Hvorfor er det så lite akseptert at man "bare" vil ha ett barn?

[Anonym bruker]

U/T

 

Anonymous poster hash: b983e...c93

[Anonym bruker]

Kanskje fordi de fleste unner barna sine søsken og synes man fratar barna noe ved å nekte dem det..?

 

Men er det egentlig så lite akseptert da? To av våre vennepar har bare et barn og jeg ser at det er det riktige valget for dem. Eller det ene paret burde nok ikke hatt et barn engang så egoistisk som de lever, barnet er en kasteball mellom barnevakter fordi foreldrene er så redd for å gå glipp av noe. Det er veldig akseptert at de ikke har fått flere enn ett barn ihvertfall

Anonymous poster hash: f6e11...a67

[Anonym bruker]

Vi vil også bare ha ett barn! Synes det er helt hårreisende at andre folk har meninger om det. Feie for sin egen dør, er det noe som heter...

Anonymous poster hash: 8fca9...0f9

[Anonym bruker]

Folk bestemmer selv, og jeg dømmer ikke de som kun har ett barn. Men jeg kan samtidig forstå at folk synes det er merkelig å ønske et enebarn. Å ha søsken er for de fleste en berikelse! Også noe som lærer dem hva det vil si å ikke hele tiden stå i sentrum.

Så har man de som mener det er mer enn nok å følge opp et barn (her snakker jeg om normale barn, ikke diagnoser etc); de burde ikke fått noen. De har mer enn nok med sine ting.

 

Anonymous poster hash: 97d42...82f

[Anonym bruker]

Det er da veldig akseptert har jeg inntrykk av! Er langt mindre "stuereint" med fire.

 

Anonymous poster hash: a5e19...743

[Anonym bruker]

Når jeg var alene med sønnen min fikk jeg mer mas på å finne meg en fyr så tror anger ser gjennomsnittsfamilirn som Hva som er riktig... nå består familien av mamma og pappa med to barn. Blitt kjedelig:)

 

Anonymous poster hash: 5bd38...025

[Anonym bruker]

Når jeg var alene med sønnen min fikk jeg mer mas på å finne meg en fyr så tror anger ser gjennomsnittsfamilirn som Hva som er riktig... nå består familien av mamma og pappa med to barn. Blitt kjedelig:)

 

Anonymous poster hash: 5bd38...025

Eh, hva?

 

Anonymous poster hash: 687a6...93e

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp som enebarn. Alltid savnet søsken, men nå som voksen er det kjempe sårt.

 

Jeg dømmer ikke, men håper de tenker seg godt om de som bare velger å få et barn.

 

Anonymous poster hash: 37f32...0cf

[Anonym bruker]

"Jeg dømmer ikke, MEN..." = du dømmer!

 

Anonymous poster hash: 9106b...549

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp som enebarn. Alltid savnet søsken, men nå som voksen er det kjempe sårt.

 

Jeg dømmer ikke, men håper de tenker seg godt om de som bare velger å få et barn.

 

Anonymous poster hash: 37f32...0cf

Jeg har 5 søsken. Og jeg føler meg som et enebarn. Så det er ingen garanti for at man slipper å føle seg alene. Kan se ut som barnet vårt blir enebarn. Ikke fordi jeg ikke vil ha et barn til. Men spontanabort, tøft svangerskap, tøff fødsel og en bøs exu har satt en sikkelig støkk i meg og jeg vet ikke om jeg tør pushe kroppen min mer. Og vet du hva? Det er virkelig ikke noen sin business om hvorfor det bare blir et barn!

 

Anonymous poster hash: 84d2f...a39

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp som enebarn. Alltid savnet søsken, men nå som voksen er det kjempe sårt.

 

Jeg dømmer ikke, men håper de tenker seg godt om de som bare velger å få et barn.

 

Anonymous poster hash: 37f32...0cf

 

Du dømmer ikke, men........ Det er dømming.

 

Det er utrolig sårt å får spørsmålet - men skal ikke gutten få søsken. Nei, vet du hva, han skal faktisk ikke det. Og hvorfor har ingen noe med.

 

Ikke alle som sier at de valgte å få ett barn har valgt det frivillig, selv om de kan gi uttrykk for dette. Det kan være de var så heldig å få ett barn pga andre omstendigheter de ikke har lyst til å dele med andre.

 

Utad kan jeg virke som om jeg bare vil ha ett barn. Men det er feil. Jeg skulle gjerne hatt både 2 og 3. Men ingen har noe med hvorfor vi har ett barn.

 

Anonymous poster hash: a1d72...708

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp som enebarn. Alltid savnet søsken, men nå som voksen er det kjempe sårt.

 

Jeg dømmer ikke, men håper de tenker seg godt om de som bare velger å få et barn.

 

Anonymous poster hash: 37f32...0cf

Jeg er enebarn, og har aldri savnet søsken, og det gjelder også for 4 av mine venniner/kollegaer som er enebarn. Det er kun ei av 5 som savner søsken i min omgangskrets.

 

Anonymous poster hash: fbf93...35f

[Anonym bruker]

 

Kanskje fordi de fleste unner barna sine søsken og synes man fratar barna noe ved å nekte dem det..?

 

Men er det egentlig så lite akseptert da? To av våre vennepar har bare et barn og jeg ser at det er det riktige valget for dem. Eller det ene paret burde nok ikke hatt et barn engang så egoistisk som de lever, barnet er en kasteball mellom barnevakter fordi foreldrene er så redd for å gå glipp av noe. Det er veldig akseptert at de ikke har fått flere enn ett barn ihvertfall

 

Anonymous poster hash: f6e11...a67

 

Nummer en: Går ikke an å "frata" noen noe de ikke har hatt

Nummer to: Man kan ikke nekte noen noe de ikke styrer selv.

 

Jeg er uten mustang. Ingen som har tatt en mustang fra meg, ingen som nekter meg en heller. Jeg har bare aldri fått. 

 

Enten får man søsken eller så gjør man ikke det.

 

 

Når det er sagt, så synes jeg folk skal få bestemme selv hvor mange barn de vil ha. Det er imidlertid en kjensgjerning at alenebarn blir litt annerledes enn barn med søsken. Det er iallfall min erfaring, og jeg synes det er trist. Men jeg ytrer det aldri ovenfor noen som ønsker å bare ha ett barn. 

 

Forøvrig enig med hun som mener det er mye mer meninger om de som velger å få mange.

 

Anonymous poster hash: 84e27...024

[Anonym bruker]

Argumentet " en skal unne barnet sitt søsken" er bare piss. En skal ha flere barn om EN SELV ønsker flere barn, ikke for å produsere lekekamerater til ungen.

 

Selv har jeg to søstre i tett alder til meg, men vi har fra starten av ikke hatt noe med hverandre å gjøre. Og nå som voksen ser jeg dem kanskje 2-3 ganger i året og snakker ikke med dem utenom da.

 

Hadde hatt det vel så greit, kanskje bedre, som enebarn. Og det er uansett jeg som tar vare på foreldrene våre.

 

Anonymous poster hash: 32196...594

[Anonym bruker]

Å Hvorfor er det så lite akseptert at man ikke ønsker å få barn i det heletatt?

 

Anonymous poster hash: 331fd...f17

[Anonym bruker]

Jeg har fire søsken selv, og jeg skjønner godt at folk reagerer når man bare vil ha ett barn. Jeg synes det er kjempetrist at datteren min ikke vil få muligheten til å ha det forholdet jeg har med mine søsken. (Nei, søsken hadde ikke vært noen garanti, men uten søsken er hun garantert å IKKE få det.)

 

Men noen ganger er det rett og slett det minste av to onder likevel. I vårt tilfelle har vi blitt nødt til å innse våre begrensninger og ikke få flere barn enn vi klarer å ta oss av på en god måte. Dessverre (og heldigvis) visste vi ikke at vi bare kom til å ha kapasitet til ett barn på forhånd, ellers hadde vi kanskje ikke fått barn i det hele tatt, nettopp fordi det føles så dårlig gjort å ikke gi barnet søsken.

Anonymous poster hash: 1ce14...b81

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg aldri tenker over hvor mange barn andre har. Så lenge barna blir tatt godt vare på og har det de trenger så får det være opp til enhver hvor mange barn de vil ha. Ikke alle kan få flere barn heller.

 

Føler ikke folk reagerer om noen har ett barn, men jeg som har 4 barn får rett som det er sleivete kommentarer som "hva skal du med så mange barn?" Og "hun prøver å befolke verden alene" osv..

 

Anonymous poster hash: 1a67d...c49

[Anonym bruker]

Personlig så klarer jeg ikke å forstå at noen vil ha ett barn (eller ingen for den saks skyld), så jeg tenker ubevisst at mange av dem kanskje ikke kan få flere av div grunner. Men jeg bryr meg jo egentlig ikke, jeg tenker mest på at jeg selv får så mange barn jeg vil ha.

 

Anonymous poster hash: 0cc18...ada

[Anonym bruker]

Jeg er en av de med bare ett barn. Fikk barnet mitt som tenåring og har i en alder av 30 år ikke fått flere. Har hatt samboer i 8 år (som ikke er barnefar) men han ønsker seg ikke egne barn. Han er en fantastisk stefar og en stor berikelse i min datters liv. Vi får ofte spørsmålet om flere barn men vi føler at vi tre er en komplett familie. Har selv ikke behov for flere barn så vi er blitt enige om at det blir oss tre.

 

Anonymous poster hash: 643e3...d7a

[Anonym bruker]

Folk bestemmer selv, og jeg dømmer ikke de som kun har ett barn. Men jeg kan samtidig forstå at folk synes det er merkelig å ønske et enebarn. Å ha søsken er for de fleste en berikelse! Også noe som lærer dem hva det vil si å ikke hele tiden stå i sentrum.

Så har man de som mener det er mer enn nok å følge opp et barn (her snakker jeg om normale barn, ikke diagnoser etc); de burde ikke fått noen. De har mer enn nok med sine ting.

 

Anonymous poster hash: 97d42...82f

Så fordi noen er fornøyd med ett barn og synes de får fylt mer enn nok av hverdagen sin med oppfølging av sitt ene barn, burde de ikke få barn?? Hva i all verden mener du med det?

 

Det er stor forskjell på barn og hvor mye oppfølging som er. Jeg har venninner med tre barn hvor kun et barn går på turn ti ganger i uka i tillegg til vanlige møter og slikt i skole og barnehage for alle tre.

Samtidig har jeg en venninne med en sønn som trener fotball og håndball, spiller sjakk i den lokale sjakklubben OG driver med organisert slalom på vinteren. Mener du da å si at bare fordi min venninne med et barn synes det er mer enn nok oppfølging på sin sønn burde hun old hatt barn?? I motsetning til hun andre som har tre og så godt som ingenting å følge opp. Blir bare veldig rart for meg kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: 966af...1d7

[Anonym bruker]

Det er trist å ikke gjøre sitt for en sunn og stødig fødselsrate blant etniske nordmenn.

 

Anonymous poster hash: 77ea8...0ce

[Anonym bruker]

Det er trist å ikke gjøre sitt for en sunn og stødig fødselsrate blant etniske nordmenn.

 

Anonymous poster hash: 77ea8...0ce

Hva faen???

 

 

Anonymous poster hash: 8fca9...0f9

[Anonym bruker]

Nå er det også sånn for noen av oss år det faktisk ikke er frivillig år vi har "bare" ett barn. Å få barn er ingen selvfølge for alle.

 

Anonymous poster hash: 7f71d...1e7

[Anonym bruker]

Nå er det også sånn for noen av oss år det faktisk ikke er frivillig år vi har "bare" ett barn. Å få barn er ingen selvfølge for alle.

 

Anonymous poster hash: 7f71d...1e7

Grrrr! ... Ikke er frivillig AT vi har "bare" ..., selvfølgelig!

 

Anonymous poster hash: 7f71d...1e7

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri valgt bare et barn, nå er jeg selv fra en stor familie. Vi kunne heller ikke få barn uten IVF, og var gjennom veldig mye for å få barna våre.  De jeg kjenner med et barn der har gjerne far barn fra før, ellers kan de ikke få flere. Ellers fikk de barn som unge og ikke har funnet en ny mann. Jeg vet kun om en som har valgt å bare få et barn:) Det er opp til hver enkelt, men for oss virker det stusselig å bli gamle og bare ha et barn. Hva om noe skjer med det ene barnet, så har man ingen igjen? Forferdelig tanke, men likevel reell. 

 

Personlig syntes jeg at barn har godt av søsken, det er klart man ikke kan bestille barn, og det ikke alltid lar seg gjøre. Men dersom man er oppegående og friske så er det klart man ikke bør la barnet vokse opp som enebarn, da fratar man barnet mange muligheter. Men det er min mening og jeg spør aldri om hvorfor folk bare har et barn, det er ikke min business.

Anonymous poster hash: 91a77...f06