Er høysensitiv en reel ting?

[Anonym bruker]

Altså vitenskapelig dokumentert og anerkjent? Har aldri hørt om dette jeg. Har 3 barn og aldri tenkt over dette.

Er høyt utdannet innen psykiatri og jobber med det til daglig, har aldri hørt noen nevne høysensitiv personlighet.

Anonymous poster hash: e5e5e...1d5

[Anonym bruker]

Ja. Du burde begynne å lese litt oppdatert litteratur for å henge med.

 

Anonymous poster hash: 14e5f...157

[Anonym bruker]

Ja. Du burde begynne å lese litt oppdatert litteratur for å henge med.

 

Anonymous poster hash: 14e5f...157

Hm. Jobber ikke med barn da, men voksne. Aldri noen som sier noe om dette eller noe som var nevnt i litteraturen på studiet.

 

Anonymous poster hash: e5e5e...1d5

[Anonym bruker]

Det er vell reelt på samme måte som at noen er sjenerte, noen er hissige noen er utadvente osv. Det er ingen sykdom.

Anonymous poster hash: 3757f...cca

[Anonym bruker]

Ja, det er det så vist, gå inn på linken her, og les gjerne videre på linkene der inne, under "referanser"

 

http://nhi.no/forside/mer-folsom-enn-de-fleste-39616.html

Anonymous poster hash: 02ab3...40c

[Anonym bruker]

Jeg leste definisjonen og kjennetegn på høysensivitet, og kjente meg definitivt igjen. Så det er jo mennesker som er slik, uavhengig av om det er en diagnose eller type personlighet...

 

Anonymous poster hash: 822b2...684

[Anonym bruker]

 

 

Ja. Du burde begynne å lese litt oppdatert litteratur for å henge med.

 

Anonymous poster hash: 14e5f...157

Hm. Jobber ikke med barn da, men voksne. Aldri noen som sier noe om dette eller noe som var nevnt i litteraturen på studiet.

 

Anonymous poster hash: e5e5e...1d5

 

 

Voksne kan da også være høysensitive...

 

Anonymous poster hash: 7815b...2e8

[Anonym bruker]

Det er noe som er i vinden, men det er snakk om personighetstrekk, ikke noen diagnoser eller forstyrrelser. Det er med andre ord ikke noe som er anerkjent på noen større måte enn det er anerkjent å unnskylde egen oppførsel med at man har en "hissig personlighetstype" osv.

 

Det som er litt morsomt, er at de som virkelig er høysensitive, er som regel de som har en eller annen form for diagnose i bunn som f.eks. innen autismespekteret, adhd, Tourettes syndrom osv. Nettopp fordi disse faktisk har en forstyrrelse nevrologisk og dermed blir mer sensitiv ovenfor f.eks. lyd, lys, store folkemengder osv. Disse menneskene er faktisk såkalt høysensitive, også på en måte som kan forklares medisinsk.

 

Absolutt alle mennesker har en personlighet, men trekkene vil jo variere. Noen elsker mye støy og larm rundt seg, andre foretrekker fred og ro. Noen blir stresset av stillhet, andre av bråk osv. Min ærlige mening er at det blir for dumt når helt "vanlige" mennesker går rundt og kaller seg selv og barna sine for høysensitive som om det er noe helt eget og spesielt som må vernes rundt og gjør at de trenger særbehandling. Klart at noen er mer sensitive enn andre og dermed har andre preferanser for hva som er innen deres komfortsone, men det er ikke noe mer annerledes eller spesielt enn de som har andre typer personlighet.

 

Og bare for å understreke. Jeg har selv et barn med ADHD og TS, og har antagelig selv add, og vi begge faller nok innunder kategorien "høysensitiv", men jeg anser det bare som en naturlig del av en nevrologisk ubalanse.

Anonymous poster hash: 628e8...567

[Anonym bruker]

 

Ja. Du burde begynne å lese litt oppdatert litteratur for å henge med.

 

Anonymous poster hash: 14e5f...157

Hm. Jobber ikke med barn da, men voksne. Aldri noen som sier noe om dette eller noe som var nevnt i litteraturen på studiet.

 

Anonymous poster hash: e5e5e...1d5

 

Voksene kan i aller høyeste grad være høysensitiv. Jeg Har vært det hele livet, nå som jeg har kronisksykdom, er smertene mine mer intense enn de trolig ville vært om jeg ikke var høysensitiv.

Jeg har ingen diagnose som tilsier "høysensitiv", siden det ikke er å regne som sykdom, men det kan påvirke sykdommer positivt/negativt.

 

Anonymous poster hash: 02ab3...40c

[Anonym bruker]

Tja, høysensitivitet slik det fremstilles i pressen og populære publikasjoner er basert på Elaine Arons bestselgere og blir ikke ansett som god vitenskap av alle.

 

At det er en kjerne av sannhet i dette er det nok enighet om, men den sammenstillingen av karaktertrekk og evner som Aron presenterer er ikke på noen måte becist utenfor hennes krets.

 

Anonymous poster hash: 01532...f9b

[Anonym bruker]

Kan være greit å lese seg opp på høysensituv, om ikke annet enn fordi det ee veldig populært blant folk.

 

Jeg er psykolog og snakker ofte om dette med både foreldre og voksne

 

Man kan kanskje mene at dette er gammel vin på ny flaske. Blandingen av nevrotisisme og introversjon er egentlig akkurat det samme som HS..

 

Der jeg personlig er skeptisk til høysensitive er når det blir snakk om at de er særlig begavede. Det finnes det ikke belegg for å hevde.

 

Anonymous poster hash: b8714...ce0

[Luksusdyret]

 

Det er vell reelt på samme måte som at noen er sjenerte, noen er hissige noen er utadvente osv. Det er ingen sykdom.

 

Anonymous poster hash: 3757f...cca

 

 

 

Signerer. Det blir det samme som å si at "jeg er lett antennelig/irritabel", "jeg gråter lett" og så videre. Mange bruker det dessverre for å bli særbehandlet eller for å unnskylde sin idiotiske oppførsel.

[Anonym bruker]

Høysensitive er noe curlingnammaer bruker for å dille med unger og slippe sette grenser for oppførselen.

 

De vil ofte at alle skal ta spesielt hensyn og ha deres barn i fokus.

 

Anonymous poster hash: ff043...80e

[Anonym bruker]

Det er synd å se at noen dømmer mammaer og barn der det er snakk om øysensitivitet/hypersensitivitet....

Jeg har et eksempel på en elev nå i 1 klasse rett og slett vred seg på stolen og fikk nærmest fysisk vondt i ørene/hodet av en skjærende høy damestemme til en vikar....Sansene til høysensitive er sterkere og de reagerer sterkere på div ting som lukt, lyd, lys, støy, store forsamlinger osv...

Anonymous poster hash: e1b57...5a8

[Anonym bruker]

Det er helt på samme linje som el-overfølsomhet. 

Anonymous poster hash: 84e68...8c8

[Anonym bruker]

Det er tillært personlighet, og omtrent like reelt som el-overfølsomhet og andre kvasi-lidelser. 

Anonymous poster hash: 295a7...9bf

[Anonym bruker]

Kan være greit å lese seg opp på høysensituv, om ikke annet enn fordi det ee veldig populært blant folk.

 

Jeg er psykolog og snakker ofte om dette med både foreldre og voksne

 

Man kan kanskje mene at dette er gammel vin på ny flaske. Blandingen av nevrotisisme og introversjon er egentlig akkurat det samme som HS..

 

Der jeg personlig er skeptisk til høysensitive er når det blir snakk om at de er særlig begavede. Det finnes det ikke belegg for å hevde.

 

Anonymous poster hash: b8714...ce0

Hei, har lest litt nå og tenker også at det er en del nevrotiske trekk i det som beskrives. Dette kan jo ikke være noe eksakt, da jeg kjenner en del trekk der som beskriver meg selv og andre, men ikke alle passer. Tenker at den som har en overvekt av disse trekkene er mer sårbar for belastninger, som god gammeldags personlighetsteori. Oki, gammel vin på ny flaske.

 

Anonymous poster hash: e5e5e...1d5

[Gjest Antarctica]

Hvis du kjenner en person som har det sånn, og mener at det er en dille eller noe folk bare "finner på" for å ha det som en unnskyldning (kan ikke helt se hvor dette passer som unnskyldning, men det er nå meg, da) - prøv å bytte ut ordet med f eks "fargeblind".

 

Det påvirker livet til den det gjelder, men ikke dem utenfor i nevneverdig grad. Man kan jo mase på dem om å være litt mer presise når de fargelegger, eller be dem plukke tyttebæra litt fortere, men det vil ikke hjelpe. På samme måte kan man jo godt be en person som er sliten, og har fått for mye lyder den dagen, om ikke å gå og hvile, men heller bli med på fest.

 

Men resultatet er jo bare at man plager personen, og hun/han vil ikke komme til å nyte det. Vi ville ikke pressa en annen som tilfeldigvis er sliten, svimmel eller i ferd med å få hodepine til å ignorere det. Hvorfor skal man ignorere kroppens varselssignaler når man er mer sensitiv enn andre?

[Anonym bruker]

Kan være greit å lese seg opp på høysensituv, om ikke annet enn fordi det ee veldig populært blant folk.

 

Jeg er psykolog og snakker ofte om dette med både foreldre og voksne

 

Man kan kanskje mene at dette er gammel vin på ny flaske. Blandingen av nevrotisisme og introversjon er egentlig akkurat det samme som HS..

 

Der jeg personlig er skeptisk til høysensitive er når det blir snakk om at de er særlig begavede. Det finnes det ikke belegg for å hevde.

 

Anonymous poster hash: b8714...ce0

Jeg er også psykolog og snakker aldri om det med foreldre og voksne. Eller, det hender jeg snakker om det fordi de snakker om det. Sånn ellers tenker jeg at dette er nok et begrep folk bruker for å skape et handlingsrom som passer dem, og for å slippe unna forventninger om å tilpasse seg verden. 

 

Anonymous poster hash: 29c91...daa

[Gjest Antarctica]

 

Kan være greit å lese seg opp på høysensituv, om ikke annet enn fordi det ee veldig populært blant folk.Jeg er psykolog og snakker ofte om dette med både foreldre og voksneMan kan kanskje mene at dette er gammel vin på ny flaske. Blandingen av nevrotisisme og introversjon er egentlig akkurat det samme som HS..Der jeg personlig er skeptisk til høysensitive er når det blir snakk om at de er særlig begavede. Det finnes det ikke belegg for å hevde.Anonymous poster hash: b8714...ce0

Jeg er også psykolog og snakker aldri om det med foreldre og voksne. Eller, det hender jeg snakker om det fordi de snakker om det. Sånn ellers tenker jeg at dette er nok et begrep folk bruker for å skape et handlingsrom som passer dem, og for å slippe unna forventninger om å tilpasse seg verden.  Anonymous poster hash: 29c91...daa

Hvilke forventninger snakker du om da?

Er du kjent med at det fins knutepunkter for behandling og hjelp (bl a i Bodø) der ungdommer med problemer relatert til dette får verktøy og teknikker som hjelper dem til å leve godt med det?

[Anonym bruker]

Hm, jeg kjenner meg ikke igjen i det som blir skrevet om sensitive eller om "curlingforeldrene" til sensitive barn..

 

Ja, jeg ser helt tydelig at min datter en høysensitiv, men hun lever jo et helt normalt liv likevel, jeg bruker det jo ikke som noen unnskyldning for noe som helst. Tror aldri jeg har sagt høyt til noen at hun er det, men jeg gir jo henne rom for å være seg selv.

 

Det kunne f.eks ikke falle meg inn å tvinge henne til å drive en idrett hvor det er mye bråk, hun blir utrolig sliten av å være f.eks i en bråkete idrettshall. Derfor har hun valg ting som klassisk ballett og turn, for det passer henne bedre, og det er jo helt greit.

 

Noe av det verste hun vet er kjøpesentere, etter en ganske kort stund er hun helt på gråten og nærmest desperat etter å komme seg ut. Ja, jeg presser henne litt, trenger hun noen nye bukser forlanger og forventer jeg at hun blir med på kjøpesenteret og velger seg ut noen, men når buksene er kjøpt er det helt greit at hun vil ut, jeg trenger ikke da presse henne til kafèbesøk og titting i interiørbutikker i tillegg gjør jeg vel.

 

Hun er skolejente som alle andre, og det er overhodet ikke noe problem. Men hun er ikke veldig glad i å være med noen rett hjem fra skolen, hun vil gjerne ha en pause for seg selv etter skoletid. Hun lukker seg inn på rommet sitt og har sin stilletid, hun sitter med litt lekser, tegner litt, trekker seg unna lyd og inntrykk. Selvfølgelig er det greit, jeg tvinger henne da ikke til å være sosial akkurat når hun velger å trekke seg unna, det fungerer helt fint at hun har en pause først og heller møter venner igjen etter middag. Hun trenger også mye søvn, hun ber gjerne selv om å få legge seg om kvelden, og jeg kan da ikke be henne vente fordi andre jenter i klassen nok ikke legger seg før en time senere....

 

Er dette å være overbeskyttende curlingforelder som bruker sensitivitet som en unnskyldning for barnets særheter? Jeg mener ikke det, hun må selvfølgelig gjøre det som forlanges og forventes av henne i forhold til skole og slike ting, men jeg må jo som mamma også se hennes behov og personlighet og legge til rette for at hun kan være seg selv.

Anonymous poster hash: 1f3b6...bbd

[Anonym bruker]

Jeg har nok Vært høysensitiv hele livet mitt og min far sa det til meg for ikke så lenge siden...at hadde han visst hva dette var for noe da jeg var liten så hadde han behandlet meg helt annerledes.

 

Tenker det er fin måte å finne ut på hvordan man skal Være en god forelder for sine barn. Alle trenger forskjellig stimuli og det å Være høysensitiv betyr ikke at det barn voksne ikke klarer seg men de trenger andre måter og tilnærme seg folk på muligens.

 

Anonymous poster hash: 77bc7...09a

[ツ]

Høysensitive er noe curlingnammaer bruker for å dille med unger og slippe sette grenser for oppførselen.

De vil ofte at alle skal ta spesielt hensyn og ha deres barn i fokus.

 

Hmmm...den der kjenner jeg meg ikke igjen i i det hele tatt!!

Jeg har 5 barn, bla. en sønn på 16, som er høysenitiv. Han er verdens snilleste person. Han har alltid vært en nysgjerrig, filosofisk, undrende, spørrende gutt, som ikke klarer disse "voldsomme" (vanlige) gutteleker. Helt fra han var helt liten, kunne han ense det meste, han var den eneste som bla. så om jeg hadde bytta gardiner, duker, kjøpt nye planter/blomster etc..

 

I dag er han en følsom gutt (homofil, ja, men utrolig følsom). Han er snill som dagen er lang, klarer ikke ta livet en bitte liten edderkopp engang. (Han er og vegetarianer, da han synes det er ille å ta livet av dyr, for at vi skal få mat)

Han sliter når det er mye folk, lyder etc etc. Dermed har det vært litt tøft når det gjelder skole, familiesammenkomster etc etc. Han kjeder seg sjeldent i sitt eget selskap. Han er kreati, flink til å tegne, male, synge, lese om verdens historie/samfunn Oscar....

. Ekstra var over andre menneskers stemningsleie, og føyer seg deretter.

 

Han sliter endel psykisk, som f.eks at han ikke liker at andre tar på tingene hans, om det gjelder vannglass, nyvasket klær etc. Han har tannbørsten på rommet sitt, da han er "redd" for bakterier fra do (at vi andre ikke legger ned lokket når vi drar ned) etc.. Sliter med selvfølelse (selv om andre ikke ser det).

 

Han er alle sine veninner psykolog (dessverre)

 

Dette å blande inn curling foreldre her, skjønner jeg ikke!! For selv om man er høysensitiv (ja, jeg er det selv også), er det ikke dermed sagt at man er blitt "banet vei" for. Noen ganger kanskje heller det helt motsatte! At man har vært igjennom mye, og dermed klarer å sette seg inn i andre menneskers følelser, på godt og vondt. Blir vel nesten som "snill-pike-syndrom".

 

Synes du bør lese deg mere til om emne, før du kaller dette for "å dille med unger"!!

[Anonym bruker]

Dette blir jo samme som med "skjulte" sykdommer jo, alle tviler på det du sier men du vet selv hvordan du egentlig har det.

Før i tiden var barn bare umulig om de var urolige og ikke A4 ...nå har man i det minste klart å sette navn på mye av det barn sliter med. Jeg lurer veldig på hvorfor noen synes det er galt at det blir lagt til rette for barn som sliter? Er det bedre at de møter en vegg av fordommer og har det helt jævlig med seg selv og tenker at "Dette er min egen skyld"...Jeg vet om en gutt som ville ta livet sitt pga han ble ikke møtt med forståelse for sin høysesitivitet, og ble behandlet som vanskelig og umulig. Han ble livredd for å gå på skolen til slutt og var psykisk helt nedbrutt...helt til bupa kom inn i bildet og man kunne FORSTÅ.

Jeg tenker at folk må akseptere at ikke alle er lik og noen faktisk sliter med ting andre ikke har forståelse for.

 

Hilsen lærer.

Anonymous poster hash: e1b57...5a8

[Anonym bruker]

Jeg for min del synes det er rart at en person høyt utdannet innen psykiatri søker svar på dette spørsmålet på et forum med en masse sladrekjærringer. Burde du ikke ta opp dette i fagmiljøet ditt?

 

Anonymous poster hash: 5713a...419