Mannen mens du er med venninner

[Anonym bruker]

Sender han deg SMS, ringer etc mye om du er på cafe med venninner et par timer. Eller på vorspiel med venninner og bytur?

 

Min samboer må hele tiden være "på" meg. Sender trivielle spørsmål og er ofte sur når jeg kommer hjem. Særlig om jeg ikke har svart eller gått tom for strøm.

 

Det sliter meg ut! Jeg får aldri være i fred eller leve i nuet. Bekymrer meg om jeg er tom for strøm eller om jeg ikke har sett en SMS eller har et ubesvart anrop.

 

Jeg skjønner at dette er fryktelig galt og har nevnt det flere ganger.

 

I går så jeg helt klart: vær så snill å ikle kontakt meg om jeg er en liten tur ute med venner, med mindre det er noe alvorlig. Jeg har et behov for å være litt alene.

Hvis du ikke aksepterer dette vil jeg høre det nå, så du ikke blir sur neste gang.

 

Hans respons: ja, jeg skjønner jo at du skal ha deg med andre når du nekter meg å kontakte deg med mindre noen har dødd!!

 

Hva i alle dager kan jeg gjøre?? Han går til psykolog, men jeg er usikker på om han skjønner at dette er et reelt problem. Han mener selv at han ikke er psykelig sjalu, at det er min oppførsel som forklarer hans reaksjon. Jeg har ALDRI gjort noe som helst som gir han grunn til dette.

 

Jeg er desperat, føler meg så kvalt at jeg snart ikke holder ut mer.

 

Anonymous poster hash: 5d533...608

[Anonym bruker]

Normalt er det i hvert fall ikke. 

Anonymous poster hash: b68ad...246

[Anonym bruker]

Å hjelpes han er sjalu!

Min eks var ganske sjalu av seg. Han skulle ha kontroll på hvor jeg var og hvem jeg var sammen med. Jeg klarte ikke å være sammen med han mer enn et par måneder.

 

Anonymous poster hash: 3c2b6...91f

[Fandens Oldemor]

Jeg har vært i et slikt forhold, og er veldig glad for at jeg kom meg ut av det. Hvis det er sånn at du føler at du må prøve alt du makter og kan pga. f.eks. felles barn, vil jeg anbefale at dere begynner å gå til samtaler på Familievernkontoret. Kanskje kan en tredjepart hjelpe han til å innse at det er han som har et problem, ikke du. 

[Anonym bruker]

Ja, vi har felles barn, så jeg vil av hele mitt hjerte at det skal fungere. Utenom dette, som begynner å ødelegge mye for min del, er han en god mann.

Når jeg tenker tilbake har han vært sånn i de 8 årene vi har vært sammen, men i begynnelsen så jeg det ikke pga forelskelse.

 

De siste årene har jeg vært deprimert og dette hjelper ikke på. Jeg er utslitt og kan ikke huske sist jeg fikk være helt i fred mens jeg er med venninner.

 

Når han er ute, derimot, da svarer han sjeldent om jeg en gang skulle funnet på å sende SMS. Og jeg pleier ikke å sende masse mld fram og tilbake og holde han til samtalen med meg, sånn som han gjør.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5d533...608

[Anonym bruker]

Slik var jeg med kjæresten min( ex) da jeg var 16...Er ikke 16 mer og har fått voksenvett i hodet. Det mangler visst han.

 

Anonymous poster hash: 68fe7...501

[Fandens Oldemor]

Ja, vi har felles barn, så jeg vil av hele mitt hjerte at det skal fungere. Utenom dette, som begynner å ødelegge mye for min del, er han en god mann.

Når jeg tenker tilbake har han vært sånn i de 8 årene vi har vært sammen, men i begynnelsen så jeg det ikke pga forelskelse.

 

De siste årene har jeg vært deprimert og dette hjelper ikke på. Jeg er utslitt og kan ikke huske sist jeg fikk være helt i fred mens jeg er med venninner.

 

Når han er ute, derimot, da svarer han sjeldent om jeg en gang skulle funnet på å sende SMS. Og jeg pleier ikke å sende masse mld fram og tilbake og holde han til samtalen med meg, sånn som han gjør.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5d533...608

Da skal han nok sikkert ta igjen, gi deg følelsen som han har når han sitter hjemme og "venter" på deg. 

