Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2015 #26 Skrevet 12. oktober 2015 Jeg har bare et barn, og jeg skulle gjerne hatt minst en til! Far og jeg fikk et barn ved IVF, siden gikk vi fra hverandre og jeg har til nå ikke klart å finne den "rette". Mitt barn er nå 9 år, og jeg har mange ganger fått høre at jeg snart må finne meg en mann slik at jeg kan få flere barn før det er for sent..Folk mener det ikke vondt, men det svir faktisk litt. Jeg har nesten dårlig samvittighet overfor barnet mitt som er enebarn..Men jeg kan ikke bare produsere et barn eller to av meg selv. Anonymous poster hash: 9e51d...7de
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2015 #27 Skrevet 12. oktober 2015 Det er vel egentlig kun akseptert å få to eller 3 barn. Får man et barn er det stakkars som ikke har søsken. Får man 4 eller flere er man helt gal og får spørsmål om man skal befolke hele kloden. Trist at folk skal være så fordomsfulle Anonymous poster hash: 5b265...da5
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2015 #28 Skrevet 12. oktober 2015 Jeg har vokst opp som enebarn. Alltid savnet søsken, men nå som voksen er det kjempe sårt. Jeg dømmer ikke, men håper de tenker seg godt om de som bare velger å få et barn. Anonymous poster hash: 37f32...0cf Jeg har 4 søsken men vokste opp med følelsen av å være enebarn, var mye ensom. Vi har liten kontakt den dag i dag, så det å ha søsken betyr slett ikke alltid at da har man det så mye bedre. Anonymous poster hash: bd178...19f
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2015 #29 Skrevet 12. oktober 2015 Jeg har vokst opp som enebarn. Alltid savnet søsken, men nå som voksen er det kjempe sårt. Jeg dømmer ikke, men håper de tenker seg godt om de som bare velger å få et barn. Anonymous poster hash: 37f32...0cf Jeg har 4 søsken men vokste opp med følelsen av å være enebarn, var mye ensom. Vi har liten kontakt den dag i dag, så det å ha søsken betyr slett ikke alltid at da har man det så mye bedre. Anonymous poster hash: bd178...19f Godt å se at vi er flere som å føle oss alene selv om vi kommer fra en stor søskenflokk. Anonymous poster hash: 84d2f...a39
Twintipp og himmelblå Skrevet 12. oktober 2015 #30 Skrevet 12. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-))
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #31 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har vokst opp som enebarn. Alltid savnet søsken, men nå som voksen er det kjempe sårt. Jeg dømmer ikke, men håper de tenker seg godt om de som bare velger å få et barn. Anonymous poster hash: 37f32...0cf Jeg er også enebarn og føler helt det samme. Så jeg selv valgte å få fire barn. Anonymous poster hash: 09504...551
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #32 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #33 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Herregud, kan man bli mer fordomsfull?????? Anonymous poster hash: fbf93...35f
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #34 Skrevet 13. oktober 2015 I de fleste tråder så skrives det at man skal ikke få seg flere barn enn man kan klare å følge godt opp, men i diskusjonen her så er man ikke skikket til å ha barn hvis man bare vil ha en? Jeg og mannen var enige fra starten av at vi ønsket ett barn (en av oss er enebarn), vi har fått det ene barnet vi ønsker og har ingen planer om fler. Det ble ikke "godtatt" av mange før jeg ble kronisk syk, og fremdeles er det noen som kommer med kommentarer om stakkars enebarnet ol. Nå omgir ikke jeg meg med de menneskene til daglig, våre venner og familie respekterer valget vårt og barnet vårt mangler ingenting (og ja, barnet er lykkelig). Anonymous poster hash: 15dd2...76a
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #35 Skrevet 13. oktober 2015 I de fleste tråder så skrives det at man skal ikke få seg flere barn enn man kan klare å følge godt opp, men i diskusjonen her så er man ikke skikket til å ha barn hvis man bare vil ha en? Jeg og mannen var enige fra starten av at vi ønsket ett barn (en av oss er enebarn), vi har fått det ene barnet vi ønsker og har ingen planer om fler. Det ble ikke "godtatt" av mange før jeg ble kronisk syk, og fremdeles er det noen som kommer med kommentarer om stakkars enebarnet ol. Nå omgir ikke jeg meg med de menneskene til daglig, våre venner og familie respekterer valget vårt og barnet vårt mangler ingenting (og ja, barnet er lykkelig). Anonymous poster hash: 15dd2...76a Ja det er merkelig, det er til stadighet tråder her om foreldre som man mener ikke følger godt nok opp/passer godt nok på barna sine. Men dersom man tar ansvar og stopper før man får flere barn enn man klarer å ta seg av, så er det også galt. Anonymous poster hash: 1ce14...b81
Twintipp og himmelblå Skrevet 13. oktober 2015 #36 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Nei, han har det helt grusomt stakkar. Tror ikke han kunne hatt det bedre faktisk, men takk som spør:-)
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #37 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Herregud, kan man bli mer fordomsfull?????? Anonymous poster hash: fbf93...35f Det er ikke fordomsfult. Det er jo en helt reell tanke. Hadde du villet vært enebarn? Når dine foreldre blir gamle, er det ikke godt å være to eller flere om ansvaret og opplevelsene? Jeg har ett barn selv. Hadde en grusom graviditet og fødsel, men tror jeg skal gå igjennom det en gang til- nettop fordi jeg tenker på barnet. Han etterlyser søsken også. Han ser jo alle de andre i barnehagen begynner å få søsken. Det er et savn allerede. Anonymous poster hash: 0e607...975
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #38 Skrevet 13. oktober 2015 Og hvorfor har dere me ett barn behov for bekreftelse. Det er bare dere som starter slike tråder? Er det derfor dere har ett barn? Dere gjør noe som ikke er gjennomsnitt for så å si "se her,vi har gjort noe utenom vanlige". Personlig gir jeg faen i hvor mange barn noen har. De fleste jeg kjenner med enebarn,har problemer med å bli gravid. Så er det noen som,utifra sin dårlige opplevelser fra barndommen (de var flere søsken),som valgte å ha ett men det er ikke helt avgjort ennå. Og til slutt er det ei venninne som fra første stund ønsket ett barn. Hun er den som gjør sosialt uakseptable ting og når det gjelder denne avgjørelser gikk hun stikk i strid alles råd. Og hun nøt hvert øyeblikk med diskusjon om flere barn. Jeg hadde følelse at hun hadde et barn bare for å bevise at hun kan gjøre hva hun vil. Barnslig. Nå,når hun er 45,og ingen bryr seg lenger om hennes valg,nå angrer hun. Barnslig hele veien. Anonymous poster hash: f723a...be9
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #39 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Herregud, kan man bli mer fordomsfull?????? Anonymous poster hash: fbf93...35f Det er ikke fordomsfult. Det er jo en helt reell tanke. Hadde du villet vært enebarn? Når dine foreldre blir gamle, er det ikke godt å være to eller flere om ansvaret og opplevelsene? Jeg har ett barn selv. Hadde en grusom graviditet og fødsel, men tror jeg skal gå igjennom det en gang til- nettop fordi jeg tenker på barnet. Han etterlyser søsken også. Han ser jo alle de andre i barnehagen begynner å få søsken. Det er et savn allerede. Anonymous poster hash: 0e607...975 Jeg har et søsken, men jeg vil likevel stå alene med alt ansvar for foreldrene mine og mitt søsken den dagen de blir syke eller gamle. Mitt søsken har fått en hjerneskade og klarer seg derfor ikke selv. Det finnes ingen garanti for hvordan livet blir, så å ta valget om flere barn utifra en ukjent fremtid er hvertfall galskap! Dessuten har mange en egen familie når foreldre går bort, så man er ikke helt alene uansett (man har gjerne en livspartner og/eller venner man kan støtte seg til). Anonymous poster hash: 15dd2...76a
Twintipp og himmelblå Skrevet 13. oktober 2015 #40 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Herregud, kan man bli mer fordomsfull?????? Anonymous poster hash: fbf93...35f Det er ikke fordomsfult. Det er jo en helt reell tanke. Hadde du villet vært enebarn? Når dine foreldre blir gamle, er det ikke godt å være to eller flere om ansvaret og opplevelsene? Jeg har ett barn selv. Hadde en grusom graviditet og fødsel, men tror jeg skal gå igjennom det en gang til- nettop fordi jeg tenker på barnet. Han etterlyser søsken også. Han ser jo alle de andre i barnehagen begynner å få søsken. Det er et savn allerede. Anonymous poster hash: 0e607...975 Jeg har et søsken, men jeg vil likevel stå alene med alt ansvar for foreldrene mine og mitt søsken den dagen de blir syke eller gamle. Mitt søsken har fått en hjerneskade og klarer seg derfor ikke selv. Det finnes ingen garanti for hvordan livet blir, så å ta valget om flere barn utifra en ukjent fremtid er hvertfall galskap! Dessuten har mange en egen familie når foreldre går bort, så man er ikke helt alene uansett (man har gjerne en livspartner og/eller venner man kan støtte seg til). Anonymous poster hash: 15dd2...76a Til din opplysning så har han ei han ser på som et søsken.Jeg kommer heller ALDRI til å pålegge mitt barn å ivareta meg når jeg blir gammel. Skal jeg få et barn for å passe på meg da jeg blir senil? Han har aldri ønsket seg søsken, jeg har spurt. Vi lever et fantastisk liv, vi har ofte huset fullt av barn og jeg er så heldig å være svært knyttet til min tvillingsøsters datter. Jeg kjøper klær til henne på lik linje som min sønn. Skal vi på ferie er det en selvfølge at hun er med. Vi ses flere ganger i uken. Jeg ser like mye på hennes kamper som min sønn. Jeg ser på henne nærmest som min datter og visa versa med min søster og min sønn. Vi er ikke bundet opp til noe, vi reiser masse, og har en utrolig god kjemi oss i mellom. Vi krangler aldri (faktisk), gjør det vi vil, og kunne ikke tenke oss noe annet. Jeg vet jeg har, men aldri hva jeg får. Jeg har tatt en gjennomgang med meg selv, man vet aldri hvilke utfordringer en kan få eller noen garantier for at et nytt barn er friskt. Jeg tar ikke sjangsen da vi har det så godt som vi har det:-) Vet om maaaange søsken som kun ses til høytidelige lag og bursdager. Så nei, jeg stoler såpass på meg selv at dette er et riktig valg for oss, og føler ikke på å fortelle hvorfor om noen skulle spørre:)
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #41 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Herregud, kan man bli mer fordomsfull?????? Anonymous poster hash: fbf93...35f Det er ikke fordomsfult. Det er jo en helt reell tanke. Hadde du villet vært enebarn? Når dine foreldre blir gamle, er det ikke godt å være to eller flere om ansvaret og opplevelsene? Jeg har ett barn selv. Hadde en grusom graviditet og fødsel, men tror jeg skal gå igjennom det en gang til- nettop fordi jeg tenker på barnet. Han etterlyser søsken også. Han ser jo alle de andre i barnehagen begynner å få søsken. Det er et savn allerede. Anonymous poster hash: 0e607...975 Jeg har et søsken, men jeg vil likevel stå alene med alt ansvar for foreldrene mine og mitt søsken den dagen de blir syke eller gamle. Mitt søsken har fått en hjerneskade og klarer seg derfor ikke selv. Det finnes ingen garanti for hvordan livet blir, så å ta valget om flere barn utifra en ukjent fremtid er hvertfall galskap! Dessuten har mange en egen familie når foreldre går bort, så man er ikke helt alene uansett (man har gjerne en livspartner og/eller venner man kan støtte seg til). Anonymous poster hash: 15dd2...76a Til din opplysning så har han ei han ser på som et søsken.Jeg kommer heller ALDRI til å pålegge mitt barn å ivareta meg når jeg blir gammel. Skal jeg få et barn for å passe på meg da jeg blir senil? Han har aldri ønsket seg søsken, jeg har spurt. Vi lever et fantastisk liv, vi har ofte huset fullt av barn og jeg er så heldig å være svært knyttet til min tvillingsøsters datter. Jeg kjøper klær til henne på lik linje som min sønn. Skal vi på ferie er det en selvfølge at hun er med. Vi ses flere ganger i uken. Jeg ser like mye på hennes kamper som min sønn. Jeg ser på henne nærmest som min datter og visa versa med min søster og min sønn. Vi er ikke bundet opp til noe, vi reiser masse, og har en utrolig god kjemi oss i mellom. Vi krangler aldri (faktisk), gjør det vi vil, og kunne ikke tenke oss noe annet. Jeg vet jeg har, men aldri hva jeg får. Jeg har tatt en gjennomgang med meg selv, man vet aldri hvilke utfordringer en kan få eller noen garantier for at et nytt barn er friskt. Jeg tar ikke sjangsen da vi har det så godt som vi har det:-) Vet om maaaange søsken som kun ses til høytidelige lag og bursdager. Så nei, jeg stoler såpass på meg selv at dette er et riktig valg for oss, og føler ikke på å fortelle hvorfor om noen skulle spørre:) Til min informasjon? Vi er faktisk enige, svaret over her var ikke til deg, men til personen jeg siterte sist Anonymous poster hash: 15dd2...76a
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #42 Skrevet 13. oktober 2015 Mannen min har barn med sin eks, vi har kun et barn sammen og vet han kunne tenkt seg flere MEN jeg venter for jeg er ikke klar. Har nok med den ene og for å si det som sant er, hadde ikke mannen min kommet inn i livet mitt så hadde jeg valgt vekk barn. Er ikke en av de som har ønsket seg barn ei heller en som har kjent kløen. Når jeg ble gravid var jeg egentlig innstilt på abort men valgte det vekk for jeg ville ha et barn med den fine mannen min. Angrer ikke, elsker barnet mitt over alt og han er mitt øyestein. Om det blir en til så tar jeg det som det kommer. Betyr ikke at jeg er en dårlig person eller mor men jeg er ikke en av de som på død og liv må ha barn/flere barn. Anonymous poster hash: b3124...976
Twintipp og himmelblå Skrevet 13. oktober 2015 #43 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Herregud, kan man bli mer fordomsfull?????? Anonymous poster hash: fbf93...35f Det er ikke fordomsfult. Det er jo en helt reell tanke. Hadde du villet vært enebarn? Når dine foreldre blir gamle, er det ikke godt å være to eller flere om ansvaret og opplevelsene? Jeg har ett barn selv. Hadde en grusom graviditet og fødsel, men tror jeg skal gå igjennom det en gang til- nettop fordi jeg tenker på barnet. Han etterlyser søsken også. Han ser jo alle de andre i barnehagen begynner å få søsken. Det er et savn allerede. Anonymous poster hash: 0e607...975 Jeg har et søsken, men jeg vil likevel stå alene med alt ansvar for foreldrene mine og mitt søsken den dagen de blir syke eller gamle. Mitt søsken har fått en hjerneskade og klarer seg derfor ikke selv. Det finnes ingen garanti for hvordan livet blir, så å ta valget om flere barn utifra en ukjent fremtid er hvertfall galskap! Dessuten har mange en egen familie når foreldre går bort, så man er ikke helt alene uansett (man har gjerne en livspartner og/eller venner man kan støtte seg til). Anonymous poster hash: 15dd2...76a Til din opplysning så har han ei han ser på som et søsken.Jeg kommer heller ALDRI til å pålegge mitt barn å ivareta meg når jeg blir gammel. Skal jeg få et barn for å passe på meg da jeg blir senil? Han har aldri ønsket seg søsken, jeg har spurt. Vi lever et fantastisk liv, vi har ofte huset fullt av barn og jeg er så heldig å være svært knyttet til min tvillingsøsters datter. Jeg kjøper klær til henne på lik linje som min sønn. Skal vi på ferie er det en selvfølge at hun er med. Vi ses flere ganger i uken. Jeg ser like mye på hennes kamper som min sønn. Jeg ser på henne nærmest som min datter og visa versa med min søster og min sønn. Vi er ikke bundet opp til noe, vi reiser masse, og har en utrolig god kjemi oss i mellom. Vi krangler aldri (faktisk), gjør det vi vil, og kunne ikke tenke oss noe annet. Jeg vet jeg har, men aldri hva jeg får. Jeg har tatt en gjennomgang med meg selv, man vet aldri hvilke utfordringer en kan få eller noen garantier for at et nytt barn er friskt. Jeg tar ikke sjangsen da vi har det så godt som vi har det:-) Vet om maaaange søsken som kun ses til høytidelige lag og bursdager. Så nei, jeg stoler såpass på meg selv at dette er et riktig valg for oss, og føler ikke på å fortelle hvorfor om noen skulle spørre:) Til min informasjon? Vi er faktisk enige, svaret over her var ikke til deg, men til personen jeg siterte sist Anonymous poster hash: 15dd2...76a Jeg svarte bare på feil tråd🙈😊
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #44 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg har valgt å få bare ett barn. Blir lett gravid, så ingenting med fertilitet å gjøre, jeg ønsker bare ett barn. Vi har det så fint som vi har det:-)) har barnet det også fint? Anonymous poster hash: 0e607...975 Herregud, kan man bli mer fordomsfull?????? Anonymous poster hash: fbf93...35f Det er ikke fordomsfult. Det er jo en helt reell tanke. Hadde du villet vært enebarn? Når dine foreldre blir gamle, er det ikke godt å være to eller flere om ansvaret og opplevelsene? Jeg har ett barn selv. Hadde en grusom graviditet og fødsel, men tror jeg skal gå igjennom det en gang til- nettop fordi jeg tenker på barnet. Han etterlyser søsken også. Han ser jo alle de andre i barnehagen begynner å få søsken. Det er et savn allerede. Anonymous poster hash: 0e607...975 Jeg har et søsken, men jeg vil likevel stå alene med alt ansvar for foreldrene mine og mitt søsken den dagen de blir syke eller gamle. Mitt søsken har fått en hjerneskade og klarer seg derfor ikke selv. Det finnes ingen garanti for hvordan livet blir, så å ta valget om flere barn utifra en ukjent fremtid er hvertfall galskap! Dessuten har mange en egen familie når foreldre går bort, så man er ikke helt alene uansett (man har gjerne en livspartner og/eller venner man kan støtte seg til). Anonymous poster hash: 15dd2...76a Til din opplysning så har han ei han ser på som et søsken.Jeg kommer heller ALDRI til å pålegge mitt barn å ivareta meg når jeg blir gammel. Skal jeg få et barn for å passe på meg da jeg blir senil? Han har aldri ønsket seg søsken, jeg har spurt. Vi lever et fantastisk liv, vi har ofte huset fullt av barn og jeg er så heldig å være svært knyttet til min tvillingsøsters datter. Jeg kjøper klær til henne på lik linje som min sønn. Skal vi på ferie er det en selvfølge at hun er med. Vi ses flere ganger i uken. Jeg ser like mye på hennes kamper som min sønn. Jeg ser på henne nærmest som min datter og visa versa med min søster og min sønn. Vi er ikke bundet opp til noe, vi reiser masse, og har en utrolig god kjemi oss i mellom. Vi krangler aldri (faktisk), gjør det vi vil, og kunne ikke tenke oss noe annet. Jeg vet jeg har, men aldri hva jeg får. Jeg har tatt en gjennomgang med meg selv, man vet aldri hvilke utfordringer en kan få eller noen garantier for at et nytt barn er friskt. Jeg tar ikke sjangsen da vi har det så godt som vi har det:-) Vet om maaaange søsken som kun ses til høytidelige lag og bursdager. Så nei, jeg stoler såpass på meg selv at dette er et riktig valg for oss, og føler ikke på å fortelle hvorfor om noen skulle spørre:) Til min informasjon? Vi er faktisk enige, svaret over her var ikke til deg, men til personen jeg siterte sist Anonymous poster hash: 15dd2...76a tror det var ment til meg😉høres ut som dere har funnet ut hva som er best for dere. Men, du sier jo selv at sin sønn har en han ser på som søsken. Dere har også huset fullt med barn ofte. Din sønn har altså fått dekket det behovet noe. Ikke alle har mulighet til å gi dette til sine barn, med mindre de får søsken. Jeg har ingen fordommer. Familier vet jo selv hva som er best for dem. Jeg bare tror at det Ofte er slik at barn kan føle seg ensomme på et