Myndige barn som bor hjemme.

[Anonym bruker]

Hva forventer dere av dem? Betale husleie? Husarbeid?

 

 

Anonymous poster hash: 53f01...6d4

[Anonym bruker]

Kommer jo veldig an på hvor gammel de er. En 19åring som går på siste år videregående skal ikke betale noe som helst, mens en 22åring som studerer og bor hjemme fordi det er så bekvemt burde i mine øyne selvfølgelig bidra. Ikke betale full husleie, det er jo sikkert grunn å bo hjemme (spare utgifter for å bo), men maten for eksempel kan en betale selv.

 

Jeg har selv flyttet hjem siste år da jeg studerte pga jeg ikke klarte studere og jobbe samtidig. Veldig takknemlig overfor mine foreldre.

Anonymous poster hash: 92a16...21a

[Anonym bruker]

Han her betaler 1000 kr/mnd. Det er meninga han skal handle litt innimellom, det ser vi lite til. Han skal også holde rommet sitt, loftsstua og bad oppe i orden. Med varierende resultat.

 

Han jobber, og innser at han har ikke råd til å bo for seg selv enda. Har derfor også satt ned krav om at bsu-konto skal fylles til randen. Vi har våre feider og det tærer på meg til tider. Men ønsker at han skal bo hjemme en stund så han sparer penger for å lette overgangen til å bli selvstendig i egen bolig, leid eller eid.

 

Anonymous poster hash: 85c1e...ba5

[Anonym bruker]

Jeg bodde hjemme til jeg var 22 og ferdig med studiene. Betalte ingenting, men hjalp til med husarbeid, laget middag etc. Holdt også mitt rom, loftstuen og badet jeg delte med yngre søsken, rent.

 

Tviler på at jeg kommer til å kreve noe annet av mine barn.

 

Anonymous poster hash: 1ab15...1e2

[Anonym bruker]

I følge norsk lov har vi forsørgerplikt så lenge barna går på videregående, så da betaler de selvfølgelig ikke hjemme.

 

Jeg personlig vil aldri kreve "husleie" så lenge de er i utdanning, men når de er ferdige med videregående må de klare seg selv økonomisk ellers og får bare kost og loji av meg.

 

Når det kommer til å hjelpe til må selvfølgelig alle som bor under samme tak ta sin del av husarbeidet.

 

Anonymous poster hash: a4f50...a34

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke krevd at de bidro økonomisk, men hadde ønsket at de sparte så mye de kunne.

 

Anonymous poster hash: 7932e...7ee

[Anonym bruker]

Dersom han jobber ville jeg tatt husleie av han.

 

Pengene hadde jeg i hemmelighet satt inn på egen konto som han skulle fått tilbake når det var tid for å kjøpe bolig!

 

Anonymous poster hash: 86846...eaf

[MTF]

Jeg bodde hjemme til jeg var 24 år, var student og hadde deltidsjobb. Betalte ingenting. Mine foreldre ville heller at jeg skulle ha muligheten til å spare meg opp til egen bolig enn å betale dem for å bo hjemme. Hjalp selvsagt til, men det har jeg "alltid" gjort. Kommer til å gjøre det på samme måten for mine unger når den tid kommer hvis de ønsker å bo hjemme mens de studerer.

[TinaK 1990]

Så lenge barna er under utdanning vil jeg aldri kreve betaling hjemme. Men å bidra hjemme med husarbeid og matlaging etc må de fra de er bitte små....

[Tyra79]

Ei god venninne av meg var lærling. Foreldrene hennes krevde noen tusenlapper i husleie. Dette betalte hun inn, så lenge hun bodde hjemme. Da hun etterhvert hadde tatt både fagbrev og studiekompetanse, flyttet hun hjemmefra.

 

Det foreldrene hadde gjort med leia, va at de satte det inn på egen konto. Disse pengene holdt til egenkapital på hennes første leilighet. Hun kjøpte i studiebyen, og leide ut rom til to venninner.

 

Denne måten å ta husleie på har jeg sansen for. Da lærer ungdommen seg å ta ansvar, samtidig som pengene kommer til nytte når de virkelig trenger dem!