Hvis han ellers er snill og god, og dere har barn sammen, skjønner jeg jo godt at du vil kjempe for forholdet. Ville absolutt ringt FVK, det tar litt tid å få komme inn dit. Med litt hjelp kan sikkert sjalusien bli bedre! Noe som igjen kanskje kan hjelpe på depresjonen din også. 

[Anonym bruker]

Oi, det der hadde jeg ikke orket! Er ikke normalt! Mannen min lar meg "være i fred" når jeg er med venner. Kanskje han til nød sender en melding uttpå kvelden og spør om jeg har det fint, og ofte sier han at jeg bare må si fra om jeg vil bli henta, uansett hvor sent det blir. Og det gjelder også motsatt når han er ute, -da tilbyr jeg meg og hente han dersom han ønsker det. Eller så lar vi hverandre ha den fritiden hver for oss når vi er ute med venner på hver vår kant.

Anonymous poster hash: 29f49...b7a

[Anonym bruker]

Sjalusi kan gå over. Jeg var veldig sjalu før. Var ikke så kontrollerende da, men satt ofte hjemme med vondt i magen når mannen var ute. Fantasien min kunne løpe veldig løpsk og jeg hatet at han dro ut. Hendte at jeg ringte eller sendte en melding hvis han var sen, bare for å høre hvor han var. Og tok han ikke telefonen var jeg helt sikker på at han var utro.

 

Han er sikkert oppriktig redd for at du skal være utro. Og jo mer du prøver å protestere på at han ringer eller sender sms, jo mer vil han frykte at det er en grunn for det.

 

Det er så klart ikke bra. Og det er han som har et problem. Men jeg tenker at du kan forsøke å berolige ham litt. Gi ham bekreftelse på at det er han du elsker. At du ikke har behov for å hoppe i køya med noen andre. Kanskje si at du til og med ville synes det var fryktelig ekkelt å tenke på å ha sex med noen andre. At du er ute med venninner er et annet behov, det er avkobling og kos. Dere er ikke ute på flørtern, men bare har det gøy sammen. Kanskje dere kan avtale at han kan få ringe en gang når som helst i løpet av kvelden når du er ute, og at du skal svare. Så kan han føle seg tryggere, og du slippe å bli nedringt. Eller at du sender ham et par sms'er med oppdatering i løpet av kvelden.

 

Man må nesten begynne en plass... Og for meg hadde det vært forferdelig om samboeren min ble sint på meg når jeg var redd for at han var utro, eller om han nærmest avskrev meg og sa at jeg ikke hadde noe med hvor han var eller hva han gjorde. Jeg fortalte ham om hvordan jeg følte det, og han forsto vel ikke helt hvorfor jeg var så bekymret, men han tok det ganske pent. Han var åpen om hvor de hadde vært og hvem som hadde vært der. Han forsikret meg om at det kun var meg han var interessert i og at han ikke var typen som prøvde seg på andre damer. Det gjorde at jeg ble litt tryggere. Og når jeg først begynte å gi slipp på sjalusien, så gikk det seg sakte men sikkert til. I dag skal det veldig mye til før jeg blir sjalu. Da tror jeg han måtte ha flørtet med noen foran øynene mine... Har aldri vondt i magen lenger når han skal ut. Unner ingen å være sjalu altså! Det er vondt og slitsomt

 

 

Anonymous poster hash: bb082...046

[Gjest Sekretøsa]

Eksen min var sånn. Er en god grunn til at vi ikke kunne være sammen. Jeg fikk ikke lov til noe. Orket det rett og slett ikke...

 

Nei, det er overhodet ikke normalt!

[Anonym bruker]

 

Sjalusi kan gå over. Jeg var veldig sjalu før. Var ikke så kontrollerende da, men satt ofte hjemme med vondt i magen når mannen var ute. Fantasien min kunne løpe veldig løpsk og jeg hatet at han dro ut. Hendte at jeg ringte eller sendte en melding hvis han var sen, bare for å høre hvor han var. Og tok han ikke telefonen var jeg helt sikker på at han var utro.

