Gå til innhold

Uenige om vi skal ha barn eller ikke


Anbefalte innlegg

Skrevet

Om han hadde byttet jobb/jobbet redusert og/eller tatt mye av foreldrepermisjonen - ville det vært mer aktuelt for deg da?

I så fall er det det du forteller ham. HAN skal ha permisjon, og det blir hans jobb å sørge for at henting og bringing i bhg går opp mtp din jobb. Kanskje du leverer og han henter, kanskje han må begge deler. 
 

Er det ikke mer aktuelt da, så sier du jo det - og lar ham reise.



Anonymous poster hash: aece5...c74
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Altså. Det er jo dårlig gjort av han å true med brudd nå. Slik jeg forstod det har han sagt nei til barn tidligere??

 

Anonymous poster hash: 0c482...48e

Skrevet

Man får ikke barn for å ofre seg, og her er dessuten ingen av dere villige til å "ofre" seg. Dere bør ikke få barn sammen.

 

Og jeg synes fremdeles det virker som om det er flere problemer i forholdet deres enn bare det å få barn eller ikke.

Dere har ulike meninger om hvordan organisere hverdagen og fordele ansvarsoppgaver. Dere har ulike verdier - eller dvs. dere har vel kanskje for like verdier - når det kommer til viktigheten av jobb/barn. Det er problemer etter min mening.

 

At en ung mann på 21 ikke visste om han ville ha barn, det er normalt. At han kunne komme til å ombestemme seg om akkurat det var å forvente. Men skal han ha barn, så må han også være villig til å ta sin del av ansvaret. Slik dere begge må gjøre.

 

Du vil ikke ha flere barn, da er det eneste riktige å gi slipp på ham. Du bør selvfølgelig ikke få barn uten at du ønsker det.

Det virker egentlig heller ikke som om du ønsker flere barn selv om han hadde byttet jobb..?

 

Han ønsker seg barn, da bør han gå fra deg. Det å ønske seg barn og ikke få det vil trolig gnage i ham til det uansett ødelegger for dere.

 

 



Anonymous poster hash: 0af81...ffd
Skrevet

 

 

 

Hvor gamle er dere? Hvis jeg virkelig ikke ønsket flere barn ville jeg nok latt mannen gå. Han har jo all rett til å endre mening, men da må han finne ei som ønsker barn. Sa du i fra til ham for to år siden at barn nå var uaktuelt?

 

Vet ikke om jeg hadde turt å stole på ev. lovnader om at han tar støyten mht. din jobb, første halvåret samt selve graviditeten faller jo uansett på deg i stor grad.

Jeg er 30 og han 29.

Nei jeg sa ikke til han for 2 år siden at barn var uaktuelt. Jeg trodde han fortsatt sto på sitt at han ikke ville ha egne barn. Så da tenkte jeg egentlig at vi var enige. Før han plutselig for 2 uker siden hadde endret mening. Ja han skal selvfølgelig få lov å forlate meg på dagen om han vil.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: a0337...a64

 

Jeg tror han har funnet en annen, sorry. Hvis han i 8 år ikke ville ha barn overhode, innordnet seg slik at det ikke passer med små barn (jobb osv), og så plutselig for TO UKER SIDEN kommer og sier at enten barn nå, eller så går han, så er det ei annen inne i bildet. Ellers hadde du fått mye lengre tid til å tenke over det, han ville komme med konkrete forslag og sånt. Sånn som det er nå så forlanger han noe du ikke kan gjøre uten å ofre deg, han ønsker ikke å ofre seg, så du blir nødt til å si nei, ergo kan han med letthet fly sin vei. Hvorfor plutselig så hast når han er TJUENI år? Hadde forstått hvis han var over 40.

Tror faktisk ikke han er utro. Han har ingen av de klassiske tegnene. Så det er egentlig min minste bekymring oppi alt dette. Han er typen som plutselig får rare ting for seg.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: a0337...a64

 

 

 

Ikke alltid man ser de "klassiske tegnene" som du sier. Men hvis en mann har stått på at han ikke ønsker flere barn, selv om han vet at hans samboer ønsker det, og PLUTSELIG gir deg ultimatum - få barn NÅÅÅ eller så reiser jeg, så er det som regel noe han vil reise TIL. Når han samtidig ikke ønsker å ha noe som helst ansvar for sitt ønske - altså at han skal fortsette å jobbe og leve som før, og overlate ansvaret for et barn HAN vil ha til DEG; som egentlig ikke vil ha flere barn, så gjør han det jo med vitende og vilje virker det som. Om han plutselig fikk for seg at nå er han klar for barn, ville han ha satt himmel og jord i bevegelse for å tilpasse seg sitt valg. HAN ville da foreslå konkrete løsninger, ønske å jobbe redusert eller bytte arbeid slik at han ville ta vare på barn han setter til verden. Men dette er typisk for enkelte menn - ønske seg barn, dyr, stort dyrt hus, og overlate alt ansvar til kjerringa, mens han lever som før med hobbyer, jobb og kompiser.

Skrevet

Aldri i verden om jeg hadde fått et barn til i din situasjon. I så fall måtte han bytte jobb FØR jeg ville hadde droppet prevensjon.

 

Anonymous poster hash: d4019...21a

Skrevet

Jeg tenker at det ikke er det minste rart at en såpass ung person plutselig er klar for å få barn.  For de fleste er det altfor tidlig å bestemme at man ikke vil ha barn når man er noen-og-tjue.  Men samtidig er bør han også være klar for hva det vil si å få barn og at man er to foreldre som må gi og ta, ikke en som skal ta ansvaret mens den andre fortsetter å kjøre sitt løp.

 

Det haster jo ikke så voldsomt med å starte prøvingen heller, så dere kan godt bruke litt tid på å komme fram til en løsning, synes jeg, da får dere begge tid til å bearbeide tankene litt.

 

Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort, men å måtte trappe ned på jobben min når jeg "endelig" har fått noe av friheten min tilbake etter mange år med ansvar.  Samtidig ville jeg nok ha overveid tanken på at barnet mitt endelig kan få søsken, for selv om det er mange lykkelige enebarn er det godt å ha søsken, spesielt når man blir voksen.  Men jeg ville ha forventet at mannen tok sin del.

Skrevet

 

 

 

 

Hvor gamle er dere? Hvis jeg virkelig ikke ønsket flere barn ville jeg nok latt mannen gå. Han har jo all rett til å endre mening, men da må han finne ei som ønsker barn. Sa du i fra til ham for to år siden at barn nå var uaktuelt?

 

Vet ikke om jeg hadde turt å stole på ev. lovnader om at han tar støyten mht. din jobb, første halvåret samt selve graviditeten faller jo uansett på deg i stor grad.

Jeg er 30 og han 29.

Nei jeg sa ikke til han for 2 år siden at barn var uaktuelt. Jeg trodde han fortsatt sto på sitt at han ikke ville ha egne barn. Så da tenkte jeg egentlig at vi var enige. Før han plutselig for 2 uker siden hadde endret mening. Ja han skal selvfølgelig få lov å forlate meg på dagen om han vil.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: a0337...a64

 

Jeg tror han har funnet en annen, sorry. Hvis han i 8 år ikke ville ha barn overhode, innordnet seg slik at det ikke passer med små barn (jobb osv), og så plutselig for TO UKER SIDEN kommer og sier at enten barn nå, eller så går han, så er det ei annen inne i bildet. Ellers hadde du fått mye lengre tid til å tenke over det, han ville komme med konkrete forslag og sånt. Sånn som det er nå så forlanger han noe du ikke kan gjøre uten å ofre deg, han ønsker ikke å ofre seg, så du blir nødt til å si nei, ergo kan han med letthet fly sin vei. Hvorfor plutselig så hast når han er TJUENI år? Hadde forstått hvis han var over 40.

Tror faktisk ikke han er utro. Han har ingen av de klassiske tegnene. Så det er egentlig min minste bekymring oppi alt dette. Han er typen som plutselig får rare ting for seg.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: a0337...a64

 

 

 

Ikke alltid man ser de "klassiske tegnene" som du sier. Men hvis en mann har stått på at han ikke ønsker flere barn, selv om han vet at hans samboer ønsker det, og PLUTSELIG gir deg ultimatum - få barn NÅÅÅ eller så reiser jeg, så er det som regel noe han vil reise TIL. Når han samtidig ikke ønsker å ha noe som helst ansvar for sitt ønske - altså at han skal fortsette å jobbe og leve som før, og overlate ansvaret for et barn HAN vil ha til DEG; som egentlig ikke vil ha flere barn, så gjør han det jo med vitende og vilje virker det som. Om han plutselig fikk for seg at nå er han klar for barn, ville han ha satt himmel og jord i bevegelse for å tilpasse seg sitt valg. HAN ville da foreslå konkrete løsninger, ønske å jobbe redusert eller bytte arbeid slik at han ville ta vare på barn han setter til verden. Men dette er typisk for enkelte menn - ønske seg barn, dyr, stort dyrt hus, og overlate alt ansvar til kjerringa, mens han lever som før med hobbyer, jobb og kompiser.

 

Jeg tror nok typen din er utro, han har sikkert en annen en han vil ha barn med, men gir deg ultimatum for å gjøre det lett for seg selv å kunne gå fra deg. Han vet mest sannsynlig hva svaret kommer til å blir og da blir det du som er årsaken til bruddet og ikke motsatt. Menn kan også være utspekulerte;)

 

Anonymous poster hash: 9a345...8ad

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...