Dere vet ikke hvor heldige dere er...

[Anonym bruker]

Og mest sansynlig tror dere ikke at det har med å være heldig å gjøre. Dere tror at dere holder dere slanke fordi dere er flinkere enn de som ikke er det. Til en viss grad er dette sant, men samtidig så er det grundig dokumentert at en kropp som har vært overvektig over tid senker forbrenningen og øker matlysten når en har gått ned i vekt. Kroppen har en rekke mekanismer for å holde en bestemt vekt, men for noen av oss er det kroppen streber etter alt for høyt.

 

 

Selv har jeg en kropp som hever og senker sin egen vekt som en jojo. I vår la jeg på meg sju kilo uten endring i inntak og aktivitet. Nå har jeg plutselig gått ned flere kilo igjen uten hverken innsats eller endring. Jeg har flere ganger tatt stoffskifteprøver, de ligger stort sett i nedre normalområde. Det samme gjelder B12 of D-vitamin. 

 

Jeg må innrømme at jeg er dritt lei. Siden jeg var sju år har livet mitt handlet om kroppen min. Enten fordi den var for stor eller fordi folk syns jeg er såååååå flott når jeg har gått ned litt. Det er mange som er mye større enn meg, min overvekt er moderat. Det jeg lengter etter er ikke en tynn kropp, men en kropp som ikke er tema hele jævla tida. Og ikke minst en kropp som ikke endrer seg konstant. Å bruke 1000 kroner på ei fin bukse er uaktuellt, for om en måned kan jeg ha gått ned eller opp i vekt slik at den ikke passer.

 

Jeg spiser ikke unsunt, har ikke digg i hus. Jeg syns dette er så rart, for en ting er å undervurdere hva man inntar og legge på seg. Men hvorfor går jeg plutselig ned i vekt?  Balansen virker umulig å finne og gleden er kortvarig, for snart peker vektnåla oppover igjen... 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

Jeg tror nok du må sette deg mye mer inn i hva det vil si å spise 'sunt', spesifikt for din kropp. Å si at man ikke spiser 'digg' forteller ingenting om hva du faktisk spiser og hvor planlagt kostholdet ditt er. Spiser du kun 100% grovbrød? Hvor mye fisk? Fem grønnsaker om dagen? Hva drikker du?

Kutt ut meieri, sukker og usunn fett, og prøv deg litt fram. Jeg, for eksempel, har funnet ut at sukker er min verste fiende for fordøyelse såvel som humør og vekt.

Det er ikke vanskelig å regulere kostholdet og vekta si, men det krever innsikt, planlegging og disiplin.

 

Anonymous poster hash: aa149...46a

[Anonym bruker]

Jeg har også vært som deg. Hun som ikke skjønte hvorfor hun var feit når hun kun spiste "sunt". Men det hjelper ikke å bare spise kylling og salat hvis man spiser porsjoner som er ment for 3 voksne menn feks..

 

Det er urettferdig at du skal sitte her og si at alle som er normalvektige er heldige. Jeg har jobba ræva av meg i 3 år for å gå ned 60 kg, og jeg har greidd det. Jeg har hatt et superstrengt regime når det kommer til kosthold og trening.

 

Anonymous poster hash: 49ae2...f26

[Anonym bruker]

Jeg tror nok du må sette deg mye mer inn i hva det vil si å spise 'sunt', spesifikt for din kropp. Å si at man ikke spiser 'digg' forteller ingenting om hva du faktisk spiser og hvor planlagt kostholdet ditt er. Spiser du kun 100% grovbrød? Hvor mye fisk? Fem grønnsaker om dagen? Hva drikker du?

Kutt ut meieri, sukker og usunn fett, og prøv deg litt fram. Jeg, for eksempel, har funnet ut at sukker er min verste fiende for fordøyelse såvel som humør og vekt.

Det er ikke vanskelig å regulere kostholdet og vekta si, men det krever innsikt, planlegging og disiplin.

 

Anonymous poster hash: aa149...46a

Etter 30 år med vektkamp har jeg veldig mye mer kunnskap  med og erfaring dette enn de fleste. Maten vår er nøye sammensatt, jeg spiser lite brød men baker alt brødet familien spiser (og ja, det er grovt). Drikker ingen kalorier i hverdagen, masse grønnsaker, mindre karbohydrater i alle former. Rent kjøtt og fisk, ikke mer karbo eller protein enn det jeg i teorien skal ha. Grunnen til at jeg skriver at jeg ikke har digg i hus er at det er forbundet med mye skyldfølelse og vrangforestillinger for min del. Det handler om andres kunnskapsløshet som stadig slang i meg at jeg nok spiste for mye digg. Derfor trodde jeg at de små mengdene jeg spiste på lørdager var årsaken til at jeg var litt stor. 

 

De fleste oppdaterte forskere er veldig uenig med deg i at vektkontroll er enkelt. For noen er det enkelt, for andre er det ikke. Enkelte eksperter fraråder vektnedgang fordi det for de fleste er nærmest umulig å opprettholde. Ikke fordi de som myten sier faller tilbake til gamle vaner, men fordi kroppen reagerer med å samle mer fett. Dette reguleres med hormoner. Det som er interessant er at det i forskning på fedmeopererte viser seg at mange av dem får "nullstillt" hormonbalansen og derfor ikke går opp igjen, for det er faktisk mulig å utvide magesekken igjen om en går tilbake til gamle vaner.

 

Det du har er ikke oppdatert kunnskap, det er godt internaliserte fordommer. Alle overvektige spiser loff og drikker brus hver dag? Alle overvektige tror de spiser mindre enn de gjør og alle overvektige mangler kunnskap om mat. Slike holdninger kommer stort sett fra de som en kort periode har vært overvektige og gått tilbake til normalvekt kjapt, de få (under fem %) som går ned mange kilo og holder seg der, de som alltid har vært slanke og de som går opp fem kg når de spiser freia hver dag og ned på en blunk om de slutter med det.  

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

Okey, du vet alt om kosthold... hva vet du om trening da? Hva med fysisk aktivitet? Inntak vs forbruk? Man kan umulig slite med vekta sånn dersom man trener tilstrekkelig..? Igjen, selvdisiplin..

 

Anonymous poster hash: aa149...46a

[Anonym bruker]

Jeg har også vært som deg. Hun som ikke skjønte hvorfor hun var feit når hun kun spiste "sunt". Men det hjelper ikke å bare spise kylling og salat hvis man spiser porsjoner som er ment for 3 voksne menn feks..

 

Det er urettferdig at du skal sitte her og si at alle som er normalvektige er heldige. Jeg har jobba ræva av meg i 3 år for å gå ned 60 kg, og jeg har greidd det. Jeg har hatt et superstrengt regime når det kommer til kosthold og trening.

 

Anonymous poster hash: 49ae2...f26

Det er da virkelig ikke det jeg sier. Jeg sier at de som slipper å ha ett liv som bare handler om kropp er heldige. Jeg er fullt klar over at alle normalvektige ikke kan dytte i seg det de vil uten å tenke på det. Om du har holdt vekten din nede over lang tid etter et så stort vekttap så håper jeg du er åpen for at det ikke er fordi du er veldig mye flinkere enn de fleste som går opp igjen. Ikke misforstå, du er flinkere enn veldig mange av dem. likevel opplever neste alle å legge på seg igjen selv om de lever strengt, når 15 kg har gått på forstår jeg godt at noen gir opp. Sjansene er store at du i tillegg til å ha gjort en fantastisk innsats har vært heldig med kroppens reaksjon på vekttapet. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

Okey, du vet alt om kosthold... hva vet du om trening da? Hva med fysisk aktivitet? Inntak vs forbruk? Man kan umulig slite med vekta sånn dersom man trener tilstrekkelig..? Igjen, selvdisiplin..

 

Anonymous poster hash: aa149...46a

Trening hjelper og gjør at jeg ikke går opp igjen til maksvekt. At du mener det er umulig å slite med vekta når en trener, sier vel egentlig bare at du velger å tviholde på gammel kunnskap. 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

Så vi slanke er heldige fordi vi har greid å holde oss unna å bli tjukke da? Hvorfor ble du overvektig i utgangspunktet. Hele argumentasjonen din er jo at kroppen vil tilbake til der den var FØR slankingen og at der er vanskeligheter enn å bare være slank som noen er. Men hva med at vi er flinke fordi vi ikke ble overvektige i utganspunktet men det ble mange andre? Ja det er lettere å holde seg slank enn å slanke seg men ikke sett deg i en situasjon hvor du må slanke deg da.

 

Anonymous poster hash: 8577a...db9

[Anonym bruker]

Så vi slanke er heldige fordi vi har greid å holde oss unna å bli tjukke da? Hvorfor ble du overvektig i utgangspunktet. Hele argumentasjonen din er jo at kroppen vil tilbake til der den var FØR slankingen og at der er vanskeligheter enn å bare være slank som noen er. Men hva med at vi er flinke fordi vi ikke ble overvektige i utganspunktet men det ble mange andre? Ja det er lettere å holde seg slank enn å slanke seg men ikke sett deg i en situasjon hvor du må slanke deg da.

 

Anonymous poster hash: 8577a...db9

Kanskje du kan ringe til mine foreldre i 1985 og fortelle dem dette? Kan du kanskje nevne for min far som fikk foreldreansvar at å ha grandiosa til middag fire dager i uka og ingen middag de andre dagene ikke er bra nok? Da er det nemlig lett for at det blir mye småspising fordi en ikke får skikkelig mat. Jeg klarte å gå ned i vekt som tenåring, men det var ved å sulte meg da jeg ikke hadde tilgang på sunn mat. Jeg snudde disse vanene så snart jeg hadde penger til å kjøpe mat selv og veier mindre i dag enn da jeg var 17.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

Et veldig sånn "Det er så synd på meg, og alle andre har det mye bedre uten å prøve" innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

[Anonym bruker]

De fleste jeg kjenner som er normalvektige tar bevisste valg når det kommer til kosthold og trening.

 

Noen er så klart mer heldige enn andre, fra naturens side. Men de fleste er nok ikke det.

 

Anonymous poster hash: db1cc...129

[Anonym bruker]

Et veldig sånn "Det er så synd på meg, og alle andre har det mye bedre uten å prøve" innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

Da har du ikke lest innlegget. Jeg syns slanke mennesker er heldige fordi de er mennesker og ikke kropp. Jeg har vært begge deler og merker stor forskjell på hvordan jeg blir vurdert.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

 

 

Et veldig sånn "Det er så synd på meg, og alle andre har det mye bedre uten å prøve" innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

Da har du ikke lest innlegget. Jeg syns slanke mennesker er heldige fordi de er mennesker og ikke kropp. Jeg har vært begge deler og merker stor forskjell på hvordan jeg blir vurdert.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

 

Jo jeg har lest innlegget. Og dine svar til de andre over.

Jeg har fortsatt samme inntrykket.

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

[Anonym bruker]

Du har et problem HI. Og det sitter ikke i kroppen, men i hodet.

 

Anonymous poster hash: a52a6...cd9

[Anonym bruker]

Du har et problem HI. Og det sitter ikke i kroppen, men i hodet.

 

Anonymous poster hash: a52a6...cd9

Har du vurdert timer til samtaleterapi?

 

 

Anonymous poster hash: a52a6...cd9

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har også vært som deg. Hun som ikke skjønte hvorfor hun var feit når hun kun spiste "sunt". Men det hjelper ikke å bare spise kylling og salat hvis man spiser porsjoner som er ment for 3 voksne menn feks..

 

Det er urettferdig at du skal sitte her og si at alle som er normalvektige er heldige. Jeg har jobba ræva av meg i 3 år for å gå ned 60 kg, og jeg har greidd det. Jeg har hatt et superstrengt regime når det kommer til kosthold og trening.

 

Anonymous poster hash: 49ae2...f26

Det er da virkelig ikke det jeg sier. Jeg sier at de som slipper å ha ett liv som bare handler om kropp er heldige. Jeg er fullt klar over at alle normalvektige ikke kan dytte i seg det de vil uten å tenke på det. Om du har holdt vekten din nede over lang tid etter et så stort vekttap så håper jeg du er åpen for at det ikke er fordi du er veldig mye flinkere enn de fleste som går opp igjen. Ikke misforstå, du er flinkere enn veldig mange av dem. likevel opplever neste alle å legge på seg igjen selv om de lever strengt, når 15 kg har gått på forstår jeg godt at noen gir opp. Sjansene er store at du i tillegg til å ha gjort en fantastisk innsats har vært heldig med kroppens reaksjon på vekttapet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

Tror du virkelig at det finnes en dame i den vestlige verden som IKKE tenker på kropp? Tror du seriøst at du er en av få personer i verden som kun tenker på kroppen din? ALLE damer gjør det. Forskjellen er bare at noen andre av oss faktisk gidder å prøve å endre det som kan endres.

 

Jeg har også vært overvektig hele livet, helt til jeg som sagt tok tak selv. Jeg merker jeg blir ganske provosert når du sier at grunnen til at jeg har lykkes ikke er fordi jeg er flink, men fordi jeg er heldig.

 

Anonymous poster hash: 49ae2...f26

[Anonym bruker]

 

 

Et veldig sånn "Det er så synd på meg, og alle andre har det mye bedre uten å prøve" innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

Da har du ikke lest innlegget. Jeg syns slanke mennesker er heldige fordi de er mennesker og ikke kropp. Jeg har vært begge deler og merker stor forskjell på hvordan jeg blir vurdert.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

 

Jo jeg har lest innlegget. Og dine svar til de andre over.

Jeg har fortsatt samme inntrykket.

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

 

Kanskje du i likhet med de fleste andre har en del fordommer mot overvektige? Om jeg skulle endret noe i mitt liv, så er det ikke så mye kroppen som all tiden jeg har brukt å fokusere på den og heller fokusere på å være fornøyd med 10-15 kg for mye som er det jeg kunne klart å opprettholde med selvdisiplin. Problemet mitt er at vekten stadig svinger mellom 10 og 20 kg for mye likevel. Det tror jeg ikke den ville ha gjort om jeg ikke hadde slanket meg så mange ganger. 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har også vært som deg. Hun som ikke skjønte hvorfor hun var feit når hun kun spiste "sunt". Men det hjelper ikke å bare spise kylling og salat hvis man spiser porsjoner som er ment for 3 voksne menn feks..

 

Det er urettferdig at du skal sitte her og si at alle som er normalvektige er heldige. Jeg har jobba ræva av meg i 3 år for å gå ned 60 kg, og jeg har greidd det. Jeg har hatt et superstrengt regime når det kommer til kosthold og trening.

 

Anonymous poster hash: 49ae2...f26

Det er da virkelig ikke det jeg sier. Jeg sier at de som slipper å ha ett liv som bare handler om kropp er heldige. Jeg er fullt klar over at alle normalvektige ikke kan dytte i seg det de vil uten å tenke på det. Om du har holdt vekten din nede over lang tid etter et så stort vekttap så håper jeg du er åpen for at det ikke er fordi du er veldig mye flinkere enn de fleste som går opp igjen. Ikke misforstå, du er flinkere enn veldig mange av dem. likevel opplever neste alle å legge på seg igjen selv om de lever strengt, når 15 kg har gått på forstår jeg godt at noen gir opp. Sjansene er store at du i tillegg til å ha gjort en fantastisk innsats har vært heldig med kroppens reaksjon på vekttapet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

Tror du virkelig at det finnes en dame i den vestlige verden som IKKE tenker på kropp? Tror du seriøst at du er en av få personer i verden som kun tenker på kroppen din? ALLE damer gjør det. Forskjellen er bare at noen andre av oss faktisk gidder å prøve å endre det som kan endres.

 

Jeg har også vært overvektig hele livet, helt til jeg som sagt tok tak selv. Jeg merker jeg blir ganske provosert når du sier at grunnen til at jeg har lykkes ikke er fordi jeg er flink, men fordi jeg er heldig.

 

Anonymous poster hash: 49ae2...f26

 

Grunnen til at du har lyktes er antagelig (om en skal stole på forskningen som er publisert de siste år) en kombinasjon av at du har jobbet hardt og vært heldig. Derfor må du rekne med at det finnes like flinke folk der ute som ikke har like lav vekt. 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

[Anonym bruker]

Skjønner at du sliter mye med kropp og vekt. Det betyr imidlertid ikke at de som er slanke nødvendigvis lever problemfrie liv og er heldige. De kan også streve med kroppsbilde, og de kan ha andre utfordringer i livet. Anbefaler deg å løfte blikket litt.

 

Anonymous poster hash: 84169...de9

[Anonym bruker]

 

 

 

Et veldig sånn "Det er så synd på meg, og alle andre har det mye bedre uten å prøve" innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

Da har du ikke lest innlegget. Jeg syns slanke mennesker er heldige fordi de er mennesker og ikke kropp. Jeg har vært begge deler og merker stor forskjell på hvordan jeg blir vurdert.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

 

Jo jeg har lest innlegget. Og dine svar til de andre over.

Jeg har fortsatt samme inntrykket.

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

 

Kanskje du i likhet med de fleste andre har en del fordommer mot overvektige? Om jeg skulle endret noe i mitt liv, så er det ikke så mye kroppen som all tiden jeg har brukt å fokusere på den og heller fokusere på å være fornøyd med 10-15 kg for mye som er det jeg kunne klart å opprettholde med selvdisiplin. Problemet mitt er at vekten stadig svinger mellom 10 og 20 kg for mye likevel. Det tror jeg ikke den ville ha gjort om jeg ikke hadde slanket meg så mange ganger. 

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

 

Forutsatt at det du sier er riktig, at det er slankingen din som har gjort at vekten din svinger. Hvordan får du det til å bli "uflaks". Det er du som har valgt å slanke deg, muligens med sinsyke kurer. Det er ikke uflaks men muligens dumskap. Min mor kunne like godt si hun hadde uflaks som ble så overvektig siden hun har spist så mye tidligere å nå har vansker med å bevege seg mye. Klart det er vansklig å gå ned i vekt når du er har vondt i bena og ikke klarer å trene så mye, men det er ikke uflaks. Det er en konsekvens av de valgene hun har tatt tidligere.

 

Anonymous poster hash: b0489...9e4

[Gjest Antarctica]

De fleste svarene her kommer jo fra folk som ikke har lest hovedinnlegget.

Hvis du går opp og ned uten at vanene her endret seg, er det jo noe annet som gjør det: hormoner, forbrenningsproblemer, stoffskiftesjukdom, vann i kroppen, diabetes ....

[Anonym bruker]

Skjønner at du sliter mye med kropp og vekt. Det betyr imidlertid ikke at de som er slanke nødvendigvis lever problemfrie liv og er heldige. De kan også streve med kroppsbilde, og de kan ha andre utfordringer i livet. Anbefaler deg å løfte blikket litt. Anonymous poster hash: 84169...de9

Ja, det hjelper jo veldig på hennes jojo-vekt å vite at en normalvektig person har et annet problem?

 

Anonymous poster hash: 8e949...bc7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Et veldig sånn "Det er så synd på meg, og alle andre har det mye bedre uten å prøve" innlegg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

Da har du ikke lest innlegget. Jeg syns slanke mennesker er heldige fordi de er mennesker og ikke kropp. Jeg har vært begge deler og merker stor forskjell på hvordan jeg blir vurdert.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

Jo jeg har lest innlegget. Og dine svar til de andre over.

Jeg har fortsatt samme inntrykket.

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

Kanskje du i likhet med de fleste andre har en del fordommer mot overvektige? Om jeg skulle endret noe i mitt liv, så er det ikke så mye kroppen som all tiden jeg har brukt å fokusere på den og heller fokusere på å være fornøyd med 10-15 kg for mye som er det jeg kunne klart å opprettholde med selvdisiplin. Problemet mitt er at vekten stadig svinger mellom 10 og 20 kg for mye likevel. Det tror jeg ikke den ville ha gjort om jeg ikke hadde slanket meg så mange ganger.

 

Anonymous poster hash: 69397...f45

 

Hehe nei jeg har ikke en eneste fordom mot overvektige. Jeg har selv veid 25 kg for mye.

 

Anonymous poster hash: 7b8a3...d0e

[Anonym bruker]

De fleste svarene her kommer jo fra folk som ikke har lest hovedinnlegget.

Hvis du går opp og ned uten at vanene her endret seg, er det jo noe annet som gjør det: hormoner, forbrenningsproblemer, stoffskiftesjukdom, vann i kroppen, diabetes ....

Men de fleste av de tingene skyldes jo også ofte jojoslanking eller overvekt.  Det er som regel ikke tilfeldig hvem som får disse problemene. Det er i stor grad livsstilssykdomer. De som er flinke, ja faktisk flinke, til å passe eget kosthold og bevege seg en del slipper som oftest unna, akkurat som ikkerøykerene sjelden får kols og lungekreft. Det er i stor grad konsekvenser av hvordan vi lever livene våre over mange år.

 

Anonymous poster hash: b0489...9e4

[Gjest Antarctica]

 

De fleste svarene her kommer jo fra folk som ikke har lest hovedinnlegget.Hvis du går opp og ned uten at vanene her endret seg, er det jo noe annet som gjør det: hormoner, forbrenningsproblemer, stoffskiftesjukdom, vann i kroppen, diabetes ....

Men de fleste av de tingene skyldes jo også ofte jojoslanking eller overvekt.  Det er som regel ikke tilfeldig hvem som får disse problemene. Det er i stor grad livsstilssykdomer. De som er flinke, ja faktisk flinke, til å passe eget kosthold og bevege seg en del slipper som oftest unna, akkurat som ikkerøykerene sjelden får kols og lungekreft. Det er i stor grad konsekvenser av hvordan vi lever livene våre over mange år. Anonymous poster hash: b0489...9e4

For noe vås. Det er ikke et valg å ha en skjoldbruskkjertel som fungerer.