 

Han er sikkert oppriktig redd for at du skal være utro. Og jo mer du prøver å protestere på at han ringer eller sender sms, jo mer vil han frykte at det er en grunn for det.

 

Det er så klart ikke bra. Og det er han som har et problem. Men jeg tenker at du kan forsøke å berolige ham litt. Gi ham bekreftelse på at det er han du elsker. At du ikke har behov for å hoppe i køya med noen andre. Kanskje si at du til og med ville synes det var fryktelig ekkelt å tenke på å ha sex med noen andre. At du er ute med venninner er et annet behov, det er avkobling og kos. Dere er ikke ute på flørtern, men bare har det gøy sammen. Kanskje dere kan avtale at han kan få ringe en gang når som helst i løpet av kvelden når du er ute, og at du skal svare. Så kan han føle seg tryggere, og du slippe å bli nedringt. Eller at du sender ham et par sms'er med oppdatering i løpet av kvelden.

 

Man må nesten begynne en plass... Og for meg hadde det vært forferdelig om samboeren min ble sint på meg når jeg var redd for at han var utro, eller om han nærmest avskrev meg og sa at jeg ikke hadde noe med hvor han var eller hva han gjorde. Jeg fortalte ham om hvordan jeg følte det, og han forsto vel ikke helt hvorfor jeg var så bekymret, men han tok det ganske pent. Han var åpen om hvor de hadde vært og hvem som hadde vært der. Han forsikret meg om at det kun var meg han var interessert i og at han ikke var typen som prøvde seg på andre damer. Det gjorde at jeg ble litt tryggere. Og når jeg først begynte å gi slipp på sjalusien, så gikk det seg sakte men sikkert til. I dag skal det veldig mye til før jeg blir sjalu. Da tror jeg han måtte ha flørtet med noen foran øynene mine... Har aldri vondt i magen lenger når han skal ut. Unner ingen å være sjalu altså! Det er vondt og slitsomt

 

 

 

Anonymous poster hash: bb082...046

 

Takk for svar. Jeg har selv vært sjalu i mine ungdomsår, er vel derfor jeg har holdt ut så lenge med mannens sjalusi også.

 

Har betrygget han, alltid svart på mld osv. Men nå makter jeg ikke mer. Hvor lenge skal han betrygges liksom. Virker som min betrygging gir grobunn for mer sjalusi.

 

Jeg vil ikke lengre en gang at han skal ringe en eneste gang mens jeg er på cafe i 3 timer. For det har gått så langt at jeg bare sitter og tenker på at jeg må få med meg om han ringer.

 

Jeg har frihet til å dra ut så ofte jeg vil, men det medfører ofte surhet i ettertid. Det har jeg lært meg å ikke bry meg om, for jeg er helt avhengig av sosialt samvær med venninner for å takle hverdagen slik det er nå.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 5d533...608

[Anonym bruker]

 

Sjalusi kan gå over. Jeg var veldig sjalu før. Var ikke så kontrollerende da, men satt ofte hjemme med vondt i magen når mannen var ute. Fantasien min kunne løpe veldig løpsk og jeg hatet at han dro ut. Hendte at jeg ringte eller sendte en melding hvis han var sen, bare for å høre hvor han var. Og tok han ikke telefonen var jeg helt sikker på at han var utro.

 

Han er sikkert oppriktig redd for at du skal være utro. Og jo mer du prøver å protestere på at han ringer eller sender sms, jo mer vil han frykte at det er en grunn for det.

 

Det er så klart ikke bra. Og det er han som har et problem. Men jeg tenker at du kan forsøke å berolige ham litt. Gi ham bekreftelse på at det er han du elsker. At du ikke har behov for å hoppe i køya med noen andre. Kanskje si at du til og med ville synes det var fryktelig ekkelt å tenke på å ha sex med noen andre. At du er ute med venninner er et annet behov, det er avkobling og kos. Dere er ikke ute på flørtern, men bare har det gøy sammen. Kanskje dere kan avtale at han kan få ringe en gang når som helst i løpet av kvelden når du er ute, og at du skal svare. Så kan han føle seg tryggere, og du slippe å bli nedringt. Eller at du sender ham et par sms'er med oppdatering i løpet av kvelden.

