Barn som blir mobbet - og smatter

[Anonym bruker]

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser. 

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt på sin plass at du korrigerer henne pent når hun spiser hjemme hos dere. Så store barn har ingen problemer med å skille regler hjemme og borte.

 

Helt ærlig så synes jeg det er bekymringsfullt at moren ikke tar til seg det som er sagt, de tilbakemeldingene som jenta har fått. Smatting er jo helt greit å bli kvitt bare man blir bevisst at man gjør det. Og dette er jo noe moren har forsømt seg på i oppdragelsen.

Når jenta er overvektig, mor ikke tar til seg at en så enkel ting som smatting kan endres, da synes jeg det er bekymringsfullt. Gjør moren noe med jentas overvekt? Hvordan har jenta det hjemme?

 

Synes det er bra du bryr deg! Det kan nesten virke som om denne moren kunne trengt litt veiledning, men om du tror moren vil ta det ille opp om du bryr deg om jenta, da synes jeg du skal vurdere å ta dette videre. Her er ei jente som er overvektig, som ikke får god veiledning hjemme på vanlig oppførsel blant andre, og som blir mobbet pga. av det. Da er det mer enn god nok grunn til å gå videre med om moren ikke er lydhør for gode råd.

Anonymous poster hash: 6bf83...008

[Anonym bruker]

Veldig trist.

Hva om du inviterer denne moren på lunsj og prater skikkelig med henne.

Si du gjerne vil bidra til at jenta får det bedre og si at du gjerne vil samarbeide med henne om dette.

Og samtidig ta opp hvis det passer seg pm de feks har sjekket om hun er plaget med tett nese etc. Si du la merke til smattingen men at du trodde hun var forkjølet på det tidspunktet.

Hvis moren blir sur så HAR du forsøkt.

 

Anonymous poster hash: fbe67...4f1

[Anonym bruker]

Moren er også overvektig, mye mer enn datteren. Hun snakker åpent om det, og jeg har inntrykk av at de har ernæringsfysiolog eller noe liknende koblet inn når det gjelder jenta. 

 

Moren er nok litt "kort", det må jeg innrømme - ikke av dem som har lett for å se saker fra flere sider. Jeg har kvidd meg for å si noe ang smattingen før, nettopp fordi jeg hadde en følelse av at moren ville misforstå og kun se det som kritikk av datteren. Men nå er det jo tydelig at smattingen volder problemer for datteren blant jevngamle. Jeg vet ikke om det er noen "grunn" til smattingen, men kan ikke helt komme på hva det skulle være.

 

HI

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

[Gjest Antarctica]

Huff. Trist lesning. Dette er oppskriften på utenforskap - som barnet ikke har bedt om, men får tildelt av mor.

[Gjest Sommerfuggel]

Jeg HATER smattelyder, får skikkelig rykninger!

Det har hendt at en av ungene har hatt barn her som smatter, og jeg har faktisk kommentert det. Ikke "slutt å smatte, Per", men mer "vær så snill å spise med munnen igjen, dere", gitt som en felles beskjed

Sikkert ikke pedagogisk korrekt, men det funker. Ingen blir fornærmet, alle tygger med munnen igjen, og "smattegjestene" kvier seg ikke for å spise her igjen.. Og igjen.. Og igjen.. Så de har ikke blitt skremt

 

Mtp denne jenta så er det utrolig leit at det har gått så langt. Det er jo ikke barnets skyld at foreldrene ikke har fulgt godt nok opp, men det er hun som må ta konsekvensene av det, stakkars

[Anonym bruker]

Har ei jente som smatter, forsøker å bli kvitt det. Lykkes meg ikke. Hun er 8.

Hun blir dog ikke mobbet, men er sosial og veltilpasset, veldig fleksibel og grei.

 

Sier til henne at snart begynner venner og andre voksne å oppdra henne, og det er ikke koselig. Får ikke bukt med det. Det er ikke så lett. Har flere barn som ikke smatter eller spiser med hendene.

 

Jenta vår er ikke overvektig, men elsker mat. Elsker å spise, smatter og slikker seg på fingrene.