tidspunkt i livet dersom de er enebarn. Jeg sier ikke at de plikter til å ta seg av foreldre som blir senile som du sier. Men livet er nå slik at det tar slutt en gang. Jeg har jobbet på sykehjem i mange år. Jeg så at de som var alene uten søsken ofte var mer slitne og var mer ensomme i prosessen. Ingen som er i akkurat samme situasjon. Men som en sier har man ingen garanti for at barn nr 2 blir friskt eller er oppegående gjennom hele livet. Dette kan jo diskuteres i det lange og det breie. Alt jeg vet er at Jeg vil gi barnet mitt et søsken, jeg føler det er rett for oss. På samme måte du er fornøyd med deres livssituasjon. Anonymous poster hash: 0e607...975
februarprins2013 Skrevet 13. oktober 2015 #45 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg skal også bare ha et barn,mest pga jeg ikke ønsker at han skal få halvsøsken hos meg også ,han har snart 2 hos faren.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #46 Skrevet 13. oktober 2015 Venninna mi er enebarn,så er mannen hennes. Og de rakk å få bare ett barn. Det barnet har absolutt ingen onkler, tanter, bare ett par besteforeldre,ingen av nærmere familie. Veldig kjipt for ham. Anonymous poster hash: f723a...be9
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #47 Skrevet 13. oktober 2015 Venninna mi er enebarn,så er mannen hennes. Og de rakk å få bare ett barn. Det barnet har absolutt ingen onkler, tanter, bare ett par besteforeldre,ingen av nærmere familie. Veldig kjipt for ham. Anonymous poster hash: f723a...be9 Hvorfor det? Stor familie er ikke dermed sagt en god og sammensveiset familie. Jeg har en overflod av besteforeldre, tanter og onkler, men de ser jeg aldri noe til. Anonymous poster hash: 84d2f...a39
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #48 Skrevet 13. oktober 2015 Fordi noen tydeligvis synes det er kjipt å gi et barn all sin fritid slik som vi andre ga vårt første barn. Det vil si den gangen det var kos, ikke "kos" og barn ikke var logistikk, men kos... Anonymous poster hash: c40ea...e47
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #49 Skrevet 13. oktober 2015 Det er trist å ikke gjøre sitt for en sunn og stødig fødselsrate blant etniske nordmenn. Anonymous poster hash: 77ea8...0ce Hahaha😊 Jeg har selv tre etnisk norske barn, men da vi valgte å få tre barn var det ikke målet om å opprettholde den ariske rasen som var i fokus. 😜 Forøvrig kan folk ha ingen, et eller flere barn for min del, jeg dømmer ingen. Men av dem jeg kjenner godt nok til at de har fortalt meg hvorfor de har stoppet på et barn er det enten fordi forholdet skranter, at de er uten partner, at de ikke klarer å bli gravide, eller at en av foreldrene har kronisk sykdom som gjør at de ikke har kapasitet til å følge opp en større ungeflokk. Alt dette virker logisk for meg! Anonymous poster hash: 1b489...f25
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #50 Skrevet 13. oktober 2015 Venninna mi er enebarn,så er mannen hennes. Og de rakk å få bare ett barn. Det barnet har absolutt ingen onkler, tanter, bare ett par besteforeldre,ingen av nærmere familie. Veldig kjipt for ham. Anonymous poster hash: f723a...be9 Hvorfor det? Stor familie er ikke dermed sagt en god og sammensveiset familie. Jeg har en overflod av besteforeldre, tanter og onkler, men de ser jeg aldri noe til. Anonymous poster hash: 84d2f...a39 Du kan ihvertfall si at du har en storfamilie... Hans foreldre har nesten ingen å støtte seg på,ingen kommer eller ringer eller sender kort til jul feks. Det er en veldig vanskelug situasjon. Selv om mora er enebarn så hadde hun 4tanter og mange tantebarn som hun vokste opp med. Og hun ser nå at det er ikke helt det samme som sønnen kan noen gang få. Faren er altfor mye knyttet til kona og sønnen siden begge foreldre er døde og han har ingen i nærheten fra den øvrige familien. Anonymous poster hash: f723a...be9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå