshysteriet stoppe, det er ikke sunt! Jeg vil si at å veie 135 kg er potensielt helsefarlig, finnes mange livsstilssykdommer (diabetes, hjertesvikt, herteinfarkt, hjerneslag, depresjoner, osv) og det unner jeg ikke min samboer å få, men dette er noe hans livsstil kan gi han. hadde kg gått opp gradvis så hadde det vært en ting, men alt skjer så fort.. Og jeg vil helst at det skal snu FØR det kommer sykdommer ut av det. Anonymous poster hash: dab56...153
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #24 Skrevet 22. november 2015 Helseproblem grunnet den vekta der? Herregud dere er jo hysteriske og fanatiske. Mannen min er 190 høy og veier 135 kg. Ja han har litt mage, men han er kraftig bygd og ikke en tynn svekling. Jeg er akuratt passe med 162 og 70 kg. Vi spiser variert men koser oss med godterier og andre ting når vi vil. Nå må dette kroppshysteriet stoppe, det er ikke sunt! Hvis du mener det er hysteri å bli bekymret når en ellers slank og aktiv person begynner å gå opp 2 kg i måneden og ikke orker noe, da er det du som har blitt litt blind for realitetene rund kropp og helse (og vekt). Anonymous poster hash: 0d9d8...456
Anonym bruker Skrevet 22. november 2015 #25 Skrevet 22. november 2015 Helseproblem grunnet den vekta der? Herregud dere er jo hysteriske og fanatiske. Mannen min er 190 høy og veier 135 kg. Ja han har litt mage, men han er kraftig bygd og ikke en tynn svekling. Jeg er akuratt passe med 162 og 70 kg. Vi spiser variert men koser oss med godterier og andre ting når vi vil. Nå må dette kroppshysteriet stoppe, det er ikke sunt! Kanskje litt vanskelig å skjønne problemet siden du er overvektig selv? Problemet her er at han raser opp I vekt og det er ikke bra for kroppen..og hvor vil det ende tilslutt? Anonymous poster hash: ffdd6...480
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå