Bekymret, barnet har sluttet å prate

[Anonym bruker]

Har et barn på 2 år som har sluttet å prate. Snakker litt hjemme. Kan prate i setninger til vanlig, men for noen uker siden sluttet han plutselig bare å prate. Ikke noe nytt som har trigget det, skjedde ut av det blå. Ikke skifting av bhg, nye ansatte eller nye barn der. Kan det bare være en periode som går over? Leste om selektiv mutisme og ble dritbekymra. Er ikke noe hyggelig å føle at man ikke får kontakt med barnet sitt. Han "snakker" å, len med munnen lukket.. Jeg som forelder klarer å tolke det til en viss grad, men de sliter med det i bhg....... Hva kan gjøres?

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

,

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[klg,2 boys now:)]

Oppfordrer han til og snakk.og la han gjøre seg forstått med kodespråk bare du skjønner.

Spør om ting også vender du blikket litt bort fra han så han må lage lyd.det er sikkert en fase,men har ikke villet oppfordre han til og slippe unna

[Anonym bruker]

Spør på helsestasjonen, eller i barnehagen. Da min helt plutselig begynte å stotre noe voldsomt fikk jeg god veiledning og hjelpsomme tips. 4 mnd etter var det helt borte igjen. Spør nå, så det ikke blir møtt "feil".

Hvis jeg hadde møtt min med stress, beskjed om å snakke ordentlig o.l kunne jeg ha forverret det for han. Samtidig er det veldig viktig at dere i hjemmet og de i bhg gjør det samme, så ta en prat med de så jobber dere sammen. Tenker det vil gå over igjen med litt hjelp, siden han ikke tier fullstendig.

Anonymous poster hash: 61fc2...195

[Anonym bruker]

Det gjør bare så vondt i mammahjertet. Svir, faktisk. Har ikke sagt et ordentlig ord idag blir deprimert. Leser at det er mange feller å gå i. L

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

Vår datter startet å snakke sent. var motorisk tidlig. Da hun endelig startet å si noe sluttet hun plutselig. Vi merket at hun ikke ville si noe før hun kunne uttale det bra. Så hun ventet ganske lenge før hun pratet igjen, og da forstod vi henne bedre. Perfeksjonist Jeg ville ikke bekymret meg, men du kan jo høre med helsestasjonen.

 

Anonymous poster hash: ace85...421

[Anonym bruker]

Vår datter startet å snakke sent. var motorisk tidlig. Da hun endelig startet å si noe sluttet hun plutselig. Vi merket at hun ikke ville si noe før hun kunne uttale det bra. Så hun ventet ganske lenge før hun pratet igjen, og da forstod vi henne bedre. Perfeksjonist Jeg ville ikke bekymret meg, men du kan jo høre med helsestasjonen. Anonymous poster hash: ace85...421

Tror du misforstår.

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

 

Vår datter startet å snakke sent. var motorisk tidlig. Da hun endelig startet å si noe sluttet hun plutselig. Vi merket at hun ikke ville si noe før hun kunne uttale det bra. Så hun ventet ganske lenge før hun pratet igjen, og da forstod vi henne bedre. Perfeksjonist Jeg ville ikke bekymret meg, men du kan jo høre med helsestasjonen. Anonymous poster hash: ace85...421

Tror du misforstår. Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

kan utdype: barnet har pratet en god stund. I 1 år så smått, og har pratet mye i over 6 mnd. Helsesøster var bekymret og trodde ikke på oss da vi sa at barnet sier setninger og gjør seg forstått. Hun kommenterte flere ganger at det ikke gjorde noe om barnet ikke sa ordet helt rett, f.eks bi til bil. Men vårt barn sier bil. Og ball. Og hund osv helt rett. Er bare redd det er en angstlidelse som kan blomstre opp.

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

 

 

Vår datter startet å snakke sent. var motorisk tidlig. Da hun endelig startet å si noe sluttet hun plutselig. Vi merket at hun ikke ville si noe før hun kunne uttale det bra. Så hun ventet ganske lenge før hun pratet igjen, og da forstod vi henne bedre. Perfeksjonist Jeg ville ikke bekymret meg, men du kan jo høre med helsestasjonen. Anonymous poster hash: ace85...421

Tror du misforstår. Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

kan utdype: barnet har pratet en god stund. I 1 år så smått, og har pratet mye i over 6 mnd. Helsesøster var bekymret og trodde ikke på oss da vi sa at barnet sier setninger og gjør seg forstått. Hun kommenterte flere ganger at det ikke gjorde noe om barnet ikke sa ordet helt rett, f.eks bi til bil. Men vårt barn sier bil. Og ball. Og hund osv helt rett. Er bare redd det er en angstlidelse som kan blomstre opp.

