Faddere som ikke er medlem av statskirken.

[Anonym bruker]

Ok, alle dere som mener at en fadder må være troende kristen.

Hvor mye lærer dere og faddere til deres barn opp barnet i den kristne tro?

Hvor ofte ber dere for barnet?

Er dere selv faddere? I så tilfelle, hvor mye har dere gitt barnet opplæring i kristendommen?

Har dere feks gitt de en bibel, CD med kristen musikk?

 

 

Anonymous poster hash: 4ef68...bbf

Jeg er fadder og barnet fikk en bibel av meg i dåpsgave, samt et barnekors. Hun er nettopp døpt, men ser for meg å gjøre det samme som mine faddere gjorde for meg når jeg var liten. De tok meg med på søndagsskole når jeg begynte å be om det og snakket mye med meg generelt om Gud.

 

Anonymous poster hash: bc890...2ec

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jada sikkert utrolig tåpelig, men for vårt vedkommende er det viktigere å ha faddere tilstede i barnets liv, som faktisk ønsker å følge det opp (om ikke akkurat å ta barnet med i kirken) enn faddere som ikke er tilstede men medlem av statskirken.Anonymous poster hash: e6fcb...d45

Den eneste oppgaven en fadder har er jo å hjelpe foreldrene å oppdra barnet i den kristne tro, da er det veldig merkelig å velge faddere som ikke er kristne....

Folk som er glade i barnet og tilstede i barnets liv har dere vel uansett hvem som er fadder.Anonymous poster hash: fe3fc...32f

Så da mener du det er bedre å sette opp f.eks et par perifere slektninger som vi aldri har noe med fordi de er medlem av kirka? Eller er det da bedre at vi velger noen som faktisk bryr seg om barnet?

Og nei vi har ingen i familien/vennekretsen som er så troende at de kommer til å be sammen med barnet eller lese fra bibelen til det eller oppfordre til nattverd eller annen kirkegang. For og være helt ærlig så kommer nok ikke vi foreldre det heller. Men vi vil fortsatt døpe barnet fordi det er en flott tradisjon. Og det er nok de aller fleste den dag i dag som gjør. Anonymous poster hash: e6fcb...d45

Da kan du heller ha navnefest for barnet. Ved å døpe barnet ditt sier du at barnet er et barn av Gud og faddernes oppgave er å lære de om Gud og den kristne tro. Anonymous poster hash: bc890...2ec

Men vi føler det er mer naturlig å døpe barnet, fordi vi fornekter da ikke at det fins noen Gud. Men vi er ikke så kristne at vi går til kirke og ber hver kveld. Men vi er mer troende enn ikke troende. Så vi skal ikke få døpe i kirken da? Og ha faddere vi stoler på? Vi kan heller stå for den kristne oppdragelsen enn at andre skal ta seg av den. Anonymous poster hash: e6fcb...d45

At du stoler på ateister er vel egentlig det mest forunderlige her

 

De har ingen holdepunkter i livet, og derfor trenger de ikke å ha moral. Vil du at ungen din skal få høre sånn dritt fra fadderne sine? Barn: "Hva skjer når man dør?"

Fadder: "man råtner og forsvinner for alltid. Nei, det er ingen mening med livet"

Og vips, der var ungen ødelagt

 

Anonymous poster hash: c1c38...f2e

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å stå foran prest, venner og familie og juge så det renner av seg for å være en stor og viktig del av et barns liv. Og å stå foran prest, venner og familie og lyve så det renner av seg er heller ingen garanti for at man faktisk har planer om å følge opp barna.

 

 

Anonymous poster hash: c75ce...286

[Anonym bruker]

 

 

 

Litt forskjell fra menighet til menighet. Noen prester er veldig gammeldagse, men heldigvis få.

Av totalt 8 faddere til våre barn, er kun to medlem av den norske kirke.

selv er jeg også fadder til 3, og jeg er ikke troende

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Hvorfor takker du ja til å være fadder når det du lover er å hjelpe til med å oppdra ungen til den kristne tro??!

 

Anonymous poster hash: 0d49c...d97

Folk døper barna av forskjellige grunner; ikke alle gjør det pga den kristne tro. Hadde noen av foreldrene til mine fadderbarn vært "superkristne" og døpt kun pga de hadde jeg nok takket nei.

Dessuten har jeg både lest fra bibelen for dem alle og tatt dem med i kirken på ulike ting flere ganger. Selv om jeg ikke tror, så er jeg åpen for at andre kan gjøre det og respekterer det. På samme måte som jeg mener at troende (alle religioner) skal respektere de som ikke tror eller som har annen tro enn seg selv.

 

Og bare for å påpeke det, siden alle her skriver statskirken; den er ikke statlig lenger. Det heter nå "Den Norske Kirke"

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Men dåp handler jo om å videreføre den kristne tro. Da skjønner jeg ikke hvordan du kan si at "folk døper av forskjellige grunner". Når du døper barnet ditt sier du at det er et barn av Gud og at fadderne er med på å sette de inn i den kristne tro.

 

Jeg blir så oppgitt av folk som nekter for Gud og kristendommen og så samtidig på død og liv skal døpe barna sine, skal konfirmeres i kirka og skal gifte seg i kirka fordi det er "tradisjon". I alle tilfellene er det en pakt mellom deg og Gud. Du kan ikke bare velge bort dette.

 

 

 

Anonymous poster hash: bc890...2ec

Grunnen min da jeg døpte alle mine barn er todelt; litt pga tradisjon i fars familie, og mye for at da kan barna lettere selv ta en avgjørelse når de blir større.

Kan du ikke bare respektere at vi alle er forskjellige, i stedet for å være så snerpete?

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jada sikkert utrolig tåpelig, men for vårt vedkommende er det viktigere å ha faddere tilstede i barnets liv, som faktisk ønsker å følge det opp (om ikke akkurat å ta barnet med i kirken) enn faddere som ikke er tilstede men medlem av statskirken.Anonymous poster hash: e6fcb...d45

Den eneste oppgaven en fadder har er jo å hjelpe foreldrene å oppdra barnet i den kristne tro, da er det veldig merkelig å velge faddere som ikke er kristne....

Folk som er glade i barnet og tilstede i barnets liv har dere vel uansett hvem som er fadder.Anonymous poster hash: fe3fc...32f

Så da mener du det er bedre å sette opp f.eks et par perifere slektninger som vi aldri har noe med fordi de er medlem av kirka? Eller er det da bedre at vi velger noen som faktisk bryr seg om barnet?

Og nei vi har ingen i familien/vennekretsen som er så troende at de kommer til å be sammen med barnet eller lese fra bibelen til det eller oppfordre til nattverd eller annen kirkegang. For og være helt ærlig så kommer nok ikke vi foreldre det heller. Men vi vil fortsatt døpe barnet fordi det er en flott tradisjon. Og det er nok de aller fleste den dag i dag som gjør. Anonymous poster hash: e6fcb...d45

Da kan du heller ha navnefest for barnet. Ved å døpe barnet ditt sier du at barnet er et barn av Gud og faddernes oppgave er å lære de om Gud og den kristne tro. Anonymous poster hash: bc890...2ec

Men vi føler det er mer naturlig å døpe barnet, fordi vi fornekter da ikke at det fins noen Gud. Men vi er ikke så kristne at vi går til kirke og ber hver kveld. Men vi er mer troende enn ikke troende. Så vi skal ikke få døpe i kirken da? Og ha faddere vi stoler på? Vi kan heller stå for den kristne oppdragelsen enn at andre skal ta seg av den. Anonymous poster hash: e6fcb...d45

At du stoler på ateister er vel egentlig det mest forunderlige her

 

De har ingen holdepunkter i livet, og derfor trenger de ikke å ha moral. Vil du at ungen din skal få høre sånn dritt fra fadderne sine? Barn: "Hva skjer når man dør?"

Fadder: "man råtner og forsvinner for alltid. Nei, det er ingen mening med livet"

Og vips, der var ungen ødelagt

 

Anonymous poster hash: c1c38...f2e

Du vet at en fadder også er et vitne på at barn er døpt?

I tillegg i moderne tid blir en fadder valgt med tanke på å være en ekstra omsorgsperson i tilfelle foreldre faller fra.

