Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #26 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg kjørte jenta min på 6 år hjem til mormor og morfar på høstferie for to dager siden. Jeg kjørte forbi en plass, minnene kom og tårene rant i bilen. For 20 mnd siden stanset ambulansen her som jeg fulgte henne hjem i, fra sykehuset. Jeg satt ved siden av henne høygravid og hun lå i ambulanse sengen, full av kreft i kroppen. "Skal vi bytte plass"? Spurte hun. Alltid så omtenksom! "Nei, ligg bare du" svarte jeg. Men hun tenkte alltid på alle andre først. Det startet i livmoren og spredte seg. På sykehuset fikk hun beskjed at hun kanskje ikke fikk leve lengre enn til sommeren. Jeg fulgte henne hjem og sa "vi sees". Hun fikk en klem. Jeg dro hjem dagen etterpå. 3 uker gikk og jeg fikk en telefon. Akutt ble hun dårlig og sovnet inn. I 3 uker fikk hun ha diagnosen.. Babyen kom 4 uker etter begravelsen. Hun fikk aldri møte babyen. Nå er det rosa sløyfe aksjon, og den skal jeg støtte! <3 Anonymous poster hash: e42f5...12f Jeg skjønte ikke helt Gjaldt det en venninne? Var babyen i magen etter at hun var død? Anonymous poster hash: 70f16...2d7
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #27 Skrevet 2. oktober 2015 Min mann Anonymous poster hash: 73bc0...6bb
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #29 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg har mistet begge mine foreldre, tanter,onkler og noen venner. Jeg går ikke med rosa sløyfe eller støtter kreftforeningen på noen offentlig måte. Jeg støtter privat da jeg føler at mine tap ikke er noe jeg trenger å gå å dytte foran meg som en fanesak. Det er mange der ute som har lidd verre enn jeg noen gang kommer til å gjøre og det å bære en rosa sløyfe, gult armbånd mm kommer ikke til å hverken bringe dem tilbake eller å døyve sorgen. Anonymous poster hash: c31cf...102 Der er ikke bare for å vise det, men for å faktisk støtte kreftforskningen i form av penger slik at ferre dør av det. Anonymous poster hash: 14c44...683 Ulike personer forholder seg til sorg på ulike måter. Ulike personer støtter forskning eller interesseorganisasjoner uten å ønske å flagge det. Slike ulike behov bør respekteres! Anonym102 skriver at hun støtter kreftforskningen privat, men ikke føler for å vise andre at hun gjør det. Det bør respekteres. Det er vel få som er mer klar over at folk dør av kreft... Jeg har også mistet flere nære til kreft. Har svært høy risiko for å få det selv. Har flere venner som har hatt kreft, men blitt friske. Jeg har aldri bært en rosa sløyfe eller armbånd heller, og kommer nok ikke til å gjøre det. Det betyr ikke at jeg ikke gjør en innsats. Anonymous poster hash: 12b71...fa6
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #30 Skrevet 2. oktober 2015 Ja, for 4 år siden døde min kjære tante av livmorkreft, og to år etter min kjære kusine av det samme Og de var mor og datter, og var henholdsvis bare 49 og 25 år. Jeg hadde utrolig nært forhold til begge, og de betydde masse for meg. I løpet av 4 år krympet denne familien fra 4 til 2. Det sies at tiden leger alle sår, dessverre gjør det ikke hos meg. Savnet etter begge er enorme... Anonymous poster hash: b6440...e1a
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #31 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg kjørte jenta min på 6 år hjem til mormor og morfar på høstferie for to dager siden. Jeg kjørte forbi en plass, minnene kom og tårene rant i bilen. For 20 mnd siden stanset ambulansen her som jeg fulgte henne hjem i, fra sykehuset. Jeg satt ved siden av henne høygravid og hun lå i ambulanse sengen, full av kreft i kroppen. "Skal vi bytte plass"? Spurte hun. Alltid så omtenksom! "Nei, ligg bare du" svarte jeg. Men hun tenkte alltid på alle andre først. Det startet i livmoren og spredte seg. På sykehuset fikk hun beskjed at hun kanskje ikke fikk leve lengre enn til sommeren. Jeg fulgte henne hjem og sa "vi sees". Hun fikk en klem. Jeg dro hjem dagen etterpå. 3 uker gikk og jeg fikk en telefon. Akutt ble hun dårlig og sovnet inn. I 3 uker fikk hun ha diagnosen.. Babyen kom 4 uker etter begravelsen. Hun fikk aldri møte babyen. Nå er det rosa sløyfe aksjon, og den skal jeg støtte! <3 Anonymous poster hash: e42f5...12f Jeg skjønte ikke helt Gjaldt det en venninne? Var babyen i magen etter at hun var død? Anonymous poster hash: 70f16...2d7 Det var Hi som var høygravid Anonymous poster hash: 198b9...99f
