"Dine barn, ditt ansvar"

[Anonym bruker]

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det skulle ikke bare mangle nei. Det som skulle vært en selvfølge er at du har en jobb og forsørger deg selv. Makan til frekkhet

 

Anonymous poster hash: be625...4e7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med. 😊

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Var du for syk til å jobbe når du hadde et barn, er det meget betenkelig at du har valgt å få to barn til.

 

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

 

Arlig talt, hva forventer du av svar egentlig. Forventer at alle skal være enig med deg og bare snakke deg etter munnen. Tåler du ikke svarene du får, så då du heller la vær å opprette en tråd.

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med. 😊

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Var du for syk til å jobbe når du hadde et barn, er det meget betenkelig at du har valgt å få to barn til.

 

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvis man er for syk til å jobbe så kan man ikke få barn? Dummeste jeg har hørt. Gudskjelov så bestemmer vi selv om og når vi får barn. Makan til å tro man har fasiten på alt. 😂

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Arlig talt, hva forventer du av svar egentlig. Forventer at alle skal være enig med deg og bare snakke deg etter munnen. Tåler du ikke svarene du får, så då du heller la vær å opprette en tråd.

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Hva er det du prater om? Jeg har ikke opprettet noen tråd og nei jeg mener ikke at alle skal være enig med meg. Men jeg forventer at man ikke dømmer før man vet fakta.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

[Superdolly]

Jeg tenker at du tar opp to ting i innlegget ditt. Det ene er det økonomiske. En ny samboer har ingen forsørgerplikt for stebarna, det er det de biologiske foreldrene som har. Å hjelpe til med det praktiske for å få hverdagen til å gå rundt er den andre siden av saken.

 

Skal man som samboere med særkullsbarn ha fullstendig delt økonomi, må bosted og livsstil legges opp etter den med dårligst økonomi, mener jeg. Det er fullstendig urimelig at livsstilen legges opp slik at den med lavest inntekt går i minus hver måned, eller er konstant blakk og aldri får råd til f.eks. kino, badeland eller ferie i noen form. Man mister jo også status som eneforsørger etter å ha hatt samboer i ett år, og går dermed noe ned i inntekt. Jeg leser her inne om kvinner som sitter hjemme fordi mannen som hevder han elsker henne krever at hun lever på et nivå hun ikke har råd til, og hun kan ikke bli med ut og spise eller dra på ferie med ungene fordi hun ikke har en krone igjen etter å ha betalt husleie og strøm. Jeg synes det er merkelig. Jeg hadde ikke klart å kose meg på ferie mens mannen jeg har valgt å dele livet med satt hjemme og var blakk.

 

Jeg mener at det skulle bare mangle om han ikke bidro med litt praktisk hjelp i hverdagen. For meg blir det litt av det samme: Han lener seg tilbake og ser kvinnen han elsker stresse rundt og slite for å få logistikken til å gå opp. En venninne av meg opplevde dette, og ringte meg for å klage. Barn 1 skulle hentes der, mens barn 2 skulle kjøres her og barnas far jobbet og det var helt umulig. Jeg foreslo at samboer kunne hente eller kjøre ett av barna, men det kunne han ikke for han hadde ikke barn. Så det endte med at hun måtte få hjelp av en venninne. Og dette skjønner jeg ikke: Han sier han elsker henne, men å hjelpe henne i en vanskelig situasjon er helt uaktuelt. For dette handler jo like mye om å hjelpe sin kjære til å få hverdagen til å gå opp, som å stille opp for barna.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Arlig talt, hva forventer du av svar egentlig. Forventer at alle skal være enig med deg og bare snakke deg etter munnen. Tåler du ikke svarene du får, så då du heller la vær å opprette en tråd.

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Hva er det du prater om? Jeg har ikke opprettet noen tråd og nei jeg mener ikke at alle skal være enig med meg. Men jeg forventer at man ikke dømmer før man vet fakta.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

 

Ser nå at du ikke er hi, men det samme gjelder jo for deg.Du blir jo selvfølgelig dømt ut i fra det den inormasjonen du gir, har du vært her inne i mer enn 5 min så vet du at folk vil kommentere det.

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med. 😊

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Sikkert bare sjalu, har vel ikke funnet gullfuglen selv;)

 

Anonymous poster hash: 0fb8e...52a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Sikkert bare sjalu, har vel ikke funnet gullfuglen selv;)

 

Anonymous poster hash: 0fb8e...52a

 

Og med den setningen så sier du jo at hun er en snylter og en lykkejeger

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du tar opp to ting i innlegget ditt. Det ene er det økonomiske. En ny samboer har ingen forsørgerplikt for stebarna, det er det de biologiske foreldrene som har. Å hjelpe til med det praktiske for å få hverdagen til å gå rundt er den andre siden av saken.

 

Skal man som samboere med særkullsbarn ha fullstendig delt økonomi, må bosted og livsstil legges opp etter den med dårligst økonomi, mener jeg. Det er fullstendig urimelig at livsstilen legges opp slik at den med lavest inntekt går i minus hver måned, eller er konstant blakk og aldri får råd til f.eks. kino, badeland eller ferie i noen form. Man mister jo også status som eneforsørger etter å ha hatt samboer i ett år, og går dermed noe ned i inntekt. Jeg leser her inne om kvinner som sitter hjemme fordi mannen som hevder han elsker henne krever at hun lever på et nivå hun ikke har råd til, og hun kan ikke bli med ut og spise eller dra på ferie med ungene fordi hun ikke har en krone igjen etter å ha betalt husleie og strøm. Jeg synes det er merkelig. Jeg hadde ikke klart å kose meg på ferie mens mannen jeg har valgt å dele livet med satt hjemme og var blakk.

 

Jeg mener at det skulle bare mangle om han ikke bidro med litt praktisk hjelp i hverdagen. For meg blir det litt av det samme: Han lener seg tilbake og ser kvinnen han elsker stresse rundt og slite for å få logistikken til å gå opp. En venninne av meg opplevde dette, og ringte meg for å klage. Barn 1 skulle hentes der, mens barn 2 skulle kjøres her og barnas far jobbet og det var helt umulig. Jeg foreslo at samboer kunne hente eller kjøre ett av barna, men det kunne han ikke for han hadde ikke barn. Så det endte med at hun måtte få hjelp av en venninne. Og dette skjønner jeg ikke: Han sier han elsker henne, men å hjelpe henne i en vanskelig situasjon er helt uaktuelt. For dette handler jo like mye om å hjelpe sin kjære til å få hverdagen til å gå opp, som å stille opp for barna.

Sånn er det hos oss, jeg gjør alt med barna mine og gjør alt I huset. Han har sitt barn annenhver helg og "slipper" å kjøre hit og dit, hjelpe til med lekser ol. Jeg gjør alt I huset fordi han har en krevende jobb og tjener mye. Lønnen hans kommer ikke meg og mine barn tilgode. Ok så bor vi i et hus jeg ikke hadde hatt råd til om det ikke var for han men mens han kan kjøpe hva han vil står det alltid null på kontoen min før lønning. Ikje hatt råd til ferie bortsett fra hyttetur dem siste 4 årene.

Kommer til å flytte fra han, venter på det riktige tidspunktet..

 

 

Anonymous poster hash: 0fb8e...52a

[Anonym bruker]

Er til dels enig. For er s . Ei nevner her.

 

I dag jobber jeg 100%, men jeg er jo alenemor og mottar i denne forbindelse med støtte til bhg, litt OS og dobbel barnetrygd. Dette utgjør i ekstra inntekt kr 3500.

For meg er dette endel penger da det dekker både bhg og sfo for mine barn!

Jeg bor veldig billig men lite. Skulle jeg fått samboer måtte vi flytta til noe større så husleia ville også kostet meg mye mer da selvom vi delte på to..

Halve internett og tv pluss strøm ville idag utgjort langt under det jeg ville gått i minus. Leier så har ikke mange faste utgifter til leil. Har egen bil som jeg fortsatt mætte hatt pga avstand til jobb.

 

Spørsmålet er da; er d rett at mine barn skal komme dårligere ut av et samboerskap? For det er nemlig dem det ville gått utover. Verken klær eller fritid kjøper jeg til meg selv .

 

Anonymous poster hash: 0ccb9...4ba

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med. 😊

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Var du for syk til å jobbe når du hadde et barn, er det meget betenkelig at du har valgt å få to barn til.

 

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvis man er for syk til å jobbe så kan man ikke få barn? Dummeste jeg har hørt. Gudskjelov så bestemmer vi selv om og når vi får barn. Makan til å tro man har fasiten på alt. 😂

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Jeg må slenge meg på her. Jeg synes det er en FORUTSETNING at man kan forsørge et barn man velger å få. Noe annet er det dummeste JEG har hørt.

 

Og når du velger å skrive at du ikke jobber slik at din mann må forsørge hele røkla selv, uten at du skriver hvorfor, så må du regne med spydige kommentarer. Hils din mann fra oss andre her inne å si at han har vår medfølelse.

 

Anonymous poster hash: 26016...51b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Arlig talt, hva forventer du av svar egentlig. Forventer at alle skal være enig med deg og bare snakke deg etter munnen. Tåler du ikke svarene du får, så då du heller la vær å opprette en tråd.

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Hva er det du prater om? Jeg har ikke opprettet noen tråd og nei jeg mener ikke at alle skal være enig med meg. Men jeg forventer at man ikke dømmer før man vet fakta.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Du må jo være samme dama som har opprettet ørten hjemmeværendetråder her inne!

 

 

Anonymous poster hash: ea430...467

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Var du for syk til å jobbe når du hadde et barn, er det meget betenkelig at du har valgt å få to barn til.

 

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvis man er for syk til å jobbe så kan man ikke få barn? Dummeste jeg har hørt. Gudskjelov så bestemmer vi selv om og når vi får barn. Makan til å tro man har fasiten på alt.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Jeg må slenge meg på her. Jeg synes det er en FORUTSETNING at man kan forsørge et barn man velger å få. Noe annet er det dummeste JEG har hørt.

 

Og når du velger å skrive at du ikke jobber slik at din mann må forsørge hele røkla selv, uten at du skriver hvorfor, så må du regne med spydige kommentarer. Hils din mann fra oss andre her inne å si at han har vår medfølelse.

 

Anonymous poster hash: 26016...51b

 

her kunne ikke jeg forsørge ungen når den kom..

Ungen var ikke planlagt, vi var begge unge. Han prioriterte utdanning mens jeg var hjemme med ungen (jeg var mye dårlig). Han fikk jobb.. Det var en reisejobb. Han var borte mesteparten av året. Han pushet på et barn til da han ikke ønsket for stor alder mellom barna. Det var enighet om at jeg skulle være hjemme da hans jobb krevde han mye. Planen var at det var min tur når ungene ble eldre (til å ta utdanning). Siste unge kom til tross for prevansjon, men koselig det. Gjorde familien komplett. Ung som jeg var tenkte jeg ikke på å sikre meg økonomisk og ta vare på meg selv i forhold til utdanning og jobb. Han gikk fra meg (og ungene) da minste var 2 år. Jeg gikk på en gigantsmell da jeg forsøkte å ha tre unger alene (hadde nesten ingen til å avlaste) og ta en utdanning ved siden av. Det har tatt meg gode tre år å komme meg (jeg har også masse dritt fra barndommen som kom opp igjen i form av avhør og rettsak). Ja... livet er jammen tøft! Nå har far samvær igjen og ny sambo som hjelper han. Jeg strever enda med å finne veien videre.

Man kan gjerne dømme andre, og sikker på dere vil dømme meg og. Men vi kommer fra forskjellige hjem. Har forskjellig utgangspunkt. Og livet blir ikke alltid det man hadde tenkt..

 

Anonymous poster hash: 5902d...d39

[Anonym bruker]

Stefar her følger opp mine 3 som om de skulle vært hans egne, og er med på alt sammen som omhandler dem. MEN bhg/Sfo koster 6400 i mnd....Hans barn koster 1100 (de har 50/50).   Jeg forventer ikke at han skal betale for mine barn. 

Anonymous poster hash: c7d11...f71