Dere som "bryter sammen" hvis dere må dele rom på barsel

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det jeg har lært av denne og relaterte tråder, er at det må finnes mange utrolig sarte sjeler der ute. At det går an!

 

Anonymous poster hash: 21950...eee

Er man sart fordi man ikke får sove etter en tøff og laaaang fødsel? Okay ja..

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Nei. Men man er nok det dersom man bryter sammen av å måtte dele rom med andre i en barselsituasjon.

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Det er vel ikke derfor man bryter sammen. Man bryter sammen av mangelen på søvn. Hadde man hatt enerom og babypass hadde man fått søvn.

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Så vidt jeg forstår var det ikke det som var situasjonen her, men at man ikke "taklet" å sove sammen med andre.

Når det gjelder søvn og hvile etter fødsel, så synes jeg det var mindre av det på enerom enn fellesrom. Jeg fikk mitt første barn for 15 år siden, og delte rom med tre andre. Barna sov på eget rom om natten, og ble kjørt inn for amming. Da jeg hadde enerom for ti år siden, var det ikke snakk om barnepass. Barnet var hos meg 24/7, og sov veldig lite. Jeg var supervar for alle lyder han lagde, og våknet av hvert minste klynk. Ikke veldig avslappende etter en lang og hard fødsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Nå er det ikke lenger sånn at barna sover på eget rom om natten, så det blir en heeeelt annen diskusjon.

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Det er mulig, men er det også annerledes når man har enerom? Siden du skriver om "enerom og babypass"?

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Det er hvertfall større sjangs for å få både enerom og pass til babyen på natta om man føder på mindre lokalsykehus.

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Akkurat det hadde vel fint lite med denne debatten å gjøre? Tror ikke kvinner flest bør troppe opp på sykehuset med en ide om at de vil få slappe av på enerom etter fødselen.

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Dette hadde vel mye med debatten å gjøre. Tomannsrom = ingen søvn = bryter sammen.

Enerom = uthvilt og happy.

 

Jeg skal føde på lokalsykehus denne gangen også (nr 3) og har selvsagt forventing om enerom og barnepass. Alle som føder der får det.. Jeg føder derfor ikke på sykehus jeg vet det er vanlig å få tomannsrom eller firemannsrom.

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Men nå våger jeg meg på den påstanden at det å ha enerom på ingen måte innebærer å være uthvilt og happy. Jeg fikk enerom etter fødsel nummer to, men absolutt ikke noe pass av babyen. Han var hos meg døgnet rundt. Han sov ujevnt og klynket mye, og selv skvatt jeg himmelhøyt for hvert lite klynk. Sov knapt en sammenhengende time i løpet av de 48 timene jeg var på enerom.

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Tenk deg da den enorme tilleggsbelastningen å ha et annet menneske og en annen baby på rommet i tillegg! Ikke bare to til som kan holde deg våken, men to til som du må ta hensyn til.

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Javisst, det kan jeg se for meg. Men igjen: Det var vel ikke det denne saken handlet om i utgangspunktet? Det skrives jo om ptsd som årsak.

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Eh.. Nei? HI skriver:

 

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?

Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig?

 

 

Anonymous poster hash: b3190...f21

Og denne kommentaren synes det var mange sarte sjeler her... Jeg er ikke så sart, men er sårbar etter en tøff fødsel. Da er enerom og avlastning gull. Krever selvsagt ikke enerom på campingturer 😅

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

[Anonym bruker]

 

Altså, fleirengsrom er ein vederstyggelighet. Skulle absolutt vore avskaffa for lengst. Men dei er fortsatt i bruk, og det må vi enn so lenge leve med.

 

"Det er ikke mer synd i deg enn andre."

Jeg er ikke helt enig med deg. Det bør være mulig å havne på enkeltrom om det er behov for det, men ellers så var beste smertelindringa jeg fikk etter en operasjon å havne på rom med to andre som jeg kunne prate med, le med og klage til, bytte aviser med, se på TV med og ha selskap i. Hadde jeg blitt liggende for meg selv, så hadde dagene som sengeliggende blitt mye mer langdryge, kjedelige og vonde, og jeg er ganske sikker på at jeg også hadde trengt mer smertelindring. 

 

 

 

Vel, jeg er en sosial kløne og har ikke snøring på de sosiale kodene. For meg er det en belastning å være på et rom med ukjente mennesker og blø/prompe/amme foran fremmede. Jeg fikk forresten ikke smertelindring mot etterrier etter de første tre fødslene.