 

Anonymous poster hash: b78a6...ec7

[Anonym bruker]

Kinkig situasjon. Jeg hater også smatting, og har vært veldig striks på å lære ungene å tygge med munnen lukket. Jeg har to venninner som smatter verre enn barn, men får meg ikke til å si noe. Voksne folk burde jo vite at man ikke sitter og slafser med åpen kjeft? Hva med å si til jenta at her i huset spiser man med lukket munn? Det er jo helt innafor.

 

Anonymous poster hash: ae51c...1f7

[Hjertefru]

Enig i at denne mora nok er med på å gjøre datteren til en raring. Syns du godt kan si fra om det med smatting når barnet spiser hos dere. Da gjør du barnet en stor tjeneste.

Men så er det også slik at når et barn først begynner å skille seg ut blir alt som er annerledes med barnet lagt merke til ,og ofte blåst litt mer opp. Stakkars lita

[Anonym bruker]

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

[Anonym bruker]

Herregud, er det virkelig et problem å si til unger at de må lukke kjeften når de spiser?

 

Tror de tåler det gitt..

 

Anonymous poster hash: 1bccc...cd2

[Anonym bruker]

Smatting er utrolig kvalmt, og jeg sier fra både til voksne og barn som ikke gidder lukke kjeften når de spiser.

 

Anonymous poster hash: 98de6...de5

[Anonym bruker]

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

 

Ikke kort hår heller. Men det er alikevel ting man fint kan bli mobbet for

 

Anonymous poster hash: 51a7a...9f4

[Anonym bruker]

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

 

 

Det er relevant på den måten at hun er den eneste jenta i klassen som bruker briller, og også den eneste som har kort hår og er overvektig. Det er tre ting som gjør at hun stikker seg ut, og dette er ting som barna har kommentert til henne. Poenget mitt er at hun allerede er litt "utenfor". 

 

Når det gjelder smattingen, så vet jeg ikke om det er en "medisinsk" grunn til at hun gjør det, eller om det er noe de jobber med hjemme. Jeg har bare registrert at hun smatter voldsomt, og nå er det tydelig at andre barn også reagerer på det. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

[Gjest Antarctica]

Helt riktig observert, HI. Unger plukker opp alt som stikker seg ut. Kort hår og briller = hun Rare. Overvekt = hun Tjukke. Dårlig bordskikk = hun Ekle. Det er sånn de kategoriserer. Den jenta trenger ikke flere ting de kan pirke på.

[Anonym bruker]

Jeg er en slik som reagerer skikkelig på smattelyder, min mann ble så sur og oppgitt da vi ble sammen. Han og hans barn smattet ikke mente han. Jeg ba han høre på hvordan moren spiste under ett måltid, for jeg ville vite hva han syns om lydene hun laget. Hun er ganske ekstrem, smatter, snakke med mat i munn osv. Da kom mannen og ba om unnskyldning etterpå, for han ble mer og mer kvalm der han satt rundt middagsbordet. Han klarte ikke å spise opp maten engang.

 

Han har sagt det at han nok sikkert har vært så vant til slike lyder at disse lydene har han ikek lagt merke til før, eller stengt ute. Når han måtte høre på de så ble det bare eklere og eklere. Vips så sluttet han med smattelyder og lørte ungene til å spise med munnen igjen. Så utifra det jeg leste er dette kanskje helt normalt hjemme hos denne jenta desverre. Når det er en vane så hører en det ikke. Det er vanskelig for andre å ta slikt opp, jeg aner ikke hvordan jeg ville tatt slik opp. Det er lettere når det er ens egen familie.

 

Anonymous poster hash: f3f4c...43f

[Anonym bruker]

 

 

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Ikke kort hår heller. Men det er alikevel ting man fint kan bli mobbet for

 

Anonymous poster hash: 51a7a...9f4

 

Jeg har vært lærer i 18 år i barneskolen. Aldri har barn blitt mobbet for hverken briller eller kort hår.

 

Men mye annet. .men det går mye på oppførsel etc..eller ting mobberne er misunnelig på.

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

[Anonym bruker]

 

 

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Ikke kort hår heller. Men det er alikevel ting man fint kan bli mobbet for

 

Anonymous poster hash: 51a7a...9f4

 

Jeg har vært lærer i 18 år i barneskolen. Aldri har barn blitt mobbet for hverken briller eller kort hår.

 

Men mye annet. .men det går mye på oppførsel etc..eller ting mobberne er misunnelig på.

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

 

 

Jeg tror det er så enkelt at dersom barn ønsker å finne noe å hakke på noen for, så finner de det. Et barn kan fint stikke seg ut utseendemessig uten å bli mobbet, men dersom de andre elevene ønsker å mobbe, så er det mye å hente i utseende. Og slikt baller fort på seg - har de først funnet noe å pirke på, så finner de lett annet også. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

[Anonym bruker]

Smatting er utrolig kvalmt, og jeg sier fra både til voksne og barn som ikke gidder lukke kjeften når de spiser.

 

Anonymous poster hash: 98de6...de5

Av ren nyskjærrighet, hva sier du til voksne som smatter? Og hvordan reagerer de? Meg med de to venninnene som slafser så ille at en skulle tro det var skjult kamera eller noe

 

Anonymous poster hash: ae51c...1f7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Ikke kort hår heller. Men det er alikevel ting man fint kan bli mobbet for

 

Anonymous poster hash: 51a7a...9f4

Jeg har vært lærer i 18 år i barneskolen. Aldri har barn blitt mobbet for hverken briller eller kort hår.

 

Men mye annet. .men det går mye på oppførsel etc..eller ting mobberne er misunnelig på.

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Da er du blind, hvis du aldri har vært borti mobbing for briller. Tror ikke et sekund på at du er lærer.

 

 

Anonymous poster hash: 1bccc...cd2

[Anonym bruker]

 

 

Smatting er utrolig kvalmt, og jeg sier fra både til voksne og barn som ikke gidder lukke kjeften når de spiser.

 

Anonymous poster hash: 98de6...de5

Av ren nyskjærrighet, hva sier du til voksne som smatter? Og hvordan reagerer de? Meg med de to venninnene som slafser så ille at en skulle tro det var skjult kamera eller noe

 

Anonymous poster hash: ae51c...1f7

"gidder du lukke munnen når du tygger please? "

 

Så enkelt er det faktisk. Folk må slutte å være så pinglete, de kan ikke vite at det de gjør er irriterende eller ekkelt hvis ingen sier noe!

 

Anonymous poster hash: 1bccc...cd2

[Gjest Muji81]

 

 

 

 

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Ikke kort hår heller. Men det er alikevel ting man fint kan bli mobbet for

 

Anonymous poster hash: 51a7a...9f4

Jeg har vært lærer i 18 år i barneskolen. Aldri har barn blitt mobbet for hverken briller eller kort hår.

 

Men mye annet. .men det går mye på oppførsel etc..eller ting mobberne er misunnelig på.

 

 

Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Da er du blind, hvis du aldri har vært borti mobbing for briller. Tror ikke et sekund på at du er lærer.

 

 

Anonymous poster hash: 1bccc...cd2

Dette!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser.

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.Anonymous poster hash: 94cec...a7b

At jenta bruker briller er vel ikke relevant?Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Ikke kort hår heller. Men det er alikevel ting man fint kan bli mobbet forAnonymous poster hash: 51a7a...9f4

Jeg har vært lærer i 18 år i barneskolen. Aldri har barn blitt mobbet for hverken briller eller kort hår.

Men mye annet. .men det går mye på oppførsel etc..eller ting mobberne er misunnelig på.Anonymous poster hash: 9dac2...a48

Da er du blind, hvis du aldri har vært borti mobbing for briller. Tror ikke et sekund på at du er lærer. Anonymous poster hash: 1bccc...cd2

Dette!

Enig. Jeg var brilleslange, brilleape og brille-Jesus hele skoletida mi, omtrent.