 

Man må nesten begynne en plass... Og for meg hadde det vært forferdelig om samboeren min ble sint på meg når jeg var redd for at han var utro, eller om han nærmest avskrev meg og sa at jeg ikke hadde noe med hvor han var eller hva han gjorde. Jeg fortalte ham om hvordan jeg følte det, og han forsto vel ikke helt hvorfor jeg var så bekymret, men han tok det ganske pent. Han var åpen om hvor de hadde vært og hvem som hadde vært der. Han forsikret meg om at det kun var meg han var interessert i og at han ikke var typen som prøvde seg på andre damer. Det gjorde at jeg ble litt tryggere. Og når jeg først begynte å gi slipp på sjalusien, så gikk det seg sakte men sikkert til. I dag skal det veldig mye til før jeg blir sjalu. Da tror jeg han måtte ha flørtet med noen foran øynene mine... Har aldri vondt i magen lenger når han skal ut. Unner ingen å være sjalu altså! Det er vondt og slitsomt

 

 

 

Anonymous poster hash: bb082...046

 

Du hallo det der et ditt eller hi sin manns problem. Å si til mannen at han kan ringe en gang når som helst i løpet av kvelden gir hi et ansvar for å måtte følge med på telefonen hele tiden. Det var et utrolig dårlig råd. De som er så sjalu som dere må faktisk gjøre jobben selv, dere kan hverken kreve eller forvente at partneren skal ta hensyn til deres demoner. Hadde jeg vært din samboer så hadde jeg tatt beina fatt og løpt så fort jeg bare kunne når jeg forsto hvordan du var.

 

Anonymous poster hash: ca611...652

[Anonym bruker]

 

 

Sjalusi kan gå over. Jeg var veldig sjalu før. Var ikke så kontrollerende da, men satt ofte hjemme med vondt i magen når mannen var ute. Fantasien min kunne løpe veldig løpsk og jeg hatet at han dro ut. Hendte at jeg ringte eller sendte en melding hvis han var sen, bare for å høre hvor han var. Og tok han ikke telefonen var jeg helt sikker på at han var utro.

 

Han er sikkert oppriktig redd for at du skal være utro. Og jo mer du prøver å protestere på at han ringer eller sender sms, jo mer vil han frykte at det er en grunn for det.

 

Det er så klart ikke bra. Og det er han som har et problem. Men jeg tenker at du kan forsøke å berolige ham litt. Gi ham bekreftelse på at det er han du elsker. At du ikke har behov for å hoppe i køya med noen andre. Kanskje si at du til og med ville synes det var fryktelig ekkelt å tenke på å ha sex med noen andre. At du er ute med venninner er et annet behov, det er avkobling og kos. Dere er ikke ute på flørtern, men bare har det gøy sammen. Kanskje dere kan avtale at han kan få ringe en gang når som helst i løpet av kvelden når du er ute, og at du skal svare. Så kan han føle seg tryggere, og du slippe å bli nedringt. Eller at du sender ham et par sms'er med oppdatering i løpet av kvelden.

 

Man må nesten begynne en plass... Og for meg hadde det vært forferdelig om samboeren min ble sint på meg når jeg var redd for at han var utro, eller om han nærmest avskrev meg og sa at jeg ikke hadde noe med hvor han var eller hva han gjorde. Jeg fortalte ham om hvordan jeg følte det, og han forsto vel ikke helt hvorfor jeg var så bekymret, men han tok det ganske pent. Han var åpen om hvor de hadde vært og hvem som hadde vært der. Han forsikret meg om at det kun var meg han var interessert i og at han ikke var typen som prøvde seg på andre damer. Det gjorde at jeg ble litt tryggere. Og når jeg først begynte å gi slipp på sjalusien, så gikk det seg sakte men sikkert til. I dag skal det veldig mye til før jeg blir sjalu. Da tror jeg han måtte ha flørtet med noen foran øynene mine... Har aldri vondt i magen lenger når han skal ut. Unner ingen å være sjalu altså! Det er vondt og slitsomt

 

 

 

Anonymous poster hash: bb082...046

 

Du hallo det der et ditt eller hi sin manns problem. Å si til mannen at han kan ringe en gang når som helst i løpet av kvelden gir hi et ansvar for å måtte følge med på telefonen hele tiden. Det var et utrolig dårlig råd. De som er så sjalu som dere må faktisk gjøre jobben selv, dere kan hverken kreve eller forvente at partneren skal ta hensyn til deres demoner. Hadde jeg vært din samboer så hadde jeg tatt beina fatt og løpt så fort jeg bare kunne når jeg forsto hvordan du var.

 

Anonymous poster hash: ca611...652

 

 

Takk for forståelsen :/ Det er ikke lett å være den som er sjalu heller. Jeg sier jo at det er hennes manns problem. Men hvis min mann har et problem, så vil jeg jo hjelpe han med det... For meg var problemet mye at jeg hadde så dårlig selvtillit og ikke helt greide å se at mannen min ville være trofast. Han hjalp meg å få bedre selvtillit og lærte meg at jeg kunne stole på andre mennesker. Jeg er jo ikke sjalu lenger i dag. Glad for at jeg hadde en som hjalp meg, i stedet for en som tok beina fatt og løp sin vei. Han er heldigvis mer glad i meg enn det...

 

Anonymous poster hash: bb082...046

[Anonym bruker]

 

Sjalusi kan gå over. Jeg var veldig sjalu før. Var ikke så kontrollerende da, men satt ofte hjemme med vondt i magen når mannen var ute. Fantasien min kunne løpe veldig løpsk og jeg hatet at han dro ut. Hendte at jeg ringte eller sendte en melding hvis han var sen, bare for å høre hvor han var. Og tok han ikke telefonen var jeg helt sikker på at han var utro.

 

Han er sikkert oppriktig redd for at du skal være utro. Og jo mer du prøver å protestere på at han ringer eller sender sms, jo mer vil han frykte at det er en grunn for det.

 

Det er så klart ikke bra. Og det er han som har et problem. Men jeg tenker at du kan forsøke å berolige ham litt. Gi ham bekreftelse på at det er han du elsker. At du ikke har behov for å hoppe i køya med noen andre. Kanskje si at du til og med ville synes det var fryktelig ekkelt å tenke på å ha sex med noen andre. At du er ute med venninner er et annet behov, det er avkobling og kos. Dere er ikke ute på flørtern, men bare har det gøy sammen. Kanskje dere kan avtale at han kan få ringe en gang når som helst i løpet av kvelden når du er ute, og at du skal svare. Så kan han føle seg tryggere, og du slippe å bli nedringt. Eller at du sender ham et par sms'er med oppdatering i løpet av kvelden.

 

Man må nesten begynne en plass... Og for meg hadde det vært forferdelig om samboeren min ble sint på meg når jeg var redd for at han var utro, eller om han nærmest avskrev meg og sa at jeg ikke hadde noe med hvor han var eller hva han gjorde. Jeg fortalte ham om hvordan jeg følte det, og han forsto vel ikke helt hvorfor jeg var så bekymret, men han tok det ganske pent. Han var åpen om hvor de hadde vært og hvem som hadde vært der. Han forsikret meg om at det kun var meg han var interessert i og at han ikke var typen som prøvde seg på andre damer. Det gjorde at jeg ble litt tryggere. Og når jeg først begynte å gi slipp på sjalusien, så gikk det seg sakte men sikkert til. I dag skal det veldig mye til før jeg blir sjalu. Da tror jeg han måtte ha flørtet med noen foran øynene mine... Har aldri vondt i magen lenger når han skal ut. Unner ingen å være sjalu altså! Det er vondt og slitsomt

 

 

 

Anonymous poster hash: bb082...046

 

Takk for svar. Jeg har selv vært sjalu i mine ungdomsår, er vel derfor jeg har holdt ut så lenge med mannens sjalusi også.

 

Har betrygget han, alltid svart på mld osv. Men nå makter jeg ikke mer. Hvor lenge skal han betrygges liksom. Virker som min betrygging gir grobunn for mer sjalusi.

 

Jeg vil ikke lengre en gang at han skal ringe en eneste gang mens jeg er på cafe i 3 timer. For det har gått så langt at jeg bare sitter og tenker på at jeg må få med meg om han ringer.

 

Jeg har frihet til å dra ut så ofte jeg vil, men det medfører ofte surhet i ettertid. Det har jeg lært meg å ikke bry meg om, for jeg er helt avhengig av sosialt samvær med venninner for å takle hverdagen slik det er nå.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 5d533...608

 

 

Nei, det er vel ikke alle det nytter for å bli betrygget heller. Man kan jo ikke holde på i en evighet. Jeg er jo enig i at du ikke skal være nødt til å være på tå hev når du er ute med venninner. Jeg mente det kunne kanskje begrenses i en overgangsfase. Men jeg skjønner jo at du har prøvd å få bukt med sjalusien hans en stund uten å se noe særlig resultat.

 

Så råd nr to er at du skriver ham et brev. Noen ganger nytter det ikke å snakke eller lytte. Ofte er det som om ordene blokkeres, og man ender opp med å gå rett i forsvar. Men om man leser får man gjerne en helt annen forståelse. Skriv om hvordan du opplever dette her. At du synes det er vondt at han ikke stoler på deg fordi du ikke har gjort noe for å fortjene hans mistillit. At du har behov for å slappe av når du er ute. Noen mennesker skjønner ikke at andre kan være mer sosiale og ha et behov for å være sosial med andre mennesker også. Skriv gjerne litt om det også, og hvorfor det ikke har noe med han å gjøre, bare det at du trenger å ha flere mennesker i livet ditt selv om du også elsker ham. Du trenger denne friheten også for å kunne nyte tiden sammen med ham. La han lese brevet alene, så får dere snakke litt sammen etterpå. På denne måten får du uttrykt og formulert deg gjennomtenkt og uten avbrytelser. Han får fred til å ta innover seg det du skriver og får tenkt gjennom det før han svarer.

 

Så får du legge igjen mobilen hjemme, og si at du trenger litt uforstyrret venninnetid.

 

Det er jo verd et forsøk kanskje?

 

 

 

Anonymous poster hash: bb082...046

[Gjest Antarctica]

Huff. Sykelig sjalu. Han kommer til å gjøre livet surt for deg, HI.

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis lar han meg være i fred!! Han unner meg å være ute.

Han er ikke sjalu av seg.

 

Har en venninne med en sjalu mann. Han sender henne meldinger og ringer heeeele tiden når vi er ute sammen. Ekstremt irriterende. Hun har også sluttet å være med på ting, fordi han ikke vil hun skal det.

 

Er det sånn du ønsker å leve livet ditt??

 

Anonymous poster hash: 2ca77...ddf

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt overhodet! Jeg har en venninne som har en slik mann. Det er utrolig slitsomt å ha henne med ut på noe, da hun stort sett henger over tlf. Vi (jeg pg de andre jentene i "gjengen") orker ikke lenger være alene med henne, det er jo ingen vits, hun kunne like gjerne vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 1bb92...27d

[Anonym bruker]

Ja, det er slitsomt at mannen er sjalu, men han er jo ellers en god mann og hun er glad i ham. Jeg synes det er verd å kjempe for. Hun kan selvsagt ikke godta det slik det er nå. Men hvorfor skal løsningen alltid være å komme seg vekk?

 

Hvis han går til psykolog allerede, så er det jo tydelig at han jobber med noe. Og hvis hun kan få ham til å skjønne at dette kan være en sak å ta opp der, så kan det kanskje være til hjelp?

Anonymous poster hash: bb082...046

[Gjest Antarctica]

 

Ja, det er slitsomt at mannen er sjalu, men han er jo ellers en god mann og hun er glad i ham. Jeg synes det er verd å kjempe for. Hun kan selvsagt ikke godta det slik det er nå. Men hvorfor skal løsningen alltid være å komme seg vekk?

 

Hvis han går til psykolog allerede, så er det jo tydelig at han jobber med noe. Og hvis hun kan få ham til å skjønne at dette kan være en sak å ta opp der, så kan det kanskje være til hjelp?

 

Anonymous poster hash: bb082...046

 

Han er i ferd med å ødelegge et annet menneske. Er det en "god" mann? Det er vel heller en egoistisk mann, som setter sine egne behov først?

