Hvorfor "sørger" alle på Facebook?

[Anonym bruker]

Kan ikke folk være ærlige og si at det er fordi terroren har kommer for nære Norge, og ikke fordi det er så forferdelig med terror.

Hadde folk virkelig vært engasjert i kampen mot terror skulle de vel ha markert det som skjedde i Livanon også. Der vi faktisk mistet en norsk statsborger.

 

 

Anonymous poster hash: 0750c...fe5

[Anonym bruker]

Fordi det er menneskelig å la seg påvirke mer av hendelser som føles nærme. Enten det er i samme by som du bor, noen naboen er i slekt med, en by du har vært i e.l. som rammes.

 

Terroren i Beirut føles nok fjern for mange, fordi det er et land de færreste har vært i, kjenner noen i eller assosierer med så veldig mye annet enn "bråk i Midøsten på nyhetene."

 

Klart det er trist, men ikke unaturlig.

Anonymous poster hash: 98936...da7

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det.

Likevel blir jeg bare provosert av at to terrorhendelser så tett opp til hverandre, så skal bare Paris få støtte.

Jeg tror derfor ikke at folk er så opptatt av Paris, de uttrykker bare sin egen egoistiske frykt.

Og så er det blitt så moderne å vise at man bryr seg.

 

Anonymous poster hash: 1de44...6a8

[Anonym bruker]

Det er nok lettere å trykke del ett bilde fra Paris som alle har ett forhold til.. Det er i tillegg enkelt å bytte bilde, når facebook har gjort det til ett trykk..

Anonymous poster hash: 55726...c5b

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, men tenker dette er helt menneskelig. Veldig mange nordmenn har vært i Paris og kjenner byen i en helt annen grad enn vi kjenner Beirut og andre byer i Midtøsten. Plutselig skjer det i vår egen bakgård. Bråk i Midtøsten har det vært så lenge at vi nesten er blitt blaserte, hvor trist det enn måtte være. Tror vi alle er triste over uroen i verden når vi tenker oss om.

 

Anonymous poster hash: fdf12...445

[Anonym bruker]

Bomber i Midtøsten er ikke noe nytt, man hører om det hele tiden. Det er selvsagt tragisk at det er sånn.

 

Jeg synes også det virker mer brutalt når noen går rundt og skyter på folk.

 

Anonymous poster hash: fc129...545

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det.

Likevel blir jeg bare provosert av at to terrorhendelser så tett opp til hverandre, så skal bare Paris få støtte.

Jeg tror derfor ikke at folk er så opptatt av Paris, de uttrykker bare sin egen egoistiske frykt.

Og så er det blitt så moderne å vise at man bryr seg.

 

Anonymous poster hash: 1de44...6a8

 

 

Flere enn to. Du glemte flyulykke med det russiske flyet over Sinai. Da skrev enkelte dibbere at de ikke synes noenlunde synd på ofrene siden de er russere og russere er slemme. Frankrike er medlem av Nato og EU, og er "godkjent" som snille.

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, men tenker dette er helt menneskelig. Veldig mange nordmenn har vært i Paris og kjenner byen i en helt annen grad enn vi kjenner Beirut og andre byer i Midtøsten. Plutselig skjer det i vår egen bakgård. Bråk i Midtøsten har det vært så lenge at vi nesten er blitt blaserte, hvor trist det enn måtte være. Tror vi alle er triste over uroen i verden når vi tenker oss om.

 

Anonymous poster hash: fdf12...445

 

 

Men det er jo det HI sikter til - at man differensierer sorgen. Man sørger mer for folk som er mer lik nordmenn og mer "kjent". Det er vel ganske naturlig.

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

[Anonym bruker]

Jeg har vært i Paris flere ganger og føler derfor at Paris ligger mitt hjerte nært.

 

Anonymous poster hash: 320b7...af9

[Anonym bruker]

Jeg har hus like uten for Paris bodd der i over 10, gift med en franskmann. Føler derfor at det er naturlig å "sørge" på FB med mine franske venner.

 

Anonymous poster hash: 79967...19e

[skjotta]

Tilknytning.

 

Når noen sier "paris" fremkaller det bilder og minner. Min søster i ekstase på camps elysees, min datter rasende over at vi ikke kom opp i Eiffeltårnet, en utrolig sur bussjåfør...... For ikke å snakke om alle bildene jeg har i hodet fra filmer jeg har sett og bøker jeg har lest.

 

Sier du "beirut" er jeg blank. Jeg vet ca hvor det er og at jeg ikke har lyst til å reise dit.

[Anonym bruker]

Tilknytning.

 

Når noen sier "paris" fremkaller det bilder og minner. Min søster i ekstase på camps elysees, min datter rasende over at vi ikke kom opp i Eiffeltårnet, en utrolig sur bussjåfør...... For ikke å snakke om alle bildene jeg har i hodet fra filmer jeg har sett og bøker jeg har lest.

 

Sier du "beirut" er jeg blank. Jeg vet ca hvor det er og at jeg ikke har lyst til å reise dit.

 

 

Og da er det ikke synd på mennesker som døde der? Deres liv er mindre verdt og det er mindre trist at de døde? Forstår ikke logikken...

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

[Anonym bruker]

Bomber i Midtøsten er ikke noe nytt, man hører om det hele tiden. Det er selvsagt tragisk at det er sånn.

 

Jeg synes også det virker mer brutalt når noen går rundt og skyter på folk.

 

Anonymous poster hash: fc129...545

Fordi ingen blir skutt i Midtøsten ikkesant? Det er ikke mindre brutalt, men et menneskeliv fra vesten er jo selvsagt mer verdt🙄

 

Anonymous poster hash: e3439...bd2

[Anonym bruker]

 

Bomber i Midtøsten er ikke noe nytt, man hører om det hele tiden. Det er selvsagt tragisk at det er sånn.

 

Jeg synes også det virker mer brutalt når noen går rundt og skyter på folk.

 

Anonymous poster hash: fc129...545

Fordi ingen blir skutt i Midtøsten ikkesant? Det er ikke mindre brutalt, men et menneskeliv fra vesten er jo selvsagt mer verdt

 

Anonymous poster hash: e3439...bd2

 

 

 

Tenkte jeg også. I tillegg så lå den "haterrusseresomdøde"-tråden VELDIG lenge på DiB til tross for flere rapporteringer, før den endelig ble slettet etter masse kjeft i retning moderatorne. Noen mennesker er bare likere enn andre. Jeg synes selvfølgelig selv at det er helt forferdelig, det som skjer i Frankrike. Men jeg synes ikke det er verre enn det som skjer i enkelte afrikanske land der småjenter på 5-6 år blir voldtatt som ledd i krigsføring for eksempel. Men det hører man så å si aldri noe om.

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

[skjotta]

 

 

Tilknytning.

 

Når noen sier "paris" fremkaller det bilder og minner. Min søster i ekstase på camps elysees, min datter rasende over at vi ikke kom opp i Eiffeltårnet, en utrolig sur bussjåfør...... For ikke å snakke om alle bildene jeg har i hodet fra filmer jeg har sett og bøker jeg har lest.

 

Sier du "beirut" er jeg blank. Jeg vet ca hvor det er og at jeg ikke har lyst til å reise dit.

 

Og da er det ikke synd på mennesker som døde der? Deres liv er mindre verdt og det er mindre trist at de døde? Forstår ikke logikken...

 

Anonymous poster hash: 7ee98...c4b

Menneskene har samme verdi, men jeg har ingen tilknytning til dem. Menneskeverd er ikke noe som øker eller mikser utfra hvem som sørger over en hendelse, det er verdi vi alle har fordi vi er mennesker.

 

Når jeg "sørger" er det ikke for de enkelte menneskelivene. Jeg kjente ingen av dem, men heller over besudlingen av mine minner og tilknytninger.

[Anonym bruker]

Alt det går an å klage på? Sutrer dere VIRKELIG over at folk viser solidaritet?

 

Makan.....

 

Anonymous poster hash: 08de1...75f

[Anonym bruker]

Hva i all verden er galt med at folk viser solidaritet? Selvsagt er ting vondere og skumlere for oss nordmenn når det skjer i Paris enn i f.eks. Libanon eller Egypt! Ikke bare ligger Paris geografisk mye nærmere, - men Frankrike (og den delen av Europa) er også et i utgangspunkt et helt fredelig land/del av Europa der slike ting er like fjernt som her i Norge! Det samme kan dessverre ikke sies om veeeldig store deler av Midtøsten.

 

Betyr dette at dette isolert sett er verre? Nei.

Men betyr det at det likevel berører oss mer og gjør at vi reagerer sterkere? Ja. Selvsagt.(mener jeg!)

 

På akkurat samme måte som at jeg hadde reageret langt sterkere dersom naboen ble brutalt overfalt og ranet i sin egen stue enn dersom jeg hadde hørt at noen i en flyktningeleir hadde fått juling. Det er galt! Tragisk og trist. Men naboens sjebne hadde uten tvil gitt et langt sterkere inntrykk på meg likevel!

 

Anonymous poster hash: d9ed8...bef

[Iiiiik]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dette plager deg sånn. Antar det er du som har forfektet samme standpunkt i flere tråder i dag. La nå folk få være engasjert i det de vil være engasjerte i. Det er klart at nærhet spiller en rolle. Jeg gråt langt mer da pappa døde enn da jeg hørte at en i ungdomsskoleklassen min hadde mistet faren sin. Jeg gråt mer over mine egne spontanaborter enn av min venninnes. Det betyr ikke at mine ufødte barn har en annen generell verdi enn andres, men for meg hadde de det. 

 

Skap engasjement for det du brenner for da! Eller rakk ned på hver enkelt av dine FB-venner som har lagt det franske flagget over profilbildet og krev at de legger det libanesiske flagget der i stedet. 

[Anonym bruker]

Nei, det er visst ingen som støtter libanon. Det blir bare litt hyklersk med: vi står alle sammen........bare ikke med libanon!

Våre tanker bør absolutt også gå til dem, som lever med trusselbilde i hverdagen. Og vesten (USA) er ofte de som starter krigene den i utgansgpunktet. Det er vi i vesten som tjener penger på å selge våpen.  Det gjør Norge også, Vi er en fredsnasjon som blir rik på krig! Våpen vil aldri løse krig, 

 

VI BØR ALLE STÅ SAMMEN SOM MENNESKER!

Anonymous poster hash: c9944...a02

[Anonym bruker]

Det er en gruppeting. "Se så lei meg jeg er, lizzm".

Man trenger ikke bytte profilbilde på Facebook for å vise at man føler med ofrene, det hele blir så falskt og ekkelt når man skal vise hele verden hvor flink man er som sørger. Det blir som å donere 10 000kr til veldedighet og skryte av det etterpå.

Ekte medfølelse er i hjertet, og helt ærlig.. Hvor mange franske og berørte statsborgere tror dere stikker innom profilen til norske Fru Hansen, som har rød, hvit og blå stripe på profilbildet sitt?

 

Endring av profilbildet er for vennelista. Og en uting.

 

Anonymous poster hash: 28156...373

[Anonym bruker]

Kan ikke folk være ærlige og si at det er fordi terroren har kommer for nære Norge, og ikke fordi det er så forferdelig med terror.

Hadde folk virkelig vært engasjert i kampen mot terror skulle de vel ha markert det som skjedde i Livanon også. Der vi faktisk mistet en norsk statsborger.

 

 

Anonymous poster hash: 0750c...fe5

Det at folk viser solidaritet med Paris, betyr ikke at de ikke viser solidaritet med andre grupper som lider. Går du på en innsamlingsaksjon for kreft og kjefter fordi de ikke samler inn til andre formål også?

 

Det var ingen aksjoner for Libanon osv. Hvorfor opprettet ikke du en? Det at folk endrer profilbildene sine viser at man står sammen mot Terror. I følge din logikk skal man ikke samles om ett sted fordi man ikke har vist solidaritet mot et annet. Skal man da aldri kunne ha slike aksjoner? Der er alltid mennesker som lider. I Afrika er det mange land som lider under krig, sult og nød. Mange der har en elendighet vi ikke engang er i nærheten av å fatte selv om vi av og til blir minnet på den. Kan man da vise solidaritet med andre grupper som da, tross krig og terror, har det mye bedre? 

 

Savner du aksjoner for Libanon eller andre grupper så er det bare å dra i gang en istedet for å klage over og prøve å gi dårlig samvittighet til folk som viser solidaritet med andre formål

 

Anonymous poster hash: 300eb...341

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du føler at du har blitt sterkt berørt av terroren i Beirut og at det for deg har en stor verdi. Selv med den så å si daglige terroren Midtøsten utsettes for var dette det mest voldelige og dødelige angrepet i Libanon på mange år med sine 42 døde og 200 sårede (sist jeg sjekket var dette tallene)

 

Terroren i Paris, nordmenns weekend destinasjon, det ikoniske nabolandet vårt hvor mange har vært og kan lett identifisere oss med. Paris ble rammet av den verste terroren i Frankrike siden 2 verdenskrig og det sier litt mtp den franske militære historie. Omfanget på denne terroren sidestiller seg med terrorangrepene i Madrid og tar oss mentalt tilbake til 9/11.

 

For den menige europeer og amerikaner er ikke dette bare en enkeltstående terrorhandling, det er et direkte angrep på våre verdier, vårt levesett og det trekkes umiddelbart konklusjoner om OSS og DEM.

Intigreringen av innvandrere i Frankrike har vært en farce siden stor innrykket og den skandaløse krigen i Algerie, dette er feilslått innvandringspolitikk og det ser vi resultater av over hele Europa så dette er hjemme. Vi sørger nødvendigvis ikke over 129 døde og 352 skadde, vi sørger over angrepet på vårt levesett og at vår måte å leve på blir angrepet.

 

Jeg håper at dette kan forklare og evt oppklare litt forskjellene og likhetene for deg.

 

Anonymous poster hash: f478d...0e6

[Anonym bruker]

Jeg sørger på Facebook på grunn av at jeg har mange franske venner.

En av dem, sammen med samboer, var på den konserten. Heldigvis kom de begge uskadet ut.

For meg er verden mer enn Norge, og jeg har vært så heldig at jeg har studert, jobbet i andre land.

En kamerat leter etter nyheter angående en venn, han kan man ikke få kontakt med.

Er han en av de drepte, en av de sårede?

 

Anonymous poster hash: ec42d...991

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du føler at du har blitt sterkt berørt av terroren i Beirut og at det for deg har en stor verdi. Selv med den så å si daglige terroren Midtøsten utsettes for var dette det mest voldelige og dødelige angrepet i Libanon på mange år med sine 42 døde og 200 sårede (sist jeg sjekket var dette tallene)

 

Terroren i Paris, nordmenns weekend destinasjon, det ikoniske nabolandet vårt hvor mange har vært og kan lett identifisere oss med. Paris ble rammet av den verste terroren i Frankrike siden 2 verdenskrig og det sier litt mtp den franske militære historie. Omfanget på denne terroren sidestiller seg med terrorangrepene i Madrid og tar oss mentalt tilbake til 9/11.

 

For den menige europeer og amerikaner er ikke dette bare en enkeltstående terrorhandling, det er et direkte angrep på våre verdier, vårt levesett og det trekkes umiddelbart konklusjoner om OSS og DEM.

Intigreringen av innvandrere i Frankrike har vært en farce siden stor innrykket og den skandaløse krigen i Algerie, dette er feilslått innvandringspolitikk og det ser vi resultater av over hele Europa så dette er hjemme. Vi sørger nødvendigvis ikke over 129 døde og 352 skadde, vi sørger over angrepet på vårt levesett og at vår måte å leve på blir angrepet.

 

Jeg håper at dette kan forklare og evt oppklare litt forskjellene og likhetene for deg.

 

Anonymous poster hash: f478d...0e6

Nei ikke mer berørt av Beirut. Men jeg blir oppriktig lei meg over å se at menneskeliv i Beirut ikke er like mye verdt.

Mange statsoverhoder verden over uttrykte i går sin medfølelse ovenfor Frankrike. Og ikke én tok en gang med seg Beirut i tankene. Jeg blir lei meg fordi det smeller flere ganger i uka i disse landene og vi distanserer oss.

For meg er kampen mot terror vår tids viktigste kamp uansett hvor i verden.

Jeg blir lei meg over at barn utsettes for frykt og vold hver dag i en annen del av verden uten at det skaper noe særlig engasjement.

Jeg synes solidaritet med Frankrike er kjempe bra, kontrasten blir bare så stor når to hendelser ligger så tett opp mot hverandre i tid og bare én får støtte.

Og det russiske flyet, bare se debatten her inne etter det. Russerne er generelt fæle så vi bryr oss ikke.

Hvordan kan man si noe slikt?

 

 

Anonymous poster hash: 1de44...6a8

[Anonym bruker]

Jeg sørger på Facebook på grunn av at jeg har mange franske venner.

En av dem, sammen med samboer, var på den konserten. Heldigvis kom de begge uskadet ut.

For meg er verden mer enn Norge, og jeg har vært så heldig at jeg har studert, jobbet i andre land.

En kamerat leter etter nyheter angående en venn, han kan man ikke få kontakt med.

Er han en av de drepte, en av de sårede?

 

Anonymous poster hash: ec42d...991

Jeg forstår at MANGE (du er åpenbart en av de) har en god grunn til å uttrykke støtte. Men når 234 av mine drøyt 400 venner (ja jeg måtte telle) har de franske farger på profilbildet sitt så tror jeg ikke alle de har samme grunn. Ikke for at man må ha det, for all del.

Jeg synes det bare blir stakkarslig å reagere med at nå må det bli slutt på terroren når hendelser i østen ikke vekker en eneste person på min venneliste.

Har vi blitt så kyniske at terroren bare ikke skal ramme våre egne?

 

Et av de vakreste diktene jeg vet om heter Sprinterne, det sier vel alt om hvor jeg står når det gjelder menneskets verdi.

 

Anonymous poster hash: 1de44...6a8