Tror du på Gud?

[Anonym bruker]

Hva fikk deg til å bli troende? En hendelse?

 

Jeg har vært delvis troende selv hele livet, men absolutt mer nå i voksenlivet. Ønsker å høre om andres vei til troen, og tryggheten og godheten de finner i den?

Anonymous poster hash: a80ed...b95

[Anonym bruker]

Ja. Ingen spesiell hendelse bare livet og tanker rundt livet.

 

Anonymous poster hash: 363c3...a8b

[Anonym bruker]

Ja.. men ingen rundt meg er klar over hvor mye.. det er på en måte ikke så veldig akseptert. Men så lenge jeg har den indre roen gjør det meg ingenting hva andre mener og tror. Jeg har nok alltid hatt en liten form for tro, men etter jeg fikk barn ble den sterkere. Kanskje fordi barna mine er så verdifulle at det gir en trygghet i at "noen" hjelper meg å holde de trygge?

Av de 4 barna, er det kun en som tror hun tror på gud, hun har, av egen vilje, gått søndagsskole, og kristen fritidsklubb når hun ble eldre, og syntes kirken er et fint sted å være

De får velge helt selv, men jeg legger nok mer tilrette for at de skal bli kjent med kirken enn noe annen religion. .

 

Anonymous poster hash: 6e919...c18

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: 6add0...5c1

[Anonym bruker]

Gud kan ikke hjelpe deg i hverdagen

Ting skjer

 

Anonymous poster hash: af1fc...339

[siot]

Ja :-) ingen spesiell hendelse, har vokst opp i et kristent hjem :-) og opp gjennom oppveksten så jeg hvor viktig troen er for meg :-) har selv blitt helbredet også, og det styrket troen min enda mer :-)

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke

 

Anonymous poster hash: bed87...74b

[Pengetreet]

Ja, men ikke den guden som er beskrevet i Bibelen. Jeg fant Gud gjennom meditasjon.

[TinaK 1990]

Tror ikke sånn spesifikt på Gud tror jeg...men tror absolutt der skjer mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare eller skjønne.

[n74]

Nei. For meg er religion menneskeskapt. Men jeg kan lett se hvorfor mennesket har behov for å tro. Hvis noen finner to og balanse i livet ved å tro tenker jeg det er greit, på samme måte som jeg tenker det er greit at noen mediterer og andre går til terapeut for å finne ro i sitt indre.

[Anonym bruker]

Tror ikke på noen Gud nei.

Anonymous poster hash: fa6bf...185

[Anonym bruker]

Ja. Jeg trenger å tro på en kraft sterkere og viktigere enn meg selv.

 

Anonymous poster hash: 0214e...437

[Anonym bruker]

Jeg tror på "noe", på noe som er større enn oss. Men jeg kaller det ikke for Gud men for universet.

 

Anonymous poster hash: 6399b...182

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror det finnes en gud, men at det er mer eller mindre umulig for oss mennesker å forstå helt hvordan det henger sammen. Jeg har valgt kristendommens gud for å ha et mer konkret bilde å forholde meg til. Selv om jeg ikke egentlig tror at det finnes en gud som sitter oppe i himmelen og ser ut som en hvit gammel mann med skjegg er det det bilde jeg har valgt som symbol på Gud.

 

Jeg har altid trodd.

Anonymous poster hash: 5b28b...028

[Anonym bruker]

En del av neg ønsker å tro. Jeg hadde troen i barne- og ungdomsårene.

 

Men de logiske bristene ble for store for meg...

 

Jeg synes dessuten det blir helt feil å kalle seg kristen og si at man tror på Gud, men ikke på bibelen... I dag er det sånn at man tilpasser religionen etter samfunn og eget behov. Det blir helt tullete etter mitt syn... Da har man jo egentlig skapt en ny religion. Og det er jo nødvendig også for at religionen skal passe inn og overleve, men er samtidig et bevis på at den er menneskeskapt

 

Anonymous poster hash: d2ff9...251

[Anonym bruker]

Nei, abslutt ikke. Derimot er jeg agnostiker og er åpen for at jeg kan ta feil, og jeg tror det er "noe", som f.eks. at vi har en sjel og at denne lever videre i en eller annen form etter døden.

Anonymous poster hash: 20b8b...62a

[Anonym bruker]

Nei.