[Anonym bruker]

Vi har veldig lite kontakt når en av oss er ute, vanligvis ingen om det ikke skjer noe med barna. Ingen av oss er særlig sjalu og siden vi er sammen av fri vilje tenker vi vel at det fortsetter til noen av oss sier at vi vil ut. Liker å være tilstede med de jeg går ut med, så her er no news good news. Om jeg er borte lengre, type langhelg skulle jeg kanskje ønske det kom en sms el noe. Men etter å ha lest dette trøster jeg med at jeg foretrekker lite enn mye!

 

Anonymous poster hash: 224b1...1fb

[Anonym bruker]

Han mener at det er vanlig å kommunisere når man er en familie. Å lufte tanker etc. Mens jeg mener det kan vente til jeg kommer hjem, evt avtale handling FØR jeg går ut døra.

 

Han har lovet å ta det opp med psykologen sin neste gang. Jeg vet hvor fælt han har det, da jeg som sagt har vært i hans situasjon. Men på langt nær så ille.

 

I hans hode er han 100% sikker på at han ikke er bra nok for meg. Mens i mitt hode er det akkurat dette som begynner å gjøre meg usikker på om jeg orker mer.

 

Takk for tips om å skrive brev, det skal jeg prøve en dag jeg har overskuddet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5d533...608

[Anonym bruker]

Han mener at det er vanlig å kommunisere når man er en familie. Å lufte tanker etc. Mens jeg mener det kan vente til jeg kommer hjem, evt avtale handling FØR jeg går ut døra.

 

Han har lovet å ta det opp med psykologen sin neste gang. Jeg vet hvor fælt han har det, da jeg som sagt har vært i hans situasjon. Men på langt nær så ille.

 

I hans hode er han 100% sikker på at han ikke er bra nok for meg. Mens i mitt hode er det akkurat dette som begynner å gjøre meg usikker på om jeg orker mer.

 

Takk for tips om å skrive brev, det skal jeg prøve en dag jeg har overskuddet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5d533...608

Be han også spørre om psykologen kan ta dere inne på fellessamtale, da kan dere får pratet om det med psykologen i felles time.

 

Anonymous poster hash: 8feb6...757

[Anonym bruker]

Hos et vennepar av oss har hun vært slik som mannen din Hi.

Hun ble sur hvis han skulle ut og spurte bestandig hvorfor hun ikke kunne være med. En gang han fikk invitasjon (før fb dette) til reunion med avgangselevene på videregående sørget hun for å gjemme invitasjonen. Han fikk selvsagt vite om arrangementet en dag før det skulle gå av stabelen når gamle kamerater skulle treffes på vorspiel. Da hadde hun sørget for at de skulle noe annet den kvelden.

 

Poenget er at han har blitt drittlei og begynt å behandle henne på samme måte. De har helt sikkert hatt noen heftige krangler om dette temaet, men tydeligvis ser hun ikke poenget.

 

Resultatet nå er at hun beklager seg til meg og andre venninner over den håpløst sjalu mannen hun har. Jeg kjenner han såpass godt at jeg vet han ikke bryr seg noe om hva hun gjør, men han gir tilbake ned samme mynt. Tror ikke de vil holde ut sammen særlig mye lenger dessverre.

 

Kan for øvrig nevne at hun er en stor flørt og tar ikke fem øre for å oppføre seg ganske vulgært. Han derimot er en kjernekar som aldri tråkker over streken uansett hvor fuktig kvelden måtte bli.

Min teori: Hun vet hvordan hun oppfører seg og er redd mannen gjør det samme.

 

Så Hi: hvis mannen din er så sjalu så kan det være fordi han ikke har helt rent mel i posen selv. Dermed antar han at du flørter med andre når du er ute siden det er noe han selv gjør.

 

Anonymous poster hash: 7bf08...b93

[Anonym bruker]

Kom deg vekk! Dette er ikke et normalt forhold. Jeg var sammen med en som kontrollerte meg hele tiden. Blir trist den dag idag for at jeg ofret mine 4 år på en som ikke fortjente det. Så kom deg vekk!

 

Anonymous poster hash: 56caf...d21

[Daquiry]

Ja, irriterer meg grønn over det. Men han gjør det alltid, uansett hvor jeg er 😡