Du som ikke fikk smertelindring:

[Anonym bruker]

Hvordan taklet du smertene under fødselen? Noen gode tips til en som ikke får smertelindring?

 

Anonymous poster hash: 079ea...a7b

[Anonym bruker]

Få hjelp til å puste rolig!! Hadde myye å si, du fokuserer på pusten og smertene blir ikke så intense.

 

Anonymous poster hash: 3d98b...79d

[Anonym bruker]

Om du klarer å fokusere mentalt på pusting og at det er en jobb som skal gjøres tror jeg du har kommet langt.

Det er jævekig, men du klarer det!!

 

 

Anonymous poster hash: b8899...364

[Anonym bruker]

Sto oppreist og lente meg til vinduskarm, prekestol, sengekant eller hva som nå var nærmest når rien kom. Prøvde å legge meg ned et par ganger, men riene var ti ganger vondere når jeg lå nede synes jeg.

 

Prøvde å fokusere på å ikke stramme musklene, da kjemper du mot riene. La riene gjøre jobben og åpne opp ved å slappe av. Knytter du nevene knytter du andre muskler også, så fokuser på hendene, at de er åpne og avslappet. Vrikk og vri litt på bekkenet så barnet får hjelp av tyngdekraften og dine bevegelser nedover i bekkenet.

 

Pust og tell, det å telle var mitt beste hjelpemiddel. Jeg fant en rytme/fart og telle på inni hodet, og da vart riene til jeg kom til 10. Jeg visste da at rien bygde seg opp mens jeg telte 1-2-3-4-5 også var rien på sitt aller vondeste på 6-7 også ble den mindre og mindre smertefull på 7-8-9-10. Det var til utrolig stor hjelp psykisk, jeg visste på en måte da hvor lenge det var til det slapp taket igjen og klarte på den måten "ri" meg gjennom rie etter rie. Jeg visste jo at den slapp taket igjen bare jeg hadde telt til et visst tall.

Anonymous poster hash: 78337...5dc

[rytme]

Enig med de andre, pusting er viktig. Hold fokus der. Rolig inn nesen og ut munnen. 

Mannen min hadde en kald, våt klut på pannen min. 

Jeg byttet stilling innimellom, stå litt oppreist, ligg på venstre / høyre side. Prøv deg frem til det du synes er best. 

[Anonym bruker]

Ærlig talt, jeg hadde ikke behov under noen av fødslene. Var også på et fødested hvor smertelindring heller ikke var et alternativ.

 

Mitt beste tips er å holde deg i bevegelse under riene (for å få fortgang) samtidig som du passer på å ikke spenne en eneste muskel i hele kroppen. Ikke engang lilletåa. Pust dypt og rolig. I slutten av åpningsfasen har jeg gått i badekar, og det har nok også en avslappende effekt. Uansett, hold deg i bevegelse under åpningsfasen, pust rolig og slapp heeelt av. Det er faktisk fullt mulig Jo mer du slapper av jo mindre vondt gjør det.

 

Anonymous poster hash: b58fe...52b

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke behov før 9 cm 😁

Da var det ikke annet å gjør enn å puste, la mannen massere korsryggen og håpe det var over snart 😁🙈

 

Anonymous poster hash: 3efaa...f18

[Sheriff Callie]

 

Sto oppreist og lente meg til vinduskarm, prekestol, sengekant eller hva som nå var nærmest når rien kom. Prøvde å legge meg ned et par ganger, men riene var ti ganger vondere når jeg lå nede synes jeg.

 

Prøvde å fokusere på å ikke stramme musklene, da kjemper du mot riene. La riene gjøre jobben og åpne opp ved å slappe av. Knytter du nevene knytter du andre muskler også, så fokuser på hendene, at de er åpne og avslappet. Vrikk og vri litt på bekkenet så barnet får hjelp av tyngdekraften og dine bevegelser nedover i bekkenet.

 

Pust og tell, det å telle var mitt beste hjelpemiddel. Jeg fant en rytme/fart og telle på inni hodet, og da vart riene til jeg kom til 10. Jeg visste da at rien bygde seg opp mens jeg telte 1-2-3-4-5 også var rien på sitt aller vondeste på 6-7 også ble den mindre og mindre smertefull på 7-8-9-10. Det var til utrolig stor hjelp psykisk, jeg visste på en måte da hvor lenge det var til det slapp taket igjen og klarte på den måten "ri" meg gjennom rie etter rie. Jeg visste jo at den slapp taket igjen bare jeg hadde telt til et visst tall.

