Juridisk abort

[Anonym bruker]

 

 

Hva vil du gjøre med alle situasjonene som oppstår da - hvor menn som ikke ønsker å ha sex med kondom kan si til ons eller damer de bare er med for sexens skyld, at de ønsker seg barn. De har sex, hun blir gravid, og vips så sier mannen at nei, han krever at dama tar abort, eller at han får fraskrevet seg farskapet. Hvem tror du vinner frem i retten - hun som bare kan si at mannen har sagt at han ville ha barn, men ikke har det skriftlig eller har vitner til det - eller mannen som vil kreve "sin rett" skriftlig i etterkant.

 

Som kvinne, mener du det er riktig at en mann skal få bestemme over kroppen din?

Tror du menn ville godtatt at vi kvinner kunne bestemme at de f.eks. måtte klippe strengen (den kan jo omgjøres...), eller gå på en kjemisk kastrasjon fordi du ikke vil ha flere barn?

 

Du skriver at mannen har ingen angrerett. Men vet du, slik er nå en gang naturen laget, og det vet menn. Alle som er gamle nok til å velge å ha sex selv vet også at uansett hvilken prevensjon man bruker, så er det ikke noe som er 100 % sikkert. Det kan bli barn ut av det tross riktig bruk av prevensjonsmidler. De fleste gambler likevel på at prevensjon er sikkert, fordi oddsene er gode for at det ikke får følger. 98 % sikkerhet er gode odds.

Jo, mannen har en angrerett, han må bare bruke den på forhånd. Han kan stoppe når han innser at dette ikke er dama han vil ha barn med, når han innser at han ikke vil ha barn på dette tidspunktet, når han innser at han ikke vil bli pappa. Der og da - før han fullbyrder samleiet har mannen angrerett. Slik er naturen innrettet.

 

Diskusjonen din kommer fordi menn ikke liker at de ikke kan få i pose og sekk - de må faktisk ta bevisste valg. Og menn som ønsker sex og som drives av lystene sine ønsker sjelden å tenke før lysten er tilfredsstilt. At loven skal tillate at menn som ikke ønsker å ta bevisste valg før de har sex skal få bestemme over kvinners kropp, det er hårreisende.

 

Jeg kan forstå at noen menn kan føle seg lurt av kvinner, hvis kvinnen har sagt at hun bruker prevensjon og hun ikke gjorde det. Men da står vi igjen med det at mannen har ansvar for sine egne valg - han kunne sikret seg selv ved å bruke kondom. Men det ønsker jo de fleste menn ikke å gjøre - og da velger de også muligheten for "å bli lurt". Det er nok ikke rent få menn som også hevder de ble lurt av dama, men som egentlig bare var uheldig med at kvinnens prevensjon ikke fungerte.

 

La oss si at vi åpnet for en slik lov som du foreslår. Hva tror du det neste ville bli? At menn kan tvinge en kvinne til å gjennomføre svangerskap?

Hvor mye rett mener du at en mann skal ha over en kvinnes kropp, hennes helse?

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

Dette ble langt, og skriver fra telefon, så får ikke sitert slik jeg ønsker men :

 

Nei, jeg ønsker ikke at menn skal ha kontroll over kroppen min (i såfall hadde jeg jo argumentert om at de kunne tvinge kvinner til abort.)

 

Jeg håper at det ikke er mange damer som prøver å få barn med en o enighet stand der ute, selv om han sier han vil ha barn. I såfall burde man få det skriftlig? Tørr man ikke be om det, burde man uansett ikke satse på å skulle oppdra et barn sammen.

 

Kan alle her inne, med hånden på hjertet si at de har ønsket barn med "alle" de har ligget med igjennom livet? Jeg skal ikke påstå at mitt antall sex partnere er så stort, men jeg ville uansett ikke ønsket et barn med ungdomskjæresten min for eks.

 

Du skriver at "mannen har angrerett, på forhånd"

Det er ikke angrerett, men reservasjonsrett.

 

Og jeg ønsker ABSOLUTT ikke at menn skal ha stemmerett/påvirkningskraft over kvinnekroppen, men jeg tenker at kvinnen heller ikke burde ha muligheten til å bestemme resten av mannens liv i så stor grad.

 

Jeg har også en tro på at dette kunne hjulpet de kvinnene som blir "tvunget" til å ta abort (psykisk eller med hjelp av trusler) til å kunne ta et eget valg.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b8367...622

 

 

Ser du ikke at hvis mannen skal få "angrerett" så vil han også måtte få retten til å bestemme om han vil beholde et barn selv om kvinnen ikke ønsker det? Hvorfor skal en manns rett i så fall bare være å fraskrive seg, han bør jo da også få retten til å ta til seg et barn kvinnen ikke ønsker.

 

Du sier at mannen ikke skal få bestemme over kvinnekroppen. Men at han bestemmer over kvinnens liv, det er greit. For om kvinnen blir gravid og mannen ikke vil ta det ansvaret han har, da skal han med loven i hånd kunne droppe ut og fraskrive seg alle plikter med barnet. Dvs. at en kvinne kan oppleve at en mann sier at han vil ha barn med henne (kjekt med ubeskyttet sex, vet du, spise karameller med papirer på er jo ikke noe kjekt...), for så å dumpe henne. Og det får ingen følger for ham. Da står kvinnen igjen med valget om å ta en abort hun ikke ønsker, eller oppdra et barn som kanskje ikke en gang får vite hvem faren er. For har du tenkt på det - hvordan skal man definere "far" hvis mannen har fått godkjent en juridisk abort? Eneste riktige da - for mannen - er at han strykes i alle papierer, slik at han ikke kan regnes som far på noen måte. Hva da med barnets rettigheter - har du tenkt på det?

 

Det er forskjell på en kvinne som reiser til Danmark, hun tar et bevisst valg om å være alene med barnet. Hun vet hva hun går inn i, premissene er gitt på forhånd. Om en slik lovendring som du skisserer skulle komme så vil kvinnen ikke lenger ha mulighet til å planlegge. Om hun da ikke planlegger å bli gravid med en hvilken som helst mann for å slippe kostnadene med å dra til Danmark.

 

Du sier at hvis man ikke tør be om en skriftlig bekreftelse fra mannen om at han tar på seg ansvaret for ev. barn så bør man heller ikke få barn sammen. Jeg kan levende forestille meg det... mann og dame møtes, mann og dame, tiltrekning oppstår, romantisk stemning, klærne forsvinner plagg for plagg.... STOPP!!!.... "vi har glemt kontrakten! hva gjør vi hvis pillen jeg går på og kondomet du bruker begge svikter? Er du villig til å ta på deg ansvar som far?"..... Ingen høydare for romantikken, men det kan være et utmerket virkemiddel for å få ned aborttallene Kanskje færre menn ville vært utro også

Se videre for deg den romantiske stemningen hvor mann og kvinne måtte stoppe forspillet, se for deg at mannen sier nei, da må kvinnen ta seg tid til å vurdere risikoen. Ønsker hun barn? Er hun villig til å ta abort? Er hun villig til å oppdra barnet uten at det skal vite hvem far er eller at far er inne i bildet? Er det rettferdig for et barn?

Hvis kvinnen mener hun har vurdert risikoen og er villig til å ta risikoen, da kan de humpe på.

Hva hvis mannen sier han selvfølgelig vil ta ansvar for et barn hvis det skulle bli følgen, tror du de da bare kan fortsette til å ha sex? Neida, for da bør kvinnen få det skriftlig fra mannen. Det kan også by på problemer... har de noe å skrive på og med der og da? Og hadde jeg vært kvinne i den situasjonen så ville jeg ha sørget for ikke bare å få det skriftlig, men også sørget for å bringe det papiret på et trygt sted hvor mannen ikke kunne få tak i det etter vi hadde hatt sex. Dvs. ingen sex den kvelden likevel. Alternativt kunne man kanskje få til en måte man gjør det på via mail som krevde innlogging hvor mannens identitet ble bekreftet. Kan du ikke se det for deg - logg inn med kodebrikke på "Altinn", finn farskapskontrakt før sex, fyll ut avtale, bekreft med kodebrikke og personlig passord. Yes! Endelig klar for den romantiske stemningen og sex....

 

Helt ærlig, Hi, tror du virkelig at en ordning hvor mannen skal få angrerett vil fungere?

Hva med barnets rettigheter oppi dette - hvordan forsvarer du barnets rettigheter? Skal barnet få vite hvem far er? Forslaget fra noen er jo at barnet ikke skal ha rett til det - regner med at far skal få bestemme det også?

 

Du må gjerne si at mannen har reservasjonsrett. Og den retten hans der er så sterk at den bør han bruke hvis han ikke ønsker å bli far. Hvis han til tross for reservasjonsretten han har i dag likevel går videre og har sex, da har han akseptert at det også er en mulighet for at han kan bli far. Om han vil bli far eller ikke er egentlig ikke vesentlig, for han velger bevisst å ta sjansen og likevel ha sex, da har han også aksptert at det er en mulighet for at han kan bli far, og han godtar at han etter det punktet ikke kan påvirke utfallet.

 

Du skriver:

"Og jeg ønsker ABSOLUTT ikke at menn skal ha stemmerett/påvirkningskraft over kvinnekroppen, men jeg tenker at kvinnen heller ikke burde ha muligheten til å bestemme resten av mannens liv i så stor grad."

Ser du ikke at ved å innføre en slik lovendring så gir du mannen retten til å bestemme over kvinnens liv i større grad. Og ikke bare gir du mannen rett til å bestemme over kvinnen (for det å fraskrive seg et farskap juridisk påvirker kvinnens valg og liv enormt, enten du vil eller ei) - men du gir også far rett til å bestemme over barnets liv. Og barnet har ikke noe det skal ha sagt i dette. Hvorfor skal mannen få så stor bestemmelsesrett over kvinnens og barnets liv? Fordi det ikke er rettferdig at han ikke får lov til å spise karameller uten papiret på, eller at det ikke er rettferdig at mannen må tenke gjennom om han vil ha barn før han har sex?

 

Du spør:

"Kan alle her inne, med hånden på hjertet si at de har ønsket barn med "alle" de har ligget med igjennom livet?"

Nei, jeg har ikke ønsket å få barn med alle jeg har hatt sex med. Men likevel så har jeg med hver eneste mann - også ved one night stands! - vurdert om jeg var villig til å ta risikoen for å bli gravid, og også om jeg var villig til å ta ansvaret for et barn om det skulle skje et uhell med prevensjon. Det har vært et bevisst valg hver eneste gang. Jeg har med to menn vært svært nær ved å havne til sengs med dem, men har stoppet det før det gikk for langt fordi jeg fant ut at det var menn jeg ikke var villig til å risikere å få barn med. Jeg ser på det som en selvfølge å tenke gjennom dette, og det har jeg alltid gjort.

Abort har aldri vært et alternativ for meg, og da har jeg måttet ta et standpunkt ved hver mann jeg har hatt sex med. Siden abort for meg er uaktuelt så stiller jeg på en måte likt med en mann når det gjelder det å ta følgene av ev. graviditet tross prevensjon.

Så nei, jeg har i utgangspunktet ikke ønsket meg barn med alle jeg har hatt sex med. Men jeg har vurdert risikoen, og jeg har vært villig til å ta den risikoen, fordi jeg samtidig har vurdert om jeg (og barnet) kunne leve med hvis jeg skulle bli gravid med akkurat den mannen, sannsynligheten for at han ville ta ansvar.

Og argumentet med at man ikke tenker like klart i fylla, det holder ikke. Da må man tenke godt nok gjennom det på forhånd, har man gjort det så drikker man seg ikke sanseløs og har sex med noen, eller man har gode nok sperrer til å la være å ha sex selv om man er full.

 

Velger man å ha sex så tar man også bevisste valg for en eventuell fremtid. Er man ikke villig til å ta risikoen så får man heller avstå fra samleie. Alle, både kvinner og menn vet hva premissene er, da må begge forholde seg til det - eller avstå.

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

[Anonym bruker]

Nei, er faktisk ikke mann. Dame på 37.

Jeg mener fortsatt at det er like mye kvinnens ansvar å bruke prevansjon, slik at man ikke setter seg i en slik posisjon. Dersom man ønsker seg barn, og derfor velger å ikke bruke prevensjon, får man enten være ærlig med mannen, eller dra til Danmark. Anonymous poster hash: b8367...622

Hva i de tilfellene hvor prevensjonen svikter? Eller skal du påstå at det ikke går an ?

 

Anonymous poster hash: ef561...d22

[Berta_78]

Mors mage, mors valg. Sex kan føre til barn. Dette er ikke vanskelig i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Leser tråder om menn som ikke vil ha barn, damer som ikke vil ta abort. Det blir alltid hevdet her at "når mannen har sex, vet han at det kan bli barn" Dette er jeg enig, men som det også ble sagt, når mannen har sagt at han ikke vil ha barn, burde ikke det også gjelde overfor damen? At hun ikke burde være med å lage barn?

 

Damene sitter igjen med valget, menn er prisgitt damens valg. Burde det ikke være mulig å lage en slags "juridisk abort" for mannen, at han hadde en viss periode etter kjennskap til graviditeten, hvor han faktisk kunne si ifra seg farskap og forpliktelser. Da kunne damene valgt om de ville beholde, med kjennskap til at de sto i det alene. Måtte selvfølgelig være strenge regler rundt dette, og far måtte aldri kunnet snu seg og si at han angret, men hadde ikke dette egentlig vært mer fair?

 

Anonymous poster hash: b8367...622

Fair for hvem da?.....-satan??......

 

 

Anonymous poster hash: 1bb1c...9a5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hva vil du gjøre med alle situasjonene som oppstår da - hvor menn som ikke ønsker å ha sex med kondom kan si til ons eller damer de bare er med for sexens skyld, at de ønsker seg barn. De har sex, hun blir gravid, og vips så sier mannen at nei, han krever at dama tar abort, eller at han får fraskrevet seg farskapet. Hvem tror du vinner frem i retten - hun som bare kan si at mannen har sagt at han ville ha barn, men ikke har det skriftlig eller har vitner til det - eller mannen som vil kreve "sin rett" skriftlig i etterkant.

 

Som kvinne, mener du det er riktig at en mann skal få bestemme over kroppen din?

Tror du menn ville godtatt at vi kvinner kunne bestemme at de f.eks. måtte klippe strengen (den kan jo omgjøres...), eller gå på en kjemisk kastrasjon fordi du ikke vil ha flere barn?

 

Du skriver at mannen har ingen angrerett. Men vet du, slik er nå en gang naturen laget, og det vet menn. Alle som er gamle nok til å velge å ha sex selv vet også at uansett hvilken prevensjon man bruker, så er det ikke noe som er 100 % sikkert. Det kan bli barn ut av det tross riktig bruk av prevensjonsmidler. De fleste gambler likevel på at prevensjon er sikkert, fordi oddsene er gode for at det ikke får følger. 98 % sikkerhet er gode odds.