 

Anonymous poster hash: b26bc...3a2

[Anonym bruker]

 

Datteren min på ni år har en venninne i klassen (A) som jeg vet at har blitt utsatt for en del ubehagelige kommentarer fra andre jenter. Det har vel først og fremst gått på utseendet - jenta er overvektig, bruker briller og har, som eneste jente i klassen, kort hår. Jeg mener IKKE at dette er grunn til å si stygge ting, men alt dette gjør at jenta stikker seg litt ut, og som man dessverre vet er dette ofte nok til at barn blir stygge. Moren hennes er nok litt ekstra på vakt på grunn av disse hendelsene, forståelig nok. Her om dagen snakket jeg med henne (altså moren), og da var hun opprørt fordi datteren hadde kommet hjem og fortalt at en jente i klassen hadde sagt til en annen at A ikke fikk bli med henne hjem, fordi hun smatter når hun spiser. 

 

Jeg skjønner godt at moren er opprørt over at det blir snakket slik til barnet hennes. Men nå er situasjonen den at jenta virkelig smatter noe helt forferdelig når hun spiser. Hun har spist hos oss flere ganger, og hun smatter høylytt med åpen munn. Jeg merker selv hvordan ubehaget napper meg i hårrøttene, men jeg har tvunget meg selv til å sitte i ro og ikke la meg merke med det. Men i dag ble jeg veldig i stuss om jeg burde ha sagt noe til moren. Det ER forferdelig ekkelt med mennesker som lager lyd når de spiser. Niåringer pleier å ha kontroll over dette. For denne jentas skyld burde det vel tas tak i, ikke bare slås ned på dem som er ekle mot henne på grunn av det? Igjen, jeg mener IKKE at det er greit at barn er ekle med hverandre, uansett. Men det er vel ikke lurt å la barnet fortsette med en atferd som virker motbydelig på andre?

 

Jeg sitter her med følelsen av at jeg burde ha nevnt dette for moren, men jeg tror virkelig ikke det ville ha gått hjem - har en følelse av at jeg lett kunne ha blitt beskyldt for å mobbe selv. Men jeg synes så synd på jenta. Oppførselen hennes får andre til å reagere, og de voksne gjør ikke noe for å korrigere henne. Mulig dette ble et rotete innlegg, men jeg håper jeg får frem poenget mitt.

 

Anonymous poster hash: 94cec...a7b

 

 

 

Hvordan er det mulig å skrive så langt og gjøre noe så stort ut av en liten ting?

 

Når vi andre har 9- 10- årige barn på besøk som smatter (det finnes en del av dem ja!), så sier vi vennlig ved bordet at de må lukke munnen når de tygger. Verre enn det, er det ikke. Ingen grunn til å bli overdramatisk.

 

Og du kjenner da helt sikkert enkelte voksne som smatter også? Hadde du tenkt at det var helt greit å fortelle dem at de sikkert hadde fått flere middagsinvitasjoner om de sluttet å smatte?

 

Blir sprø av smatting selv, men det hadde aldri falt meg inn å se på det som en legitim grunn til utestenge noen fra et måltid.

 

Dessuten:

Du ser det kanskje ikke selv, men du "forklarer" mobbingen med at noe ved denne jenta, og antar feilaktig at dersom jenta hadde vært "slik og slik" så hadde mobbingen opphørt. Newsflash: Det hadde den ikke, det hadde blitt lett etter noe annet å mobbe for i steden.

Mobbing handler nemlig i all hovedsak om sosial makt, og det er svært viktig at det ikke utvises forståelse for dette, men oppfordres til å behandle alle ok uansett særegenheter!

 

 

Anonymous poster hash: d3caa...dee

[Anonym bruker]

Helt riktig observert, HI. Unger plukker opp alt som stikker seg ut. Kort hår og briller = hun Rare. Overvekt = hun Tjukke. Dårlig bordskikk = hun Ekle. Det er sånn de kategoriserer. Den jenta trenger ikke flere ting de kan pirke på.

 

Man lærer sine barn å ikke plage og utestenge dem som er annerledes enn dem selv, man skal ikke få offeret til å endre på det de andre barna mener er "rart" ved det.

 

Det er full mulig å få til, men det fordrer at foreldre ikke går i fellen at de utviser litt "forståelse" for mobbingen. 

 

Anonymous poster hash: d3caa...dee