Er så skuffet over mannen min 😔

[Anonym bruker]

Jeg har blitt bestemor og min mann "stebestefar". Min datter fra et tidligere forhold har altså fått barn som 22-åring.

Selv har vi 2 barn sammen, 5 og 11 år.

Jeg vil jo naturligvis ha kontakt med mitt barnebarn og datteren min har hatt en tøff periode med samlivsbrudd etc. Siden faren til datteren min har vært ute av bildet siden hun var 8 år, har mannen min fungert som en far for henne.

Men han vil altså ikke bli kjent med mitt barnebarn, ignorerer barnet og er bare ekkel. Jeg er så utrolig lei meg. Han synes jeg bruker for mye energi på min datter og hennes bekymringer, men det bør ikke gå utover forholdet hans til barnebarnet...

Føler meg ensom i bestemorrollen:/

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Gjest Antarctica]

Huff. Syns han er slem, hvis det stemmer som du sier!

[Anonym bruker]

Uten at det forsvarer hvordan han oppfører seg, så er han nylig selv ferdig med småbarnstiden for egne barn, og følte seg kanskje ikke klar for "en ny runde". Dere må finne en balanse som passer dere begge. Dere er foreldre til relativt små barn og det blir feil om du overlater mer av ansvaret for egen familie til mannen for å passe barnebarn og stille opp for din voksne datter. Men selvsagt må dere begge bli kjent med barnebarnet.

Anonymous poster hash: b5596...364

[Kyllingbein]

Synes han er en tufs, greit nok hvis han vil holde litt avstand med bør ha full forståelse for at du ønsker dette, selvfølgelig vil du ha god kontakt. I tillegg er det ekstra naturlig hvis hun er alene. Det kan være kjempetøft! Synes du bør ta mest hensyn til deg selv og datteren din her.

[Anonym bruker]

 

Uten at det forsvarer hvordan han oppfører seg, så er han nylig selv ferdig med småbarnstiden for egne barn, og følte seg kanskje ikke klar for "en ny runde". Dere må finne en balanse som passer dere begge. Dere er foreldre til relativt små barn og det blir feil om du overlater mer av ansvaret for egen familie til mannen for å passe barnebarn og stille opp for din voksne datter. Men selvsagt må dere begge bli kjent med barnebarnet.

 

Anonymous poster hash: b5596...364

Ja skjønner hva du mener, mye av min energi har gått til å støtte min datter siste året, men har også tatt meg av de andre barna mine, hus, jobb og prøver så godt jeg kan å være kjæreste også. Vet jeg hadde støttet mannen min hvis det hadde vært motsatt. I gode og onde dager. Jeg er bare skuffet over at han ikke ser den gleden det tross alt er å bli besteforeldre, barnet er jo kommet og jeg er utrolig glad i det. Ser andre som feks kaller seg morfar etter kort tid sammen, mens han overhodet ikke vil bli kalt morfar. Akkurat det kan jeg selvsagt ikke tvinge han til, men synes han bør vise litt interesse. Vi ser ikke barnebarnet så ofte, kanskje 4 dager pr måned...

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[nasse nøffen]

Kanskje han har ventet på denne tiden hvor barna deres blir større og det er deg og han. Og dere kan kose dere med deres felles barn. Nå kommer det et spedbarn, og dersom du blir en stor rolle i dette barnets hverdag, og bruker mye tid på dette barnet så forstår jeg han på en måte. Han ser vel for seg at det nærmest blir som at dere har fått et barn til. 

 

Dersom babyen er på normale besøk som 1 gang i uken , eller 2 ganger er han veldig spesiell... Jeg føler litt sånn for mitt 2 år gamle tantebarn. Får helt noja når det er snakk om barnepass over natta. Jeg er så glad mine er større, og hater å stå opp kl 7 på søndag morgen, for andres unger=)

[nasse nøffen]

Nå ser jeg at dere sjelden ser barnet... DA SYNES JEG HAN ER MEGET SPESIELL...