 

Anonymous poster hash: 95043...59b

[Leeloo76]

Nei, er ateist. Har gått hele veien fra barnetro og søndagsskole, via agnostiker og interesse for det paranormale til å ikke tro på noe som helst. Min trygghet ligger i at hvordan livet blir kommer helt an på meg selv, jeg er min egen lykkes smed

[Miss Chocolate]

Ja, jeg er kristen. Er oppdratt i et kristent hjem og har sett at det har gjort besteforeldre og foreldre lykkelig tross i mange hendelser som kunne gjort de bitre og sinte på livet. Jeg har valgt å tro på Gud gjennom alt selv, og merker at det sparer meg også for mye bitterhet.

 

Jeg har opplevd mye "utilgivelig" fordi vi har en psykopat i familien, men fordi jeg tror på at man skal tilgi selv de som ikke ber om det, kan jeg tilgi. Og det sparer meg for mye vondt!

[Anonym bruker]

Nei, er ateist. Har gått hele veien fra barnetro og søndagsskole, via agnostiker og interesse for det paranormale til å ikke tro på noe som helst. Min trygghet ligger i at hvordan livet blir kommer helt an på meg selv, jeg er min egen lykkes smed

hvem er vi da? Kun en kropp? Hvordan kan vi da føle/tenke?

 

Anonymous poster hash: f5e8a...a5e

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i et pinsehjem. I voksen alder så er jeg ikke kristen/pinsevenn, selv om jeg kjenner at det stikker litt i hjertet når jeg sier det. 

Jeg tror verden er så mye større enn bare EN gud. Vi er alle gud og gud er alle oss, hvis du skjønner? Jeg tror heller ikke at vi blir å komme til himmelen eller helvette. Jeg tror at når vi dør så blir vi født på ny og alt dette er bare for at sjelen skal lære seg hva enn en sjel trenger å lære. Jeg mener også at sjelen er ikke bare forbeholdt oss mennesker, alt har en sjel. Kort kort fortalt

Anonymous poster hash: f9262...e41

[Anonym bruker]

ja, jeg tror på Gud... Hvis jeg ikke trodde på Gud hadde det vært umulig å tro at jeg selv finnes.. gir det mening? Denne verden og resten av universet... Det kan jo ikke komme fra ingenting?

Jeg forstår ikke hvordan ting henger sammen, men er ikke sikkert vi trenger det heller

Anonymous poster hash: f5e8a...a5e

[Anonym bruker]

 

 

Nei, er ateist. Har gått hele veien fra barnetro og søndagsskole, via agnostiker og interesse for det paranormale til å ikke tro på noe som helst. Min trygghet ligger i at hvordan livet blir kommer helt an på meg selv, jeg er min egen lykkes smed

hvem er vi da? Kun en kropp? Hvordan kan vi da føle/tenke?

 

Anonymous poster hash: f5e8a...a5e

Ja. Vi er (dessverre) ikke viktigere enn det. Vi er kun et resultat av evolusjon, på lik linje med glassmaneter og grantrær. Personlig synes jeg det fort kan bli litt arrogant og selvforhøyende å være religiøs. På den andre siden kjenner jeg mange nydelige, religiøse mennesker der religionen er med på å forme dem vakre. Jeg setter pris på at vi mennesker tar godt vare på hverandre og naturen. Men det er fordi jeg er glad i mennesker og natur 👍

 

Anonymous poster hash: 38d0f...397

[Anonym bruker]

 

ja, jeg tror på Gud... Hvis jeg ikke trodde på Gud hadde det vært umulig å tro at jeg selv finnes.. gir det mening? Denne verden og resten av universet... Det kan jo ikke komme fra ingenting?

Jeg forstår ikke hvordan ting henger sammen, men er ikke sikkert vi trenger det heller

 

Anonymous poster hash: f5e8a...a5e

Veldig enig med deg Vi trenger nok ikke å vite alt. Men jaggu er det spennende å prøve å finne ut av det

 

Er det sånn at religiøse har lett for å lene seg tilbake og "skylde" på Gud i gode og onde saker (alt fra eksistens til kjærelighet til sykdom), eller kan man som religiøs være vitenskapelog nysgjerrig?

 

Hilsen oppriktig undrende ateist.

 

Anonymous poster hash: 38d0f...397

[Anonym bruker]

Nei, det er liksom ikke mulig etter å ha lært litt naturfag osv på skolen. Religion er menneskeskapt.

 

Anonymous poster hash: 1972f...2f3