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

Hyggelig å prøve å gi deg litt perspektiv. Du er overbekymret når du tenker det er en angstlidelse hos en toåring.

 

Anonymous poster hash: ace85...421

[Anonym bruker]

 

 

 

Vår datter startet å snakke sent. var motorisk tidlig. Da hun endelig startet å si noe sluttet hun plutselig. Vi merket at hun ikke ville si noe før hun kunne uttale det bra. Så hun ventet ganske lenge før hun pratet igjen, og da forstod vi henne bedre. Perfeksjonist Jeg ville ikke bekymret meg, men du kan jo høre med helsestasjonen. Anonymous poster hash: ace85...421

Tror du misforstår. Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

kan utdype: barnet har pratet en god stund. I 1 år så smått, og har pratet mye i over 6 mnd. Helsesøster var bekymret og trodde ikke på oss da vi sa at barnet sier setninger og gjør seg forstått. Hun kommenterte flere ganger at det ikke gjorde noe om barnet ikke sa ordet helt rett, f.eks bi til bil. Men vårt barn sier bil. Og ball. Og hund osv helt rett. Er bare redd det er en angstlidelse som kan blomstre opp. Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

Hyggelig å prøve å gi deg litt perspektiv. Du er overbekymret når du tenker det er en angstlidelse hos en toåring. Anonymous poster hash: ace85...421

Nei. Det står om selektiv mutisme på internett, som er en angstlidelse som kan vise seg i 2-3-års alder.

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt han med til heslestasjon og bedt om en vurdering hos både helsesöster og lege. 

Anonymous poster hash: 00abe...484

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt han med til heslestasjon og bedt om en vurdering hos både helsesöster og lege.  Anonymous poster hash: 00abe...484

Jeg ville tatt han med til heslestasjon og bedt om en vurdering hos både helsesöster og lege.  Anonymous poster hash: 00abe...484

Vi har nettopp vært der.

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

Oi

Dette er svært bekymringsverdig. Ville spurt legen om henvisning til BUP. Må tas alvorlig. Stakkars deg 😢

 

Anonymous poster hash: 932e3...d7b

[Anonym bruker]

Oi

Dette er svært bekymringsverdig. Ville spurt legen om henvisning til BUP. Må tas alvorlig. Stakkars deg Anonymous poster hash: 932e3...d7b

Er ikke meg det er synd på

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

Oi

Dette er svært bekymringsverdig. Ville spurt legen om henvisning til BUP. Må tas alvorlig. Stakkars deg

 

Anonymous poster hash: 932e3...d7b

Skjerp deg! Hvilken glede gir det deg å latterliggjøre en mor som er bekymret for barnet sitt? Har du ikke noe vettugt å si er det bedre å holde seg unna tastaturet.

 

Anonymous poster hash: 58ba9...fd3

[Anonym bruker]

Hva sa de på helsestasjonen da? Be legen der henvise til barnepsykolog. 

Anonymous poster hash: 00abe...484

[Anonym bruker]

 

Hva sa de på helsestasjonen da? Be legen der henvise til barnepsykolog.

 

Anonymous poster hash: 00abe...484

Sa ikke så mye om det egentlig.

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

Hørsel?

 

Anonymous poster hash: 8c2ed...79a

[Anonym bruker]

 

 

Oi

Dette er svært bekymringsverdig. Ville spurt legen om henvisning til BUP. Må tas alvorlig. Stakkars deg

 

Anonymous poster hash: 932e3...d7b

Skjerp deg! Hvilken glede gir det deg å latterliggjøre en mor som er bekymret for barnet sitt? Har du ikke noe vettugt å si er det bedre å holde seg unna tastaturet.

 

Anonymous poster hash: 58ba9...fd3

Du tror jeg var sarkastisk??

Jeg mener dette, jeg ville vært veldig bekymret! Og jeg synes veldig synd på denne moren!! 😢

 

Anonymous poster hash: 932e3...d7b

[LivetErEnLek]

Mitt råd som fagperson er å gi det minst mulig oppmerksomhet. Dersom hun snakket så tidlig og tydelig som du sier, kan det være sånn at dette er noe hun har fått mye oppmerksomhet rundt? Har vært borti to tilfeller som du beskriver. Felles for de begge, var at barnet ble definert og på en måte vist frem for sin gode språk-kompetanse. Dette var barn som i utgangspunktet hadde et stort mestringsbehov og som likte dårlig å være sentrum for oppmerksomhet.

 

Som sagt, så ville jeg gitt henne null oppmerksomhet på det også når hun igjen begynner å prate. Selv om du får lyst til å danse og juble, så ta det som den største selvfølge at hun prater. Skjer ikke dette innen relativt kort tid, ville jeg bedt bhg om å kontakte ekstern hjelp.