 

Anonymous poster hash: b0953...698

[☆☆☆]

 

 

Altså, fleirengsrom er ein vederstyggelighet. Skulle absolutt vore avskaffa for lengst. Men dei er fortsatt i bruk, og det må vi enn so lenge leve med.

 

"Det er ikke mer synd i deg enn andre."

Jeg er ikke helt enig med deg. Det bør være mulig å havne på enkeltrom om det er behov for det, men ellers så var beste smertelindringa jeg fikk etter en operasjon å havne på rom med to andre som jeg kunne prate med, le med og klage til, bytte aviser med, se på TV med og ha selskap i. Hadde jeg blitt liggende for meg selv, så hadde dagene som sengeliggende blitt mye mer langdryge, kjedelige og vonde, og jeg er ganske sikker på at jeg også hadde trengt mer smertelindring.

Sjølvsagt! Men om ein likevel kjem på fleirengsrom må ein jo gå ut frå at det er vurdert dithen at ein enten ikkje kvalifiserar for einerom, eller at nokon andre trengte eineromma meir. Ein puttar jo ikkje pasientar inn på fleirengsrom for moro skuld, så ein må jo ganske enkelt berre avfinne seg med det. Endret 8. oktober 2015 av ★

[Anonym bruker]

 

Altså, fleirengsrom er ein vederstyggelighet. Skulle absolutt vore avskaffa for lengst. Men dei er fortsatt i bruk, og det må vi enn so lenge leve med.

"Det er ikke mer synd i deg enn andre."

 

Jeg er ikke helt enig med deg. Det bør være mulig å havne på enkeltrom om det er behov for det, men ellers så var beste smertelindringa jeg fikk etter en operasjon å havne på rom med to andre som jeg kunne prate med, le med og klage til, bytte aviser med, se på TV med og ha selskap i. Hadde jeg blitt liggende for meg selv, så hadde dagene som sengeliggende blitt mye mer langdryge, kjedelige og vonde, og jeg er ganske sikker på at jeg også hadde trengt mer smertelindring.

Skrekken er jo å havne på rom med noen som vil være sosial slik. Orker man det kan man vel dra hjem?

 

Anonymous poster hash: 2ba8c...0ce

[Anonym bruker]

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig? Anonymous poster hash: b3190...f21

Dette blir jo like saklig som å si at dere som skriker under fødsel og synes det gjør vondt. Er dere slik hver gang dere bæsjer og eller er det bare under fødsel dere synes det er vanskelig og vondt å presse noe ut?

 

Anonymous poster hash: 2ba8c...0ce

[Anonym bruker]

Bare på barsel.

Og må man, så må man. Det er jo ikke slik at man har noe valg.

Men jeg var skikkelig, skikkelig dårlig etter første fødsel, jeg lå i senga og hylgråt av smerte (hadde spinalhodepine). Å dele rom med noen som var i god form var noe jeg opplevde som utrolig ydmykende og grusomt, og det var neppe særlig artig for henne å være vitne til hvor dårlig jeg var, heller.

Anonymous poster hash: f296e...32a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det jeg har lært av denne og relaterte tråder, er at det må finnes mange utrolig sarte sjeler der ute. At det går an!

 

Anonymous poster hash: 21950...eee

Er man sart fordi man ikke får sove etter en tøff og laaaang fødsel? Okay ja..

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Nei. Men man er nok det dersom man bryter sammen av å måtte dele rom med andre i en barselsituasjon.

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Det er vel ikke derfor man bryter sammen. Man bryter sammen av mangelen på søvn. Hadde man hatt enerom og babypass hadde man fått søvn.

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Så vidt jeg forstår var det ikke det som var situasjonen her, men at man ikke "taklet" å sove sammen med andre.

Når det gjelder søvn og hvile etter fødsel, så synes jeg det var mindre av det på enerom enn fellesrom. Jeg fikk mitt første barn for 15 år siden, og delte rom med tre andre. Barna sov på eget rom om natten, og ble kjørt inn for amming. Da jeg hadde enerom for ti år siden, var det ikke snakk om barnepass. Barnet var hos meg 24/7, og sov veldig lite. Jeg var supervar for alle lyder han lagde, og våknet av hvert minste klynk. Ikke veldig avslappende etter en lang og hard fødsel.

 

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

Nå er det ikke lenger sånn at barna sover på eget rom om natten, så det blir en heeeelt annen diskusjon.

 

Anonymous poster hash: a2d91...b1b

Det var ikke sånn overalt for 15 år siden heller - det er så og si akkurat 15 år siden jeg fikk eldste og han hadde jeg hos meg hele tiden

 

 

Anonymous poster hash: 6d8c6...f5f

[Himmel og hav]

 

 

Altså, fleirengsrom er ein vederstyggelighet. Skulle absolutt vore avskaffa for lengst. Men dei er fortsatt i bruk, og det må vi enn so lenge leve med.

"Det er ikke mer synd i deg enn andre."

Jeg er ikke helt enig med deg. Det bør være mulig å havne på enkeltrom om det er behov for det, men ellers så var beste smertelindringa jeg fikk etter en operasjon å havne på rom med to andre som jeg kunne prate med, le med og klage til, bytte aviser med, se på TV med og ha selskap i. Hadde jeg blitt liggende for meg selv, så hadde dagene som sengeliggende blitt mye mer langdryge, kjedelige og vonde, og jeg er ganske sikker på at jeg også hadde trengt mer smertelindring.

Skrekken er jo å havne på rom med noen som vil være sosial slik. Orker man det kan man vel dra hjem?

 

Anonymous poster hash: 2ba8c...0ce

 

Det er langt fra alle operasjoner man får lov til å dra hjem etter. For du så at jeg skrev "operasjon" og ikke "fødsel", vel ?  Etter akkurat den operasjonen fikk jeg ikke lov til å gå ut av senga på flere døgn, og fikk ikke dra hjem før etter ei uke.

[Anonym bruker]

Jeg har bare hatt enerom jeg. Nummer 1: enkel fødsel og rett på barselhotell. Nummer 2: kritisk syk unge tatt ut med keisersnitt som lå på nyfødtintensiv og jeg ble skjermet fra alle mødre med baby på barsel.

Jeg har født på fødeklinikker som ikke har et godt rykte, men har ikke hatt noe å klage på.

 

Anonymous poster hash: 584b7...cdc

[Mamma_til_2]

Jeg var alene på ett 4 mannsrom og det var drit kjedelig,og skulle ønske noen var på rom sammen med meg, tror barselperioden hadde vært enklere for min del, men så hater jeg og være alene over lengre tid!

[❤lille stjerne❤]

Liker ikke å dele rom med noen jeg ikke kjenner godt til vanlig heller. Etter en fødsel hvor man er utslitt,overlykkelig, overveldet, blør og har puppene ute, ikke fått stelt seg kanskje så er det vel akkurat de timene i livet jeg har hatt aller minst lyst til å ha noen fremmede innpå meg.

[Anonym bruker]

Takk gud for at svigermor er jordmor og har ordnet enerom til meg ved alle fødslene!

 

Anonymous poster hash: b8a08...944

[Anonym bruker]

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig? Anonymous poster hash: b3190...f21

Her er det fristende til å svare ja på alt. Hvis jeg skulle sette meg i båsen som høysensitiv, kommer sensitiviteten virkelig til sin rette natterstid på rom med andre. Omtrent søvnløse netter, enda verre enn vanlig.

 

Anonymous poster hash: 82e15...9aa

[Gjest Muji81]

Dele rom med andre når det er bare meg - ja, hvorfor ikke.

 

Dele rom med egen nyfødt og andres nyfødte? NEI!! Gråt av en baby er mer enn nok

 

Har delt rom på sykehus uten å sjeneres av det, men de første døgnene etter fødsel er spesielle.

[Anonym bruker]

Var garantert enerom,og sov natten gjennom de tre nettene jeg lå der etter fødsel.

 

 

Anonymous poster hash: c43de...20a

[Anonym bruker]

Å dele rom med andre til vanlig? Helt greit.

Å dele rom etter fødsel? Ikke moro!

 

Hadde hastesnitt og var sengeliggende og dårlig lenge. Å da dele rom med to (en dag tre) andre som hadde hatt enkle, flotte fødsler, og som var oppegående og spreke = et mareritt. Veldig slitsomt og ydmykende, og ikke greit i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 263e0...e7e

[Anonym bruker]

I følge mange her på DIB er man respektløs om man promper i samme rom som andre. Jeg hadde eksplodert om jeg måtte holde inne lufta i mer enn 8 timer!!

 

Jeg kan ikke fordra å dele rom med folk jeg ikke kjenner godt. Og da er jeg respektløs overfor dem 😜

 

Anonymous poster hash: f1839...a4c

[Gjest Antarctica]

 

Etter du har hatt en mulig tøff høygravid-tid hvor sove/spise/puste/gå er ubehagelig, en har kanskje ikke sovet på noen døgn og hatt en FØDSEL, så JA, jeg vil helst være alene og ikke ta hensyn til andres snorking, babygråt, familie, promping osv osv.

