Helsesøster har hengt seg opp i det

[Anonym bruker]

for en jævla gjeng høner... ;-)

som alltid, bare på dib/bim...

 

 

Anonymous poster hash: 17d69...cbc

[Anonym bruker]

Ut ifra det lille du forteller her HI, så forstår jeg ikke helt helsesøster. Hun kan senvsagr spørre spørsmål, men å "henge deg opp i" at barnet kan ha tilknytningsskader synes jeg er merkelig. Det kan være en risikofaktor å være borte fra barnet når barnet er lite, men det avhenger også av andre ting.

Helsesøster burde i det minste ha forklart seg bedre, om hvorfor hun spurte som hun gjorde.

I slike yrker vil det alltid være noen som brenner for ulike temaer, og dette kan påvirke arbeide negativt!

 

Siden du ikke forstår helsesøsterens intensjon, så forteller det meg at hun/han har vært dårlig på å ordlegge/forklare seg. Neste gang hun tar det opp ber du henne om å fortelle hvorfor dette opptar henne i så høy grad, siden du ikke opplever barnet ditt som tilknytningsskadet.

 

Anonymous poster hash: 4c991...8f4

[Plutselig_gravid]

Neste gang må du be helsesøster være konkret.

[Anonym bruker]

 

Sett fra et barnevernfaglig perspektiv er det en risikofaktor for barnets videre utvikling hvis mor (primæromsorgsperson) er borte fra barnet én uke eller mer det første leveåret. Dette fordi grunnlaget for tilknytningen mellom mor og barn etableres det første året.

 

Det er ikke ensbetydende med at barnet ER tilknytningsskadet. Barnet kan ha mange beskyttelsesfaktorer i livet som veier opp for dette bruddet, pluss at barnets sårbarhet spiller inn.

 

Barnevernskonsulent

 

Anonymous poster hash: 9d5b2...70f

Det er i så fall en temmelig vag risikofaktor. Et normalt barn med en god nok mamma, vil ikke ta skade av å være med sin sekundære primære omsorgsperson i en uke. Fra fødsel og frem til ett års alder utvikles tilknytningsmønster hos barn og det konsolideres omkring 12-18 mnd. Det tar lengre tid enn en uke å "ødelegges" når alt annet er på plass.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1c6aa...f5b

Tenkte det samme.

Jeg var også borte fra barnet mitt på 11 mnd 2 uker (så barnet 2 ganger ila disse ukene)

Rådførte meg med både fastlegen, psykiater og psykolog i forkant fordi jeg ikke ville gjøre noe som var skadelig for barnet.

Oppholdet var medisinsk nødvendig.

De mente det var helt uproblematisk når barnet hadde tt nært forhold til far. Og at det kunne være tøffere for barnet når det var 12-18 mnd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8fa2c...5e7

[nasse nøffen]

Kanskje ikke hun så noe i det hele tatt, men at hun tenkte at du hadde tanker om det, og ville ufarliggjøre det du "kanskje følte" ? Hvis dere snakket om temaet...

 

Det gjør jeg mye i min jobb som sykepleier, og noen ganger bommer jeg...