Dere som "bryter sammen" hvis dere må dele rom på barsel

[Anonym bruker]

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?

Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig?

Anonymous poster hash: b3190...f21

[Anonym bruker]

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig? Anonymous poster hash: b3190...f21

Det er ellers også, så lenge det er sykehus. Beklager at du ikke forstår deg på ptsd... Men det kan være sterke saker.

 

Anonymous poster hash: eac5a...6e0

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så unormalt å være hormonell etter fødsel?

Camping kan liksom ikke sammenlignes...

 

Anonymous poster hash: ae311...60a

[Anonym bruker]

Etter du har hatt en mulig tøff høygravid-tid hvor sove/spise/puste/gå er ubehagelig, en har kanskje ikke sovet på noen døgn og hatt en FØDSEL, så JA, jeg vil helst være alene og ikke ta hensyn til andres snorking, babygråt, familie, promping osv osv.

 

Har du noensinne født??

 

Anonymous poster hash: 8277b...705

[Anonym bruker]

 

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig? Anonymous poster hash: b3190...f21

Det er ellers også, så lenge det er sykehus. Beklager at du ikke forstår deg på ptsd... Men det kan være sterke saker.

 

Anonymous poster hash: eac5a...6e0

 

Du trenger ikke få alle piggene ut selv om jeg stiller et spørsmål. For meg er jo ikke sånt et problem. Da må det være lovlig å spørre om "overnattingsproblemene" er situasjonsbetinget eller om de er generelle. Hvordan skulle jeg ellers få greie på det hvis jeg ikke spør?

 

Anonymous poster hash: a9f40...d8b

[Anonym bruker]

Etter du har hatt en mulig tøff høygravid-tid hvor sove/spise/puste/gå er ubehagelig, en har kanskje ikke sovet på noen døgn og hatt en FØDSEL, så JA, jeg vil helst være alene og ikke ta hensyn til andres snorking, babygråt, familie, promping osv osv.

 

Har du noensinne født??

 

Anonymous poster hash: 8277b...705

Ja, det har jeg. Tre ganger.

 

Anonymous poster hash: a9f40...d8b

[Anonym bruker]

Spørsmålet er vel heller;

Har dere noen gang delt rom med noen etter fødsel?

 

Jeg hadde en tung og risikofylt graviditet, og ikke minst en enda værre fødsel.

Jeg måtte fortsatt dele rom med noen, og det gjorde faktisk ingenting :-)

 

Anonymous poster hash: 7906a...809

[Anonym bruker]

Jeg har lest tråden fra i går. Og føder om ca. en mnd... Men på sykehuset jeg skal på er det bare mor, barn og evt. pappa/medmor som får være på rommene.. Er ikke lov å "dra inn hele slekta" sånn som mange tydeligvis gjør?! De har også hviletid midt på dagen to timer og "besøkstid" for far... Så da er det 14 timer i døgnet hvor det kun er meg, mitt barn og de jeg deler rom med.. Er det lenge siden dere fødte sist, også har det blitt nye regler siden det?

 

Anonymous poster hash: 1ad99...cf1

[Anonym bruker]

Jeg hadde masse luft i magen etter fødsel og en baby som bare aldri sluttet å gråte første døgnet. Hadde vært kjipt for både meg og andre om jeg ikke lå alene på barselhotellet. I tillegg blødde jeg ned hele senga første natten så JA, alene var finfint for meg.

 

Anonymous poster hash: 8277b...705

[Himmel og hav]

Etter du har hatt en mulig tøff høygravid-tid hvor sove/spise/puste/gå er ubehagelig, en har kanskje ikke sovet på noen døgn og hatt en FØDSEL, så JA, jeg vil helst være alene og ikke ta hensyn til andres snorking, babygråt, familie, promping osv osv.

 

Har du noensinne født??

 

Anonymous poster hash: 8277b...705

Det blir jo akkurat det samme om man har vært syk lenge, føler seg dårlig og så blir lagt inn på sykehus av en annen grunn enn fødsel. Det er jo helt vanlig å måtte dele rom med både to og tre andre om du har lungebetennelse, beinbrudd, er blindtarmsoperert eller har byttet hjerteklaff. Skjønner ikke hvorfor det skal være verre å dele rom med noen etter fødsel enn etter hjerteoperasjon. Og før noen kaster seg over meg: Ja, jeg har født opptil flere ganger, og ligget på sykehus av andre årsaker. Jeg har ligget på enerom, på tomannsrom, tre stykker på et tomannsrom (+ tre babyer. Det var trangt, men koselig!), tre stykker på et tremannsrom, fire på firemannsrom og på gangen. Det er selvfølgelig ikke som å være hjemme, og man får selvfølgelig ikke det privatlivet man er vant til, men det er nå en gang sånn det er å ligge på sykehus. Om man forventer at alt skal tilpasses en selv, og at man ikke skal måtte ta hensyn til eller omgås andre, så er det jo ikke rart at man går på en smell.

