Er så skuffet over mannen min 😔

[Anonym bruker]

Hvor står det at barnet er på overnatting 4 ganger pr mnd? Jeg tolker det sånn at HI treffer barnebarnet ukentlig (ca), men ikke at det overnatter hver gang....

 

Anonymous poster hash: 6b3af...eaa

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg er litt på side med mannen her.. Ja, du skal støtte barnet ditt, men du sier også at du er utslitt etter et år med å støtte datteren din og i tillegg holde hus, jobb og egne barn "i sjakk". Vel.. Er det rart om han reagerer på at du sliter deg ut for å støtte datteren din? Uansett hva du tenker, så går det på bekostning av din egen familie og han ser det, men ikke du? Du sier også at han er snill og er snill mot deg og barna, men gjør ikke noe for deg.. Men hva har du gjort for han det siste året når du har blitt utslitt av å hjelpe datteren din? Er han kanskje lei av at livet ditt i et år har handlet om datter, barnebarn og så må familien ta det som er til overs- OM det er noe til overs?

Det er lett å tro at man fortsatt gjør det samme og er den samme om man får en ny "belastning", men det er ikke sannheten. Kanskje mannen din savner deg? Den du var før du begynte å hjelpe datteren din så mye? Et år er ganske lang tid å bli oversett. Og et år etter et samlivsbrudd, så er vel hjelpen mer en vanesak enn hjelp? Man blir heller ikke utslitt av å ha datter og barnebarn på besøk en gang i uken, så det er vel mer enn det du forteller i historien?

 

At han ikke vil kalles morfar, må han velge selv. Kan ikke tvinges til det. Og heller har han vel ikke nektet deg å ha barnebarn på overnatting. Men han er pappa til to unge barn og kanskje han mener at disse nå ivaretas før man kan ivareta andres barn? Kanskje mener han at datteren din har tråkket feil når hun valgte å få dette barnet? Kanskje han ikke føler seg som en morfar? Har det vært en situasjon disse to i mellom (fin mann og din datter) som gjør at han ikke føler han har noe i livet til barnet å gjøre?

 

Og datteren din har opplevd det som mange voksne og barn opplever. Samlivsbrudd er vanlig og tøft, men de færreste sliter ut egne foreldre ved samlivsbrudd. Hadde selv et samlivsbrudd da jeg var 23 og ba familien om hjelp til flytting og litt mer barnevakt om det var foreldremøter osv, men resten klarte jeg selv og det måtte jeg jo.

 

Anonymous poster hash: 3a6ce...dfd

[Anonym bruker]

Jeg tenker at selvfølgelig skal mannen både tåle og like ditt barnebarn.

Men du bør også ha forståelse for at KANSKJE han synes det er nok med egne småbarn nå. Du sier at datteren din fikk barn for 2 år siden. Da var deres eget minste barn 3 år. Nå har der to egne barn som krever oppfølging, kanskje hjelp til skole, kjøring og oppfølging på aktiviteter etc. At dere i tillegg skal være sammen med barnebarn minst en gang i uka, og i tillegg ha barnet på overnatting, synes kanskje jeg er for mye å forlange. Jeg regner kanskje med at deres egne barn også kanskje vil ha kompiser på overnatting?

 

Jeg skjønner at du synes det er vanskelig at datteren din har vært gjennom et samlivsbrudd og nå er alenemor. Som or vil man jo gjerne hjelpe egne barn. Men hun er voksen og må stå på egne ben. Du har også en egen familie å ta seg av. Kanskje mannen rett og slett synes du gjør for mye for datteren din og at du skulle vært mer til stede i livet til din egen familie?

 

Kanskje han rett og slett ikke ser gleden i å bli besteforeldre når dere har småbarn selv. Da må du faktisk respektere det. Det er ikke gitt at man er over seg av begeistring for andres barn - og iallefall ikke når man lever et hektisk småbarnsliv selv. Kanskje han hadde sett fram til at barna blir større, at dere skulle få mer tid til hverandre - og isteden opplever han at du blir mer og mer opptatt av ditt store barn og barnebarn......

 

Hva med å foreslå en ordning som går litt begge veier? Dere kan passe barnebarn, mot at din datter også hjelper dere litt med deres barn. F.eks kan hun sitte barnevakt slik at dere får dere en tur ut innimellom med mulighet til å være kjærester!

 

 

Anonymous poster hash: d908c...bdb

[Anonym bruker]

For en type! huff og huff...Her er jeg også bestemor, men de to barnebarna har 3 bestefedre inkl min mann som da ikke er ekte.Vi passer de, han har tom hatt de alene på natten da jeg har vært på jobb. Dette er helt naturlig for oss og min datter.Vi har 3 sammen på 3, 7 og 9.Det er sånn det skal være. Min mann kom inn i min datters liv da hun var 12, og hun har en egen pappa.

 

Anonymous poster hash: ff4fc...021

[Gjest Antarctica]

Mannen har uansett en forpliktelse overfor SIN KONE! Han skal støtte og avlaste henne, gjøre livet bedre og lettere og bedre for HENNE, uavhengig av hva hun er opptatt av for tiden. Hvis det var hester eller korsang, han skulle da likevel være engasjert i hennes trivsel, hennes gjøremål og hennes opplevelse av å ha et bra liv?!?

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere siste

 

Vil bare rette opp misforståelsen med at vi har barnet på overnatting 4 ganger pr måned. Barnebarnet mitt overnatter kanskje en gang pr måned, så ser vi det kanskje 2 ganger i måneden på dag-/ettermiddagstid utover overnattingsbesøket.

Skjønner de som holder med mannen min i forhold til at jeg har brent mer energi på datteren min mer enn vanlig det siste året.

Men er ikke det en del av ekteskapet?" I gode og onde dager"

Min datter har hatt et tøft år, det har ikke bare vært samlivsbrudd, men andre ting også, vil ikke gå inn på det her pga at jeg er redd for å bli gjenkjent.

Vi har et nært forhold, jeg er av natur en omsorgsperson - og har naturligvis støttet henne dette året. Men jeg har ikke latt dette gå utover min fam nevneverdig mye.

I denne perioden har jeg savnet mannen min. Jeg hadde forventet en mann som støttet meg i å støtte henne. I stedet har jeg opplevd en kald og meget lite støttende mann som kun tar kontakt når han vil ha sex. Ja, jeg er skuffet!

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Gjest Antarctica]

Du har grunn til å være skuffet. Han burde ha interesse av deg, uansett om han ikke er klar for å bli bestefar.

[Anonym bruker]

Du har grunn til å være skuffet. Han burde ha interesse av deg, uansett om han ikke er klar for å bli bestefar.

Det er jeg enig i, takk. Hadde det vært motsatt, så ville jeg helt klart vært der, og også ønsket et barnebarn velkommen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

Rart hvordan steMØDRE skal inkludere, ofre seg for stebarn og stebarnebarn og vise hensyn, mens steFEDRE skal være fritatt for alt fordi de er menn? På lik linje med fritak fra husarbeid, det å være trofast og ta hensyn til sin kone fremfor kompiser og flørt med andre damer?

Anonymous poster hash: 56e7d...f96

[Gjest Antarctica]

Rart hvordan steMØDRE skal inkludere, ofre seg for stebarn og stebarnebarn og vise hensyn, mens steFEDRE skal være fritatt for alt fordi de er menn? På lik linje med fritak fra husarbeid, det å være trofast og ta hensyn til sin kone fremfor kompiser og flørt med andre damer? Anonymous poster hash: 56e7d...f96

Gode gamle "double standards"!

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere siste

 

Vil bare rette opp misforståelsen med at vi har barnet på overnatting 4 ganger pr måned. Barnebarnet mitt overnatter kanskje en gang pr måned, så ser vi det kanskje 2 ganger i måneden på dag-/ettermiddagstid utover overnattingsbesøket.

Skjønner de som holder med mannen min i forhold til at jeg har brent mer energi på datteren min mer enn vanlig det siste året.

Men er ikke det en del av ekteskapet?" I gode og onde dager"

Min datter har hatt et tøft år, det har ikke bare vært samlivsbrudd, men andre ting også, vil ikke gå inn på det her pga at jeg er redd for å bli gjenkjent.

Vi har et nært forhold, jeg er av natur en omsorgsperson - og har naturligvis støttet henne dette året. Men jeg har ikke latt dette gå utover min fam nevneverdig mye.

I denne perioden har jeg savnet mannen min. Jeg hadde forventet en mann som støttet meg i å støtte henne. I stedet har jeg opplevd en kald og meget lite støttende mann som kun tar kontakt når han vil ha sex. Ja, jeg er skuffet!

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

 

Jeg tenker at du og mannen har større problemer i forholdet. Det at de kommer til uttrykk via "konflikten" ditt engasjement/omsorg for datteren din, det er bare en knagg dere henger det på. Det er veldig greit for mannen å si at du bare er opptatt av datteren din, og det er greit for deg å si at han ikke vil ha noe med din datter og barnebarn å gjøre.

Men disse argumentene er bare knagger dere velger å fokusere på, fordi det er noe utenfor dere selv og deres forhold.

 

Ta tak i forholdet, gå i parterapi og se om dere finner tilbake til det dere var for hverandre tidlig i forholdet

 

Anonymous poster hash: 8a542...7a4

[Anonym bruker]

Det finnes faktisk ingen unnskyldning for slik oppførsel. Han oppfører seg som en drittsekk, både mot deg, datteren din og barnebarnet ditt. Slikt går ikke an. Han kan være så lei av småbarnstid at han spyr, men slik oppfører man seg ikke enkelt og greit. Totalt uakseptabelt!

Anonymous poster hash: 4788d...7ab

[Anonym bruker]

 

 

Takk for svar til dere siste

 

Vil bare rette opp misforståelsen med at vi har barnet på overnatting 4 ganger pr måned. Barnebarnet mitt overnatter kanskje en gang pr måned, så ser vi det kanskje 2 ganger i måneden på dag-/ettermiddagstid utover overnattingsbesøket.

Skjønner de som holder med mannen min i forhold til at jeg har brent mer energi på datteren min mer enn vanlig det siste året.

Men er ikke det en del av ekteskapet?" I gode og onde dager"

Min datter har hatt et tøft år, det har ikke bare vært samlivsbrudd, men andre ting også, vil ikke gå inn på det her pga at jeg er redd for å bli gjenkjent.

Vi har et nært forhold, jeg er av natur en omsorgsperson - og har naturligvis støttet henne dette året. Men jeg har ikke latt dette gå utover min fam nevneverdig mye.

I denne perioden har jeg savnet mannen min. Jeg hadde forventet en mann som støttet meg i å støtte henne. I stedet har jeg opplevd en kald og meget lite støttende mann som kun tar kontakt når han vil ha sex. Ja, jeg er skuffet!

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

Jeg tenker at du og mannen har større problemer i forholdet. Det at de kommer til uttrykk via "konflikten" ditt engasjement/omsorg for datteren din, det er bare en knagg dere henger det på. Det er veldig greit for mannen å si at du bare er opptatt av datteren din, og det er greit for deg å si at han ikke vil ha noe med din datter og barnebarn å gjøre.

Men disse argumentene er bare knagger dere velger å fokusere på, fordi det er noe utenfor dere selv og deres forhold.

 

Ta tak i forholdet, gå i parterapi og se om dere finner tilbake til det dere var for hverandre tidlig i forholdet

 

Anonymous poster hash: 8a542...7a4

Det er på høy tid med litt parterapi, ja.

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

 

Rart hvordan steMØDRE skal inkludere, ofre seg for stebarn og stebarnebarn og vise hensyn, mens steFEDRE skal være fritatt for alt fordi de er menn? På lik linje med fritak fra husarbeid, det å være trofast og ta hensyn til sin kone fremfor kompiser og flørt med andre damer?

 

Anonymous poster hash: 56e7d...f96

Du har et poeng 😔 HI

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

 

Det finnes faktisk ingen unnskyldning for slik oppførsel. Han oppfører seg som en drittsekk, både mot deg, datteren din og barnebarnet ditt. Slikt går ikke an. Han kan være så lei av småbarnstid at han spyr, men slik oppfører man seg ikke enkelt og greit. Totalt uakseptabelt!

 

Anonymous poster hash: 4788d...7ab

Takk for støtten, jeg er enig. Har mistet mye følelser for han, har tenkt mye på dette i dag. Så er det nok som en over her beskriver godt, det er mer problemer i vårt forhold enn dette som har skjedd i forhold til datter/barnebarn. Men dette gjør det bare verre.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1