Jo, mannen har en angrerett, han må bare bruke den på forhånd. Han kan stoppe når han innser at dette ikke er dama han vil ha barn med, når han innser at han ikke vil ha barn på dette tidspunktet, når han innser at han ikke vil bli pappa. Der og da - før han fullbyrder samleiet har mannen angrerett. Slik er naturen innrettet.

 

Diskusjonen din kommer fordi menn ikke liker at de ikke kan få i pose og sekk - de må faktisk ta bevisste valg. Og menn som ønsker sex og som drives av lystene sine ønsker sjelden å tenke før lysten er tilfredsstilt. At loven skal tillate at menn som ikke ønsker å ta bevisste valg før de har sex skal få bestemme over kvinners kropp, det er hårreisende.

 

Jeg kan forstå at noen menn kan føle seg lurt av kvinner, hvis kvinnen har sagt at hun bruker prevensjon og hun ikke gjorde det. Men da står vi igjen med det at mannen har ansvar for sine egne valg - han kunne sikret seg selv ved å bruke kondom. Men det ønsker jo de fleste menn ikke å gjøre - og da velger de også muligheten for "å bli lurt". Det er nok ikke rent få menn som også hevder de ble lurt av dama, men som egentlig bare var uheldig med at kvinnens prevensjon ikke fungerte.

 

La oss si at vi åpnet for en slik lov som du foreslår. Hva tror du det neste ville bli? At menn kan tvinge en kvinne til å gjennomføre svangerskap?

Hvor mye rett mener du at en mann skal ha over en kvinnes kropp, hennes helse?

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

Dette ble langt, og skriver fra telefon, så får ikke sitert slik jeg ønsker men :

 

Nei, jeg ønsker ikke at menn skal ha kontroll over kroppen min (i såfall hadde jeg jo argumentert om at de kunne tvinge kvinner til abort.)

 

Jeg håper at det ikke er mange damer som prøver å få barn med en o enighet stand der ute, selv om han sier han vil ha barn. I såfall burde man få det skriftlig? Tørr man ikke be om det, burde man uansett ikke satse på å skulle oppdra et barn sammen.

 

Kan alle her inne, med hånden på hjertet si at de har ønsket barn med "alle" de har ligget med igjennom livet? Jeg skal ikke påstå at mitt antall sex partnere er så stort, men jeg ville uansett ikke ønsket et barn med ungdomskjæresten min for eks.

 

Du skriver at "mannen har angrerett, på forhånd"

Det er ikke angrerett, men reservasjonsrett.

 

Og jeg ønsker ABSOLUTT ikke at menn skal ha stemmerett/påvirkningskraft over kvinnekroppen, men jeg tenker at kvinnen heller ikke burde ha muligheten til å bestemme resten av mannens liv i så stor grad.

 

Jeg har også en tro på at dette kunne hjulpet de kvinnene som blir "tvunget" til å ta abort (psykisk eller med hjelp av trusler) til å kunne ta et eget valg.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b8367...622

Ser du ikke at hvis mannen skal få "angrerett" så vil han også måtte få retten til å bestemme om han vil beholde et barn selv om kvinnen ikke ønsker det? Hvorfor skal en manns rett i så fall bare være å fraskrive seg, han bør jo da også få retten til å ta til seg et barn kvinnen ikke ønsker.

 

Du sier at mannen ikke skal få bestemme over kvinnekroppen. Men at han bestemmer over kvinnens liv, det er greit. For om kvinnen blir gravid og mannen ikke vil ta det ansvaret han har, da skal han med loven i hånd kunne droppe ut og fraskrive seg alle plikter med barnet. Dvs. at en kvinne kan oppleve at en mann sier at han vil ha barn med henne (kjekt med ubeskyttet sex, vet du, spise karameller med papirer på er jo ikke noe kjekt...), for så å dumpe henne. Og det får ingen følger for ham. Da står kvinnen igjen med valget om å ta en abort hun ikke ønsker, eller oppdra et barn som kanskje ikke en gang får vite hvem faren er. For har du tenkt på det - hvordan skal man definere "far" hvis mannen har fått godkjent en juridisk abort? Eneste riktige da - for mannen - er at han strykes i alle papierer, slik at han ikke kan regnes som far på noen måte. Hva da med barnets rettigheter - har du tenkt på det?

 

Det er forskjell på en kvinne som reiser til Danmark, hun tar et bevisst valg om å være alene med barnet. Hun vet hva hun går inn i, premissene er gitt på forhånd. Om en slik lovendring som du skisserer skulle komme så vil kvinnen ikke lenger ha mulighet til å planlegge. Om hun da ikke planlegger å bli gravid med en hvilken som helst mann for å slippe kostnadene med å dra til Danmark.

 

Du sier at hvis man ikke tør be om en skriftlig bekreftelse fra mannen om at han tar på seg ansvaret for ev. barn så bør man heller ikke få barn sammen. Jeg kan levende forestille meg det... mann og dame møtes, mann og dame, tiltrekning oppstår, romantisk stemning, klærne forsvinner plagg for plagg.... STOPP!!!.... "vi har glemt kontrakten! hva gjør vi hvis pillen jeg går på og kondomet du bruker begge svikter? Er du villig til å ta på deg ansvar som far?"..... Ingen høydare for romantikken, men det kan være et utmerket virkemiddel for å få ned aborttallene Kanskje færre menn ville vært utro også

Se videre for deg den romantiske stemningen hvor mann og kvinne måtte stoppe forspillet, se for deg at mannen sier nei, da må kvinnen ta seg tid til å vurdere risikoen. Ønsker hun barn? Er hun villig til å ta abort? Er hun villig til å oppdra barnet uten at det skal vite hvem far er eller at far er inne i bildet? Er det rettferdig for et barn?

Hvis kvinnen mener hun har vurdert risikoen og er villig til å ta risikoen, da kan de humpe på.

Hva hvis mannen sier han selvfølgelig vil ta ansvar for et barn hvis det skulle bli følgen, tror du de da bare kan fortsette til å ha sex? Neida, for da bør kvinnen få det skriftlig fra mannen. Det kan også by på problemer... har de noe å skrive på og med der og da? Og hadde jeg vært kvinne i den situasjonen så ville jeg ha sørget for ikke bare å få det skriftlig, men også sørget for å bringe det papiret på et trygt sted hvor mannen ikke kunne få tak i det etter vi hadde hatt sex. Dvs. ingen sex den kvelden likevel. Alternativt kunne man kanskje få til en måte man gjør det på via mail som krevde innlogging hvor mannens identitet ble bekreftet. Kan du ikke se det for deg - logg inn med kodebrikke på "Altinn", finn farskapskontrakt før sex, fyll ut avtale, bekreft med kodebrikke og personlig passord. Yes! Endelig klar for den romantiske stemningen og sex....

 

Helt ærlig, Hi, tror du virkelig at en ordning hvor mannen skal få angrerett vil fungere?

Hva med barnets rettigheter oppi dette - hvordan forsvarer du barnets rettigheter? Skal barnet få vite hvem far er? Forslaget fra noen er jo at barnet ikke skal ha rett til det - regner med at far skal få bestemme det også?

 

Du må gjerne si at mannen har reservasjonsrett. Og den retten hans der er så sterk at den bør han bruke hvis han ikke ønsker å bli far. Hvis han til tross for reservasjonsretten han har i dag likevel går videre og har sex, da har han akseptert at det også er en mulighet for at han kan bli far. Om han vil bli far eller ikke er egentlig ikke vesentlig, for han velger bevisst å ta sjansen og likevel ha sex, da har han også aksptert at det er en mulighet for at han kan bli far, og han godtar at han etter det punktet ikke kan påvirke utfallet.

 

Du skriver:

"Og jeg ønsker ABSOLUTT ikke at menn skal ha stemmerett/påvirkningskraft over kvinnekroppen, men jeg tenker at kvinnen heller ikke burde ha muligheten til å bestemme resten av mannens liv i så stor grad."

Ser du ikke at ved å innføre en slik lovendring så gir du mannen retten til å bestemme over kvinnens liv i større grad. Og ikke bare gir du mannen rett til å bestemme over kvinnen (for det å fraskrive seg et farskap juridisk påvirker kvinnens valg og liv enormt, enten du vil eller ei) - men du gir også far rett til å bestemme over barnets liv. Og barnet har ikke noe det skal ha sagt i dette. Hvorfor skal mannen få så stor bestemmelsesrett over kvinnens og barnets liv? Fordi det ikke er rettferdig at han ikke får lov til å spise karameller uten papiret på, eller at det ikke er rettferdig at mannen må tenke gjennom om han vil ha barn før han har sex?

 

Du spør:

"Kan alle her inne, med hånden på hjertet si at de har ønsket barn med "alle" de har ligget med igjennom livet?"

Nei, jeg har ikke ønsket å få barn med alle jeg har hatt sex med. Men likevel så har jeg med hver eneste mann - også ved one night stands! - vurdert om jeg var villig til å ta risikoen for å bli gravid, og også om jeg var villig til å ta ansvaret for et barn om det skulle skje et uhell med prevensjon. Det har vært et bevisst valg hver eneste gang. Jeg har med to menn vært svært nær ved å havne til sengs med dem, men har stoppet det før det gikk for langt fordi jeg fant ut at det var menn jeg ikke var villig til å risikere å få barn med. Jeg ser på det som en selvfølge å tenke gjennom dette, og det har jeg alltid gjort.

Abort har aldri vært et alternativ for meg, og da har jeg måttet ta et standpunkt ved hver mann jeg har hatt sex med. Siden abort for meg er uaktuelt så stiller jeg på en måte likt med en mann når det gjelder det å ta følgene av ev. graviditet tross prevensjon.

Så nei, jeg har i utgangspunktet ikke ønsket meg barn med alle jeg har hatt sex med. Men jeg har vurdert risikoen, og jeg har vært villig til å ta den risikoen, fordi jeg samtidig har vurdert om jeg (og barnet) kunne leve med hvis jeg skulle bli gravid med akkurat den mannen, sannsynligheten for at han ville ta ansvar.

Og argumentet med at man ikke tenker like klart i fylla, det holder ikke. Da må man tenke godt nok gjennom det på forhånd, har man gjort det så drikker man seg ikke sanseløs og har sex med noen, eller man har gode nok sperrer til å la være å ha sex selv om man er full.

 

Velger man å ha sex så tar man også bevisste valg for en eventuell fremtid. Er man ikke villig til å ta risikoen så får man heller avstå fra samleie. Alle, både kvinner og menn vet hva premissene er, da må begge forholde seg til det - eller avstå.

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

Fantastisk godt skrevet! 👏👏👏

 

 

Anonymous poster hash: 1bb1c...9a5

[Gjest Antarctica]

Nei, er faktisk ikke mann. Dame på 37.

Jeg mener fortsatt at det er like mye kvinnens ansvar å bruke prevansjon, slik at man ikke setter seg i en slik posisjon. Dersom man ønsker seg barn, og derfor velger å ikke bruke prevensjon, får man enten være ærlig med mannen, eller dra til Danmark.

 

Anonymous poster hash: b8367...622

Kan da godt hende mannen ikke ser det som en stor sak der og da, når han tenker med det minste huet. Fins mange som får kalde føtter etterpå. I trådene her på forumet er mange av parene til og med gift og har tre barn fra før, og mannen slår seg vrang når de blir på vei med nr 4 uplanlagt.

 

Å late som at man "står helt fritt" da, eller tro at man bare kan diktere hva kona skal gjøre, er jo milevidt unna normal oppførsel i et ekteskap....

[Superdolly]

 

 

 

Hva vil du gjøre med alle situasjonene som oppstår da - hvor menn som ikke ønsker å ha sex med kondom kan si til ons eller damer de bare er med for sexens skyld, at de ønsker seg barn. De har sex, hun blir gravid, og vips så sier mannen at nei, han krever at dama tar abort, eller at han får fraskrevet seg farskapet. Hvem tror du vinner frem i retten - hun som bare kan si at mannen har sagt at han ville ha barn, men ikke har det skriftlig eller har vitner til det - eller mannen som vil kreve "sin rett" skriftlig i etterkant.

 

Som kvinne, mener du det er riktig at en mann skal få bestemme over kroppen din?

Tror du menn ville godtatt at vi kvinner kunne bestemme at de f.eks. måtte klippe strengen (den kan jo omgjøres...), eller gå på en kjemisk kastrasjon fordi du ikke vil ha flere barn?

 

Du skriver at mannen har ingen angrerett. Men vet du, slik er nå en gang naturen laget, og det vet menn. Alle som er gamle nok til å velge å ha sex selv vet også at uansett hvilken prevensjon man bruker, så er det ikke noe som er 100 % sikkert. Det kan bli barn ut av det tross riktig bruk av prevensjonsmidler. De fleste gambler likevel på at prevensjon er sikkert, fordi oddsene er gode for at det ikke får følger. 98 % sikkerhet er gode odds.

Jo, mannen har en angrerett, han må bare bruke den på forhånd. Han kan stoppe når han innser at dette ikke er dama han vil ha barn med, når han innser at han ikke vil ha barn på dette tidspunktet, når han innser at han ikke vil bli pappa. Der og da - før han fullbyrder samleiet har mannen angrerett. Slik er naturen innrettet.

 

Diskusjonen din kommer fordi menn ikke liker at de ikke kan få i pose og sekk - de må faktisk ta bevisste valg. Og menn som ønsker sex og som drives av lystene sine ønsker sjelden å tenke før lysten er tilfredsstilt. At loven skal tillate at menn som ikke ønsker å ta bevisste valg før de har sex skal få bestemme over kvinners kropp, det er hårreisende.

 

Jeg kan forstå at noen menn kan føle seg lurt av kvinner, hvis kvinnen har sagt at hun bruker prevensjon og hun ikke gjorde det. Men da står vi igjen med det at mannen har ansvar for sine egne valg - han kunne sikret seg selv ved å bruke kondom. Men det ønsker jo de fleste menn ikke å gjøre - og da velger de også muligheten for "å bli lurt". Det er nok ikke rent få menn som også hevder de ble lurt av dama, men som egentlig bare var uheldig med at kvinnens prevensjon ikke fungerte.

 

La oss si at vi åpnet for en slik lov som du foreslår. Hva tror du det neste ville bli? At menn kan tvinge en kvinne til å gjennomføre svangerskap?

Hvor mye rett mener du at en mann skal ha over en kvinnes kropp, hennes helse?

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

Dette ble langt, og skriver fra telefon, så får ikke sitert slik jeg ønsker men :

 

Nei, jeg ønsker ikke at menn skal ha kontroll over kroppen min (i såfall hadde jeg jo argumentert om at de kunne tvinge kvinner til abort.)

 

Jeg håper at det ikke er mange damer som prøver å få barn med en o enighet stand der ute, selv om han sier han vil ha barn. I såfall burde man få det skriftlig? Tørr man ikke be om det, burde man uansett ikke satse på å skulle oppdra et barn sammen.

