Morgengretten drittmann!

[Anonym bruker]

 

Hadde jeg ikke brukt livet mitt på. Glad jeg har en mann som bryr seg om meg. Fikk nettopp servert te på senga av min gode mann, koser meg med filmen på TVNorge Fin start på lørdagen

 

Anonymous poster hash: 83298...2f7

Fint og flott. Man virkelig vits å gni det inn i trynet på hi i denne tråden?

 

 

Anonymous poster hash: 12cef...3a4

Det finnes idioter over alt.

 

 

Anonymous poster hash: ab5c2...ebe

[Lektor Doppler med tillegg]

 

 

 

Det her hadde jeg ikke giddet! Hvis du i praksis er alenemor så kan du like godt bli det på ordentlig. Du får det mye bedre alene enn sammen med en mann som ikke evner å se andre enn seg selv.

 

Anonymous poster hash: ac52a...d11

Den tanken har jeg tenkt mange ganger, men vil ikke at barnet mitt skal bli skilsmissebarn fordi jeg hatet å være det selv. Jeg har bestemt meg for at den dagen barnet fyller 18 så skal jeg bort fra den mannen, men det er nesten 18 år til den tid.

 

Anonymous poster hash: b1e39...df7

Ikke lev etter "Jeg er ikke lykkelig, men barnet får i hvertfall foreldrene samlet" teorien.

Fungerer aldri!

 

Anonymous poster hash: 3f4b8...b01

Jeg vet ikke om alternativet er bedre.

 

Anonymous poster hash: b1e39...df7

 

Jo. Langt bedre. 

[Anonym bruker]

Tipper at han faktisk ikke skjønner hvor sliten du er. Eller at babyen våkner så ofte. Her i huset ble dette mye bedre med nr to når han hadde erfart baby-opplegget. Og det måtte fire hender til for å få det til å gå ihop bra. Jo mer jeg klaget over situasjonen med førstemann, desto mer lei og umotivert ble mannen. I etterkant skjønte jeg at han var så lei av situasjonen at han ble uvel av nærmest å se meg om morran. Det unnskylder han ikke, han skulle jo ha hørt på meg og stått opp. Men kommunikasjonen oss imellom ble så fastlåst. Ordnet seg over tid, nå venter vi nr tre. :-)

 

Anonymous poster hash: 058ca...fe0

[Anonym bruker]

Jeg er så lei så lei av den mannen! Han sover på eget rom, alltid mellom 8-11 timer sammenhengende søvn. Jeg sover med babyen som veldig ofte, som regel hver time, noen ganger hver halvtime. Har våkentid to ganger hver natt på mellom 1-3 t. Våkner halv syv. Jeg sover med andre ord kanskje 4-5 timer usammenhengende. Derfor forventer jeg at mannen tar litt ansvar på morningen, men først bruker han nærmere 20 min på å stå opp så jeg må opp av sengen og ut på badet for tredje gang. Når han først står opp er han så jævlig sur og grinete så han bare kjefter og klager. Han er så trøtt og sånn kan ikke babyen være og bla bla bla. Han orker ikke dette... Utrolig provoserende for meg i og med at han alltid får sove masse. Når han endelig tar over skal han dusje og bruker gjerne 20-30 min på det og babyen blir utålmodig selvfølgelig. Babyen hyler, men han hører ikke i dusjen (vil ikke høre) så da må jeg stå opp igjen. På det tidspunktet er jeg så drittlei at jeg som regel bare står opp fordi jeg ikke orker så mye styr. Da blir han utrolig sur og sier jeg ikke kan klage når jeg likevel står opp, så går han og legger seg. Sover et par timer til før han står opp og er grinete igjen.

Er jeg urimelig som forventer at han kan ta morningen etter en god natts søvn når han har fri? Er det urimelig å forvente at han korter ned dusjen og anstrenger seg litt for babyen?

Jeg er så utslitt og trøtt for tiden at jeg nesten bryter sammen av å bli møtt slikAnonymous poster hash: b1e39...df7

Detta har du ordna til sjølv.

 

Anonymous poster hash: 87afa...8d2