Dere vet ikke hvor heldige dere er...

[Anonym bruker]

 

 

De fleste svarene her kommer jo fra folk som ikke har lest hovedinnlegget.Hvis du går opp og ned uten at vanene her endret seg, er det jo noe annet som gjør det: hormoner, forbrenningsproblemer, stoffskiftesjukdom, vann i kroppen, diabetes ....

Men de fleste av de tingene skyldes jo også ofte jojoslanking eller overvekt.  Det er som regel ikke tilfeldig hvem som får disse problemene. Det er i stor grad livsstilssykdomer. De som er flinke, ja faktisk flinke, til å passe eget kosthold og bevege seg en del slipper som oftest unna, akkurat som ikkerøykerene sjelden får kols og lungekreft. Det er i stor grad konsekvenser av hvordan vi lever livene våre over mange år. Anonymous poster hash: b0489...9e4

For noe vås. Det er ikke et valg å ha en skjoldbruskkjertel som fungerer.

 

Det er tilstander som ikke skyldes livsstil, ja. Jeg har heller ikke skrevet at det bestandig er livsstilen som gir disse sykdomene. Jeg skrev at det ofte er det. Ingen vil jo innrømme at akkurat deres sykdom kommer av noe de har gjort feil selv. De fleste skylder på "uflaks", selv om sansynligheeten for at problemene har sammenheng med hvordan du har levd er sterk.

 

Anonymous poster hash: b0489...9e4

[ostepop123]

HI, du skriver blant annet:

 

"Jeg må innrømme at jeg er dritt lei. Siden jeg var sju år har livet mitt handlet om kroppen min. Enten fordi den var for stor eller fordi folk syns jeg er såååååå flott når jeg har gått ned litt. Det er mange som er mye større enn meg, min overvekt er moderat. Det jeg lengter etter er ikke en tynn kropp, men en kropp som ikke er tema hele jævla tida. Og ikke minst en kropp som ikke endrer seg konstant. Å bruke 1000 kroner på ei fin bukse er uaktuellt, for om en måned kan jeg ha gått ned eller opp i vekt slik at den ikke passer."

 

Spørsmålet mitt er hvorfor livet ditt handler om kroppen din. Eller; hvorfor lar du livet ditt handle om kroppen din? Hvorfor er kroppen din et tema hele tida? Det høres jo ut som om du er sunn og frisk. Du er heller ikke sykelig overvektig. Kan du ikke forsøke å akseptere at "sånn er kroppen min"?

 

(Selv er jeg helt utrolig høy, men det får jeg jo ikke hverken jeg eller noen andre gjort noe med, så det hjelper jo ikke å gå rundt å være sur på alle med normalhøyde heller. Det kan være kjipt å kjøpe klær, for lite passer, men sånn er det jo mange som har det, uansett høyde. Jeg har fått mange kommentarer på høyden min gjennom livet, og mange av dem nokså kjipe - men hva så? At noen folk bare må kommentere min kropp sier mer om dem enn om meg. Jeg kan virkelig ikke ta det inn over meg. At jeg skiller meg fra normalbefolkningen på noe som tross alt, artsspesifikt sett, og i likhet med deg, dreier seg om detaljer - det kan jeg virkelig ikke lage til et problem. Kroppen min er som den er. Den virker, og den har ikke vondt. Jeg har fått barn med den, og det er jeg uendelig glad for, og glad i kroppen min for.)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Et veldig sånn "Det er så synd på meg, og alle andre har det mye bedre uten å prøve" innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

Da har du ikke lest innlegget. Jeg syns slanke mennesker er heldige fordi de er mennesker og ikke kropp. Jeg har vært begge deler og merker stor forskjell på hvordan jeg blir vurdert.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

 

Jo jeg har lest innlegget. Og dine svar til de andre over.

Jeg har fortsatt samme inntrykket.

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

 

Kanskje du i likhet med de fleste andre har en del fordommer mot overvektige? Om jeg skulle endret noe i mitt liv, så er det ikke så mye kroppen som all tiden jeg har brukt å fokusere på den og heller fokusere på å være fornøyd med 10-15 kg for mye som er det jeg kunne klart å opprettholde med selvdisiplin. Problemet mitt er at vekten stadig svinger mellom 10 og 20 kg for mye likevel. Det tror jeg ikke den ville ha gjort om jeg ikke hadde slanket meg så mange ganger. 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

 

Forutsatt at det du sier er riktig, at det er slankingen din som har gjort at vekten din svinger. Hvordan får du det til å bli "uflaks". Det er du som har valgt å slanke deg, muligens med sinsyke kurer. Det er ikke uflaks men muligens dumskap. Min mor kunne like godt si hun hadde uflaks som ble så overvektig siden hun har spist så mye tidligere å nå har vansker med å bevege seg mye. Klart det er vansklig å gå ned i vekt når du er har vondt i bena og ikke klarer å trene så mye, men det er ikke uflaks. Det er en konsekvens av de valgene hun har tatt tidligere.

 

Anonymous poster hash: b0489...9e4

 

Det er en konsekvens av valg jeg har tatt da jeg ikke visste bedre. For 15 år siden var det faglig konsensus om at vektoppgang etter slanking kun handlet om at en etter endt kur gikk tilbake til dårlige vaner. I dag vet oppdaterte fagfolk at det er en veldig unyansert myte. Som tenåring sultet jeg meg ned i vekt, heller ikke da hadde jeg tilgang på informasjon eller riktig mat. At jeg fortjener overvekt fordi jeg som tenåring på 90 tallet trodde på det voksne fortalte meg, nekter jeg å akseptere fullt ut. Jeg har gitt opp slanking fordi all fornuft sier at det som har noe for seg for helsa er å holde seg i aktivitet og spise variert i små porsjoner. Når vekten peker oppover fører det til at gamle følelser blusser opp igjen. Nå går den ned uten at jeg har gjort annrledes. Det er nesten like frustrerende fordi jeg ikke vet når den går opp igjen. 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

En gammel dame sa en gang: "det har vært hard jobb å holde seg tynn hele livet".

 

Ja for å holde seg slank må man tenke på hva man putter i munnen HVER dag. Spiser man mye en dag, må jeg begrense neste dag. Naturlig tankegang

 

Jeg gikk opp 30 kg i begge graviditeter, fordi jeg tillot meg å gi f..! Fikk jo jammen kjenne og se det! Utrolig godt med den enkle tankegangen da, slapp å tenke på det. Tung psykisk overgang tilbake til "vanlig", men jeg visste jeg var nødt, hadde ikke tenkt å være tykk for resten av livet. Helseskadelig og fysisk tungt.

 

Anonymous poster hash: e1acb...6b7

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å kontakte Hexebergklinikken, Hi. De følger nøye opp med tanke på blodprøver kombinert med hva du spiser. Da er det enklere å finne ut om det f.eks. noe "sunt" du spiser som ikke passer for din kropp. Minst en av legen der er også indremedisiner og veldig dyktig på å se sammenheng mellom bl.a. hormoner og vekt.

 

Selv om du sier du spiser sunt så kan det være at du spiser noe som ikke er riktig for din kropp.

 

I tillegg så tenker jeg du sikkert kan ha nytte av å få hjelp til å bearbeide en del av det du har opplevd mtp. vekten din fra du var ung. Dette sier jeg ikke for å skylde på psyken for vektproblemene dine, men fordi du selv skriver at når vekten din varierer som den gjør uten at du forstår hvorfor så kommer det masse gamle følelser opp. Og det er disse følelsene som kommer opp jeg tenker du sikkert kan ha nytte av å bearbeide. Men da som et supplement til noen som følger deg nøye opp med blodprøver og kosthold.

 

Selv har jeg for mange år siden gått ned 25 kg og holdt meg stabil i etterkant. Men jeg må alltid være bevisst vekten for å holde den stabil. Litt mer enn halvparten gikk jeg ned med beinvilje, siste halvdel gikk ikke av før jeg fikk hjelp til å finne ut hva som var riktig for min kropp. Jeg spiste i utgangspunktet veldig sunt, men en del av de såkalt sunne tingene jeg spiste var med på å påvirke vekten min i negativ retning, noe jeg ikke visste noe om før jeg fikk hjelp til å finne det ut. Nå er jeg av en helt annen grunn fått problemer med blodsukkerreguleringen, og jeg ser at nå krever det enda mer av meg å holde vekten. Jeg kan ikke bare "spise sunt", jeg må være veldig bevisst hva jeg spiser (ikke så mye hvor mye, bare jeg spiser riktig for min kropp).

 

Så mitt beste tips er å ta kontakt med en klinikk som er virkelig god på det med kost og ernæring og vekt. Jeg har fulgt flere i opplegg hos Hexebergklinikken, men også f.eks. Lindbergklinikken og Balderklinikken har jeg hørt gode erfaringer med når det kommer til "uforståelig" overvekt.

 

Du har tydeligvis lest mye, men jeg tror du må inn og få fulgt opp med blodprøver for å se hva som skjer med kroppen din når vekten varierer så mye. Og da må du ha leger som virkelig kan dette. Få fastleger er gode nok på dette, derfor du bør søke hjelp fra de klinikkene som har spesialister.

Anonymous poster hash: f40d9...260

[Anonym bruker]

Oi, bare oi....

 

Aner ikke hvorfor jeg holder meg slank, føler meg faktisk ganske heldig.

Tror det kan ha noe med mindre og hyppigere måltider, og sånn gjør jeg det bare fordi det er det jeg synes er mest behagelig.

 

Tror det er du som fokuserer mest på kropp her. 

Jeg går ikke å tenker så mye over andres kropper, hverken overvektige eller undervektige, eller de midt i mellom heller forsåvidt.

 

Hva angår min egen liker jeg å føle meg bra, og der spiller litt mosjon og generelt sunn hverdagskost inn.

Sånn ellers er jeg superfornøyd med at kroppen min er frisk og funksjonell! 

 

Anonymous poster hash: e98de...987

[Anonym bruker]

Vel. Jeg har vært mer eller mindre overvektig i mange år, og slanket meg over 30 kg for egen hjelp på et drøyt år. Så fikk jeg barn, slapp tøylene og gikk opp alt igjen (mao. samme som før slanking post fødsel). Nå holder jeg på å få det av igjen - og det er hard jobb akkurat som sist.

 

Når jeg har gått ned alt er jeg ikke heldig. Jeg legger på meg to kilo bare noen hvisker ordet "kake" bak ryggen min på t-banen. Når jeg har gått ned alt er det fordi jeg har inntatt færre kalorier enn jeg bruker.

 

Dersom man går opp og ned og er helt sikker på at ikke inntak/forbruk har endret seg må man vel enten sørge for nøyere medisinske undersøkelser dersom tidligere ting ikke har vist noe, eller gå litt i seg selv...

Anonymous poster hash: ea1ab...ccc

[Anonym bruker]

Jeg var så "heldig" å få diabetes, og jeg var ikke tjukk engang. En diagnose som sparket rumpa mi hardt ut av sofaen! Jeg la om kostholdet og begynte å trene! Jeg gikk ned 17 kg og har holdt vekta siden.. Ikke fordi jeg spiser så sunt fortsatt, men fordi jeg veier meg ofte og strammer inn/øker trening med en gang ser antydning til vektøkning! Jeg trener så nye at jeg kan spise hva jeg vil! Men etter perioder med mindre trening (feks ferie) tar jeg tak igjen med en gang hverdagen er på plass.

Jeg er slank, sprek og veltrent! Men det aller aller viktigste: jeg har ikke diabetes mer, jeg er frisk!! Så ja, jeg er heldig!!

 

Anonymous poster hash: 28e10...34b