 

Kan alle her inne, med hånden på hjertet si at de har ønsket barn med "alle" de har ligget med igjennom livet? Jeg skal ikke påstå at mitt antall sex partnere er så stort, men jeg ville uansett ikke ønsket et barn med ungdomskjæresten min for eks.

 

Du skriver at "mannen har angrerett, på forhånd"

Det er ikke angrerett, men reservasjonsrett.

 

Og jeg ønsker ABSOLUTT ikke at menn skal ha stemmerett/påvirkningskraft over kvinnekroppen, men jeg tenker at kvinnen heller ikke burde ha muligheten til å bestemme resten av mannens liv i så stor grad.

 

Jeg har også en tro på at dette kunne hjulpet de kvinnene som blir "tvunget" til å ta abort (psykisk eller med hjelp av trusler) til å kunne ta et eget valg.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b8367...622

 

 

Ser du ikke at hvis mannen skal få "angrerett" så vil han også måtte få retten til å bestemme om han vil beholde et barn selv om kvinnen ikke ønsker det? Hvorfor skal en manns rett i så fall bare være å fraskrive seg, han bør jo da også få retten til å ta til seg et barn kvinnen ikke ønsker.

 

Du sier at mannen ikke skal få bestemme over kvinnekroppen. Men at han bestemmer over kvinnens liv, det er greit. For om kvinnen blir gravid og mannen ikke vil ta det ansvaret han har, da skal han med loven i hånd kunne droppe ut og fraskrive seg alle plikter med barnet. Dvs. at en kvinne kan oppleve at en mann sier at han vil ha barn med henne (kjekt med ubeskyttet sex, vet du, spise karameller med papirer på er jo ikke noe kjekt...), for så å dumpe henne. Og det får ingen følger for ham. Da står kvinnen igjen med valget om å ta en abort hun ikke ønsker, eller oppdra et barn som kanskje ikke en gang får vite hvem faren er. For har du tenkt på det - hvordan skal man definere "far" hvis mannen har fått godkjent en juridisk abort? Eneste riktige da - for mannen - er at han strykes i alle papierer, slik at han ikke kan regnes som far på noen måte. Hva da med barnets rettigheter - har du tenkt på det?

 

Det er forskjell på en kvinne som reiser til Danmark, hun tar et bevisst valg om å være alene med barnet. Hun vet hva hun går inn i, premissene er gitt på forhånd. Om en slik lovendring som du skisserer skulle komme så vil kvinnen ikke lenger ha mulighet til å planlegge. Om hun da ikke planlegger å bli gravid med en hvilken som helst mann for å slippe kostnadene med å dra til Danmark.

 

Du sier at hvis man ikke tør be om en skriftlig bekreftelse fra mannen om at han tar på seg ansvaret for ev. barn så bør man heller ikke få barn sammen. Jeg kan levende forestille meg det... mann og dame møtes, mann og dame, tiltrekning oppstår, romantisk stemning, klærne forsvinner plagg for plagg.... STOPP!!!.... "vi har glemt kontrakten! hva gjør vi hvis pillen jeg går på og kondomet du bruker begge svikter? Er du villig til å ta på deg ansvar som far?"..... Ingen høydare for romantikken, men det kan være et utmerket virkemiddel for å få ned aborttallene Kanskje færre menn ville vært utro også

Se videre for deg den romantiske stemningen hvor mann og kvinne måtte stoppe forspillet, se for deg at mannen sier nei, da må kvinnen ta seg tid til å vurdere risikoen. Ønsker hun barn? Er hun villig til å ta abort? Er hun villig til å oppdra barnet uten at det skal vite hvem far er eller at far er inne i bildet? Er det rettferdig for et barn?

Hvis kvinnen mener hun har vurdert risikoen og er villig til å ta risikoen, da kan de humpe på.

Hva hvis mannen sier han selvfølgelig vil ta ansvar for et barn hvis det skulle bli følgen, tror du de da bare kan fortsette til å ha sex? Neida, for da bør kvinnen få det skriftlig fra mannen. Det kan også by på problemer... har de noe å skrive på og med der og da? Og hadde jeg vært kvinne i den situasjonen så ville jeg ha sørget for ikke bare å få det skriftlig, men også sørget for å bringe det papiret på et trygt sted hvor mannen ikke kunne få tak i det etter vi hadde hatt sex. Dvs. ingen sex den kvelden likevel. Alternativt kunne man kanskje få til en måte man gjør det på via mail som krevde innlogging hvor mannens identitet ble bekreftet. Kan du ikke se det for deg - logg inn med kodebrikke på "Altinn", finn farskapskontrakt før sex, fyll ut avtale, bekreft med kodebrikke og personlig passord. Yes! Endelig klar for den romantiske stemningen og sex....

 

Helt ærlig, Hi, tror du virkelig at en ordning hvor mannen skal få angrerett vil fungere?

Hva med barnets rettigheter oppi dette - hvordan forsvarer du barnets rettigheter? Skal barnet få vite hvem far er? Forslaget fra noen er jo at barnet ikke skal ha rett til det - regner med at far skal få bestemme det også?

 

Du må gjerne si at mannen har reservasjonsrett. Og den retten hans der er så sterk at den bør han bruke hvis han ikke ønsker å bli far. Hvis han til tross for reservasjonsretten han har i dag likevel går videre og har sex, da har han akseptert at det også er en mulighet for at han kan bli far. Om han vil bli far eller ikke er egentlig ikke vesentlig, for han velger bevisst å ta sjansen og likevel ha sex, da har han også aksptert at det er en mulighet for at han kan bli far, og han godtar at han etter det punktet ikke kan påvirke utfallet.

 

Du skriver:

"Og jeg ønsker ABSOLUTT ikke at menn skal ha stemmerett/påvirkningskraft over kvinnekroppen, men jeg tenker at kvinnen heller ikke burde ha muligheten til å bestemme resten av mannens liv i så stor grad."

Ser du ikke at ved å innføre en slik lovendring så gir du mannen retten til å bestemme over kvinnens liv i større grad. Og ikke bare gir du mannen rett til å bestemme over kvinnen (for det å fraskrive seg et farskap juridisk påvirker kvinnens valg og liv enormt, enten du vil eller ei) - men du gir også far rett til å bestemme over barnets liv. Og barnet har ikke noe det skal ha sagt i dette. Hvorfor skal mannen få så stor bestemmelsesrett over kvinnens og barnets liv? Fordi det ikke er rettferdig at han ikke får lov til å spise karameller uten papiret på, eller at det ikke er rettferdig at mannen må tenke gjennom om han vil ha barn før han har sex?

 

Du spør:

"Kan alle her inne, med hånden på hjertet si at de har ønsket barn med "alle" de har ligget med igjennom livet?"

Nei, jeg har ikke ønsket å få barn med alle jeg har hatt sex med. Men likevel så har jeg med hver eneste mann - også ved one night stands! - vurdert om jeg var villig til å ta risikoen for å bli gravid, og også om jeg var villig til å ta ansvaret for et barn om det skulle skje et uhell med prevensjon. Det har vært et bevisst valg hver eneste gang. Jeg har med to menn vært svært nær ved å havne til sengs med dem, men har stoppet det før det gikk for langt fordi jeg fant ut at det var menn jeg ikke var villig til å risikere å få barn med. Jeg ser på det som en selvfølge å tenke gjennom dette, og det har jeg alltid gjort.