[Anonym bruker]

Trenger mer info om situasjonen.

Studier, jobb, hvor mye tjener h*n eventuelt?

 

Anonymous poster hash: e2b89...18f

[Lektor Doppler med tillegg]

Ei god venninne av meg var lærling. Foreldrene hennes krevde noen tusenlapper i husleie. Dette betalte hun inn, så lenge hun bodde hjemme. Da hun etterhvert hadde tatt både fagbrev og studiekompetanse, flyttet hun hjemmefra.

 

Det foreldrene hadde gjort med leia, va at de satte det inn på egen konto. Disse pengene holdt til egenkapital på hennes første leilighet. Hun kjøpte i studiebyen, og leide ut rom til to venninner.

 

Denne måten å ta husleie på har jeg sansen for. Da lærer ungdommen seg å ta ansvar, samtidig som pengene kommer til nytte når de virkelig trenger dem!

Gjør det samme med min sønn. Han er lærling, og lønna hans er trinnbasert, så jeg har sagt at jeg skal ha 30% av det han får utbetalt. Disse pengene har jeg satt til side, og planen er at han skal få dem når han skal skaffe seg et eget sted å bo. 

[Anonym bruker]

Synes det er idiotisk å drive med slik overformynderi og ta husleie og spare i smug. Ungene lærer ingenting av det. Misforstått læring.

Vil dere ungene skal spare så still det som et krav.

 

 

Anonymous poster hash: e2b89...18f

[Anonym bruker]

 

 

Ei god venninne av meg var lærling. Foreldrene hennes krevde noen tusenlapper i husleie. Dette betalte hun inn, så lenge hun bodde hjemme. Da hun etterhvert hadde tatt både fagbrev og studiekompetanse, flyttet hun hjemmefra.

 

Det foreldrene hadde gjort med leia, va at de satte det inn på egen konto. Disse pengene holdt til egenkapital på hennes første leilighet. Hun kjøpte i studiebyen, og leide ut rom til to venninner.

 

Denne måten å ta husleie på har jeg sansen for. Da lærer ungdommen seg å ta ansvar, samtidig som pengene kommer til nytte når de virkelig trenger dem!

Gjør det samme med min sønn. Han er lærling, og lønna hans er trinnbasert, så jeg har sagt at jeg skal ha 30% av det han får utbetalt. Disse pengene har jeg satt til side, og planen er at han skal få dem når han skal skaffe seg et eget sted å bo.

Samme her!

 

 

Anonymous poster hash: f13e6...831

[Anonym bruker]

Jeg bodde hjemme til jeg var 21-22, og betalte ingenting. Jeg jobbet rundt 80% stilling og studerte ikke. Dersom det var noen spesiell mat og lignende jeg ønsket så kjøpte jeg det selv. Foreldrene mine var mye borte, spesielt i helgene, og de sluttet å handle inn helgemat eller legge igjen penger til meg da jeg begynte å tjene penger selv. Synes imidlertid dette er litt avhengig av økonomien til foreldrene også. Mine foreldre var/er svært godt bemidlet, men hadde de hatt dårlig råd så hadde jeg ikke sett noe galt i at barna betaler en symbolsk sum for å bo hjemme.

Anonymous poster hash: bc868...7fb

[Anonym bruker]

Så lenge barna er under utdanning vil jeg aldri kreve betaling hjemme. Men å bidra hjemme med husarbeid og matlaging etc må de fra de er bitte små....

Bitte små?? Det håper jeg virkelig ikke... At små barn/babyer lærer å rydde opp leker etc. er en selvfølge, men at de skal bidra med husarbeid og matlaging anser jeg som helt urimelig før skolealder. Ikke er det mye hjelp i det heller, -blir bare rot og søl.

 

Anonymous poster hash: bc868...7fb

[Anonym bruker]

 

 

Så lenge barna er under utdanning vil jeg aldri kreve betaling hjemme. Men å bidra hjemme med husarbeid og matlaging etc må de fra de er bitte små....