[Anonym bruker]

Mitt råd som fagperson er å gi det minst mulig oppmerksomhet. Dersom hun snakket så tidlig og tydelig som du sier, kan det være sånn at dette er noe hun har fått mye oppmerksomhet rundt? Har vært borti to tilfeller som du beskriver. Felles for de begge, var at barnet ble definert og på en måte vist frem for sin gode språk-kompetanse. Dette var barn som i utgangspunktet hadde et stort mestringsbehov og som likte dårlig å være sentrum for oppmerksomhet.

Som sagt, så ville jeg gitt henne null oppmerksomhet på det også når hun igjen begynner å prate. Selv om du får lyst til å danse og juble, så ta det som den største selvfølge at hun prater. Skjer ikke dette innen relativt kort tid, ville jeg bedt bhg om å kontakte ekstern hjelp.

Nei, har ikke vært noe oppmerksomhet rundt det. De andre toåringene i bhg snakker minst like godt.

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

Det finnes mange muligheter her, det eneste som er sikkert, er at du burde søke litt veiledning på hvordan møte det. 
Mine tanker rundt potensielle årsaker er:

• en fase som går over
• selektiv mutisme,
• elektiv mutisme (det er forskjell på de to),
• oppmerksomhetsønske,
• "opprør" mot mye oppmerksomhet for at hun var tidlig ute å prate 
• det som ingen liker å tenke på; en form for overgrep.

Skriver ikke overgrep for å skremme deg eller for å gjøre en vanskelig sak enda verre, men når et barn plutselig slutter å snakke, så ville mine varsellamper lyst..

Anonymous poster hash: c626e...805

[Villbringebringebær]

Sjekket hørsel? Nabobarnet her var slikt du beskriver ditt barn.

 

Våknet opp en dag og sluttet å prate, viste seg at barnet slet veldig med hørselen dette kom over natten og barnet holdt på å bli døvt.

Jeg ville sjekket hørsel.

[Anonym bruker]

Det finnes mange muligheter her, det eneste som er sikkert, er at du burde søke litt veiledning på hvordan møte det. Mine tanker rundt potensielle årsaker er:

• en fase som går over
• selektiv mutisme,
• elektiv mutisme (det er forskjell på de to),
• oppmerksomhetsønske,
• "opprør" mot mye oppmerksomhet for at hun var tidlig ute å prate 
• det som ingen liker å tenke på; en form for overgrep.

Skriver ikke overgrep for å skremme deg eller for å gjøre en vanskelig sak enda verre, men når et barn plutselig slutter å snakke, så ville mine varsellamper lyst.. Anonymous poster hash: c626e...805

Jobber bare kvinner i bhg og jeg har tilnærmet stålkontroll på dem siden jeg kjenner noen som jobber sammen med dem og har gjort det lenge. Ellers, er det meg hun omgås, og pappaen. Sammen med meg. Så sistnevnte er utelukket. Tror egentlig det bare er en fase, men...

 

Anonymous poster hash: d6d9f...2a1

[Anonym bruker]

Minner om min kusine.

Hun var tidlig ute språkmessig. Og et smart barn, lå langt fremme på tester. Løste oppgaver som barn som var 2 år eldre skulle klare. Så i to-treårs alderen ble hun taus. På den tiden var det ikke så mye hjelp å få (70-tallet) moren var så fortvilet. Hun pratet nesten ikke i barnehagen, aldri til fremmede voksne, lite med foreldre og MÅTTE hun si noe hvisket hun ofte i øret til moren. Sånn var hun til hun skulle begynne på skolen. Moren var så fortvilet og lurte på hvordan hun skulle klare skolen. Naboer, tanter og onkler hadde aldri hørt stemmen hennes.

Da hun begynte på skolen var hun lavmælt og stille men hun pratet med læreren når hun fikk spørsmål og læreren kunne ikke forstå at hun ikke hadde snakket med fremmede på fire år. Hun var bare sjenert.

Når vi som var jevnaldrende hørte om dette som voksen flira vi for denne kusina var den som skravla mest når vi var alene uten voksne tilstede. Jeg husker at hun ofte hvisket svar til meg hvis noen spurte henne om noe slik at jeg kunne svare men tenkte aldri noe over det.

Selv har hun sagt når hun ble voksen at hun ikke likte å få oppmerksomhet fra voksne.

Hva som er årsaken til at ditt barn ikke prater vet jeg jo ikke, ville bare dele historien med deg. Det trenger ikke være noe alvorlig.

 

Anonymous poster hash: 337c8...f30