 

Anonymous poster hash: 78337...5dc

Jeg er ikke hi, men skal ta med meg disse gode rådene 👍

[Anonym bruker]

Takk for mange gode tips sist jeg fødte fikk jeg lystgass. De har ikke lystgass lenger.

Jeg fikk gassen ved 8-9 cm åpning og under pressriene.... Håper jeg takler denne fødselen bra.. Men er litt redd

 

Anonymous poster hash: 079ea...a7b

[Anonym bruker]

Jeg er hi, forresten (over)

 

Anonymous poster hash: 079ea...a7b

[Anonym bruker]

Pusting og telling er sikkert fint. Jeg klarte ikke det. Husker første jordmor jeg fikk med førstefødte sa "pust rolig, tenk åpne, åpne". Trodde jeg skulle slå henne ned Heldigvis var det vaktskifte ganske fort.

 

Det som hjalp meg var at mannen holdt på korsryggen (han har veldig varme hender). Ellers sto jeg med prekestolen og pressa kneet inn i beinet på den for å konsentrere om noe annet (hadde blåmerker etterpå).

 

Anonymous poster hash: f0c99...2a7

[Anonym bruker]

Hadde ikke behov for smertelindring. Ved fødsel nr2 lå jeg i badekaret og duppa litt, kjente nesten ikke riene. Første født på ett press, neste gled ut etter tre pressrier. Ikke sikkert du trenger smertelindring du heller?

 

Anonymous poster hash: 22cb9...302

[LillaGorilla♥♥]

Jeg lot kroppen jobbe, prøvde etter beste evne å fokusere på pusten og slappe av i musklene og bare la det gå sin gang. Gikk inn i meg selv og enset lite rundt meg. Overbeviste meg selv om at jeg var i gode hender.

Ellers fikk jeg akupunktur og steriltvannspapler med førstemann, og mannen masserte når han fikk beskjed om det.

 

Jeg får ikke epidural pga blødersykdom, og lystgass blir jeg bare dårlig av, men det gikk fint under begge mine fødsler, det var faktisk mindre vondt enn jeg fryktet.

[Anonym bruker]

Pustingen er det viktigte, men også å la kroppen jobbe. Ikke motarbeide den, ikke stram musklene dine. Pust dypt og sakte, la rien "ri" deg uten motstand. 

Anonymous poster hash: 1810b...3aa

[Anonym bruker]

Kroppen min avviste epidural, så her fikk jeg ikke noe for smertene under fødsel. Fikk en Paracet i begynnelsen. Som seff ikke hjalp noen ting. Prøvde å sitte på sånn stor ball, hjalp ikke, fikk også noe sånn elektriske greier som settes på ryggen som bare kiler. (Husker ikke helt hva de heter) hjalp ingenting. Etter hvert ble smertene så ille at jeg ikke taklet de, fikk en heftig sprøyte i underlivet. De stakk akkurat på beinet fy faen det var vondt. Hjalp ikke det heller. Jeg åpnet meg 7 cm, dessverre holdt vi på i mange mange timer. Det var ingen framgang så det ble keisersnitt til slutt.

Forresten fikk to små doser med morfin, som jeg angret det hjalp heller ikke. Morfinen gikk over på babyen som gjorde at han trengte hjelp til å puste når han ble født.

 

Anonymous poster hash: bff81...91c

[MaybeAgain]

Født 3 barn uten noen form for smertelindring.

Gikk og stod så lenge jeg kunne i åpningsfasen og brukte pusten så aktivt jeg bare kunne.

 

Og jeg er IKKE alternativ - jeg ville helst bare ha den fulle opplevelsen og la kroppen jobbe.

 

Gikk strålende alle gangen

[anonomous]

Satt på kne og brølte 😂 det hjalp for meg.. Det å skulle puste å fokusere gjorde at jeg holdt pusten og kjempet mot riene. Ved å lage lyd og brøle om så gjorde riene overkommelige. Med første var jeg mye oppe og gikk med prekestol. Men brukte 10 timer på sykehuset og enda flere hjemme.

Med nr to gikk det noen timer så var baby ute. Gikk helt fint uten epidural selv om jeg hadde rier nesten uten pauser og veldig intense.

