Hvorfor "sørger" alle på Facebook?

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner at du føler at du har blitt sterkt berørt av terroren i Beirut og at det for deg har en stor verdi. Selv med den så å si daglige terroren Midtøsten utsettes for var dette det mest voldelige og dødelige angrepet i Libanon på mange år med sine 42 døde og 200 sårede (sist jeg sjekket var dette tallene)

 

Terroren i Paris, nordmenns weekend destinasjon, det ikoniske nabolandet vårt hvor mange har vært og kan lett identifisere oss med. Paris ble rammet av den verste terroren i Frankrike siden 2 verdenskrig og det sier litt mtp den franske militære historie. Omfanget på denne terroren sidestiller seg med terrorangrepene i Madrid og tar oss mentalt tilbake til 9/11.

 

For den menige europeer og amerikaner er ikke dette bare en enkeltstående terrorhandling, det er et direkte angrep på våre verdier, vårt levesett og det trekkes umiddelbart konklusjoner om OSS og DEM.

Intigreringen av innvandrere i Frankrike har vært en farce siden stor innrykket og den skandaløse krigen i Algerie, dette er feilslått innvandringspolitikk og det ser vi resultater av over hele Europa så dette er hjemme. Vi sørger nødvendigvis ikke over 129 døde og 352 skadde, vi sørger over angrepet på vårt levesett og at vår måte å leve på blir angrepet.

 

Jeg håper at dette kan forklare og evt oppklare litt forskjellene og likhetene for deg.

 

Anonymous poster hash: f478d...0e6

Nei ikke mer berørt av Beirut. Men jeg blir oppriktig lei meg over å se at menneskeliv i Beirut ikke er like mye verdt.

Mange statsoverhoder verden over uttrykte i går sin medfølelse ovenfor Frankrike. Og ikke én tok en gang med seg Beirut i tankene. Jeg blir lei meg fordi det smeller flere ganger i uka i disse landene og vi distanserer oss.

For meg er kampen mot terror vår tids viktigste kamp uansett hvor i verden.

Jeg blir lei meg over at barn utsettes for frykt og vold hver dag i en annen del av verden uten at det skaper noe særlig engasjement.

Jeg synes solidaritet med Frankrike er kjempe bra, kontrasten blir bare så stor når to hendelser ligger så tett opp mot hverandre i tid og bare én får støtte.

Og det russiske flyet, bare se debatten her inne etter det. Russerne er generelt fæle så vi bryr oss ikke.

Hvordan kan man si noe slikt?

 

 

Anonymous poster hash: 1de44...6a8

Vel,nå er det påstått at IS står bak alle disse tre angrepene noe som vil gi mandat til å gå aktivt i strid mot IS så summen av alle livene tilsammen gir da noe. Til og med Hizbollah skal være med så dette blir både blodig og jævelig, så IS har klart å samle verden mot et felles mål.

 

Anonymous poster hash: f478d...0e6

[Anonym bruker]

Jeg tror det er fordi det er desverre blitt så vanlig med bombing og krig i Midtøsten, at man ikke kan ta det innover seg lenger på samme måte. Det blir litt som Afrikas aids og sult problem, vi vet det skjer og vi synes det er forferdelig og vi skulle ønske vi kunne gjort alt for at de skal få det bra, men vi har ikke mulighet eller kapasitet (takk for alle frivillige som er der nede og hjelper det de kan).

Det samme blir det med Midtøsten. Det er blitt så vanlig med krig, at når man ser det på tv så tenker man sitt om hvor grusomt det er og tenkt på alle de uskyldige og spesielt barna. Men man kan ikke ta det innover seg hver gang det skjer fordi det skjer så ofte. Man blir nervevrak om man gjør det. Derfor distanserer man seg.

 

Når det skjer i Paris blir det mer uvirkelig fordi det er et europeisk land. Det er naboen vår.. Det kunne like gjerne skjedd her. Det har ikke vært krig i Paris, ei heller her siden andre verdenskrig. Når det skjer slikt så nært blir vi berørt, vi føler med Paris og samtidig blir vi redde.. Når skjer det her? Det kan skje når som helst. Det viser vi ikke er trygge. Vi blir redde for en ny verdenskrig, vi blir redde for alle forandringer som skjer. Derfor blir vi nok mer berørt av det som skjer i Paris. Det betyr ikke at menneskene i Paris er mer verdt enn mennesker i Midtøsten, men vi er nærmere mennesker i Paris enn Midtøsten. Det er min teori. Jeg sier ikke at den er riktig.