Har du noensinne født??Anonymous poster hash: 8277b...705

 

Det blir jo akkurat det samme om man har vært syk lenge, føler seg dårlig og så blir lagt inn på sykehus av en annen grunn enn fødsel. Det er jo helt vanlig å måtte dele rom med både to og tre andre om du har lungebetennelse, beinbrudd, er blindtarmsoperert eller har byttet hjerteklaff. Skjønner ikke hvorfor det skal være verre å dele rom med noen etter fødsel enn etter hjerteoperasjon. Og før noen kaster seg over meg: Ja, jeg har født opptil flere ganger, og ligget på sykehus av andre årsaker. Jeg har ligget på enerom, på tomannsrom, tre stykker på et tomannsrom (+ tre babyer. Det var trangt, men koselig!), tre stykker på et tremannsrom, fire på firemannsrom og på gangen. Det er selvfølgelig ikke som å være hjemme, og man får selvfølgelig ikke det privatlivet man er vant til, men det er nå en gang sånn det er å ligge på sykehus. Om man forventer at alt skal tilpasses en selv, og at man ikke skal måtte ta hensyn til eller omgås andre, så er det jo ikke rart at man går på en smell.

I prinsippet enig, MEN det er en stor forskjell: når man deler rom med folk på barsel, er det ikke gamlinger med gips og magesår man deler rom med. Det hadde vært helt fint. For de sover nemlig om natta...

 

Jeg har også vært på sykehus og delt rom med andre syke, men da jeg delte rom med en dame og hennes nyfødte, samt meg selv og min egen nyfødte, da fikk jeg virkelig nok. Især fordi begge ungene innimellom hylte, selvsagt, bare at hun sov så tungt at hun ikke hørte sin stakkars datter... Enda den ungen hadde ei togfløyte av dimensjoner!

 

Fatter ikke at mora ikke våknet, det var så ille at jeg enkelte netter ringte på pleierne for å få dem til å hjelpe med å roe ned barnet. Hun vekket jo meg, så min nyfødte og så var hylekoret i gang.

[Anonym bruker]

Begge mine er født i flekkefjord. Der er det kun enerom etter hva jeg har forstått. Men rommene har felles bad med naborommet. Synes det var kjipt nok. Veldig lytt, og ekkelt når naboen lar do og dusj stå igjen tildekket med blod.

Uavhengig av dette valgte jeg å reise hjem tidlig. Begge er født på kvelden, og begge gangene reiste jeg hjem etter frokost.

Klarer ikke forstå hvorfor en skal være dagesvis på sykehuset? Anonymous poster hash: 24241...a56

For å få i gang ammingen, blant annet. Få sjekket at stingene gror som de skal. Få veiledning av fysioterapeut. Hvile ut, hvis man har flere barn hjemme.

 

Selv var jeg så kjekk med den siste at jeg reiste hjem en dag før tida, og det fikk jeg svi for. Jeg måtte tilbake og på penicillinkur fordi en bit av morkaka ikke var kommet ut. Var kjempedårlig, burde ikke ha dratt hjem, og det kludret til en masse ting, fordi man da ikke kan komme tilbake på samme avdeling. Måtte inn på medisinsk.

 

Anonymous poster hash: 50d8c...d21

[Anonym bruker]

For noen er det å dele rom helt riktig og kanskje også viktig.

MEN for andre er det ikke.

Det bør faktisk være slik at det er mulig å velge. Dersom man skal bo på flermannsrom, bør babyene ligge et annet sted.

 

Den stakkaren som måtte dele rom med meg da jeg etter 3,5 uker på sykehuset ble tvangsflyttet til dobbeltrom  (For å få en "normal" barseltid") hadde jeg vondt av.

Jeg var fremdeles så dårlig at jeg måtte ha gardinene for og rommet mørkt. Hun hadde på et lite leselys på sin side av forhenget. Jeg fikk medisiner intravenøst på de utroligste tider osv.

 

 

Anonymous poster hash: 2106e...e91

[Gjest Muji81]

Må svare en gang til. Jeg synes det er nitrist hvis løsningen på romfordeling er at babyene ikke får sove i samme rom som mor! Det hadde jeg faktisk ikke godtatt, min nyfødte hører hjemme hos meg.

 

Jeg ser bare ulemper ved fellesrom i barsel.

[Anonym bruker]

Bor i en middels stor by og har født på universitetssykehuset her x2. Fikk enerom begge ganger. Hadde fint overlevd å dele rom trur jeg nå ble mini født kl 19.30 på kvelden og vi dro hjem kl 11 dagen etterpå. Man er ikke tvunget til å være på sykehuset om man har hatt en grei fødsel.

 

Anonymous poster hash: fdb57...4a6