Bitte små?? Det håper jeg virkelig ikke... At små barn/babyer lærer å rydde opp leker etc. er en selvfølge, men at de skal bidra med husarbeid og matlaging anser jeg som helt urimelig før skolealder. Ikke er det mye hjelp i det heller, -blir bare rot og søl.

 

Anonymous poster hash: bc868...7fb

Vel. Det er da folk som mener det er supert å gjøre husarbeid sammen med barna.

Kvalitetstid.

 

http://www.bt.no/meninger/debatt/Husarbeid-er-kvalitetstid-med-barna-3433611.html

 

Og bare søl, du burde kanskje ikke hatt barn om du er redd for søl.

 

Anonymous poster hash: e2b89...18f

[TinaK 1990]

 

 

Så lenge barna er under utdanning vil jeg aldri kreve betaling hjemme. Men å bidra hjemme med husarbeid og matlaging etc må de fra de er bitte små....

Bitte små?? Det håper jeg virkelig ikke... At små barn/babyer lærer å rydde opp leker etc. er en selvfølge, men at de skal bidra med husarbeid og matlaging anser jeg som helt urimelig før skolealder. Ikke er det mye hjelp i det heller, -blir bare rot og søl.

 

Anonymous poster hash: bc868...7fb

Å rydde opp leker anser jeg som en del av viktig læring og husarbeid.

 

Skjønte du det virkelig ikke? Selvfølgelig setter jeg ikke babyer eller min 2 åring til å lage middag...det skjønte du ikke? Men 2 åringen kan gjerne "hjelpe til" å lage middag...så slem er jeg når vi får en hugget ig stund sammen. Jeg er så slem st jeg lar henne røre i gryta og hun er så rar at hun synes det er stas.

 

Ikke farlig å sette krav til barna sine

[Anonym bruker]

Trenger mer info om situasjonen.

Studier, jobb, hvor mye tjener h*n eventuelt?

 

Anonymous poster hash: e2b89...18f

Trenger vel ikke mer info om situasjonen. Jeg er nysgjerrig på hva andre gjør i forhold til sine myndige barn greit med andre erfaringer og tips.

 

 

Anonymous poster hash: 53f01...6d4

[Anonym bruker]

Jeg flyttet ut etter videregående, men inn igjen etter ferdig studium. Det var foreldrene mine sitt forslag slik at jeg kunne spare opp nok egenkapital. Jeg måtte altså ikke betale noe, men de forventet selvsagt at jeg bidro med husarbeid og slikt.

 

Anonymous poster hash: dc966...808

[Anonym bruker]

Synes det er idiotisk å drive med slik overformynderi og ta husleie og spare i smug. Ungene lærer ingenting av det. Misforstått læring.

Vil dere ungene skal spare så still det som et krav.

 

 

Anonymous poster hash: e2b89...18f

Mange ungdommer vil sløse penger vekk på forbruk og tull. Her lærer de å betale husleie hver måned, at alt de tjener ikke kan brukes.

 

At pengene i hemmelighet blir spart er jo bare positivt.

 

Anonymous poster hash: 86846...eaf

[Anonym bruker]

Mine foreldre var/er svært godt bemidlet, men hadde de hatt dårlig råd så hadde jeg ikke sett noe galt i at barna betaler en symbolsk sum for å bo hjemme.

 

Anonymous poster hash: bc868...7fb

Om foreldrene virkelig har dårlig råd så hjelper vel neppe en symbolsk sum? :-P

 

Anonymous poster hash: cef28...5ee

[Anonym bruker]

 

Mine foreldre var/er svært godt bemidlet, men hadde de hatt dårlig råd så hadde jeg ikke sett noe galt i at barna betaler en symbolsk sum for å bo hjemme.

 

Anonymous poster hash: bc868...7fb

Om foreldrene virkelig har dårlig råd så hjelper vel neppe en symbolsk sum? :-P

 

Anonymous poster hash: cef28...5ee

Er vel bedre enn ingenting vel...?

