Gå til innhold

Tilgivelig eller ikke?


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

 

Vi har vært der dere er her i huset også... Krangla alltid når vi drakk alkohol. Jeg er vel den som har vært mest slem mot han, og gjort det samme som din mann.

 

Dro sammen i 30 års lag. Jeg ble full/sliten og sa jeg skulle hjem. Han støttet dette, og synes jeg var for full....Joda, det var vel og bra. Fikk husnøkkel og syklet hjemover. På veien fant jeg ut at jeg ikke skulle hjem, og ringte noen MANNFOLK som jeg visste var på fest ikke for langt vekk. Der var det en som kunne hente meg.

 

Min mann syklet ikke lenge etter meg, og kom hjem til låst dør. Ringte meg. Men jeg synes han fikk velge, kom hit og fest, eller sitt på trappa og vent. Oppi mitt hode var dette helt rett avgjørelse. Han hadde tross alt motivert meg til å dra fra festen. "HAN VILLE JEG SKULLE DRA" fikk jeg det til å bli...

 

Jeg kom hjem kl 06 på morran. men en fylleangst utti helvete. Han var selvfølgelig drit sur, og snakket ikke med meg ett par dager... Men jeg har lært da, jeg gjør ikke noe slikt igjen. Men det du forteller er nok ikke så uvanlig. Han tenkte vel bare på seg selv, og var i tillegg sur på deg..

 

det er kjipt og ikke greit selvfølgelig :sur:

Du er naiv som utleverer slike ting med nick - dine fremtidige innlegg og integritet vil bli overskygget av innlegg som dette...

 

 

Anonymous poster hash: 1c5cc...5f5

 

Naiv? Hva har naiv i denne settingen å gjøre? jeg skriver ikke innlegg her for å få noe som helst troverdighet eller at noen skal mene noe som helst om meg. Jeg er vel heller en av de som er ærlig og tør utlevere meg. Samme om noen vet hvem jeg er også, for de som kjenner meg vet hva jeg er god for... 

Dette er jo helt uskyldige greier.. Jeg ville aldri skrevet noe jeg var redd skulle se dagens lys for å si det sånn... Dette hadde jeg med i talen til min mann da vi giftet oss... Så 80 mennesker har hørt historien

 

 

Hørtes ut som en fantastisk bryllupstale. Av det slaget som får gjestene til å krype sammen av forlegenhet. 

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

 

 

 

Vi har vært der dere er her i huset også... Krangla alltid når vi drakk alkohol. Jeg er vel den som har vært mest slem mot han, og gjort det samme som din mann.

 

Dro sammen i 30 års lag. Jeg ble full/sliten og sa jeg skulle hjem. Han støttet dette, og synes jeg var for full....Joda, det var vel og bra. Fikk husnøkkel og syklet hjemover. På veien fant jeg ut at jeg ikke skulle hjem, og ringte noen MANNFOLK som jeg visste var på fest ikke for langt vekk. Der var det en som kunne hente meg.

 

Min mann syklet ikke lenge etter meg, og kom hjem til låst dør. Ringte meg. Men jeg synes han fikk velge, kom hit og fest, eller sitt på trappa og vent. Oppi mitt hode var dette helt rett avgjørelse. Han hadde tross alt motivert meg til å dra fra festen. "HAN VILLE JEG SKULLE DRA" fikk jeg det til å bli...

 

Jeg kom hjem kl 06 på morran. men en fylleangst utti helvete. Han var selvfølgelig drit sur, og snakket ikke med meg ett par dager... Men jeg har lært da, jeg gjør ikke noe slikt igjen. Men det du forteller er nok ikke så uvanlig. Han tenkte vel bare på seg selv, og var i tillegg sur på deg..

 

det er kjipt og ikke greit selvfølgelig :sur:

Du er naiv som utleverer slike ting med nick - dine fremtidige innlegg og integritet vil bli overskygget av innlegg som dette...

 

 

Anonymous poster hash: 1c5cc...5f5

 

Naiv? Hva har naiv i denne settingen å gjøre? jeg skriver ikke innlegg her for å få noe som helst troverdighet eller at noen skal mene noe som helst om meg. Jeg er vel heller en av de som er ærlig og tør utlevere meg. Samme om noen vet hvem jeg er også, for de som kjenner meg vet hva jeg er god for... 

Dette er jo helt uskyldige greier.. Jeg ville aldri skrevet noe jeg var redd skulle se dagens lys for å si det sånn... Dette hadde jeg med i talen til min mann da vi giftet oss... Så 80 mennesker har hørt historien

 

 

Hørtes ut som en fantastisk bryllupstale. Av det slaget som får gjestene til å krype sammen av forlegenhet. 

 

Det var en utrolig flott tale skal jeg si deg.... Jeg hadde en del humor i den, og fikk da vinklet inn dette... Ingen ble forlegne og har i ettertid fått masse skryt av den. Jeg omtalte meg selv som en prinsesse, og hadde med masse artig fra den tiden vi traff hverandre. en tid med mye fest, og rare/på kanten historier.

Jeg har en familie som ikke tar seg selv så høytidelig. Glad jeg har arvet den biten!

 

Hva er egentlig så farlig?   Jeg gjorde ikke noe annet forferdelig å reise videre på en fest! Og det var slemt gjort, selvfølgelig. Men det var liksom ikke verdens undergang!

Endret av nasse nøffen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...