Hva skjer med oss når vi dør?

[Anonym bruker]

Hva tror du?

 

Anonymous poster hash: a6ca0...e97

[beef sister]

Vi dør.

[Anonym bruker]

Kroppen vår blir gravd ned, og så råtner den.

 

Anonymous poster hash: a47fd...8ef

[Anonym bruker]

Så er det ikke mer?

Ikke håp å få se mamma igjen ?

 

Anonymous poster hash: a6ca0...e97

[Anonym bruker]

Kroppen dør, men sjelen lever videre. Du får møte dine kjære igjen. 😊

 

Anonymous poster hash: 01aff...950

[beef sister]

Så er det ikke mer?

Ikke håp å få se mamma igjen ?

 

Anonymous poster hash: a6ca0...e97

Du velger jo selv om du vil tro på et liv etter døden.

[Anonym bruker]

Vi opphører.

Anonymous poster hash: 84c9e...0a4

[Anonym bruker]

Skjela di vil bli videreført til ett annet menneske som blir født.

 

Anonymous poster hash: 83278...560

[SuperFries]

Vi dør, blir begravet og råtner.

[Anonym bruker]

Så er det ikke mer?

Ikke håp å få se mamma igjen ?

 

Anonymous poster hash: a6ca0...e97

Jeg er kristen og tror på et evig liv. Men jeg vet jo ikke, og tror det er viktig å leve det livet man har fått på jorda best mulig (både for egen livskvalitet og for å bety noe for andre)

 

Hvis du ikke har en tro, så har du allikevel med deg minnene om mammaen din, alt du lærte av henne, kanskje ligner du litt på henne og ser en skygge av ansiktet hennes i ditt eget speilbilde.

 

 

 

Anonymous poster hash: bd745...ae9

[Anonym bruker]

Det er ingen som kan svare på det...

 

Det er nok mer mellom himmel og jord enn vi aner. Det er f.eks. merkelig at det finnes unger som kan huske ting fra tidligere liv. Men man kan likevel ikke fastslå at noen har levd før... fordi det kan finnes en annen forklaring.. Og folk som har hatt nær-døden opplevelser, det kan være hjernen som spiller en et puss. Hva med de som har kontakt med de på den "andre siden"? Kan det være noe annet de plukker opp?

 

Jeg har en tanke om at det kanskje eksisterer en form for livskraft som vil være evigvarende. Men jeg tror at eksistensen av kropp og sinn opphører å eksistere.

 

De familiebånd og vennskap man har i dette livet, betyr kun noe i dette livet. Fordi det er en kroppslig tilknytning. Når man dør er den tilknytningen over.

 

For mange er det viktig å ha noe å tro på, fordi tanken på at man blir helt borte en dag kan jo være forferdelig skremmende...

 

Anonymous poster hash: 4e9f8...2e5

[TinaK 1990]

Jeg blir hverken begravd eller råtner. ..jeg blir kremer heldigvis.

 

Men til saken. Ingen vet. Men jeg tror det er mye mer mellom himmel og jord vi ikke kan vite eller forklare. Energier etc...

[Anonym bruker]

Vi kommer til himmelen 😊

 

Anonymous poster hash: 11ce4...ab8

[Anonym bruker]

Råtner og blir til jord.

 

Anonymous poster hash: 0597e...480

[Hjertefru]

Tja, si det?

Fornuften sier at når kroppen dør, opphører vi å eksistere på alle plan. Men dette er fryktelig vanskelig å ta inn over seg.

 

Hvem vet, kanskje vi får oss en overraskelse den dagen vi sjekker ut og plutselig finner oss selv overfor st. Peter....

Elsker å leke med tanken på at de som har forlatt oss ikke er borte for godt. At de passer på oss på et vis. Både en god og skremmende tanke. Synes Åndenes makt er topp underholdning.

Men jeg ville ikke tatt sjansen, tror nok at dette ene livet er det vi får.

Takk for i aften

[Anonym bruker]

Ingen som kan svare på...

 

Anonymous poster hash: d88cc...291

[Anonym bruker]

Jeg blir kremert å pakketigrava til sønnen min som desverre er på plass i grava alt.

Sjelelig trur jeg desverrer ikke det skjer noe så har ikke noe håp om å få tid med han igjen.

Blir nok tett skrift på den gravsteinen etterhvert for jeg er ikke alene om å tenke meg dit.

 

Anonymous poster hash: ddeff...995

[Anonym bruker]

Du får se på proof på tv, så får du kanskje et svar

 

Jeg tenker at det er det man tror det er:)

Jeg ser for meg at farmor danser vals på skyene med bestefar. Begge i ung versjon og friske ben

 

Anonymous poster hash: 3e68d...de7

[Anonym bruker]

Kroppen dør og råtner for å bli en del av det evige kretsløpet.

Bevisstheten blir borte og vi opphører å eksistere.

Vi vil fortsatt finnes i tankene til de som var glade i oss og forhåpentligvis være et trygt og godt minne for våre kjære

 

Anonymous poster hash: 0ea02...a5f

[LillaGorilla♥♥]

Det er faktisk ikke så viktig for meg. For min del er det mye viktigere å tenke over hva jeg har i DETTE livet, det som er her og nå, for for alt jeg vet er dette den eneste sjansen jeg får. Da tenker jeg det er viktigst å sette pris på her og nå, leve godt og ta vare på alle dem som betyr mest for meg og vise dem hvor glad jeg er i dem, og å gjøre det meste ut av hverdagen. For det er jo det som er LIVET. Døden får jeg ta den dagen den kommer.

[Anonym bruker]

Jeg håper det er ingenting. Bare borte. Vil bli kremert og spres et sted

 

Men vil kanskje tenke annerledes den dagen jeg mister en av mine nære

 

Anonymous poster hash: 64f10...a8d

[Anonym bruker]

Kremete her. Håper det er noe mer. Tror på det. Får ikke svar før den dagen skjer.

 

Anonymous poster hash: d88cc...291

[Anonym bruker]

Kremete her. Håper det er noe mer. Tror på det. Får ikke svar før den dagen skjer.

 

Anonymous poster hash: d88cc...291

Kremert. ..ikke kremete

 

 

Anonymous poster hash: d88cc...291

[Anonym bruker]

Kroppen dør og råtner for å bli en del av det evige kretsløpet.

Bevisstheten blir borte og vi opphører å eksistere.

Vi vil fortsatt finnes i tankene til de som var glade i oss og forhåpentligvis være et trygt og godt minne for våre kjære

 

Anonymous poster hash: 0ea02...a5f

Vi vil fortsatt være I tankene hos våre nærmeste men jeg tenker også at I neste generasjon er vi bare et navn på en forgjenger ingen vet noe om og blir glemt.. Men sånn er det vel;)

 

 

Anonymous poster hash: 3c55a...977

[Anonym bruker]

Den dagen jeg dør, slutter jeg å eksistere. Etter hvert blir jeg kremert og så er det å håpe at mine nærmeste sitter igjen med noen gode minner og en brukbar arv. That's it.

 

Anonymous poster hash: 3c64b...09c