 

 

 

Anonymous poster hash: bc868...7fb

[Anonym bruker]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19år, og har hatt perioder etter dette hvor jeg har bodd noen måneder hjemme også. 
Men foreldrene mine har aldri nevnt en gang at jeg må betale husleie for å bo i mitt eget hjem hos foreldrene mine. Og det er jeg VIRKELIG glad for! Betale for å bo hjemme?! 

Jeg ryddet, laget middag, vasket, etc. Men det er jo en selvfølge, uansett om man er 14 år eller 22 år? 
I tillegg har jeg hatt jobb utenom skolen hele tiden, og har hatt opp til 3 jobber samtidig og tjent gode penger. Men foreldrene mine har aldri krevd en krone verken for mat eller "husleie". Jeg har derimot vært flink med penger og spurte aldri om ukepenger eller lignende ettersom jeg tjente mine egne penger og brukte dem på det jeg ønsket (klær, sminke, lunsj på skole/jobb, fest og sparing selvfølgelig). De sa aldri noe på det, jeg spurte aldri etter penger og det var slik jeg lærte å bli godt rustet økonomisk. Jeg visste hvor fort pengene kunne forsvinne, og jeg visste at jeg måtte spare om jeg skulle ha noe eller klare å betale alt som skulle betales når jeg flyttet for meg selv. 

Foreldrene mine ønsket at hjemmet vårt skulle være en plass vi (ungene) ønsket å komme hjem til, og at vi alltid følte oss velkommne. Det var jo like mye vårt hjem, som deres. Både jeg og broren min har blitt svært ansvarsfulle oppegående mennesker som aldri tigger om penger av foreldrene våre, og har jobbet knallhardt til tider for å få endene til å møtes økonomisk. Men selv da har vi vært for stolte til å be andre om penger, vi har heller jobbet hardere og snudd på krona til vi kom ovenpå igjen. 

Om jeg måtte betalt for meg for å få være i mitt eget hjem med foreldrene mine, ville jeg ikke følt meg så veldig velkommen altså..  

Anonymous poster hash: 02f96...16c

[Anonym bruker]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19år, og har hatt perioder etter dette hvor jeg har bodd noen måneder hjemme også. Men foreldrene mine har aldri nevnt en gang at jeg må betale husleie for å bo i mitt eget hjem hos foreldrene mine. Og det er jeg VIRKELIG glad for! Betale for å bo hjemme?! Jeg ryddet, laget middag, vasket, etc. Men det er jo en selvfølge, uansett om man er 14 år eller 22 år? I tillegg har jeg hatt jobb utenom skolen hele tiden, og har hatt opp til 3 jobber samtidig og tjent gode penger. Men foreldrene mine har aldri krevd en krone verken for mat eller "husleie". Jeg har derimot vært flink med penger og spurte aldri om ukepenger eller lignende ettersom jeg tjente mine egne penger og brukte dem på det jeg ønsket (klær, sminke, lunsj på skole/jobb, fest og sparing selvfølgelig). De sa aldri noe på det, jeg spurte aldri etter penger og det var slik jeg lærte å bli godt rustet økonomisk. Jeg visste hvor fort pengene kunne forsvinne, og jeg visste at jeg måtte spare om jeg skulle ha noe eller klare å betale alt som skulle betales når jeg flyttet for meg selv. Foreldrene mine ønsket at hjemmet vårt skulle være en plass vi (ungene) ønsket å komme hjem til, og at vi alltid følte oss velkommne. Det var jo like mye vårt hjem, som deres. Både jeg og broren min har blitt svært ansvarsfulle oppegående mennesker som aldri tigger om penger av foreldrene våre, og har jobbet knallhardt til tider for å få endene til å møtes økonomisk. Men selv da har vi vært for stolte til å be andre om penger, vi har heller jobbet hardere og snudd på krona til vi kom ovenpå igjen. Om jeg måtte betalt for meg for å få være i mitt eget hjem med foreldrene mine, ville jeg ikke følt meg så veldig velkommen altså..   Anonymous poster hash: 02f96...16c

Regner med at foreldrene dine måtte betale for å få bo i sitt eget hjem?(huslån etc) Merkelig argument at det er ditt hjem også?

 

Anonymous poster hash: 32faf...401