 

Jeg håper virkelig noen får has på IS og alt jævelskapet de driver med. Og føler med både Paris og Beirut og alle andre berørte land der det er krig og elendighet.

 

Anonymous poster hash: c3026...878

[Anonym bruker]

Enkelt. De fleste bryr seg mer om vesten og vestlige verdier. Selvfølgelig bryr vi oss mer om "våre egne".

 

Anonymous poster hash: d7766...e5a

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke ned på, eller mener noe spesielt om de som viser sin støtte på forskjellige medier. Man velger å vise støtte etter hva som står en nærmest, for mange er det nå Paris. Det jeg ikke skjønner er denne fiendtlige holdningen overfor folk som nevner andre tragedier som ikke får samme respons. Vi er alle mennesker som reagerer ulikt på alt som skjer i verden.

 

Første steg er å respektere hverandre og godta at man har tilknytning til forskjellige steder og mennesker. Det må være lov å ytre meninger uten å bli angrepet for det så lenge ytringene ikke er hatefulle. Vi er alle en del av samme jord. Om noen velger å skrive om tragedien i Libanon eller Frankrike så har begge like stor rett til det, til syvende og sist så gjelder det sorg over uskyldige ofre.

 

Anonymous poster hash: 72622...2d4

[Anonym bruker]

Jeg tror det er fordi det er desverre blitt så vanlig med bombing og krig i Midtøsten, at man ikke kan ta det innover seg lenger på samme måte. Det blir litt som Afrikas aids og sult problem, vi vet det skjer og vi synes det er forferdelig og vi skulle ønske vi kunne gjort alt for at de skal få det bra, men vi har ikke mulighet eller kapasitet (takk for alle frivillige som er der nede og hjelper det de kan).

Det samme blir det med Midtøsten. Det er blitt så vanlig med krig, at når man ser det på tv så tenker man sitt om hvor grusomt det er og tenkt på alle de uskyldige og spesielt barna. Men man kan ikke ta det innover seg hver gang det skjer fordi det skjer så ofte. Man blir nervevrak om man gjør det. Derfor distanserer man seg.

 

Når det skjer i Paris blir det mer uvirkelig fordi det er et europeisk land. Det er naboen vår.. Det kunne like gjerne skjedd her. Det har ikke vært krig i Paris, ei heller her siden andre verdenskrig. Når det skjer slikt så nært blir vi berørt, vi føler med Paris og samtidig blir vi redde.. Når skjer det her? Det kan skje når som helst. Det viser vi ikke er trygge. Vi blir redde for en ny verdenskrig, vi blir redde for alle forandringer som skjer. Derfor blir vi nok mer berørt av det som skjer i Paris. Det betyr ikke at menneskene i Paris er mer verdt enn mennesker i Midtøsten, men vi er nærmere mennesker i Paris enn Midtøsten. Det er min teori. Jeg sier ikke at den er riktig.

 

Jeg håper virkelig noen får has på IS og alt jævelskapet de driver med. Og føler med både Paris og Beirut og alle andre berørte land der det er krig og elendighet.

 

Anonymous poster hash: c3026...878

 

 

Teknisk sett så er det Russland og ikke Frankrike som er Norges nabo. Frankrike har ingen grenser mot Norge. Men levesett er sikkert likere i Norge og Frankrike, blant annet på grunn av samme religion.

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke ned på, eller mener noe spesielt om de som viser sin støtte på forskjellige medier. Man velger å vise støtte etter hva som står en nærmest, for mange er det nå Paris. Det jeg ikke skjønner er denne fiendtlige holdningen overfor folk som nevner andre tragedier som ikke får samme respons. Vi er alle mennesker som reagerer ulikt på alt som skjer i verden.

 

Første steg er å respektere hverandre og godta at man har tilknytning til forskjellige steder og mennesker. Det må være lov å ytre meninger uten å bli angrepet for det så lenge ytringene ikke er hatefulle. Vi er alle en del av samme jord. Om noen velger å skrive om tragedien i Libanon eller Frankrike så har begge like stor rett til det, til syvende og sist så gjelder det sorg over uskyldige ofre.

 

Anonymous poster hash: 72622...2d4

 

 

Jeg tviler på at 380 av 402 av mine Facebook-venner har veldig tett tilknytning til Frankrike... Jeg har ingen tilknytning dit, og synes det blir hyklersk å sette flagg på facern. Man kan vise støtte på andre, og mer effektive, måter. Jeg er heller ikke negativ til alle dem, men synes det blir litt  rart at kun enkelte få "godkjente" land får massiv støtte, mens man ikke hører noe, eller hører kun drittslenging a la "til pass for dem" når det skjer tragedier i andre land. Verken hendelsen i Libanon, Russland eller Tyrkia er blitt nevnt med et eneste ord fra noen av mine Facebook-venner. Selv om flere av dem har vært i for eksempel Tyrkia på ferie, og den ene har til og med barn med en tyrkisk mann.

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

[Lektor Doppler med tillegg]

Du har nok rett i at det er nærhet, men jeg tror ikke fordi det er nært i mil, men fordi mange kjenner byen og føler at den bit av dem selv har blitt såret. Jeg har ikke noe forhold til Paris, men jeg har et sånt forhold til London. 

 

Når det gjelder profilbildebytting osv. så er jeg mer skeptisk. Det er sauementalitet. 

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ser ikke ned på, eller mener noe spesielt om de som viser sin støtte på forskjellige medier. Man velger å vise støtte etter hva som står en nærmest, for mange er det nå Paris. Det jeg ikke skjønner er denne fiendtlige holdningen overfor folk som nevner andre tragedier som ikke får samme respons. Vi er alle mennesker som reagerer ulikt på alt som skjer i verden.

 

Første steg er å respektere hverandre og godta at man har tilknytning til forskjellige steder og mennesker. Det må være lov å ytre meninger uten å bli angrepet for det så lenge ytringene ikke er hatefulle. Vi er alle en del av samme jord. Om noen velger å skrive om tragedien i Libanon eller Frankrike så har begge like stor rett til det, til syvende og sist så gjelder det sorg over uskyldige ofre.

 

Anonymous poster hash: 72622...2d4

 

Jeg tviler på at 380 av 402 av mine Facebook-venner har veldig tett tilknytning til Frankrike... Jeg har ingen tilknytning dit, og synes det blir hyklersk å sette flagg på facern. Man kan vise støtte på andre, og mer effektive, måter. Jeg er heller ikke negativ til alle dem, men synes det blir litt rart at kun enkelte få "godkjente" land får massiv støtte, mens man ikke hører noe, eller hører kun drittslenging a la "til pass for dem" når det skjer tragedier i andre land. Verken hendelsen i Libanon, Russland eller Tyrkia er blitt nevnt med et eneste ord fra noen av mine Facebook-venner. Selv om flere av dem har vært i for eksempel Tyrkia på ferie, og den ene har til og med barn med en tyrkisk mann.

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

Jeg tror noen bytter profilbilde for å "henge med" resten, noen gjør det fordi de føler det er et angrep på vår måte å leve på, vår tro osv. Uansett så er det ikke min jobb å mene noe om valgene andre tar. Jeg prøver alltid å respektere andres valg, å irritere seg over noe jeg ikke kan endre er bare bortkastet.

 

At folk som nevner andre tragedier blir møtt med sure kommentarer mener jeg derimot blir feil, noe jeg også skrev over her og der er vi enige. Jeg har ikke ytret noe på sosiale medier som Facebook eller instagram, men det betyr ikke at jeg ikke synes det er tragisk og forferdelig hva is holder på med.

 

 

Anonymous poster hash: 72622...2d4

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det er det blir ikke de som nevner andre tragedier møtt med sure kommentarer fordi de nevner andre tragedier, men fordi de kritisere andre for å vise solidaritet i tragedien som nå rammer Frankrike. Det at man viser solidaritet med noen betyr ikke at man ikke føler det for andre også. De fleste som har byttet profilbilde gjør det for å vise avstand til terror. Jeg tror ikke mange av dem mener at et liv i Afrika eller Midtøsten er mindre verd enn et europeisk liv. Det er litt det samme som TV-aksjonen. Det at man gir til dette lett tilgjengelige formålet (de kommer på døren din), betyr jo ikke at man ikke støtter andre formål. Jeg vil jo ikke finne på å kritisere de som går rundt med bøsser fordi de ikke samler inn til noe annet selv om jeg selv mener at andre formål er bedre enn det som er valgt i år. 

Når det gjelder å kalle dette "sauementalitet" så synes jeg det er litt merkelig. Det å vise at man som gruppe reiser seg mot terror innbefatter at man må gjøre det som en gruppe og jo flere som støtter oppunder - jo tydeligere blir det. Rosetog og andre markeringer blir jo sterkere om det er mange i togene (også personer som ikke personlig kjente noen som ble drept). 

Jeg synes også det hadde vært fint om man reiste seg for terrorofre andre steder og for sult og annen elendighet. Noen som brenner sterkt for dette og har kapasitet til det må organisere dette og dra det i gang. 

Anonymous poster hash: 300eb...341

[Anonym bruker]

 

Jeg sørger på Facebook på grunn av at jeg har mange franske venner.

En av dem, sammen med samboer, var på den konserten. Heldigvis kom de begge uskadet ut.

For meg er verden mer enn Norge, og jeg har vært så heldig at jeg har studert, jobbet i andre land.

En kamerat leter etter nyheter angående en venn, han kan man ikke få kontakt med.

Er han en av de drepte, en av de sårede? Anonymous poster hash: ec42d...991

Jeg forstår at MANGE (du er åpenbart en av de) har en god grunn til å uttrykke støtte. Men når 234 av mine drøyt 400 venner (ja jeg måtte telle) har de franske farger på profilbildet sitt så tror jeg ikke alle de har samme grunn. Ikke for at man må ha det, for all del.

Jeg synes det bare blir stakkarslig å reagere med at nå må det bli slutt på terroren når hendelser i østen ikke vekker en eneste person på min venneliste.

Har vi blitt så kyniske at terroren bare ikke skal ramme våre egne?

Et av de vakreste diktene jeg vet om heter Sprinterne, det sier vel alt om hvor jeg står når det gjelder menneskets verdi. Anonymous poster hash: 1de44...6a8

Han som min kamerat søkte etter ble nettopp bekreftet død....

 

Anonymous poster hash: ec42d...991

[Anonym bruker]

 

Det er klart at alle liv er like mye verdt, men man sørger for det kjente mer enn det ukjente. Det er klart at også kulturforskjeller spiller inn. Land i midtøsten og deromkring har kriget så lenge jeg kan huske. Her står religion så sterkt at jeg tror ikke de fleste av oss klarer å sette seg inn i det engang. At noen handler på en viss måte fordi det står i en bok er veldig fjernt for meg. Religion gjør i mine øyne folk litt blinde - og fornuften ser ut til å forsvinne. Og jeg mener at verden hadde vært et bedre sted uten religion. Folk måtte da tenke selv. Det tror jeg vi hadde kommet mye lenger med. Disse religiøse bøkene har vært utdaterte i lang tid. Og jeg mener ikke at dette bare gjelder islam, men mye av krigføringen i disse landene ser ut til å være med bakgrunn i tro.  Heldigvis er det sånn at Europa har blitt litt mindre religiøst. Nordmenn anser seg kanskje som kristne, men få er fanatiske - og i praksis er vi vel ikke så veldig religiøs. Har tilgode å møte noen som siterer fra Bibelen når det kommer til ting de er uenige i eller noe de ønsker å oppnå. Det har heller ikke vært tilfelle i andre europeiske land jeg har bodd i. For meg er Europeere naboer, mens Midtøsten og Asia er veldig langt borte. Men det er klart at jeg synes det er like trist når noe skjer der "borte". Men jeg blir ikke like påvirket. Om ikke det er noe veldig spesielt som skjer. Men selvmordsbombing i Allahs navn skjer jo flere ganger i uken. Det hadde nesten vært mer spesielt om det ikke skjedde...

 

Anonymous poster hash: c5d09...e1d

[Anonym bruker]

 

 

Det er klart at alle liv er like mye verdt, men man sørger for det kjente mer enn det ukjente. Det er klart at også kulturforskjeller spiller inn. Land i midtøsten og deromkring har kriget så lenge jeg kan huske. Her står religion så sterkt at jeg tror ikke de fleste av oss klarer å sette seg inn i det engang. At noen handler på en viss måte fordi det står i en bok er veldig fjernt for meg. Religion gjør i mine øyne folk litt blinde - og fornuften ser ut til å forsvinne. Og jeg mener at verden hadde vært et bedre sted uten religion. Folk måtte da tenke selv. Det tror jeg vi hadde kommet mye lenger med. Disse religiøse bøkene har vært utdaterte i lang tid. Og jeg mener ikke at dette bare gjelder islam, men mye av krigføringen i disse landene ser ut til å være med bakgrunn i tro.  Heldigvis er det sånn at Europa har blitt litt mindre religiøst. Nordmenn anser seg kanskje som kristne, men få er fanatiske - og i praksis er vi vel ikke så veldig religiøs. Har tilgode å møte noen som siterer fra Bibelen når det kommer til ting de er uenige i eller noe de ønsker å oppnå. Det har heller ikke vært tilfelle i andre europeiske land jeg har bodd i. For meg er Europeere naboer, mens Midtøsten og Asia er veldig langt borte. Men det er klart at jeg synes det er like trist når noe skjer der "borte". Men jeg blir ikke like påvirket. Om ikke det er noe veldig spesielt som skjer. Men selvmordsbombing i Allahs navn skjer jo flere ganger i uken. Det hadde nesten vært mer spesielt om det ikke skjedde...