[Gjest Sekretøsa]

Kan ikke fordra det og gjør det ikke med mindre det er absolutt høyst nødvendig. Men jeg overlever, og havner ikke hos en psykolog pga det.

[Anonym bruker]

 

 

Etter du har hatt en mulig tøff høygravid-tid hvor sove/spise/puste/gå er ubehagelig, en har kanskje ikke sovet på noen døgn og hatt en FØDSEL, så JA, jeg vil helst være alene og ikke ta hensyn til andres snorking, babygråt, familie, promping osv osv.

 

Har du noensinne født??

 

Anonymous poster hash: 8277b...705

Det blir jo akkurat det samme om man har vært syk lenge, føler seg dårlig og så blir lagt inn på sykehus av en annen grunn enn fødsel. Det er jo helt vanlig å måtte dele rom med både to og tre andre om du har lungebetennelse, beinbrudd, er blindtarmsoperert eller har byttet hjerteklaff. Skjønner ikke hvorfor det skal være verre å dele rom med noen etter fødsel enn etter hjerteoperasjon. Og før noen kaster seg over meg: Ja, jeg har født opptil flere ganger, og ligget på sykehus av andre årsaker. Jeg har ligget på enerom, på tomannsrom, tre stykker på et tomannsrom (+ tre babyer. Det var trangt, men koselig!), tre stykker på et tremannsrom, fire på firemannsrom og på gangen. Det er selvfølgelig ikke som å være hjemme, og man får selvfølgelig ikke det privatlivet man er vant til, men det er nå en gang sånn det er å ligge på sykehus. Om man forventer at alt skal tilpasses en selv, og at man ikke skal måtte ta hensyn til eller omgås andre, så er det jo ikke rart at man går på en smell.

Jeg har kun en gang delt rom, og det var da yngstemann måtte opereres. Helt greit men slitsomt. Mine grunner for at det oppleves slitsomt er helt motsatt av at jeg forventer at alle skal tilpasse seg meg. Jeg var livredd for at ettåringen skulle vekke fireåringen vi delte rom med og hennes mor de fem hundre gangene han våknet på natten. I tillegg var jeg potte tett selv, og våget ikke sovne av frykt for å snorke så jeg forstyrret dem. Den lille jenta skulle gjennom en stor operasjon, og både hun og hennes mor trengte søvnen. Endte med at jeg gikk store deler av natten opp og ned korridorene for å roe ned gutten min og holde ham sovende.

 

Anonymous poster hash: 41122...349

[Miss Chocolate]

 

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?

Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig?

 

Anonymous poster hash: b3190...f21

Jeg har alltid sovet fint på sovesaler, men aldri prøvd det etter en fødsel, gitt...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke noe imot det, men synes det var uubehagelig når jeg måtte det etter nr 3. Med nr 1 var jeg og pappan på enerom med barnet, med nr 2 reiste vi hjem etter et par timer. Men denne gangen "måtte" jeg bli i 2 netter.

 

Føltes skikkelig ubehagelig å være der alene uten pappaen, med en fremmed på rommet. Utrolig intim situasjon.

 

Skjønner det er sånn for mange på sykehus, men man trenger ikke like det.

Hvis jeg noen gang skulle fått nr 4 (neppe!) Drar jeg heller hjem med en gang, med mindre det er livsviktig for meg eller barnet å bli.

 

Anonymous poster hash: c8a3e...c7e

[Anonym bruker]

Kan fint overnatte andre steder, men da er der jo en helt annen situasjon. Følte dette var slitsomt for både meg og den andre moren.

 

Anonymous poster hash: c8a3e...c7e

[☆☆☆]

Altså, fleirengsrom er ein vederstyggelighet. Skulle absolutt vore avskaffa for lengst. Men dei er fortsatt i bruk, og det må vi enn so lenge leve med.

 

"Det er ikke mer synd i deg enn andre."

[Anonym bruker]

Tja, det kommer helt an på situasjonen.

 

Jeg har vært innlagt på sykehus flere ganger, både pga sykdom og pga svangerskapsrelaterte komplikasjoner. I alle tilfellene har jeg måttet dele rom med andre, eller ha seng på gangen. Det er helt klart ikke noe kjekt å ligge med pusteproblemer (astma) og dele rom med for eksempel eldre mennesker med emfysem, som hoster og roper og gråter hele natten...

 

Da jeg endelig ble mamma, etter et høyrisikosvangerskap, svangerskapsforgiftning, lungebetennelse og (haste)keisersnitt, var jeg veldig takknemlig for at jeg IKKE måtte dele rom med noen. Jeg var i fryktelig dårlig form, og ble liggende på sykehuset i åtte dager. Om jeg hadde måtte dele rom med andre da så vet jeg faktisk ikke om jeg hadde taklet det.

Anonymous poster hash: c9836...1db

[Anonym bruker]

Er det ingen som syntes at det var litt hyggelig? Jeg var veldig ensom på sykehuset. Sovebaby som var helt frisk og rask. Jeg var i toppform. Pappaen var hjemme med storebror, så han var der jo ikke. De var der til sammen 2timer de to dagene jeg lå på barsel. 

 

 

Ville reise hjem etter fødselen, men ble overtalt til å være der å slappe av, og barnelegen kom ikke før 2 dager, sånn at jeg slapp å reise frem og tilbake.. Kom på rom med ei hyggelig jente.. Vi fant tonen, ble ikke bestevenner, eller er venner nå, men husker at det var koselig å ha ei å snakke med som var like skutt som meg, og gått igjennom det samme. Vi passet hverandres babyer om en måtte på do. Vi fikk backet den andre opp om vi måtte ringe etter noen (pga smerter ved etterier, eller spørsmål).

 

Det var faktisk ikke så ille! Jeg hater å sove borte.. Kan til nøds sove på hytta eller hos svigers, men syns fortsatt det er fælt om ikke samboeren min er med.. Men dette var ikke så ille som jeg hadde sett for meg.

Anonymous poster hash: cca01...985

[Anonym bruker]

Det kommer jo helt an på hvordan fødselen har vært, det... Ved første fødsel ble det komplikasjoner og jeg var svært nedfor og hadde problemer, og da var det veldig ubehagelig å dele rom. Jeg lå i tillegg nærmest døren (såvidt de fikk plass til en seng der), og fikk svært lite privatliv. Dette var på Ullevål. Andre fødsel hadde jeg planlagt keisersnitt, og da var det bare hyggelig å dele rom etterpå. Dette var på Rikshospitalet, med litt større rom, så det føltes ikke som om jeg "lå i døråpningen" heller.

Anonymous poster hash: a56df...723

[Gjest vinterbrud]

Spørsmålet er vel heller;

Har dere noen gang delt rom med noen etter fødsel?

 

Jeg hadde en tung og risikofylt graviditet, og ikke minst en enda værre fødsel.

Jeg måtte fortsatt dele rom med noen, og det gjorde faktisk ingenting :-)

 

Anonymous poster hash: 7906a...809

Å dele rom med 3 andre mødre +pluss barna,gikk helt fint på barsel. Her var det toalett og dusj på gangen.

[Anonym bruker]

Begge mine er født i flekkefjord. Der er det kun enerom etter hva jeg har forstått. Men rommene har felles bad med naborommet. Synes det var kjipt nok. Veldig lytt, og ekkelt når naboen lar do og dusj stå igjen tildekket med blod.

Uavhengig av dette valgte jeg å reise hjem tidlig. Begge er født på kvelden, og begge gangene reiste jeg hjem etter frokost.

Klarer ikke forstå hvorfor en skal være dagesvis på sykehuset?

 

Anonymous poster hash: 24241...a56

[Anonym bruker]

Det jeg har lært av denne og relaterte tråder, er at det må finnes mange utrolig sarte sjeler der ute. At det går an!

 

Anonymous poster hash: 21950...eee

[Elsker livet]

Jeg syns ikke det er noen stort problem å dele rom med noen, f.eks en venninne på hotell, men kan jeg velge velger jeg rom for meg selv. Når jeg har født føler jeg meg veldig sårbar, og da er det siste jeg ønsker å dele rom med andre enn familien. Har heldigvis ikke havnet på rom sammen med noen da jeg fikk beholde fødestua til jeg reiste hjem, hver gang. Har heldigvis vært frisk nok til å reise hjem etter noen timer.

Endret 8. oktober 2015 av Elsker livet

[Anonym bruker]

 

Har dere det sånn ellers også at dere ikke kan sove sammen med andre?Er det krise å dele rom når dere er med ungene på turer, på jobbreiser, campingturer eller om dere skulle ende på sykhus i andre settinger eller er det bare i barselperioden dette er vansklig? Anonymous poster hash: b3190...f21

Det er ellers også, så lenge det er sykehus. Beklager at du ikke forstår deg på ptsd... Men det kan være sterke saker.

 

Anonymous poster hash: eac5a...6e0

 

 

Nå er vel ikke det at man ikke tåler å sove på rom med andre et typisk tegn på ptsd?

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6

[Anonym bruker]

Spørsmålet er vel heller;

Har dere noen gang delt rom med noen etter fødsel?

 

Jeg hadde en tung og risikofylt graviditet, og ikke minst en enda værre fødsel.

Jeg måtte fortsatt dele rom med noen, og det gjorde faktisk ingenting :-)

 

Anonymous poster hash: 7906a...809

 

Jeg delte rom med tre andre etter min første fødsel. Da jeg fikk nummer to hadde jeg enerom, og var faktisk litt skuffet. Syntes det var kjempekoselig å småpludre med de andre

 

Anonymous poster hash: 0e15a...fc6