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #32 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg mistet lillesøsteren min da jeg var 12, hun var 4. Det var verst å miste henne av de jeg har mistet, vi var veldig nære til tross for en ganske stor aldersforskjell. Pappaen min døde av kreft når jeg var 17, var helt jævlig det også. Morfar døde da jeg var liten og husker ikke han noe særlig. Mistet min nydelige bestemor i brystkreft for 3 mnd siden. Bestevenninnen min har fått beskjed om at hun har maks et år igjen.. Jeg hater kreft, virkelig hater det. Anonymous poster hash: ce7df...1ba
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #33 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg kjørte jenta min på 6 år hjem til mormor og morfar på høstferie for to dager siden. Jeg kjørte forbi en plass, minnene kom og tårene rant i bilen. For 20 mnd siden stanset ambulansen her som jeg fulgte henne hjem i, fra sykehuset. Jeg satt ved siden av henne høygravid og hun lå i ambulanse sengen, full av kreft i kroppen. "Skal vi bytte plass"? Spurte hun. Alltid så omtenksom! "Nei, ligg bare du" svarte jeg. Men hun tenkte alltid på alle andre først. Det startet i livmoren og spredte seg. På sykehuset fikk hun beskjed at hun kanskje ikke fikk leve lengre enn til sommeren. Jeg fulgte henne hjem og sa "vi sees". Hun fikk en klem. Jeg dro hjem dagen etterpå. 3 uker gikk og jeg fikk en telefon. Akutt ble hun dårlig og sovnet inn. I 3 uker fikk hun ha diagnosen.. Babyen kom 4 uker etter begravelsen. Hun fikk aldri møte babyen. Nå er det rosa sløyfe aksjon, og den skal jeg støtte! <3 Anonymous poster hash: e42f5...12f Jeg skjønte ikke helt Gjaldt det en venninne? Var babyen i magen etter at hun var død? Anonymous poster hash: 70f16...2d7 Det var Hi som var høygravid Anonymous poster hash: 198b9...99f Og hvem var syk? Begynte i livmoren sier hun? Anonymous poster hash: 70f16...2d7
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #34 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg kjørte jenta min på 6 år hjem til mormor og morfar på høstferie for to dager siden. Jeg kjørte forbi en plass, minnene kom og tårene rant i bilen. For 20 mnd siden stanset ambulansen her som jeg fulgte henne hjem i, fra sykehuset. Jeg satt ved siden av henne høygravid og hun lå i ambulanse sengen, full av kreft i kroppen. "Skal vi bytte plass"? Spurte hun. Alltid så omtenksom! "Nei, ligg bare du" svarte jeg. Men hun tenkte alltid på alle andre først. Det startet i livmoren og spredte seg. På sykehuset fikk hun beskjed at hun kanskje ikke fikk leve lengre enn til sommeren. Jeg fulgte henne hjem og sa "vi sees". Hun fikk en klem. Jeg dro hjem dagen etterpå. 3 uker gikk og jeg fikk en telefon. Akutt ble hun dårlig og sovnet inn. I 3 uker fikk hun ha diagnosen.. Babyen kom 4 uker etter begravelsen. Hun fikk aldri møte babyen. Nå er det rosa sløyfe aksjon, og den skal jeg støtte! <3 Anonymous poster hash: e42f5...12f Jeg skjønte ikke heltGjaldt det en venninne? Var babyen i magen etter at hun var død? Anonymous poster hash: 70f16...2d7 Det var Hi som var høygravid Anonymous poster hash: 198b9...99f Og hvem var syk? Begynte i livmoren sier hun? Anonymous poster hash: 70f16...2d7 Og hvem var syk? Begynte i livmoren sier hun? Anonymous poster hash: 70f16...2d7 Ha litt gangsyn... det spiller da ingen roll hvem som var syk. Poenget er at Hi mistet en person hun stod nær, en person som hun inderlig ønsket skulle ha sett barnet som ble født få uker etter at personen døde. Det er ikke behov for å grave i detaljer rundt andres sorg eller følelser. Det er nok å vise forståelse for den og respektere dem. Anonymous poster hash: 12b71...fa6
hilde og gutta Skrevet 2. oktober 2015 #35 Skrevet 2. oktober 2015 Ja min tante döde av tarm kreft og min farfar Og jeg kjemper nå med bryst kreft, vet ikke hvordan dette skal gå
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #36 Skrevet 2. oktober 2015 Pappa❤ Han ble bare 62 Anonymous poster hash: 6e6fa...7a5
februarprins2013 Skrevet 2. oktober 2015 #37 Skrevet 2. oktober 2015 mange : Farmor ( døde av kreft når pappan min var 10 år ) Bestemor ( døde av kreft når jeg var 17 år ) fetteren min på 7 år døde av det ( lenge før jeg kom til ) tanten min døde nå i juni Onkelen min døde i 1997
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #38 Skrevet 2. oktober 2015 Ja min tante döde av tarm kreft og min farfar Og jeg kjemper nå med bryst kreft, vet ikke hvordan dette skal gå Jeg har også kreft, med lokal spredning, en annen type enn brystkreft, da. Husk at brystkreft er det vanligvis god overlevelse på. Krysser fingre og tær for oss begge ❤️ Anonymous poster hash: 40b2d...f00
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #39 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg har ikke mistet noen nære og jeg ber en stille bønn hver kveld om at vi slipper å gå gjennom det. Familievenn mistet sitt fem år gamle barn til kreft for noen år siden. Det var vondt å se... Anonymous poster hash: ddb67...a82
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #40 Skrevet 2. oktober 2015 Ikke enda 💔 Anonymous poster hash: 7d86b...a13
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #41 Skrevet 2. oktober 2015 Ja, dessverre. Mamma kjemper mot kreften for tredje gang nå, heldigvis ser det ut til å gå rette veien *bankibordet* Anonymous poster hash: a2552...336
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #42 Skrevet 2. oktober 2015 Alle besteforeldrene mine. Bestekompisen min. Men verst av alt var da jeg mistet mamma. Hun hadde kreft tre ganger, og døde da siste gang etter 4 uker. Jeg kommer alltid til å være tom. Anonymous poster hash: a4344...4ca
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #43 Skrevet 2. oktober 2015 Mange varme tanker til dere som har mistet, kjemper eller har familie/venner som kjemper mot kreft Nå i oktober er det tre år siden jeg mistet min svigermor i livmor kreft. Støtter kreftsaken fast hver måned , pluss ekstra nå i oktober Anonymous poster hash: a7ca8...eff
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #44 Skrevet 2. oktober 2015 ❤️❤️ Anonymous poster hash: 1903b...74b
shari_z Skrevet 2. oktober 2015 #45 Skrevet 2. oktober 2015 (endret) Min onkel, som var tvillingbror til pappa, døde av hjernekreft i 1985. Eneste gangen jeg kan huske at pappa har gråt offentlig. Min fetter, sønnen til min onkel, har uhelbredelig kreft (MDS), men foreløpig går det bra med ham. Og min bestevenninne fra barndommen døde av brystkreft. Hun kjempet i 7 år men tapte til slutt. Grusom sykdom. Blir så lei meg når jeg hører om de som får det eller er pårørende. Endret 2. oktober 2015 av shari_z
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #47 Skrevet 2. oktober 2015 Mistet et familiemedlem i sommer 32 år gammel💜 føflekkreft med spredning til hjerne og lunger Anonymous poster hash: 11b7c...d6b
Hengebukksvinet Skrevet 2. oktober 2015 #48 Skrevet 2. oktober 2015 Jeg har mistet min mormor,min morfar,min farfar,min mor og min far.Selv har jeg brystkreft.Har BRCA 1 genet i familien
Gjest Skrevet 2. oktober 2015 #49 Skrevet 2. oktober 2015 Bestefaren min døde av hjernesvulst, faren min har hatt diverse kreft og selv har jeg hudkreft flere steder- Og dere som tror dere kjenner meg, så er det ikke bare hudkreft dessverre. Dukker stadig opp noe og skriver ikke alt på face!
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2015 #50 Skrevet 2. oktober 2015 Bestefar, mamma, to tanter og en onkel. Anonymous poster hash: 1aee8...867
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå