Dropp leksene..

[Anonym bruker]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Dropp-leksene-med-loven-i-hand-5574277.html

 

Anonymous poster hash: 99e87...517

[Anonym bruker]

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

Anonymous poster hash: a07ad...eea

[TinaK 1990]

Helt uenig....ikke dropp lekser! Gode arbeidsrutiner med lekser må læres fra de er små. Tenk for et sjokk de får når de blir eldre og skal begynne på VG eller studere hvis de er vant til å ikke innarbeide gode studiestrategier eller arbeidsmetoder fra de er små.

[Anonym bruker]

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Foreldrene har ansvar for at barna gjør lekser og stiller forbredt til skolen hver dag. Du kan vri og vende på det så mye du vil, men du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar.

 

Men dette å sette karakterer støtter jeg ikke. Men det er ditt ansvar at barna får gjort lekser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

[TinaK 1990]

For en generasjon vi oppdrar....blir helt skremt når jeg leser artikkelen. Skal ikke elever ha noe ansvar legger eller skal vi ikke kunne stille krav til barna våre eller lærere til elever?

[Anonym bruker]

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Wow.. Det gjør vondt.. Foreldres engasjement i barnas skolehverdag og lekser er vesentlig for barns læring. Barn som har foreldre som følger opp lekser (som deres lærer prøver å få dere til å gjøre) gjør det bedre på skolen. Dvs de lærer mer og bedre. Og hva skjer da? Jo, man føler mestring og får mulighet til å få bedre utdannelse, levevilkår og lønn senere i livet.. Og ikke minst, man lærer studieteknikk og evnen til å gjøre de kjedelige tingene før de morsomme. Kommer godt med når man må velge mellom forelesning og sove lenge.

Men, det er vel viktigere å skyve det ansvaret over på læreren igjen (som følger opp tydeligvis) for det er så slitsomt å ta ansvar for barn man har satt til verden. *facepalm*

 

Anonymous poster hash: 1fdb9...e6b

[Anonym bruker]

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Foreldrene har ansvar for at barna gjør lekser og stiller forbredt til skolen hver dag. Du kan vri og vende på det så mye du vil, men du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar.

 

Men dette å sette karakterer støtter jeg ikke. Men det er ditt ansvar at barna får gjort lekser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

 

Nei, det er faktisk ikke det. Skolen vil gjerne pålegge oss det ansvaret, men de har ingen hjemmel for det.

 

Etter vår mening er det viktigste med leksene at ungene lærer å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring, ikke at alt blir gjort helt riktig mens mor og far henger over skulderen på barnet og passer på. Leksene er en avtale mellom lærer og elev. Jeg kontrolerer derfor av prinsipp ikke barnas lekser. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i skolearbeidet. Vi prater mye om fag og hjelper dem med det de ber om hjelp til, men det er deres ansvar og det nytter ikke å si til læreren at "mamma glemte å minne meg på leksen" eller liknende.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

[Anonym bruker]

Og "karakter" er vel å sette en ring rundt ett smilefjes eller noe over hvor god måloppnåelse man føler man har hatt. Som gir en pekepinn på om man har jobbet godt nok eller for lite i uken som har gått. Det er viktig å kunne gjenkjenne egen arbeidsinnsats kontra resultat. Da oppdagere en etterhvert hvor mye og hvordan man bør jobbe for å oppnå mål. Sånn tolker jeg det, når vi holder på med måloppnåelse-"karaktersetting". Det gjør vi sammen med barnet vårt. Da spør vi:

Kan du navnet på to kjøttetende dinosaurer? Og to plantespisere? Hva er hoppetau på engelsk? Osv - så spør vi til slutt; hvordan syns du det gikk, kan du målene? Så krysser vi av det smilefjeset som passer best: 😕😐☺️😃

 

Anonymous poster hash: 1fdb9...e6b

[Anonym bruker]

Og "karakter" er vel å sette en ring rundt ett smilefjes eller noe over hvor god måloppnåelse man føler man har hatt. Som gir en pekepinn på om man har jobbet godt nok eller for lite i uken som har gått. Det er viktig å kunne gjenkjenne egen arbeidsinnsats kontra resultat. Da oppdagere en etterhvert hvor mye og hvordan man bør jobbe for å oppnå mål. Sånn tolker jeg det, når vi holder på med måloppnåelse-"karaktersetting". Det gjør vi sammen med barnet vårt. Da spør vi:

Kan du navnet på to kjøttetende dinosaurer? Og to plantespisere? Hva er hoppetau på engelsk? Osv - så spør vi til slutt; hvordan syns du det gikk, kan du målene? Så krysser vi av det smilefjeset som passer best: ☺

 

Anonymous poster hash: 1fdb9...e6b

Her er det ikke spørsmål om hvordan de har jobbet, bare om de har nådd målene. Det brukes heller ikke smilefjes, men kategoriene: Kan godt, kan litt og kan ikke enda. Ungene oppfatter det som karakterer.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

[Anonym bruker]

Da går dere gjennom målene, kan du dette? Kan du det godt? Kan du det litt? Hvorfor kan du det litt? Hvordan jobbet du? Er det en annen måte å jobbe på? F.eks skrive glosene hver dag, i stede for å skrive de 4ganger på mandag? Sånn driver vi på, selv om ikke det står at vi skal snakke om hvordan leksene har blitt gjort..

Hvordan man lærer er da minst like viktig som å lære. Jeg sitter ikke å våker over leksene, jeg spør om de er gjort. Og sjekker at de er gjort. Feks: høytlesing - når jeg lager middag. Det som barnet mestrer fint kan gjøres alene, det som er vanskelig gjør vi sammen. (Jeg vet hvilke fag som er vanskelig for mine barn). Da sitter alle rundt kjøkkenbordet, voksne leser avisen og hjelper når vi blir spurt. Vi er tilgjengelige, de trenger ikke å finne oss for å få hjelp. Så sjekker jeg leksene, at de er gjort. Og dersom det ikke er gjort pent nok, må det ordnes på. Spesielt i matte, siden eldste har begynt med innføring i egen bok. Og er hoppe konsekvent skrevet hope, må de skrive hoppe rett. Jeg retter ikke alt, men velger ett eller to ord pr. skrivelekse om nødvendig. Min mann gjør det samme om det er han som er hjemme. Man-torsdag, fredagsmorning går vi gjennom gloser og mål på nytt ved frokost. Jeg ønsker å hjelpe mine barn til mestring, mine barn - mitt ansvar.

 

Anonymous poster hash: 1fdb9...e6b

[Anonym bruker]

Lekser er viktige for de kognitive læringsprosessene mener jeg, og barnet mitt opplever mestring ved å få til f.eks leseleksa. Det kan være godt for læringen å diskutere det de lærer med andre enn bare læreren, få litt andre perspektiver. Dette hjelper ungene til å lære å tenke selv. 

 

Jeg spør ofte mitt barn: "Hvordan tror du du kan lære dette best?", så prøver vi ulike ting. 

 

Er forøvrig enig i at lekser er noe ungene må ta ansvar for selv, og nekter de å gjøre lekser må de få vite at det valget må de stå for selv, og det er DE som får problemer senere ved å ikke lære seg pensum. Enkelt og greit. 

Anonymous poster hash: 2ad35...a16

[Anonym bruker]

 

 

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Foreldrene har ansvar for at barna gjør lekser og stiller forbredt til skolen hver dag. Du kan vri og vende på det så mye du vil, men du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar.

 

Men dette å sette karakterer støtter jeg ikke. Men det er ditt ansvar at barna får gjort lekser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

Nei, det er faktisk ikke det. Skolen vil gjerne pålegge oss det ansvaret, men de har ingen hjemmel for det.

 

Etter vår mening er det viktigste med leksene at ungene lærer å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring, ikke at alt blir gjort helt riktig mens mor og far henger over skulderen på barnet og passer på. Leksene er en avtale mellom lærer og elev. Jeg kontrolerer derfor av prinsipp ikke barnas lekser. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i skolearbeidet. Vi prater mye om fag og hjelper dem med det de ber om hjelp til, men det er deres ansvar og det nytter ikke å si til læreren at "mamma glemte å minne meg på leksen" eller liknende.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Du om det. Jeg sjekker lekser og oppdager jeg slett arbeid må han gjøre det på nytt eller oppdager jeg feil snakker vi om det, veileder slik at han skjønner

Oppgaven. Så gjør han oppgaven på nytt

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

[Anonym bruker]

 

 

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Foreldrene har ansvar for at barna gjør lekser og stiller forbredt til skolen hver dag. Du kan vri og vende på det så mye du vil, men du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar.

 

Men dette å sette karakterer støtter jeg ikke. Men det er ditt ansvar at barna får gjort lekser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

Nei, det er faktisk ikke det. Skolen vil gjerne pålegge oss det ansvaret, men de har ingen hjemmel for det.

 

Etter vår mening er det viktigste med leksene at ungene lærer å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring, ikke at alt blir gjort helt riktig mens mor og far henger over skulderen på barnet og passer på. Leksene er en avtale mellom lærer og elev. Jeg kontrolerer derfor av prinsipp ikke barnas lekser. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i skolearbeidet. Vi prater mye om fag og hjelper dem med det de ber om hjelp til, men det er deres ansvar og det nytter ikke å si til læreren at "mamma glemte å minne meg på leksen" eller liknende.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Du om det. Jeg sjekker lekser og oppdager jeg slett arbeid må han gjøre det på nytt eller oppdager jeg feil snakker vi om det, veileder slik at han skjønner

Oppgaven. Så gjør han oppgaven på nytt

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

 

Hvor lenge planlegger du å fortsette med det?

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Foreldrene har ansvar for at barna gjør lekser og stiller forbredt til skolen hver dag. Du kan vri og vende på det så mye du vil, men du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar.

 

Men dette å sette karakterer støtter jeg ikke. Men det er ditt ansvar at barna får gjort lekser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

Nei, det er faktisk ikke det. Skolen vil gjerne pålegge oss det ansvaret, men de har ingen hjemmel for det.

 

Etter vår mening er det viktigste med leksene at ungene lærer å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring, ikke at alt blir gjort helt riktig mens mor og far henger over skulderen på barnet og passer på. Leksene er en avtale mellom lærer og elev. Jeg kontrolerer derfor av prinsipp ikke barnas lekser. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i skolearbeidet. Vi prater mye om fag og hjelper dem med det de ber om hjelp til, men det er deres ansvar og det nytter ikke å si til læreren at "mamma glemte å minne meg på leksen" eller liknende.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Du om det. Jeg sjekker lekser og oppdager jeg slett arbeid må han gjøre det på nytt eller oppdager jeg feil snakker vi om det, veileder slik at han skjønner

Oppgaven. Så gjør han oppgaven på nytt

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

Hvor lenge planlegger du å fortsette med det?

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Slapp av....

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

[Gjest Antarctica]

 

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Foreldrene har ansvar for at barna gjør lekser og stiller forbredt til skolen hver dag. Du kan vri og vende på det så mye du vil, men du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar.

 

Men dette å sette karakterer støtter jeg ikke. Men det er ditt ansvar at barna får gjort lekser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

Nei, det er ditt ansvar at barnet er optimalt mottakelig for læring. At du sender barnet på skolen, med mat i magen og rett utstyr i sekken. Hvis skolen bruker lekser, skal du tilrettelegge for at barnet får gjort dem, f eks hjelpe barnet med å sette av en halvtime om dagen, med arbeidsbord, lys o.l., men du har ikke ansvar for å kontrollere eller vurdere hva som ble gjort eller hvordan resultatet var.

 

Til nød kan man si at ditt ansvar også innebærer at du viser lojalitet overfor skolens mål. Ikke at du går inn og overtar oppgaver.