En fadders oppgaver er ikke ene å alene en person som skal lære barnet å tro. De har flere oppgaver.

Jeg tør påstå at i dagens moderne samfunn er det ikke mange faddere som tar oppgaven med å lære barnet om kristendommen med stort alvor.

Synes du kverulerer for krangelens skyld her.

 

Anonymous poster hash: 4ef68...bbf

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Litt forskjell fra menighet til menighet. Noen prester er veldig gammeldagse, men heldigvis få.

Av totalt 8 faddere til våre barn, er kun to medlem av den norske kirke.

selv er jeg også fadder til 3, og jeg er ikke troende

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Hvorfor takker du ja til å være fadder når det du lover er å hjelpe til med å oppdra ungen til den kristne tro??!

 

Anonymous poster hash: 0d49c...d97

Folk døper barna av forskjellige grunner; ikke alle gjør det pga den kristne tro. Hadde noen av foreldrene til mine fadderbarn vært "superkristne" og døpt kun pga de hadde jeg nok takket nei.

Dessuten har jeg både lest fra bibelen for dem alle og tatt dem med i kirken på ulike ting flere ganger. Selv om jeg ikke tror, så er jeg åpen for at andre kan gjøre det og respekterer det. På samme måte som jeg mener at troende (alle religioner) skal respektere de som ikke tror eller som har annen tro enn seg selv.

 

Og bare for å påpeke det, siden alle her skriver statskirken; den er ikke statlig lenger. Det heter nå "Den Norske Kirke"

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Men dåp handler jo om å videreføre den kristne tro. Da skjønner jeg ikke hvordan du kan si at "folk døper av forskjellige grunner". Når du døper barnet ditt sier du at det er et barn av Gud og at fadderne er med på å sette de inn i den kristne tro.

 

Jeg blir så oppgitt av folk som nekter for Gud og kristendommen og så samtidig på død og liv skal døpe barna sine, skal konfirmeres i kirka og skal gifte seg i kirka fordi det er "tradisjon". I alle tilfellene er det en pakt mellom deg og Gud. Du kan ikke bare velge bort dette.

 

 

 

Anonymous poster hash: bc890...2ec

Grunnen min da jeg døpte alle mine barn er todelt; litt pga tradisjon i fars familie, og mye for at da kan barna lettere selv ta en avgjørelse når de blir større.

Kan du ikke bare respektere at vi alle er forskjellige, i stedet for å være så snerpete?

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Dåp gjør det da ikke LETTERE for barn å ta en avgjørelse senere, du velger jo for dem!

Vil du at barna skal velge selv så lar du være å døpe!

 

Underlig hvordan så mange har null betenkeligheter med å juge i kirken. Når du døper barna dine så avgir du faktisk et løfte!

Ikke minst er det respektløst ovenfor kirken.

 

Anonymous poster hash: c75ce...286

[Anonym bruker]

Ok, alle dere som mener at en fadder må være troende kristen.

Hvor mye lærer dere og faddere til deres barn opp barnet i den kristne tro?

Hvor ofte ber dere for barnet?

Er dere selv faddere? I så tilfelle, hvor mye har dere gitt barnet opplæring i kristendommen?

Har dere feks gitt de en bibel, CD med kristen musikk?

 

 

Anonymous poster hash: 4ef68...bbf

 

Er ikke kristen. Har selvsagt ikke døpt barnet og takker selvsagt nei til å være fadder. Noe annet ville vært hykleri.

 

Anonymous poster hash: 3a2bd...df3

[Anonym bruker]

Det gikk fint når jenta vår ble døpt i hvert fall. Mine foreldre + søster er alle fadre, men ikke medlemmer av statskirken.

Anonymous poster hash: 8215d...a9a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jada sikkert utrolig tåpelig, men for vårt vedkommende er det viktigere å ha faddere tilstede i barnets liv, som faktisk ønsker å følge det opp (om ikke akkurat å ta barnet med i kirken) enn faddere som ikke er tilstede men medlem av statskirken.Anonymous poster hash: e6fcb...d45

Den eneste oppgaven en fadder har er jo å hjelpe foreldrene å oppdra barnet i den kristne tro, da er det veldig merkelig å velge faddere som ikke er kristne....

Folk som er glade i barnet og tilstede i barnets liv har dere vel uansett hvem som er fadder.Anonymous poster hash: fe3fc...32f

Så da mener du det er bedre å sette opp f.eks et par perifere slektninger som vi aldri har noe med fordi de er medlem av kirka? Eller er det da bedre at vi velger noen som faktisk bryr seg om barnet?

Og nei vi har ingen i familien/vennekretsen som er så troende at de kommer til å be sammen med barnet eller lese fra bibelen til det eller oppfordre til nattverd eller annen kirkegang. For og være helt ærlig så kommer nok ikke vi foreldre det heller. Men vi vil fortsatt døpe barnet fordi det er en flott tradisjon. Og det er nok de aller fleste den dag i dag som gjør. Anonymous poster hash: e6fcb...d45

Da kan du heller ha navnefest for barnet. Ved å døpe barnet ditt sier du at barnet er et barn av Gud og faddernes oppgave er å lære de om Gud og den kristne tro. Anonymous poster hash: bc890...2ec

Men vi føler det er mer naturlig å døpe barnet, fordi vi fornekter da ikke at det fins noen Gud. Men vi er ikke så kristne at vi går til kirke og ber hver kveld. Men vi er mer troende enn ikke troende. Så vi skal ikke få døpe i kirken da? Og ha faddere vi stoler på? Vi kan heller stå for den kristne oppdragelsen enn at andre skal ta seg av den. Anonymous poster hash: e6fcb...d45

At du stoler på ateister er vel egentlig det mest forunderlige her

 

De har ingen holdepunkter i livet, og derfor trenger de ikke å ha moral. Vil du at ungen din skal få høre sånn dritt fra fadderne sine? Barn: "Hva skjer når man dør?"

Fadder: "man råtner og forsvinner for alltid. Nei, det er ingen mening med livet"

Og vips, der var ungen ødelagt

 

Anonymous poster hash: c1c38...f2e

Vet du, det finnes mellomting og evt andre trossamfunn. Det er ikke enten kristen og tro på himmel og helvette eller ateist som ikke tror på noe. Du har f.eks en agnostiker som tror at noe fins, men ikke helt vet hva. Du har buddhister, hinduister, muslimer osv. Alle har noe de tror på, men ikke nødvendigvis Gud.

 

Uansett hva våre faddere er så kjenner jeg de såpass godt at de hadde aldri gitt barna slike svar som hadde traumatisert dem.

 

Og uansett så har jeg hørt om kristne som har traumatisert sine barn ved å fortelle om kriterier for himmel og helvette.

 

Men kan ikke vi få velge slik vi føler er best for oss og vår familie? Hvorfor skal kirken bestemme at det er bedre at f.eks en ustabil onkel eller en perifer slektning skal være fadder bare fordi de er medlem av kirken? Jeg ser da ikke for meg at de heller kommer til å følge opp barnet i den kristne tro, derfor velger vi heller de som faktisk stiller opp!.

 

 

 

Anonymous poster hash: e6fcb...d45

[Anonym bruker]

Noen som har hatt det? Finnes det en regel eller lov som sier at det ikke er lov eller er det opp til hver enkelt prest?

 

 

Anonymous poster hash: e6fcb...d45

Min mann, far til mine barn er utenlandsk, akkurat som hans familie.

Hans bror er fadder på våre barn, det var aldri et spørsmål om medlemskap i statskirken.

 

Det er veldig merkelig med om en kirke skulle nekte å gi dåp, fordi fadderne foreldrene valgt ikke var gode nok.

 

 

 

Anonymous poster hash: 533a3...b4b

[Anonym bruker]

Det er helt opp til den enkelte presten å avgjøre. Jeg er fadder for barn (til og med presters barn) uten å være medlem i kirken. Jeg har også opplevd at en prest ikke ville føre meg opp som fadder.

Hva trosopplæring og faddere angår, jeg har da virkelig nok integritet til at jeg kan følge opp mitt fadderbarn? Jeg er med på det de ønsker, jeg leser gjerne aftenbønn med barnet om det er på besøk her. Det er ikke noe hinder for barnets tro at jeg ikke tror!

Tvert om. Jeg har en dyp respekt for andres tro og forventer det samme tilbake, det gjør meg til en god og pliktoppfyllende fadder for fadderbarna mine.

Anonymous poster hash: c93f7...a63

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Litt forskjell fra menighet til menighet. Noen prester er veldig gammeldagse, men heldigvis få.

Av totalt 8 faddere til våre barn, er kun to medlem av den norske kirke.

selv er jeg også fadder til 3, og jeg er ikke troende

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Hvorfor takker du ja til å være fadder når det du lover er å hjelpe til med å oppdra ungen til den kristne tro??!

 

Anonymous poster hash: 0d49c...d97

Folk døper barna av forskjellige grunner; ikke alle gjør det pga den kristne tro. Hadde noen av foreldrene til mine fadderbarn vært "superkristne" og døpt kun pga de hadde jeg nok takket nei.

Dessuten har jeg både lest fra bibelen for dem alle og tatt dem med i kirken på ulike ting flere ganger. Selv om jeg ikke tror, så er jeg åpen for at andre kan gjøre det og respekterer det. På samme måte som jeg mener at troende (alle religioner) skal respektere de som ikke tror eller som har annen tro enn seg selv.

 

Og bare for å påpeke det, siden alle her skriver statskirken; den er ikke statlig lenger. Det heter nå "Den Norske Kirke"

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Men dåp handler jo om å videreføre den kristne tro. Da skjønner jeg ikke hvordan du kan si at "folk døper av forskjellige grunner". Når du døper barnet ditt sier du at det er et barn av Gud og at fadderne er med på å sette de inn i den kristne tro.

 

Jeg blir så oppgitt av folk som nekter for Gud og kristendommen og så samtidig på død og liv skal døpe barna sine, skal konfirmeres i kirka og skal gifte seg i kirka fordi det er "tradisjon". I alle tilfellene er det en pakt mellom deg og Gud. Du kan ikke bare velge bort dette.

 

 

 

Anonymous poster hash: bc890...2ec

Grunnen min da jeg døpte alle mine barn er todelt; litt pga tradisjon i fars familie, og mye for at da kan barna lettere selv ta en avgjørelse når de blir større.

Kan du ikke bare respektere at vi alle er forskjellige, i stedet for å være så snerpete?

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d

Dåp gjør det da ikke LETTERE for barn å ta en avgjørelse senere, du velger jo for dem!

Vil du at barna skal velge selv så lar du være å døpe!

 

Underlig hvordan så mange har null betenkeligheter med å juge i kirken. Når du døper barna dine så avgir du faktisk et løfte!

Ikke minst er det respektløst ovenfor kirken.

 

Anonymous poster hash: c75ce...286

Vel der får vi være enige om å være uenige!

Har selv venner som ikke er døpt, og da vi kom i konfirmasjonsalder gjorde to av dem to ulike valg. Begge ville konfirmere seg i kirka, fordi de følte det var mest riktig i forhold til hva de trodde på. Som man vet så kan man ikke konfirmere seg i kirka uten å være døpt. Dette gjorde slik at den ene vennen min, selv om hun synes det var veldig pinlig og flaut i den alderen, valgte å døpes først. Den andre synes det var for pinlig (hjelper lite når mange rundt har tusen meninger og ler) og valgte å ikke konfirmere seg i det hele tatt (hverken i kirke eller borgelig).

Så ja, jeg mener jeg legger opp til et litt enklere valg for mine barn. Når de blir store nok kan de ta en lett avgjørelse på om de vil konfirmeres, og i såfall hvordan. Hvis de ikke føler de hører hjemme i Den Norske Kirke når de blir store, så kan de velge å ønske å bli meldt ut.

 

De vet at jeg ikke tror på Gud, men vi prater likevel om det og har lest barnebibelen, og jeg tar dem med på arrangement i kirken når de ønsker det. Vi har også pratet om andre religioner, spsesielt siden de har hatt litt om det på skolen.

 

Jeg skal ikke prakke på min tro på dem, dette er noe de selv bestemmer.

 

Anonymous poster hash: 965ef...62d