"Dine barn, ditt ansvar"

[Anonym bruker]

Ser ofte dette blir skrevet her inne når nan er blitt samboer på nytt, gjerne med en barnløs fyr. Hvorfor gidder man å bo med en som ikke engasjerer seg i ungene dine? Min samboer (som var barnløs når vi møttes) hentet og leverte i BHG, når vi flyttet sammen. Han smurte matpakke og pakket sekken hennes. Han har sammen med svigermor stilt opp på arrangementer i BHG der verken jeg eller far har hatt mulighet. Vi har alltid delt regninger, også BHG regninger. Han har kjøpt henne julegaver og bursdagsgaver! Far bidrar ingenting økonomisk, det har han gjort. Høres svært trist ut å bo med en som driter i ungene dine, praktisk og økonomisk. Har jeg bare vært heldig eller? Nå har vi også et felles barn og han forskjellsbehandler de ikke.

 

Anonymous poster hash: f8018...c6c

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell å forvente at en samboer skal forsørge mitt særkullsbarn, og å forvente at han bidrar til å få det praktiske til å gå opp i hverdagen. Det er helt klart at han ikke har noen juridisk plikt til å forsørge mitt barn og det forventer jeg heller ikke, men han stiller opp på alle områder praktisk og er meget glad i jenta. Det er faktisk slik at når jeg og barnets far bestemte oss for å få barn, så tok vi også på oss en forsørgerrolle. At din eks ikke følger opp sitt ansvar skal ikke føre til at din samboer blir forpliktet økonomisk, men det er selvfølgelig fint for deg at din samboer gjør det.

Når det er sagt så synes jeg du er meget bedømmende ovenfor andre når du mener at vi som forsørger våre egne barn uten å forvente eller kreve at samboer skal bidra lever et trist liv. Skal jeg se det fra mitt perspektiv synes jeg du lever et meget trist og stakkarslig liv som ikke klarer å følge opp din forsørgerplikt, og forsørge ditt eget barn uten hjelp fra din samboer.

Anonymous poster hash: 6b05f...581

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell å forvente at en samboer skal forsørge mitt særkullsbarn, og å forvente at han bidrar til å få det praktiske til å gå opp i hverdagen. Det er helt klart at han ikke har noen juridisk plikt til å forsørge mitt barn og det forventer jeg heller ikke, men han stiller opp på alle områder praktisk og er meget glad i jenta. Det er faktisk slik at når jeg og barnets far bestemte oss for å få barn, så tok vi også på oss en forsørgerrolle. At din eks ikke følger opp sitt ansvar skal ikke føre til at din samboer blir forpliktet økonomisk, men det er selvfølgelig fint for deg at din samboer gjør det.Når det er sagt så synes jeg du er meget bedømmende ovenfor andre når du mener at vi som forsørger våre egne barn uten å forvente eller kreve at samboer skal bidra lever et trist liv. Skal jeg se det fra mitt perspektiv synes jeg du lever et meget trist og stakkarslig liv som ikke klarer å følge opp din forsørgerplikt, og forsørge ditt eget barn uten hjelp fra din samboer. Anonymous poster hash: 6b05f...581

Jeg jobber 100%, så ikke snakk om at jeg ikke "greier følge henne opp økonomisk". Svært latterlig om vi skulle delt barnehageregning til vårt barn, mens hennes SFO regning burde jeg betalt alene. Eller fått andre å hente henne i SFO, for det er trossalt ikke hans ansvar?! Hadde han blåst i mitt barn, hadde jeg ikke flytta inn med han. Hvertfall ikke fått et felles barn. Da kunne vi like greit vært kjærester og kun det. Jeg forventer litt av mine samboere når vi først har tatt det steget.

 

Anonymous poster hash: e4376...eb0

[Anonym bruker]

Ser ofte dette blir skrevet her inne når nan er blitt samboer på nytt, gjerne med en barnløs fyr. Hvorfor gidder man å bo med en som ikke engasjerer seg i ungene dine? Min samboer (som var barnløs når vi møttes) hentet og leverte i BHG, når vi flyttet sammen. Han smurte matpakke og pakket sekken hennes. Han har sammen med svigermor stilt opp på arrangementer i BHG der verken jeg eller far har hatt mulighet. Vi har alltid delt regninger, også BHG regninger. Han har kjøpt henne julegaver og bursdagsgaver! Far bidrar ingenting økonomisk, det har han gjort. Høres svært trist ut å bo med en som driter i ungene dine, praktisk og økonomisk. Har jeg bare vært heldig eller? Nå har vi også et felles barn og han forskjellsbehandler de ikke.

 

Anonymous poster hash: f8018...c6c

 

Er sånn jeg også absolutt synes det skal være.