[TinaK 1990]

Jeg sjekker også lekser hvis jeg ikke sitter sammen med han. Handler også om å vise interesse for arbeidet han har gjort.

[Gjest Antarctica]

For en generasjon vi oppdrar....blir helt skremt når jeg leser artikkelen. Skal ikke elever ha noe ansvar legger eller skal vi ikke kunne stille krav til barna våre eller lærere til elever?

Å stille krav til elevene er da noe HELT ANNET enn å legge det over på foreldrene. Å lære seg nødvendige ferdigheter og kunnskaper skjer ikke ved hjelp av lekser i dagens form. For noen er det direkte kontraproduktivt.

[TinaK 1990]

 

For en generasjon vi oppdrar....blir helt skremt når jeg leser artikkelen. Skal ikke elever ha noe ansvar legger eller skal vi ikke kunne stille krav til barna våre eller lærere til elever?

Å stille krav til elevene er da noe HELT ANNET enn å legge det over på foreldrene. Å lære seg nødvendige ferdigheter og kunnskaper skjer ikke ved hjelp av lekser i dagens form. For noen er det direkte kontraproduktivt.

Da kan vi vel være enige om at vi er svært uenig??

[Gjest Antarctica]

Også fra Aftenposten (A-magasinet) - foreldrenes "hjelp" med lekser har ikke effekt på læring.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Her må vi hver uke skrive under på at vi har fulgt opp barnas lekser og høre dem i det som er ukens mål. Deretter må vi gi "karakter" til barnet (4. klasse) for hvor godt barnet har nådd hvert enkelt mål. Det er stort sett et mål i hvert fag. Sjemaet leveres inn ukentlig.

 

De siste ukene har vi begynt å pressisere at vi voksne ikke sjekker lekser daglig. Etter vår mening skal det være barnets ansvar. Hvis det er noe barnet ber om hjelp til hjelper vi jo selvfølgelig til med det, men det er læreren barna skal stå til ansvar for når det gjelder leksene, ikke oss foreldre.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Foreldrene har ansvar for at barna gjør lekser og stiller forbredt til skolen hver dag. Du kan vri og vende på det så mye du vil, men du kan ikke fraskrive deg ditt ansvar.

 

Men dette å sette karakterer støtter jeg ikke. Men det er ditt ansvar at barna får gjort lekser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

Nei, det er faktisk ikke det. Skolen vil gjerne pålegge oss det ansvaret, men de har ingen hjemmel for det.

 

Etter vår mening er det viktigste med leksene at ungene lærer å jobbe selvstendig og ta ansvar for egen læring, ikke at alt blir gjort helt riktig mens mor og far henger over skulderen på barnet og passer på. Leksene er en avtale mellom lærer og elev. Jeg kontrolerer derfor av prinsipp ikke barnas lekser. Det betyr ikke at jeg ikke er interessert i skolearbeidet. Vi prater mye om fag og hjelper dem med det de ber om hjelp til, men det er deres ansvar og det nytter ikke å si til læreren at "mamma glemte å minne meg på leksen" eller liknende.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Du om det. Jeg sjekker lekser og oppdager jeg slett arbeid må han gjøre det på nytt eller oppdager jeg feil snakker vi om det, veileder slik at han skjønner

Oppgaven. Så gjør han oppgaven på nytt

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

Hvor lenge planlegger du å fortsette med det?

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

Slapp av....

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

 

Spørsmålet var ikke ment som kritikk. Det var et åpent spørsmål som jeg regnet med at du har tenkt over. De første årene på barneskolen er det jo vanlig å hjelpe barna mye (etter min men ikke din mening, for mye). Ettersom de blir eldre er det vanlig å overlate mer til barna selv. Når de begynner på universitet eller høyskole forventer de fleste at de klarer "leksene" selv, men jeg kjenner mødre som fortsatt sitter med barna sine og går gjennom alle hjemmeoppgaver på universitetsnivå. Derfor var jeg interessert i hvor lenge du mener foreldre bør kontrolere hvordan alle leksene blir gjort.

 

Anonymous poster hash: a07ad...eea

[Gjest Antarctica]

 

 

For en generasjon vi oppdrar....blir helt skremt når jeg leser artikkelen. Skal ikke elever ha noe ansvar legger eller skal vi ikke kunne stille krav til barna våre eller lærere til elever?

Å stille krav til elevene er da noe HELT ANNET enn å legge det over på foreldrene. Å lære seg nødvendige ferdigheter og kunnskaper skjer ikke ved hjelp av lekser i dagens form. For noen er det direkte kontraproduktivt.

Da kan vi vel være enige om at vi er svært uenig??

Nei, vi kan være enige om at jeg har lest forskningen på området, mens du støtter deg til en tradisjon.

[Anonym bruker]

 

 

 

For en generasjon vi oppdrar....blir helt skremt når jeg leser artikkelen. Skal ikke elever ha noe ansvar legger eller skal vi ikke kunne stille krav til barna våre eller lærere til elever?

Å stille krav til elevene er da noe HELT ANNET enn å legge det over på foreldrene. Å lære seg nødvendige ferdigheter og kunnskaper skjer ikke ved hjelp av lekser i dagens form. For noen er det direkte kontraproduktivt.

Da kan vi vel være enige om at vi er svært uenig??

Nei, vi kan være enige om at jeg har lest forskningen på området, mens du støtter deg til en tradisjon.

Mye uenighet på dette! Det forskes hele tiden...og ulike resultater. Svinger ned tiden. Jeg har barn i alderen 2 til 21 år og har hatt min del lekser oppover gjennom årene. Har sett pendelen svinge og meningene sprike. Mine barn, de eldste, har hatt godt utbytte av lekser og spesielt i den form at de har lært seg rutiner, arbeidsmetoder og studieteknikk...ikke minst å arbeide selvstendig med skolearbeid her hjemme. Det anser jeg som ekstremt viktig. .ikke kjenner alltid det faglige i seg selv som er det viktigste, men det jeg akkurat nevnte. Nå som eldste er student er jeg glad for at hun fra hun var liten lærte seg gode rutiner ang skolearbeid her hjemme.

 

Hva andre mener eller leser av dagen forskning bryr jeg meg lite om. Jeg ser bare at mine har hatt stort "vinn vinn" med å lære seg at man må jobbe for å lære fra de er små. Og ikke minst, har vært en god metode for oss foreldre å få innblikk i hva de faktisk holder med på skolen

 

 

 

Anonymous poster hash: 4010d...f2e

[TinaK 1990]

Kommer til å være et evigvarende diskusjonstema. Jeg stemmer for!!

[Førstemann]

Lekser skaper gode arbeidsvaner når de gjøres på dagtid. Å tvinge et barn som er trøtt og sliten til å gjøre lekser på kveldstid virker ettermin mening helt mot sin hensikt.

 

Og ja, jeg har valgt å få barn og skal ta meg av de, men de aller aller fleste av oss er avhengige av å ha jobb og inntekt og kan derfor ikke tilrettelegge for å gjøre dette tidligere på dagen.

[Anonym bruker]

Jeg kan i alle fall ikke tenke meg å ikke ha daglig tilsyn med ungene sitt skolearbeid.

 

At de skal komme hjem, så skal skolen være glemt resten av dagen? Så skal vi bare stole på at skolen gjør godt nok arbeid, og gir ungene våre det de trenger?

Det er temmelig naivt!

Det er også en gigantisk ansvarsfraskrivelse! Det er vi foreldre som er ansvarlig for våres barns skolegang, for om skolen svikter er det ditt og mitt barn som lider.

Både rektor og lærer vil fortsatt ha jobb, og vår unge som ikke kommer inn på videregående/høyere utdanning.?

 

Jeg vil tro at det som allerede følger minst opp som kommer til å hvile seg på denne puten om at det er skolen sitt ansvar.

 

Vi må se på skolen som et hjelpemiddel, men være fullt klar over at ansvaret er vårt.

 

Anonymous poster hash: bab78...380