 

 

Anonymous poster hash: c5d09...e1d

 

Nå er ikke jeg ekspert på verdens religioner, men grunntanken i de fleste er kjærlighet. De har levesetninger for å leve i fred og for å få samfunnet til å fungere. Uheldigvis er det noen som bruker folks tilhørighet til religion politisk til å få folk til å tro at det de sier er det som står i skriftene selv om det ikke er riktig. Religionen perverteres og vris til det ugjenkjennelige og skaper motsetninger langs linjer som egentlig ikke er der. Bare se på Nord Irland.

 

Pga dette misbruket av religion er utdanning svært viktig. Det er viktig at folk kan lese slik at de selv kan se hva som står i skriftene. Da vil mange av dem forstå at ekstremisme ikke representerer noen religion, men hat, krig og terror.  

 

Anonymous poster hash: 300eb...341

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er klart at alle liv er like mye verdt, men man sørger for det kjente mer enn det ukjente. Det er klart at også kulturforskjeller spiller inn. Land i midtøsten og deromkring har kriget så lenge jeg kan huske. Her står religion så sterkt at jeg tror ikke de fleste av oss klarer å sette seg inn i det engang. At noen handler på en viss måte fordi det står i en bok er veldig fjernt for meg. Religion gjør i mine øyne folk litt blinde - og fornuften ser ut til å forsvinne. Og jeg mener at verden hadde vært et bedre sted uten religion. Folk måtte da tenke selv. Det tror jeg vi hadde kommet mye lenger med. Disse religiøse bøkene har vært utdaterte i lang tid. Og jeg mener ikke at dette bare gjelder islam, men mye av krigføringen i disse landene ser ut til å være med bakgrunn i tro.  Heldigvis er det sånn at Europa har blitt litt mindre religiøst. Nordmenn anser seg kanskje som kristne, men få er fanatiske - og i praksis er vi vel ikke så veldig religiøs. Har tilgode å møte noen som siterer fra Bibelen når det kommer til ting de er uenige i eller noe de ønsker å oppnå. Det har heller ikke vært tilfelle i andre europeiske land jeg har bodd i. For meg er Europeere naboer, mens Midtøsten og Asia er veldig langt borte. Men det er klart at jeg synes det er like trist når noe skjer der "borte". Men jeg blir ikke like påvirket. Om ikke det er noe veldig spesielt som skjer. Men selvmordsbombing i Allahs navn skjer jo flere ganger i uken. Det hadde nesten vært mer spesielt om det ikke skjedde...

 

 

Anonymous poster hash: c5d09...e1d

 

Nå er ikke jeg ekspert på verdens religioner, men grunntanken i de fleste er kjærlighet. De har levesetninger for å leve i fred og for å få samfunnet til å fungere. Uheldigvis er det noen som bruker folks tilhørighet til religion politisk til å få folk til å tro at det de sier er det som står i skriftene selv om det ikke er riktig. Religionen perverteres og vris til det ugjenkjennelige og skaper motsetninger langs linjer som egentlig ikke er der. Bare se på Nord Irland.

 

Pga dette misbruket av religion er utdanning svært viktig. Det er viktig at folk kan lese slik at de selv kan se hva som står i skriftene. Da vil mange av dem forstå at ekstremisme ikke representerer noen religion, men hat, krig og terror.  

 

Anonymous poster hash: 300eb...341

 

 

Jeg forstår meg heller ikke på religiøse som ikke er ekstremister. Ta Islam. Her ser vi ikke likestilling, homofile blir utstøtt av eget samfunn, det er ikke akseptert at de gifter seg med noen som ikke er muslim, og allikevel stilles det gang på gang krav til nordmenn som må tilpasse seg idiotiske regler. Det mest idiotiske jeg har hørt er denne tegningen av en gris som måtte fjernes på et venteværelse i Moss. Jeg klarer ikke å sette meg inn i dette. For meg er dette veldig fjernt. Hadde en nordmann krevd det samme eller handlet på samme måte hadde vi aldri akseptert det - og noen hadde kanskje sagt at han trengte hjelp...

 

Og jeg har lest koranen, og du kan ikke kalle dette en fredelig bok. Da skal du ha ganske fri tolkning - så fri at koranen blir helt unødvendig å følge. Har også lest bibelen, og det står mye rart der også - men den er det et fåtall som følger slavisk. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c5d09...e1d