[Mamsen<3]

begynn tidlig med pusteteknikk. Begynn når riene ikke er så ille. for å "puste/øve" deg opp til de er på det verste. Stillinger må du finne ut av underveis... 

 

Lykke til

 

Jeg har født både med og uten. Fødslene uten var bedre enn med epiduralen...

[Anonym bruker]

Har ikkje brukt noe smertestillende men kan noen gi meg tips for å få vekk krampene som kommer på utsidene på låra. Riene var ein bagatel mot dei krampene på utsiden av låra. Har født 5 barn og dei 2 siste sleit jeg med detta.

 

Anonymous poster hash: b6908...b6e

[Anonym bruker]

Jeg er så heldig at jeg besvimer når det blir for vondt, men ellers hjalp det å gå og å bli massert av jordmor.

Anonymous poster hash: bf0f0...4ca

[Anonym bruker]

Med førstemann fikk jeg panikk og trudde at hjertet mitt ikke skulle tåle smerten.. Kjempet i mot riene og var generelt litt dårlig på å ta ta til meg beskjeder jeg fikk av jordmor. Dette fordi jeg fikk panikk av smertene og trudde at jeg skulle dø. Heldigvis varte dette bare noen minutter og når jeg hadde hatt noen pressrier og jordmor sa at smerten ikke er farlig, så pustet jeg og jobbet mye bedre med kroppen.

 

Nr 2 var også uten smertelindring.... Fortsatt vondt men jeg var mye mer fokusert og hørte på jordmor, fikk ikke panikk  

 

Mitt råd er prøv å hold fokuset. Ikke fokuser så mye på smerten, men at du skal ha denne ungen ut. Prøv å puste/pese deg gjennom riene og press når du kjenner du må presse.... Og som jordmoren min sa... Press mot det vonde. I tillegg kan det hjelpe å ikke skrike så mye(lettere sagt en gjort for enkelte, inkludert meg) men mye bedre å holde igjen skrikingen til å presse. Utrolig mye energi som går på skriking og roping

 

Ikke få panikk og prøv å hør når jordmor rettleder deg Det går så fint skal du se! For alt du vet er du en av de superfokuserte

 

 

Anonymous poster hash: 40bc4...6e7

[Anonym bruker]

Så med andre ord...gå, pust og slapp av!?

Gleder meg..

 

Anonymous poster hash: 7c0b9...8d5

[Anonym bruker]

Jeg gikk til fødsel med innstilling om at jeg skulle bare følge jordmødrenes råd og ta ting som det kom. For jeg ville ikke føle det som nederlag om jeg tok smertestillende av noe slag.

Jeg ble tilbudt lystgass og takket ja til dette. Ett innpust og jeg ble kvalm. Jordmor satte bare vanlig luft på og for meg ble redningen å ha masken å puste inn i. Det fikk meg til å konsentrere meg om litt annet og det var det jeg trengte. Når jeg tenker i ettertid er det litt rart, for jeg hadde vist en hard fødsel sa legene i ettertid. Ungen satt fast og måtte hjelpes ut med vakum. Totalruptur og hele pakken, men for meg var det helt greit.

 

Andre fødsel som var helt normal ifølge jordmor prøvde jeg mye forskjellig. Badekar, akupungtur og petedin eller hva det heter ble redningen. Jeg syns smertene var voldsomme iforhold til første fødsel.

 

Anonymous poster hash: b8a4e...e9b

[Anonym bruker]

Har født to store barn på riestimulerende drypp. Epidural var mao aldri et alternativ for min del.. Brukte lystgass, og det var god avledning. Risposer på ryggen var jo litt godt også.

Det ble forsøkt akupunktur-nåler nederst på ryggen, men det var så inderlig vondt at de måtte fjernes..

Vondt er det, men jeg hadde en nydelig fødsel da min tjukkebolle på 4600 og hode på 39 cm kom til! Jeg laget nok litt lyd når jeg måtte, men jeg spøkte og tullet mellom pressriene!

 

 

Anonymous poster hash: 441ef...cdd

[MaybeAgain]

Så med andre ord...gå, pust og slapp av!?

Gleder meg..Anonymous poster hash: 7c0b9...8d5

Ja. Gå.,pust. Slapp av. Og glem å ta med fødselsplan - det er uansett umulig å forberede seg for hver fødsel er unik. Ta det som det kommer - så fikser kroppen jobben!