 

 

Anonymous poster hash: ba180...34d

[Anonym bruker]

Nå bor ikke jeg og kjæresten sammen ennå. Men jeg har 2 barn, og han har 1 barn. Alle disse barna har 2 foreldre som stiller opp for de, og deler på det økonomiske. Derfor trenger ikke han å forsørge mine barn, og jeg trenger ikke å forsørge hans barn. Ellers regner jeg med at det blir sånn, at den som har litt ekstra penger, spanderer litt ekstra på den andre. Sånn som aktiviteter og kjøpe inn mat.

Anonymous poster hash: ce987...29c

[Anonym bruker]

 

Det er stor forskjell å forvente at en samboer skal forsørge mitt særkullsbarn, og å forvente at han bidrar til å få det praktiske til å gå opp i hverdagen. Det er helt klart at han ikke har noen juridisk plikt til å forsørge mitt barn og det forventer jeg heller ikke, men han stiller opp på alle områder praktisk og er meget glad i jenta. Det er faktisk slik at når jeg og barnets far bestemte oss for å få barn, så tok vi også på oss en forsørgerrolle. At din eks ikke følger opp sitt ansvar skal ikke føre til at din samboer blir forpliktet økonomisk, men det er selvfølgelig fint for deg at din samboer gjør det.Når det er sagt så synes jeg du er meget bedømmende ovenfor andre når du mener at vi som forsørger våre egne barn uten å forvente eller kreve at samboer skal bidra lever et trist liv. Skal jeg se det fra mitt perspektiv synes jeg du lever et meget trist og stakkarslig liv som ikke klarer å følge opp din forsørgerplikt, og forsørge ditt eget barn uten hjelp fra din samboer. Anonymous poster hash: 6b05f...581

Jeg jobber 100%, så ikke snakk om at jeg ikke "greier følge henne opp økonomisk". Svært latterlig om vi skulle delt barnehageregning til vårt barn, mens hennes SFO regning burde jeg betalt alene. Eller fått andre å hente henne i SFO, for det er trossalt ikke hans ansvar?! Hadde han blåst i mitt barn, hadde jeg ikke flytta inn med han. Hvertfall ikke fått et felles barn. Da kunne vi like greit vært kjærester og kun det. Jeg forventer litt av mine samboere når vi først har tatt det steget.

 

Anonymous poster hash: e4376...eb0

 

Du er veldig svart hvit i din oppfattelse, og du leser overhodet ikke hva som skrives. Jeg sier at det er stor forskjell på å delta i dagliglivet som en familie, og å ha et økonomisk ansvar for særkullsbarn. Min oppfattelse er at det er meget feil hvis en tredjepart skal bidra økonomiskt til mitt særkullsbarn når hun allerede har to foreldre som har plikt til å forsørge henne. I mine øyne blir det helt merkelig, og veldig kravstort fra din side. At du kan forvente at samboeren deltar i det dagligdagse er det ingen som motsier deg på, men det er fra mitt ståsted veldig feil at du forventer at din samboer skal forsørge ditt barn.

 

Anonymous poster hash: 6b05f...581

[Anonym bruker]

Men her inne er det en viktig regel en stemor er en heks hvis hun ikke behandler sitt stebarn "bedre" enn sitt eget, men hvis hun forventer ny samboer kan stille opp for barn fra tidligere forhold er hun helt på bærtur siden det barnet har 2 foreldre som skal stille opp.

Anonymous poster hash: cf0d7...33d

[Anonym bruker]

Hvis det plutselig var forventet/satt et krav om at jeg skulle betale deler av stebarnas SFO- eller barnehageregninger, ville jeg reagert! Det er faktisk ikke mine unger!

 

Synes dere som faktisk krever(!) dette av deres nye samboere er egoistiske og frekke.

 

Anonymous poster hash: 4dc30...3e8

[Anonym bruker]

En ting er det økonomiske.

Har man felles økonomi må man jo forsørge felles også.

 

Noe helt annet og som er enda viktigere er jo at når man bor sammen som en familie behandler man de som en familie.

Skulle bare mangle at steforeldre stiller opp for stebarn.

 

Veldig bra at dere har løst dette på denne måten HI.

 

Anonymous poster hash: 63b0d...854

[Anonym bruker]

Hvis det plutselig var forventet/satt et krav om at jeg skulle betale deler av stebarnas SFO- eller barnehageregninger, ville jeg reagert! Det er faktisk ikke mine unger!

Synes dere som faktisk krever(!) dette av deres nye samboere er egoistiske og frekke.Anonymous poster hash: 4dc30...3e8

Ikke HI her.

 

Hvorfor er det alltid vi damer som er kravstore? Om vi krever noe så krever vi alltid for mye får vi høre.

(Ja jeg har lest hi. Om økonomien)

 

Men om partneren er enig er det da og kreve? Om han synes det er ok å dele alt av utgifter for å hjelpe samboeren sin er ikke det bare veldig bra?

 

Anonymous poster hash: 63b0d...854

[Anonym bruker]

 

Det er stor forskjell å forvente at en samboer skal forsørge mitt særkullsbarn, og å forvente at han bidrar til å få det praktiske til å gå opp i hverdagen. Det er helt klart at han ikke har noen juridisk plikt til å forsørge mitt barn og det forventer jeg heller ikke, men han stiller opp på alle områder praktisk og er meget glad i jenta. Det er faktisk slik at når jeg og barnets far bestemte oss for å få barn, så tok vi også på oss en forsørgerrolle. At din eks ikke følger opp sitt ansvar skal ikke føre til at din samboer blir forpliktet økonomisk, men det er selvfølgelig fint for deg at din samboer gjør det.Når det er sagt så synes jeg du er meget bedømmende ovenfor andre når du mener at vi som forsørger våre egne barn uten å forvente eller kreve at samboer skal bidra lever et trist liv. Skal jeg se det fra mitt perspektiv synes jeg du lever et meget trist og stakkarslig liv som ikke klarer å følge opp din forsørgerplikt, og forsørge ditt eget barn uten hjelp fra din samboer. Anonymous poster hash: 6b05f...581

Jeg jobber 100%, så ikke snakk om at jeg ikke "greier følge henne opp økonomisk". Svært latterlig om vi skulle delt barnehageregning til vårt barn, mens hennes SFO regning burde jeg betalt alene. Eller fått andre å hente henne i SFO, for det er trossalt ikke hans ansvar?! Hadde han blåst i mitt barn, hadde jeg ikke flytta inn med han. Hvertfall ikke fått et felles barn. Da kunne vi like greit vært kjærester og kun det. Jeg forventer litt av mine samboere når vi først har tatt det steget.

 

Anonymous poster hash: e4376...eb0

Hadde ikke vært latterlig i det hele tatt om du hadde betalt bhg/sto av egen lomme.

 

 

 

Anonymous poster hash: b4f4c...85f

[Anonym bruker]

La meg ha det sagt: jeg har aldri KREVD han skal stille opp slik som han gjør. Det gjorde han frivillig fra den dagen han flyttet inn. Blir trist når jeg leser om steforeldre som ikke bidrar til sin nye familie (samboer og barna som flytter inn) fordi det ikke er deres juridiske ansvar! Og ja, jeg synes faktisk man kan forvente såpass når man alt har dratt inn nye menn i livet til barna som kun fortjener det beste. Må jo være dritkjipt å være raka fant fordi man har betalt ut barnehage og SFO regning, kjøpt vinterutstyr til barna, og samboeren ikke bidrar spesielt mer siden han ikke MÅ? Hvis dere får skyhøye bidrag er det jo en annen sak. Jeg er hvertfall glad det ikke spiller noen rolle hvem sitt kort vi betaler med når vi kjøper vinterdress til størstejenta mi.. Var så heldig at jeg fikk med en super svigerfamilie som også stiller opp for henne, lenge før søsteren kom. Vi har forresten ikke helt felles økonomi, men en viss sum som dekker regninger og det vi trenger. Klær og aktiviteter er ikke medregnet.

 

Anonymous poster hash: e4376...eb0

[Anonym bruker]

Syntes du er veldig heldig som har en generøs mann som har sluppet datteren din inn I hjertet og hele sin familie ☺ gjør hverdagen og bedre og forholdet deres vil jeg tro☺

 

Fint å ha felles økonomi, og utgiftene er der samme hvem som betaler dem tenker jeg så lenge alle har det de trenge

 

 

Anonymous poster hash: c2323...52d

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til to. Da jeg flyttet inn til min samboer, hadde vi ikke felles økonomi. Han betalte for seg og sine barn, jeg for meg selv. Da vi fikk felles barn og kjøpte hus sammen (samme periode) fikk i felles økonomi. Nå er det stort sett jeg som kjøper ting til våre felles barn, og han kjøper til sine barn. Men det går fra samme kassa, for å si det sånn.

 

Hadde vært uaktuelt for meg å betale bhg eller SFO foe hans barn i starten.

 

Anonymous poster hash: 26016...51b

[Anonym bruker]

For en drømmesituasjon, skulle ønske min samboer var sånn. Skrev et innlegg om min kar som aldri forlater huset og heller ikke engasjerer seg veldig i ungene. Håper virkelig jeg møter en mann som din en dag, heldige du.

Anonymous poster hash: eeb3f...b73

[Anonym bruker]

 

For en drømmesituasjon, skulle ønske min samboer var sånn. Skrev et innlegg om min kar som aldri forlater huset og heller ikke engasjerer seg veldig i ungene. Håper virkelig jeg møter en mann som din en dag, heldige du.

 

Anonymous poster hash: eeb3f...b73

Det fortjener du :-) jeg møtte mange frosker før han her... Far engasjerer seg lite i barnet. Samboer tilbyr seg også å være med på oppfølgingsamtale på skolen, hvis jeg vil ha han med. Både han og svigermor hjelper jenta med lekser når jeg jobber sent (hun er lærer også faktisk). Jeg skjønner jo jeg har vært passe heldig..:-) er Superglad jeg fant en som engasjerer seg like mye i mitt barn som vårt felles. Spesielt når man leser her inne hvor mye stebarna er mislikt....

 

Anonymous poster hash: e4376...eb0

[Anonym bruker]

Verden er heldigvis ikke sort/hvit (selv om det ser ut som noen her inne tror det)

Jeg har to barn fra tidligere ekteskap, og har nå ny samboer. Det kunne ikke falle meg inn å be han om å dele økonomisk på evt fritidsaktiviteter, briller, regulering, SFO osv osv.

Min samboer er veldig glad i barna mine, blir med på alle avslutninger, henter/følger noen ganger om jeg ikke kan/rekker, vi deler på gaver, han er alltid her for de. Hvorfor skulle jeg forlange mer?

Tror det er mange bortskjemte damer her inne, og det er fint det, virkelig, men vær så snill og vær takknemlige, ikke legg det fram som om det er vanlig og en selvfølge at en stefar er med på alle regninger.

 

 

Anonymous poster hash: 6ef19...4fa

[Anonym bruker]

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

[Anonym bruker]

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Tøff han der, som tok på seg et så stort økonomisk ansvar.

 

 

Anonymous poster hash: 6ef19...4fa

[Anonym bruker]

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

[Anonym bruker]

jeg har tre barn med en far som er der for de (vi er ikke sammen). Hvis jeg får ny sambo regner jeg med felles økonomi og til dels ansvar (jeg liker å gjøre det som trengs for ungene,men hadde forventet at han ble med). Hvis ikke vil jeg ikke ha ny mann! Jeg ville gjort det samme for han.

Anonymous poster hash: 5902d...d39

[Anonym bruker]

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med. 😊

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

[Anonym bruker]

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med. 😊

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

[Anonym bruker]

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

 

hvordan det er mulig å hevde noe slik når du ikke har peiling på hvem denne personen er eller hva hun har vært gjennom er for meg helt utrolig. Du vet heller ikke hvordan denne personen bidrar til forholdet. Trist.

 

Anonymous poster hash: 5902d...d39

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Mange mødre forventer for lite av partneren sin tror jeg. Her har vi 2 felles barn også har jeg 1 særkullsbarn. Det skulle bare mangle at han også betaler for mitt barn også. Når vi flyttet sammen så mistet jeg mye penger da jeg mistet overgangsstønaden og ekstra barnetrygd når vi hadde bodd sammen i 1 år, mistet også sosialstønaden da jeg fikk samboer. Ergo han måtte betale for mitt barn også og dette var jeg klar på fra dag 1 i forholdet. Nå har vi fått 2 felles barn som nå er 2 år gamle og han betaler alle regninger, mat, aktiviteter osv. Jeg får kun barnetrygd så det skulle jo bare mangle.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Hvis du hadde jobbet, så hadde han ikke trengt å forsørge ditt barn og

 

Anonymous poster hash: e82ea...ea1

Men nå har det seg slik at jeg jobber ikke. Hva som er grunnen til det er det ingen andre enn jeg og mannen som har noe med. 😊

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c

Det er helt tragisk at det finnes mennesker som synes sosialstønad er bedre enn å jobbe, og som forventer at en mann skal forsørge både seg selv, særkullsbarn og felles barn uten at dama skal gjøre en dritt i forhold til økonomien selv. Du har nok skutt gullfuglen, men din samboer har funnet seg en taper og han har min fulle sympati.

 

Anonymous poster hash: 9215c...e92

Hvordan kan du sitte der å lire ut av deg slike frekkheter uten å ane noenting om min situasjon? For alt du vet kan jeg være for syk til å jobbe? Du vet at det går ann å falle mellom alle stoler her i landet? Slik at man ikke får penger selvom man er for syk til å jobbe? Det kan være jeg er lat å ikke gidder å jobbe. Men uten at du vet hva som er årsaken til at jeg ikke jobber, så burde du lukke den frekke munnen din å ikke uttale deg om ting du ikke vet noenting om.

 

Anonymous poster hash: cf356...e6c