Endret 7. oktober 2015 av nasse nøffen

[Anonym bruker]

Synes han er en tufs, greit nok hvis han vil holde litt avstand med bør ha full forståelse for at du ønsker dette, selvfølgelig vil du ha god kontakt. I tillegg er det ekstra naturlig hvis hun er alene. Det kan være kjempetøft! Synes du bør ta mest hensyn til deg selv og datteren din her.

Ja det er veldig vondt å se at barnet ditt lider, uansett om hun nå er voksen. Jeg tør nesten ikke fortelle mannen min at jeg skal ha barnebarnet på overnatting innimellom, det hadde vært så mye enklere hvis han viste litt interesse og glede over barnet. Egentlig så er jeg overrasket også. Mannen min er snill sånn generelt ellers. Eller er han egentlig det, det blir lett til at jeg ser feil på andre områder også. Er rett og slett bare sliten, ulykkelig og forvirret for tiden.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

Kanskje han har ventet på denne tiden hvor barna deres blir større og det er deg og han. Og dere kan kose dere med deres felles barn. Nå kommer det et spedbarn, og dersom du blir en stor rolle i dette barnets hverdag, og bruker mye tid på dette barnet så forstår jeg han på en måte. Han ser vel for seg at det nærmest blir som at dere har fått et barn til.

 

Dersom babyen er på normale besøk som 1 gang i uken , eller 2 ganger er han veldig spesiell... Jeg føler litt sånn for mitt 2 år gamle tantebarn. Får helt noja når det er snakk om barnepass over natta. Jeg er så glad mine er større, og hater å stå opp kl 7 på søndag morgen, for andres unger=)

Ja, skjønner hva du mener, hater selv å stå opp tidlig 😏 etter småbarnsperioden.

Men vi ser det ikke så ofte.

Ser du svarte igjen..

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

 

Synes han er en tufs, greit nok hvis han vil holde litt avstand med bør ha full forståelse for at du ønsker dette, selvfølgelig vil du ha god kontakt. I tillegg er det ekstra naturlig hvis hun er alene. Det kan være kjempetøft! Synes du bør ta mest hensyn til deg selv og datteren din her.

Ja det er veldig vondt å se at barnet ditt lider, uansett om hun nå er voksen. Jeg tør nesten ikke fortelle mannen min at jeg skal ha barnebarnet på overnatting innimellom, det hadde vært så mye enklere hvis han viste litt interesse og glede over barnet. Egentlig så er jeg overrasket også. Mannen min er snill sånn generelt ellers. Eller er han egentlig det, det blir lett til at jeg ser feil på andre områder også. Er rett og slett bare sliten, ulykkelig og forvirret for tiden.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

 

Hvor gammel er dette barnet blitt da siden du har det på overnatting?

Du sier vel ikke ja til overnatting i felles hjem uten at dere to er enige i dette?

 

Jeg tenker at det er mer naturlig at dere ser ungen sammen med datteren din på dagtid siden dere selv har små barn.

 

 

Anonymous poster hash: c24d9...ffb

[nasse nøffen]

 

Kanskje han har ventet på denne tiden hvor barna deres blir større og det er deg og han. Og dere kan kose dere med deres felles barn. Nå kommer det et spedbarn, og dersom du blir en stor rolle i dette barnets hverdag, og bruker mye tid på dette barnet så forstår jeg han på en måte. Han ser vel for seg at det nærmest blir som at dere har fått et barn til.

 

Dersom babyen er på normale besøk som 1 gang i uken , eller 2 ganger er han veldig spesiell... Jeg føler litt sånn for mitt 2 år gamle tantebarn. Får helt noja når det er snakk om barnepass over natta. Jeg er så glad mine er større, og hater å stå opp kl 7 på søndag morgen, for andres unger=)

Ja, skjønner hva du mener, hater selv å stå opp tidlig etter småbarnsperioden.

Men vi ser det ikke så ofte.

Ser du svarte igjen..

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

 

Det er jo ille at du skal grue deg til å ville passe barnet. Grue deg til hva han sier til det,, huff....Men tror du ikke dette kommer etterhvert da? Det er vanskelig å avvise et lite nydelig barn? Det høres så rart ut hele greine egentlig. Spes hvis han ellers er en varm og inkluderende person. 

MIn stefar kaller mine barn for sine barnebarn og de kaller han Beste og bestefar...ja han kaller meg sin datter også da, offentlig om noen spør.. hehe... jeg synes bare det er søtt. Jeg elsker min egen far, så litt ekstra kjærlighet gjør ikke noe. Jeg tror dette vil løse seg når han blir kjent med barnet.

[Anonym bruker]

Huff. Syns han er slem, hvis det stemmer som du sier!

En sak har alltid to sider, men det stemmer, ja.. Eneste jeg kan forsvare han med rundt dette er at jeg har brukt mye energi på datter og barnebarn siste året, men alle foreldre ville støttet i en slik situasjon.

Har også brukt energien min på familen ellers og er helt utslitt nå. Lider i stillhet, hvis du skjønner hva jeg mener. Mannen min er bare kald i situasjonen og viser som sagt ingen glede over barnebarnet.

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

 

 

 

Synes han er en tufs, greit nok hvis han vil holde litt avstand med bør ha full forståelse for at du ønsker dette, selvfølgelig vil du ha god kontakt. I tillegg er det ekstra naturlig hvis hun er alene. Det kan være kjempetøft! Synes du bør ta mest hensyn til deg selv og datteren din her.

Ja det er veldig vondt å se at barnet ditt lider, uansett om hun nå er voksen. Jeg tør nesten ikke fortelle mannen min at jeg skal ha barnebarnet på overnatting innimellom, det hadde vært så mye enklere hvis han viste litt interesse og glede over barnet. Egentlig så er jeg overrasket også. Mannen min er snill sånn generelt ellers. Eller er han egentlig det, det blir lett til at jeg ser feil på andre områder også. Er rett og slett bare sliten, ulykkelig og forvirret for tiden.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

Hvor gammel er dette barnet blitt da siden du har det på overnatting?

Du sier vel ikke ja til overnatting i felles hjem uten at dere to er enige i dette?

 

Jeg tenker at det er mer naturlig at dere ser ungen sammen med datteren din på dagtid siden dere selv har små barn.

 

 

Anonymous poster hash: c24d9...ffb

Barnet er 2 år, men mors problemer/brudd har vært siste året. Ja, du kan så si, burde kanskje spurt først, men tar det nærmest som en selvfølge at barnebarnet kan overnatte en sjelden gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

Han må jo faktisk prate ordentlig med deg om dette, forlang svar på hvorfor han er som han er!

 

Anonymous poster hash: b578e...d7a

[Anonym bruker]

 

 

 

Kanskje han har ventet på denne tiden hvor barna deres blir større og det er deg og han. Og dere kan kose dere med deres felles barn. Nå kommer det et spedbarn, og dersom du blir en stor rolle i dette barnets hverdag, og bruker mye tid på dette barnet så forstår jeg han på en måte. Han ser vel for seg at det nærmest blir som at dere har fått et barn til.

 

Dersom babyen er på normale besøk som 1 gang i uken , eller 2 ganger er han veldig spesiell... Jeg føler litt sånn for mitt 2 år gamle tantebarn. Får helt noja når det er snakk om barnepass over natta. Jeg er så glad mine er større, og hater å stå opp kl 7 på søndag morgen, for andres unger=)

Ja, skjønner hva du mener, hater selv å stå opp tidlig etter småbarnsperioden.

Men vi ser det ikke så ofte.

Ser du svarte igjen..

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

Det er jo ille at du skal grue deg til å ville passe barnet. Grue deg til hva han sier til det,, huff....Men tror du ikke dette kommer etterhvert da? Det er vanskelig å avvise et lite nydelig barn? Det høres så rart ut hele greine egentlig. Spes hvis han ellers er en varm og inkluderende person.

MIn stefar kaller mine barn for sine barnebarn og de kaller han Beste og bestefar...ja han kaller meg sin datter også da, offentlig om noen spør.. hehe... jeg synes bare det er søtt. Jeg elsker min egen far, så litt ekstra kjærlighet gjør ikke noe. Jeg tror dette vil løse seg når han blir kjent med barnet.

Det var det jeg også trodde, at han ville kalle seg bestefar, er overrasket over at han ikke vil det. Det bekrefter også ovenfor meg at han aldri vil se på barnebarnet som sitt. Tenker mye om dagen. Mannen min er nok ikke så snill som jeg skal ha det til. Han er snill med barna våre, det er ikke det, men gir feks meg liten oppmerksomhet, tror det er mye av grunnen til at jeg er veldig ulykkelig. Har vart over flere år, han har kanskje ikke så mye følelser for meg lenger. Og hva gir jeg han tilbake, er ikke så mye bedre jeg. Huff for en røre.

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

Han må jo faktisk prate ordentlig med deg om dette, forlang svar på hvorfor han er som han er!

 

Anonymous poster hash: b578e...d7a

Prøvde i dag, og da ble han bare sur, hjelper ikke å snakke om det. Han er av typen som er langsint, så jeg kommer til å ha en grinebiter gående her noen dager nå. Slitsomt !

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[nasse nøffen]

 

Han må jo faktisk prate ordentlig med deg om dette, forlang svar på hvorfor han er som han er!

 

Anonymous poster hash: b578e...d7a

Prøvde i dag, og da ble han bare sur, hjelper ikke å snakke om det. Han er av typen som er langsint, så jeg kommer til å ha en grinebiter gående her noen dager nå. Slitsomt !

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

 

Hva hvis du skriver ett brev til han? Jeg har en mann som kan være litt vrien og diskutere litt vanskelige temaer med. Ender ofte opp med at vi blir uvenner. Hvis du skriver ned hvordan du har det, kanskje han da får servert det på en annen måte. Uansett hva han føler for dette barnet, så må han akseptere det. Hvis ikke kommer dere til å gå ifra hverandre. Du vil jo uansett sette ditt barn og barnebarn først. 

[Anonym bruker]

 

 

Uten at det forsvarer hvordan han oppfører seg, så er han nylig selv ferdig med småbarnstiden for egne barn, og følte seg kanskje ikke klar for "en ny runde". Dere må finne en balanse som passer dere begge. Dere er foreldre til relativt små barn og det blir feil om du overlater mer av ansvaret for egen familie til mannen for å passe barnebarn og stille opp for din voksne datter. Men selvsagt må dere begge bli kjent med barnebarnet.

 

Anonymous poster hash: b5596...364

Ja skjønner hva du mener, mye av min energi har gått til å støtte min datter siste året, men har også tatt meg av de andre barna mine, hus, jobb og prøver så godt jeg kan å være kjæreste også. Vet jeg hadde støttet mannen min hvis det hadde vært motsatt. I gode og onde dager. Jeg er bare skuffet over at han ikke ser den gleden det tross alt er å bli besteforeldre, barnet er jo kommet og jeg er utrolig glad i det. Ser andre som feks kaller seg morfar etter kort tid sammen, mens han overhodet ikke vil bli kalt morfar. Akkurat det kan jeg selvsagt ikke tvinge han til, men synes han bør vise litt interesse. Vi ser ikke barnebarnet så ofte, kanskje 4 dager pr måned...

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

For det var jo lite 😳

 

Anonymous poster hash: 4fcaf...e43

[Anonym bruker]

 

 

 

Uten at det forsvarer hvordan han oppfører seg, så er han nylig selv ferdig med småbarnstiden for egne barn, og følte seg kanskje ikke klar for "en ny runde". Dere må finne en balanse som passer dere begge. Dere er foreldre til relativt små barn og det blir feil om du overlater mer av ansvaret for egen familie til mannen for å passe barnebarn og stille opp for din voksne datter. Men selvsagt må dere begge bli kjent med barnebarnet.

 

Anonymous poster hash: b5596...364

Ja skjønner hva du mener, mye av min energi har gått til å støtte min datter siste året, men har også tatt meg av de andre barna mine, hus, jobb og prøver så godt jeg kan å være kjæreste også. Vet jeg hadde støttet mannen min hvis det hadde vært motsatt. I gode og onde dager. Jeg er bare skuffet over at han ikke ser den gleden det tross alt er å bli besteforeldre, barnet er jo kommet og jeg er utrolig glad i det. Ser andre som feks kaller seg morfar etter kort tid sammen, mens han overhodet ikke vil bli kalt morfar. Akkurat det kan jeg selvsagt ikke tvinge han til, men synes han bør vise litt interesse. Vi ser ikke barnebarnet så ofte, kanskje 4 dager pr måned...

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

For det var jo lite 😳

 

Anonymous poster hash: 4fcaf...e43

Ok, nå bor de nærme. Kan gå 2-3 uker mellom hver gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

 

 

 

Han må jo faktisk prate ordentlig med deg om dette, forlang svar på hvorfor han er som han er!

 

Anonymous poster hash: b578e...d7a

Prøvde i dag, og da ble han bare sur, hjelper ikke å snakke om det. Han er av typen som er langsint, så jeg kommer til å ha en grinebiter gående her noen dager nå. Slitsomt !

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

Hva hvis du skriver ett brev til han? Jeg har en mann som kan være litt vrien og diskutere litt vanskelige temaer med. Ender ofte opp med at vi blir uvenner. Hvis du skriver ned hvordan du har det, kanskje han da får servert det på en annen måte. Uansett hva han føler for dette barnet, så må han akseptere det. Hvis ikke kommer dere til å gå ifra hverandre. Du vil jo uansett sette ditt barn og barnebarn først.

Det er egentlig en god ide, takk

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

[Anonym bruker]

Eee....unnskyld meg...men hva faen?!

Har ikke lest hele tråden men har lest nokk. Dere har blitt besteforeldre og han vil ikke vite av barnet?!? Hva er det som feiler han ??? Og SELVFØLGELIG er det normalt å ha barnebarnet sitt på overnatting! Skulle bare mangle! Å dere ser jo barnet sjelden som det er!

Takk Gud mine barn har fantastiske besteforeldre og jeg foreldre som bryr seg om mine barn!

 

Anonymous poster hash: 1a7a8...c07

[Anonym bruker]

Eee....unnskyld meg...men hva faen?!

Har ikke lest hele tråden men har lest nokk. Dere har blitt besteforeldre og han vil ikke vite av barnet?!? Hva er det som feiler han ??? Og SELVFØLGELIG er det normalt å ha barnebarnet sitt på overnatting! Skulle bare mangle! Å dere ser jo barnet sjelden som det er!

Takk Gud mine barn har fantastiske besteforeldre og jeg foreldre som bryr seg om mine barn!

 

Anonymous poster hash: 1a7a8...c07

Da har du ikke lest noek. HUN er blitt bestemor og DE er enda småbarnsforeldre.

De treffer/har ungen på overnatting 4 dager i mnd som er ca. 1 dag i uken.

 

Jeg syns det er veldig ofte. Jeg er i alle fall glad jeg ikke har så store barn at jeg får barnebarn nå mens jeg har mindre unger.

 

Har også ei på jobb med to kull unger og hun håper virkelig ikke eldste på 21 år får unge tidlig siden hun nå ikke hadde orket eller klart å være noen engasjert bestemor siden hun også har tvillinger i småskolen.

Så følelsene til his mann er nok ikke så unike.

 

Greit HI har lyst til å treffe barnebarnet, men det trenger ikke være så ofte på overnatting. Hun kan treffe mor og barn på dagtid.

Hva med en tur i bassenget med også egne små barn eller en tur ut i marka?

 

Anonymous poster hash: c24d9...ffb

[Anonym bruker]

Ærlig talt. Når man velger å få to kull med unger må man faktisk akseptere at de eldste får barn! Er da ikke eldste sin feil at mora fikk flere unger vel, dette burde mannen også klart å tenke seg til selv.

 

Han høres ut som en egoist, og oppfører seg helt irrasjonelt.

 

Anonymous poster hash: b578e...d7a

[Anonym bruker]

Oi oi oi. I et slikt tilfelle hadde jeg tordnet min hjertens mening og gitt beskjed om full skjerpings eller hvor han finner døra. Barna går før de voksene! Også når man er 22 år! (Dersom vi ikke her snakker om store pengesummer som rammer deres andre barn, narkotikaproblematikk som ødelegger hverdagen til deres andre barn osv osv. Men jeg forstår deg som at din datter på 22 er ei oppegående jente med uhell i kjørlighetslivet og da kan selv de på 50 trenge mamman sin mer en periode!)

 

Anonymous poster hash: e75d8...510

[Anonym bruker]

 

 

 

Synes han er en tufs, greit nok hvis han vil holde litt avstand med bør ha full forståelse for at du ønsker dette, selvfølgelig vil du ha god kontakt. I tillegg er det ekstra naturlig hvis hun er alene. Det kan være kjempetøft! Synes du bør ta mest hensyn til deg selv og datteren din her.

Ja det er veldig vondt å se at barnet ditt lider, uansett om hun nå er voksen. Jeg tør nesten ikke fortelle mannen min at jeg skal ha barnebarnet på overnatting innimellom, det hadde vært så mye enklere hvis han viste litt interesse og glede over barnet. Egentlig så er jeg overrasket også. Mannen min er snill sånn generelt ellers. Eller er han egentlig det, det blir lett til at jeg ser feil på andre områder også. Er rett og slett bare sliten, ulykkelig og forvirret for tiden.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

Hvor gammel er dette barnet blitt da siden du har det på overnatting?

Du sier vel ikke ja til overnatting i felles hjem uten at dere to er enige i dette?

 

Jeg tenker at det er mer naturlig at dere ser ungen sammen med datteren din på dagtid siden dere selv har små barn.

 

 

Anonymous poster hash: c24d9...ffb

Barnet er 2 år, men mors problemer/brudd har vært siste året. Ja, du kan så si, burde kanskje spurt først, men tar det nærmest som en selvfølge at barnebarnet kan overnatte en sjelden gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

 

 

 

 

 

Uten at det forsvarer hvordan han oppfører seg, så er han nylig selv ferdig med småbarnstiden for egne barn, og følte seg kanskje ikke klar for "en ny runde". Dere må finne en balanse som passer dere begge. Dere er foreldre til relativt små barn og det blir feil om du overlater mer av ansvaret for egen familie til mannen for å passe barnebarn og stille opp for din voksne datter. Men selvsagt må dere begge bli kjent med barnebarnet.

 

Anonymous poster hash: b5596...364

Ja skjønner hva du mener, mye av min energi har gått til å støtte min datter siste året, men har også tatt meg av de andre barna mine, hus, jobb og prøver så godt jeg kan å være kjæreste også. Vet jeg hadde støttet mannen min hvis det hadde vært motsatt. I gode og onde dager. Jeg er bare skuffet over at han ikke ser den gleden det tross alt er å bli besteforeldre, barnet er jo kommet og jeg er utrolig glad i det. Ser andre som feks kaller seg morfar etter kort tid sammen, mens han overhodet ikke vil bli kalt morfar. Akkurat det kan jeg selvsagt ikke tvinge han til, men synes han bør vise litt interesse. Vi ser ikke barnebarnet så ofte, kanskje 4 dager pr måned...

 

 

 

Anonymous poster hash: a29cf...bf1

For det var jo lite

 

Anonymous poster hash: 4fcaf...e43

 

Var dette ironi, og du mener det er mye? Hvis ja så er jeg glad min familie ikke lever etter din standard. Det er ikke mye å se barnebarnet sitt en gang i uken (eller 4 dager i måneden fordelt på en annen måte enn ukesbesøk). Og til Hi, du har like stor rett til å ta valg om besøk osv som din mann, så det må mannen din bare godta. Forøvrig høres han meget spesiell ut!

 

Anonymous poster hash: 67a62...a41