Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #1 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg er en av dem som pga diverse flytting ikke har en vennegjeng, men folk jeg møter en og en eller to og to. Alle disse har sine "bestisser", så selv om jeg har folk jeg møter er jeg ikke førstevalget når det gjelder nyttårsaften, at jeg selvsagt samler en gjeng til bursdag eller den alle ringer når det skjer noe. Har vel 5 venner som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre og en god del bekjente. I denne facebook-tiden hvor alle får 300 likes på 1 minutt og har venneliste på 500 stk, reflekterer dette virkeligheten? Er det så trist og tapersk at jeg ikke har en fast venninnegjeng jeg er en del av eller er det faktisk normalt? Anonymous poster hash: cef47...a6c
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #2 Skrevet 9. oktober 2015 Hei sann! Jeg har det faktisk helt likt som deg! Har flyttet langt et par ganger og har derfor ingen fast vennegjeng per i dag. Slik som deg har jeg noen venner her og der som jeg møter innimellom, men det kan gå uker/måneder mellom jeg "henger" med andre enn mannen min. Han er også tilflyttet og har flyttet en del, så han har det på samme måte som meg. Føles kanskje litt trist innimellom da jeg skulle ønske jeg kunne ha et par nære venninner jeg bare kunne stikke innom til, men kan jo være det endrer seg når vi snart får barn, -at vi blir kjent med andre foreldre via barnehage, barselgruppe, lekeplassen osv. Anonymous poster hash: 7ed7b...a3c
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #3 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg har få fb-venner, ca 150 stk. Irl så har jeg 5 venninner jeg kan ringe når som helst om hva som helst. Synes det er helt passe, ikke så få at det blir sårbart, men heller ikke så mange at det er stress. Mine to nærmeste venninner ble jeg kjent med i voksen alder gjennom jobb og kurs. Den tredje traff jeg via ei annen venninne (som ikke er blant de fem) og den fjerde og femte gikk jeg på ungdskole og vgs med. Anonymous poster hash: b863f...860
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #4 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg har få fb-venner, ca 150 stk. Irl så har jeg 5 venninner jeg kan ringe når som helst om hva som helst. Synes det er helt passe, ikke så få at det blir sårbart, men heller ikke så mange at det er stress. Mine to nærmeste venninner ble jeg kjent med i voksen alder gjennom jobb og kurs. Den tredje traff jeg via ei annen venninne (som ikke er blant de fem) og den fjerde og femte gikk jeg på ungdskole og vgs med. Anonymous poster hash: b863f...860 Glemte å få med at tre av disse, inkludert de to nærmeste, er med i samme gjeng. Totalt er vi seks stykker. Anonymous poster hash: b863f...860
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #5 Skrevet 9. oktober 2015 Når man når en viss alder så tror jeg heller egentlig det er uvanlig å ha en diger venninneflokk som man treffer titt og ofte. Jeg har flytta mye iløpet av hele livet mitt og nå i voksen alder har jeg mange bekjente, men ingen venner. Mine to søstre er mine bestevenner og de snakker jeg iallefall ofte med på telefonen selv om vi er bosatt rundt om i landet. Du er iallefall ikke alene om å savne venninner som man kan stikke innom Anonymous poster hash: ead69...506
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #6 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg har egentlig ingen Anonymous poster hash: b2d97...0ba
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #7 Skrevet 9. oktober 2015 Ingen venninner. Anonymous poster hash: 1565f...156
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #8 Skrevet 9. oktober 2015 Har mange bekjentskaper, men ingen nære venninner, dessverre😢 Anonymous poster hash: 76c27...50f
megmegmeg Skrevet 9. oktober 2015 #9 Skrevet 9. oktober 2015 Mange bekjente, 3 nære venner. Fornøyd med det
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #10 Skrevet 9. oktober 2015 Mange bekjentskaper... Men ikke en bestevenninne .. Anonymous poster hash: 56ce9...6e1
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #11 Skrevet 9. oktober 2015 Ingen nære venner. Har det helt fint med det og savner ingenting! Anonymous poster hash: 896dd...3e8
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #12 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg har ingen.Savner så veldig en god venn å ha det artig med. Anonymous poster hash: 1565f...156
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #13 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg har veldig mange venner. Fra ungdomsårene og også noen som har kommet siste tiden.. Vi er 8 jenter som treffes i "klubb". Jeg har alltid hatt masse venner og skal ikke klage på det, men med to små barn og en hektisk hverdag merker jeg at det er vanskelig å "pleie" alle vennskapene og det går lang tid mellom hver gang. En får dårlig samvittighet og tenker ofte en skulle ha sendt en melding, laget avtale osv, selv om en vet at de andre er like opptatte. Jeg har to venninner som jeg snakker med daglig, og ofte blir det slik at ved ledig tid kontakter jeg dem fordi det er lettest-ingen tid til å "catch up", bare slappe av:-) Anonymous poster hash: dfda5...3e0
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #14 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg har også flyttet, har ingen venner her, bare bekjente... ensomt. . Anonymous poster hash: a9cc6...ffa
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #15 Skrevet 9. oktober 2015 Mange nok. Få svært nære venner, kanskje to, og ingen jeg driver å diller rundt sammen med på jentekveld, syklubb el.l. Sånt har jeg ikke verken tid eller overskudd til. Men har utrolige mengder nære og gode bekjente, sikkert så nære at mange ville kalt det for venner. Harheller ikke behov for en skokk venner, jeg lever et travelt liv og trives med det. Når jeg er hjemme og har fri, vil jeg ha fri, ro og stillhet, ikke venne-kakling. Anonymous poster hash: 70020...6a0
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #16 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg er velsignet med ganske mange venner og bekjente, desverre går de ikke sammen så noen svær venninnegjeng blir det ikke. Jeg har flyttet en del som ung voksen, men har nå flytet hjem. Har noen venner fra "gamle" dager, noen fra klassen til barna, noen fra fritidsaktiviteter og noen venner av venner som har blitt nære. Det som kanskje er mest utrolig er at jeg virkelig ikke søker nye venner for jeg føler at jeg ikke er noe flink sosial og føler at jeg er redd å ikke kunne ta vare på vennene mine. Anonymous poster hash: c70dd...bde
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #17 Skrevet 9. oktober 2015 Ingen nære venninner, noen få bekjente -men er ingens førstevalg. Skulle ønske noen kunne "se" meg. Anonymous poster hash: 02a5e...223
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #18 Skrevet 9. oktober 2015 Ingen familie her vi bor og ikke en eneste venninne. Er heldigvis introvert men hender at jeg føler meg som verdens verste mamma kun da jeg er så isolert. Barna har heldigvis et aktivt sosialtliv. Anonymous poster hash: bd6d6...335
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #19 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg har det sånn som deg HI. Jeg flyttet mye i oppveksten og byttet skoler, så jeg fikk ingen vennegjeng. Det er stort sett greit, men litt trist på 17.-mai og nyttårsaften og sånne dager. Da kan det bli litt ensomt. Anonymous poster hash: 8cabc...829
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #20 Skrevet 9. oktober 2015 Har to nære venninner som jeg har kjent i maaaange år (den ene hele livet). Vi snakkes innimellom på telefon og møtes en sjelden gang. Har et par-tre andre venninner, et par av dem fra tidligere tider og et par som har kommet til i voksen alder som jeg snakker med/møter innimellom. Ellers så er det alltid hyggelig å slå av en prat med mammaen til bestisen som bor over gata her. Anonymous poster hash: f5ce7...2b3
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #21 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg er ikke så opptatt av at det skal være så mange heller. MEN at du har et par som støtter deg i tykt og tynt og som du vet vil stille opp om det røyner på er flott! Anonymous poster hash: f5ce7...2b3
sug lut Skrevet 9. oktober 2015 #22 Skrevet 9. oktober 2015 Har en del, noen få veldig nære og en del lenger ute.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #23 Skrevet 9. oktober 2015 Nei... Anonymous poster hash: fb5f9...668
Mor di! Skrevet 9. oktober 2015 #24 Skrevet 9. oktober 2015 Fem veldig nære, ca fem ganske nære og mange bekjentskaper. Føler meg rik💗
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #25 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg trodde jeg hadde det. Inntil det vondeste som kunne hende meg skjedde denne uken. Ser fort hvem som virkelig bryr seg på ekte da. Anonymous poster hash: 4d8cf...800
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå