Barn som blir mobbet - og smatter

[Anonym bruker]

 

 

Helt riktig observert, HI. Unger plukker opp alt som stikker seg ut. Kort hår og briller = hun Rare. Overvekt = hun Tjukke. Dårlig bordskikk = hun Ekle. Det er sånn de kategoriserer. Den jenta trenger ikke flere ting de kan pirke på.

Man lærer sine barn å ikke plage og utestenge dem som er annerledes enn dem selv, man skal ikke få offeret til å endre på det de andre barna mener er "rart" ved det.

 

Det er full mulig å få til, men det fordrer at foreldre ikke går i fellen at de utviser litt "forståelse" for mobbingen.

 

Anonymous poster hash: d3caa...dee

Dette er helt riktig. Det som for eksempel skjer når et barn som blir mobbet skifter skole for å komme unna mobbingen, tar gjerne mobbingen slutt for offeret som kommer i en ny klasse. Mobbingen i den gamle klassen derimot tar ikke slutt, det blir bare en ny som får lide under det.

 

 

 

Anonymous poster hash: b78a6...ec7

[Anonym bruker]

 

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser. 

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

 

 

 

Hvordan er det mulig å skrive så langt og gjøre noe så stort ut av en liten ting?

 

Når vi andre har 9- 10- årige barn på besøk som smatter (det finnes en del av dem ja!), så sier vi vennlig ved bordet at de må lukke munnen når de tygger. Verre enn det, er det ikke. Ingen grunn til å bli overdramatisk.

 

Og du kjenner da helt sikkert enkelte voksne som smatter også? Hadde du tenkt at det var helt greit å fortelle dem at de sikkert hadde fått flere middagsinvitasjoner om de sluttet å smatte?

 

Blir sprø av smatting selv, men det hadde aldri falt meg inn å se på det som en legitim grunn til utestenge noen fra et måltid.

 

Dessuten:

Du ser det kanskje ikke selv, men du "forklarer" mobbingen med at noe ved denne jenta, og antar feilaktig at dersom jenta hadde vært "slik og slik" så hadde mobbingen opphørt. Newsflash: Det hadde den ikke, det hadde blitt lett etter noe annet å mobbe for i steden.

Mobbing handler nemlig i all hovedsak om sosial makt, og det er svært viktig at det ikke utvises forståelse for dette, men oppfordres til å behandle alle ok uansett særegenheter!

 

 

Anonymous poster hash: d3caa...dee

 

 

Jeg skriver så langt om dette fordi saken egentlig ikke handler om smatting, men om en jente som ikke har det bra, og en mor som, antakelig ut i fra et ønske om å beskytte datteren, kan komme til å bidra til at det fortsetter slik. 

 

Nei, jeg forklarer ikke mobbingen med at den hadde opphørt dersom jenta var annerledes. Hun ble ikke mobbet på grunn av hvordan hun ser ut, hun ble mobbet fordi mobberne ville ha noe å mobbe for, og de brukte utseendet hennes. Nå bruker de smattingen. Og jeg vet av erfaring - jeg ble selv mobbet i mange år på grunnskolen - at har man først fått en etablert posisjon som "rar", så finner mobberne stadig nye ting. Det behøver ikke å være noe som får en til å skille seg ut i det hele tatt, en mobber kan mobbe noen for at de har nesa midt i ansiktet. Men det betyr ikke at man bør oppmuntre et barn til å fortsette med en atferd som faktisk oppleves som ekkel av andre. Mobbing er ikke greit, uansett. Men man skal ikke være naiv, og det er forskjell på å ha rett og å få rett. 

 

HI

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

[Gjest Antarctica]

 

 

Helt riktig observert, HI. Unger plukker opp alt som stikker seg ut. Kort hår og briller = hun Rare. Overvekt = hun Tjukke. Dårlig bordskikk = hun Ekle. Det er sånn de kategoriserer. Den jenta trenger ikke flere ting de kan pirke på.

Man lærer sine barn å ikke plage og utestenge dem som er annerledes enn dem selv, man skal ikke få offeret til å endre på det de andre barna mener er "rart" ved det.

 

Det er full mulig å få til, men det fordrer at foreldre ikke går i fellen at de utviser litt "forståelse" for mobbingen.

 

Anonymous poster hash: d3caa...dee

Handler vel ikke om å utvise forståelse for mobbingen. Men hvis mora er som hun ble beskrevet her, så er ikke sosiale koder hennes sterkeste side.

 

Å la ungen bli en raring uten grunn, gjennom bl a å ikke lære henne bordskikk, er bensin på bålet. Hvorfor skal man late som at det ikke kommer til å skje? Når er det på tide å hjelpe ungen inn i en sosial kontekst (f eks gjøre henne i stand til å delta i et måltid) med de regler som hører til?