Abort har aldri vært et alternativ for meg, og da har jeg måttet ta et standpunkt ved hver mann jeg har hatt sex med. Siden abort for meg er uaktuelt så stiller jeg på en måte likt med en mann når det gjelder det å ta følgene av ev. graviditet tross prevensjon.

Så nei, jeg har i utgangspunktet ikke ønsket meg barn med alle jeg har hatt sex med. Men jeg har vurdert risikoen, og jeg har vært villig til å ta den risikoen, fordi jeg samtidig har vurdert om jeg (og barnet) kunne leve med hvis jeg skulle bli gravid med akkurat den mannen, sannsynligheten for at han ville ta ansvar.

Og argumentet med at man ikke tenker like klart i fylla, det holder ikke. Da må man tenke godt nok gjennom det på forhånd, har man gjort det så drikker man seg ikke sanseløs og har sex med noen, eller man har gode nok sperrer til å la være å ha sex selv om man er full.

 

Velger man å ha sex så tar man også bevisste valg for en eventuell fremtid. Er man ikke villig til å ta risikoen så får man heller avstå fra samleie. Alle, både kvinner og menn vet hva premissene er, da må begge forholde seg til det - eller avstå.

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

 

Skulle bare ønske jeg kunne trykket liker mer enn en gang.

[kristinehufine]

Altså. Det handler egentlig ikke så mye om valgfrihet! Når ungen/fosteret/frøet ligger i magen så er det for sent. Da kan man ikke "velge" lenger... Man har et valg når det kommer til å stikke staken inn i et annet menneske. Stikker en mann sin inn i ei dame vet han at det er en sannsynlighet for at hun kan bli gravid, til og med med prevensjon. Så da har han allerede valgt! Ja, vi kvinner kan "velge" å ta bort barnet. Men vi kan også velge og ikke fortelle at vi er gravide før det er for sent. Vi finner det kanskje ikke alltid ut før det har gått for langt heller! I realiteten har altså begge et valg. Mannen kan velge å avstå fra sex, og dama kan velge å avstå fra sex eller beholde barnet dersom "uhellet" er ute! Sånn er biologien... Å tvinge noen til abort kommer aldri til å bli lov. Da er det i såfall ikke verre enn at man driter i å si noe dersom man ikke ønsker det! Mannfolk som har litt i nøtta vet veldig godt hvordan dette fungerer. Problemet er at de tenker med feil nøtter! Jeg syns synd på menn som har blitt lurt i en "felle". Men det er faktisk enklere å lukke igjen smekken enn å fjerne et barn fra kroppen sin dersom man ikke ønsker det!!!

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

 

Skulle bare ønske jeg kunne trykket liker mer enn en gang.

 

 

Ha-ha... takk

 

Hi svarer ikke på flere spørsmål, ser jeg. Enten er hun opptatt med Halloween, ellers så er det kanskje hun som har opprettet en ny tråd om at det er urettferdig at mannen MÅ bruke kondom, mens dama bare kan ta abort?

 

Hadde vært fint om Hi, som synes å ha så bestemte meninger om temaet, hadde svart på noen av spørsmålene, for jeg har store problemer med å forstå hvordan dette skulle fungere i praksis uten at det gjør at kvinners rettigheter stilles tilbake til sånn ca. middelalderen.

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

[Anonym bruker]

Hei Har vært opptatt med Halloween, ikke opprettet urettferdig tråd! Jeg er faktisk helt enig med de andre, at svaret ditt er veldig godt! Og jeg er også enig at du som ikke under noen omstendigheter ville tatt abort, stiller i samme katogori som mennene.

 

Jeg vet absolutt ikke hvordan dette skulle vært gjort i praksis, det måtte smartere personer enn meg tenkt ut.

Jeg er enig at en underskriftspause i akten ikke hadde vært en spesielt romantisk pause, (men tror også at det kunne fått ned aborttallene :-p )

 

Jeg er derimot ikke enig at dette ville tatt kvinnerettigheter tilbake, men synes at dette hadde gitt menn og kvinner like rettigheter til å ta et valg. Jeg er også uenig at dette ville gjort at neste steg var at mannen kunne bestemme at kvinnen ikke kunne ta abort da dette er en helt annen inngripen i noens kropp, akkurat som jeg mener at en mann aldri skal måtte bestemme at noen må ta abort.

 

Et argument jeg tenker er viktig, er at abort sannsynlig ville vært hardere for kvinnen som bærer et liv, mens mannen ikke ville avslutte noe, og således ikke ville få samme samvittighets kvaler? Men tror nok mange ville følt på det, dersom de visste at barnet deres levde.

 

Jeg synes det er interessant at ingen har vært enige, at ingen ser det slik jeg til en viss grad gjør. Men jeg synes det er en utrolig spennende diskusjon.

 

Håper dere har hatt en fin halloween damer, ha en god kveld/helg videre. Jeg logger snart av.

 

 

Anonymous poster hash: b8367...622

[Anonym bruker]

Hei Har vært opptatt med Halloween, ikke opprettet urettferdig tråd! Jeg er faktisk helt enig med de andre, at svaret ditt er veldig godt! Og jeg er også enig at du som ikke under noen omstendigheter ville tatt abort, stiller i samme katogori som mennene.

 

Jeg vet absolutt ikke hvordan dette skulle vært gjort i praksis, det måtte smartere personer enn meg tenkt ut.

Jeg er enig at en underskriftspause i akten ikke hadde vært en spesielt romantisk pause, (men tror også at det kunne fått ned aborttallene :-p )

 

Jeg er derimot ikke enig at dette ville tatt kvinnerettigheter tilbake, men synes at dette hadde gitt menn og kvinner like rettigheter til å ta et valg. Jeg er også uenig at dette ville gjort at neste steg var at mannen kunne bestemme at kvinnen ikke kunne ta abort da dette er en helt annen inngripen i noens kropp, akkurat som jeg mener at en mann aldri skal måtte bestemme at noen må ta abort.

 

Et argument jeg tenker er viktig, er at abort sannsynlig ville vært hardere for kvinnen som bærer et liv, mens mannen ikke ville avslutte noe, og således ikke ville få samme samvittighets kvaler? Men tror nok mange ville følt på det, dersom de visste at barnet deres levde.

 

Jeg synes det er interessant at ingen har vært enige, at ingen ser det slik jeg til en viss grad gjør. Men jeg synes det er en utrolig spennende diskusjon.

 

Håper dere har hatt en fin halloween damer, ha en god kveld/helg videre. Jeg logger snart av.

 

 

Anonymous poster hash: b8367...622

 

Vi får vel bare enes i at vi er uenige i akkurat dette temaet. Men jeg har to spørsmål til slutt:

Du mener at kvinnerettighetene ikke blir satt tilbake. Hva med barnas rettigheter, du må da være enig i at barnas rettigheter settes drastisk tilbake?

Om en "juridisk abort" skulle fungere i praksis (for mannen) så tror jeg mannens navn måtte slettes fra alle offentlige dokumenter og register. Dvs. at en mann kan bestemme om et barn som allerede er unnfanget (fordi han ikke gadd bruke prevensjon, mest sannsynlig, alternativt at prevensjonen feilet) ikke skal få mulighet til å vite hvem sin far er. Har du tenkt på at du med en slik ordning også tar fra barnet muligheten til å få vite viktige helseopplysninger fra fars side av slekten?

Og hva med det følelsesmessige - en ting er at far er registrert og ikke ønsker kontakt, men det å slette barnets opphav slik en juridisk abort trolig må gjøre, det er en enda større avvisning.

 

Du sier at du "absolutt ikke vet hvordan dette skulle vært gjort i praksis". Men det er jo nettopp slike ting du må tenke over for å se om meningen din henger på greip, om den er gjennomførbar, hva følgene vil bli for menn, kvinner og barn.

 

Mitt andre spørsmål til deg er:

Synes du det er riktig at en mann som ikke gadd bruke prevensjon (eller var uheldig) skal bli fritatt for ansvar slik at staten må betale for at mannen ikke gadd beskytte seg og ikke vil ta ansvar for sine handlinger? Tro meg, så negativ mange menn er til å betale bidrag for barn de selv har ønsket seg, så kommer det å slippe bidrag til å være et sterkt argument for mange menn som da i utgangspunktet ikke ønsker seg barn de har planlagt. Er det riktig at mannen skal tjene økonomisk på at han ikke gidder å tre på en kondom og overlate til staten for å betale for ham? Eller mener du at kvinner som velger å beholde barn mot mannens vilje bør få mindre offentlig støtte som alenemor?

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

[Anonym bruker]

 

 

Hei Har vært opptatt med Halloween, ikke opprettet urettferdig tråd! Jeg er faktisk helt enig med de andre, at svaret ditt er veldig godt! Og jeg er også enig at du som ikke under noen omstendigheter ville tatt abort, stiller i samme katogori som mennene.

 

Jeg vet absolutt ikke hvordan dette skulle vært gjort i praksis, det måtte smartere personer enn meg tenkt ut.

Jeg er enig at en underskriftspause i akten ikke hadde vært en spesielt romantisk pause, (men tror også at det kunne fått ned aborttallene :-p )

 

Jeg er derimot ikke enig at dette ville tatt kvinnerettigheter tilbake, men synes at dette hadde gitt menn og kvinner like rettigheter til å ta et valg. Jeg er også uenig at dette ville gjort at neste steg var at mannen kunne bestemme at kvinnen ikke kunne ta abort da dette er en helt annen inngripen i noens kropp, akkurat som jeg mener at en mann aldri skal måtte bestemme at noen må ta abort.

 

Et argument jeg tenker er viktig, er at abort sannsynlig ville vært hardere for kvinnen som bærer et liv, mens mannen ikke ville avslutte noe, og således ikke ville få samme samvittighets kvaler? Men tror nok mange ville følt på det, dersom de visste at barnet deres levde.

 

Jeg synes det er interessant at ingen har vært enige, at ingen ser det slik jeg til en viss grad gjør. Men jeg synes det er en utrolig spennende diskusjon.

 

Håper dere har hatt en fin halloween damer, ha en god kveld/helg videre. Jeg logger snart av.

 

 

Anonymous poster hash: b8367...622

Vi får vel bare enes i at vi er uenige i akkurat dette temaet. Men jeg har to spørsmål til slutt:

Du mener at kvinnerettighetene ikke blir satt tilbake. Hva med barnas rettigheter, du må da være enig i at barnas rettigheter settes drastisk tilbake?

Om en "juridisk abort" skulle fungere i praksis (for mannen) så tror jeg mannens navn måtte slettes fra alle offentlige dokumenter og register. Dvs. at en mann kan bestemme om et barn som allerede er unnfanget (fordi han ikke gadd bruke prevensjon, mest sannsynlig, alternativt at prevensjonen feilet) ikke skal få mulighet til å vite hvem sin far er. Har du tenkt på at du med en slik ordning også tar fra barnet muligheten til å få vite viktige helseopplysninger fra fars side av slekten?

Og hva med det følelsesmessige - en ting er at far er registrert og ikke ønsker kontakt, men det å slette barnets opphav slik en juridisk abort trolig må gjøre, det er en enda større avvisning.

 

Du sier at du "absolutt ikke vet hvordan dette skulle vært gjort i praksis". Men det er jo nettopp slike ting du må tenke over for å se om meningen din henger på greip, om den er gjennomførbar, hva følgene vil bli for menn, kvinner og barn.

 

Mitt andre spørsmål til deg er:

Synes du det er riktig at en mann som ikke gadd bruke prevensjon (eller var uheldig) skal bli fritatt for ansvar slik at staten må betale for at mannen ikke gadd beskytte seg og ikke vil ta ansvar for sine handlinger? Tro meg, så negativ mange menn er til å betale bidrag for barn de selv har ønsket seg, så kommer det å slippe bidrag til å være et sterkt argument for mange menn som da i utgangspunktet ikke ønsker seg barn de har planlagt. Er det riktig at mannen skal tjene økonomisk på at han ikke gidder å tre på en kondom og overlate til staten for å betale for ham? Eller mener du at kvinner som velger å beholde barn mot mannens vilje bør få mindre offentlig støtte som alenemor?

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

Vel, for å svare på det, ja, barnets rettigheter ville svekkes, men ikke mer enn de gjør ved danmarkstur eller adopsjon, dessuten tror jeg ikke avvisningen ville vært verre ved at far kuttet kontakt før fødsel, enn at far avviser barnet etter at det er født.

 

Når det gjelder det økonomiske tenker jeg igjen at det kan sammenlignes med de som drar til Danmark, eller adopterer alene.

 

Anonymous poster hash: b8367...622

[Anonym bruker]

 

Vel, for å svare på det, ja, barnets rettigheter ville svekkes, men ikke mer enn de gjør ved danmarkstur eller adopsjon, dessuten tror jeg ikke avvisningen ville vært verre ved at far kuttet kontakt før fødsel, enn at far avviser barnet etter at det er født.

 

Når det gjelder det økonomiske tenker jeg igjen at det kan sammenlignes med de som drar til Danmark, eller adopterer alene.

 

Anonymous poster hash: b8367...622

 

 

Vel, da kommer vi aldri til å bli enige. For meg vil det du mener gi frikort til de fleste menn til å sette større press på kvinner om at de ikke skal bruke kondomer. Svært mange menn er mer redd for å bli far enn å få kjønnssykdommer - likevel så velger de helt bevisst å ikke bruke kondom. Og skulle en slik lov gå gjennom er det absolutt ingen grunn lenger til at menn skal bruke kondom (sånn rent bortsett fra SOS, men det driter de jo som regel i likevel). Så menn får frikort til å avstå fra å ta ansvar, mens alle følgene av barnet som er skapt er det kvinnen som må stå for - enten kvinnen velger abort eller beholde.

 

Du skrev også tidligere i tråden at du mente det måtte være regler for at en mann som har krevd juridisk abort ikke kan ombestemme seg. Har du tenkt over hva det kan ha å si for en mann som midlertidig får panikk ved tanken på å bli far og får innvilget juridisk abort. Han får da aldri muligheten til å rette opp, aldri muligheten til å bli kjent med sitt barn.

 

For meg virker det som om du har tenkt svært overfladisk på dette, og ikke over de faktiske følgene. Mulig jeg tar feil.

Hvis både kvinner og menn kunne gått gravide og født barn, da kunne menn og kvinner også blitt helt likestilte når det kommer til det å velge å beholde barn eller ikke. Inntil naturen har funnet en løsning for å gi menn muligheten til det så blir det aldri "likestilling" på dette området. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

[Anonym bruker]

Leser tråder om menn som ikke vil ha barn, damer som ikke vil ta abort. Det blir alltid hevdet her at "når mannen har sex, vet han at det kan bli barn" Dette er jeg enig, men som det også ble sagt, når mannen har sagt at han ikke vil ha barn, burde ikke det også gjelde overfor damen? At hun ikke burde være med å lage barn?

 

Damene sitter igjen med valget, menn er prisgitt damens valg. Burde det ikke være mulig å lage en slags "juridisk abort" for mannen, at han hadde en viss periode etter kjennskap til graviditeten, hvor han faktisk kunne si ifra seg farskap og forpliktelser. Da kunne damene valgt om de ville beholde, med kjennskap til at de sto i det alene. Måtte selvfølgelig være strenge regler rundt dette, og far måtte aldri kunnet snu seg og si at han angret, men hadde ikke dette egentlig vært mer fair?

 

Anonymous poster hash: b8367...622

Juridisk abort er fullstendig idiotisk.

 

Dersom en mann velger å gi bort sæden sin må han ta konsekvensene av det valget. Ønsker han ikke barn må han avstå fra å gi bort spermier.

 

Anonymous poster hash: 6b5d3...6c2

[Anonym bruker]

 

 

 

Vel, for å svare på det, ja, barnets rettigheter ville svekkes, men ikke mer enn de gjør ved danmarkstur eller adopsjon, dessuten tror jeg ikke avvisningen ville vært verre ved at far kuttet kontakt før fødsel, enn at far avviser barnet etter at det er født.

 

Når det gjelder det økonomiske tenker jeg igjen at det kan sammenlignes med de som drar til Danmark, eller adopterer alene.

 

Anonymous poster hash: b8367...622

 

Vel, da kommer vi aldri til å bli enige. For meg vil det du mener gi frikort til de fleste menn til å sette større press på kvinner om at de ikke skal bruke kondomer. Svært mange menn er mer redd for å bli far enn å få kjønnssykdommer - likevel så velger de helt bevisst å ikke bruke kondom. Og skulle en slik lov gå gjennom er det absolutt ingen grunn lenger til at menn skal bruke kondom (sånn rent bortsett fra SOS, men det driter de jo som regel i likevel). Så menn får frikort til å avstå fra å ta ansvar, mens alle følgene av barnet som er skapt er det kvinnen som må stå for - enten kvinnen velger abort eller beholde.

 

Du skrev også tidligere i tråden at du mente det måtte være regler for at en mann som har krevd juridisk abort ikke kan ombestemme seg. Har du tenkt over hva det kan ha å si for en mann som midlertidig får panikk ved tanken på å bli far og får innvilget juridisk abort. Han får da aldri muligheten til å rette opp, aldri muligheten til å bli kjent med sitt barn.

 

For meg virker det som om du har tenkt svært overfladisk på dette, og ikke over de faktiske følgene. Mulig jeg tar feil.

Hvis både kvinner og menn kunne gått gravide og født barn, da kunne menn og kvinner også blitt helt likestilte når det kommer til det å velge å beholde barn eller ikke. Inntil naturen har funnet en løsning for å gi menn muligheten til det så blir det aldri "likestilling" på dette området. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

Har absolutt bare tenkt overfladisk på dette spørsmålet, derfor jeg også synes det er gøy/interessant å diskutere. For å lære/ tenke på andre måter/ se andre sider. Mange har skrevet at jeg har sterke meninger om dette, det har jeg faktisk egentlig ikke, men har her bare diskutert fra dette synspunktet siden ingen andre gjorde det.

 

Det med kondom har du kanskje rett i, og det ville selvsagt ikke vært heldig i det hele tatt. Det med at far aldri kan angre, stiller jo likt med at damer aldri kan, men klart det blir vanskeligere når du vet barnet ditt er der ute.

Du har i det hele tatt mange gode poeng! Takk for diskusjonen og at du argumenterte ordentlig.

 

Nå prøver jeg igjen å legge meg.....

 

Anonymous poster hash: b8367...622

[Anonym bruker]

Hva om mannen angrer seg 6 mnd inn i graviditeten når det ikke lenger mulig med abort? At de var sammen under unnfangelse, men hadde så et fryktelig brudd? Eller at han først fikk vite om det etter 6 mnd?
 

La si han fikk fraskrevet seg farskapet, skulle da staten betale bidraget for han? Eller skulle det ikke være noe krav til bidrag?

Hva vil skje om mor sier hvem far til barnet er etter en dom? Skulle hun da bli straffet for dette med bøter eller fengsel?

Hva om hans barn med ei annen en gang i fremtiden forelsker seg i hans «ikke» barn?  I teorien vil de fortsatt kunne gifte seg selv om de er søsken.
 

Det med barnets rettighet er alt blitt nevnt en del ganger, men det er så mye som ikke er tenkt gjennom så jeg forstår ikke hvordan noe slikt skal gå an. I så fall må det være en mulighet for begge å gjøre dette, det vil si at mor også kan nekte for at far egentlig er far til barnet osv. 

Anonymous poster hash: 59eb5...7b9

[Anonym bruker]

 

 

Vel, da kommer vi aldri til å bli enige. For meg vil det du mener gi frikort til de fleste menn til å sette større press på kvinner om at de ikke skal bruke kondomer. Svært mange menn er mer redd for å bli far enn å få kjønnssykdommer - likevel så velger de helt bevisst å ikke bruke kondom. Og skulle en slik lov gå gjennom er det absolutt ingen grunn lenger til at menn skal bruke kondom (sånn rent bortsett fra SOS, men det driter de jo som regel i likevel). Så menn får frikort til å avstå fra å ta ansvar, mens alle følgene av barnet som er skapt er det kvinnen som må stå for - enten kvinnen velger abort eller beholde.

 

Du skrev også tidligere i tråden at du mente det måtte være regler for at en mann som har krevd juridisk abort ikke kan ombestemme seg. Har du tenkt over hva det kan ha å si for en mann som midlertidig får panikk ved tanken på å bli far og får innvilget juridisk abort. Han får da aldri muligheten til å rette opp, aldri muligheten til å bli kjent med sitt barn.

 

For meg virker det som om du har tenkt svært overfladisk på dette, og ikke over de faktiske følgene. Mulig jeg tar feil.

Hvis både kvinner og menn kunne gått gravide og født barn, da kunne menn og kvinner også blitt helt likestilte når det kommer til det å velge å beholde barn eller ikke. Inntil naturen har funnet en løsning for å gi menn muligheten til det så blir det aldri "likestilling" på dette området. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

Har absolutt bare tenkt overfladisk på dette spørsmålet, derfor jeg også synes det er gøy/interessant å diskutere. For å lære/ tenke på andre måter/ se andre sider. Mange har skrevet at jeg har sterke meninger om dette, det har jeg faktisk egentlig ikke, men har her bare diskutert fra dette synspunktet siden ingen andre gjorde det.

 

Det med kondom har du kanskje rett i, og det ville selvsagt ikke vært heldig i det hele tatt. Det med at far aldri kan angre, stiller jo likt med at damer aldri kan, men klart det blir vanskeligere når du vet barnet ditt er der ute.

Du har i det hele tatt mange gode poeng! Takk for diskusjonen og at du argumenterte ordentlig.

 

Nå prøver jeg igjen å legge meg.....

 

Anonymous poster hash: b8367...622

 

 

Helt overfladisk så virker det jo rettferdig at begge skal ha (nesten) like mye å si om de skal bli foreldre eller ikke. Men det er ikke alltid at det tilsynelatende rettferdige faktisk er rettferdig - eller riktig.

 

Glad for å høre at du ikke er bastant i meningene dine

 

God natt og sov godt og selv takk for diskusjonen

 

Anonymous poster hash: dad82...24a

[Merdee]

Det er ikke fair ettersom det er barnet som har rettigheter, ikke mor eller far.

 

 

Anonymous poster hash: 9e95d...12d

 

Nettopp.

 

Du har forstått poenget.