Hjertet mitt blør for stesønnen min :(

[Anonym bruker]

Han bor her 50 %, en ordentlig god gutt som vi alle er glad i. Han skal egentlig hjem til moren i morgen,men nå vet jeg ikke hva som skjer.

 

Jeg fant han gråtende i sengen istad. Han hikstet frem at han vil så gjerne bo her fast,fordi her har han søsken,nærhet til skolen og venner,men han er så redd for at moren blir lei seg. Han gråt og gråt,og jeg kunne ikke annet enn å holde rundt han og kjempet mot tårene selv.

 

Da han roet seg sa jeg at pappa skal snakke med mamma om dette,at han er stor gutt (9 år),og at mamma sikkert skjønner at han vil dette pga vennene hans. Den uken han er hos moren er han sjelden sammen med venner da de bor 1 mil unna.

 

Mannen min er på vei til moren nå for å snakke med henne,kan bare håpe på at hun går med på dette.

Kjenner at dette er tøft,men må være grusomt for gutten.

 

Jeg er mor selv og kan fint sette meg inn i følelsene til moren rundt dette,håper bare hun setter gutten sin først uansett hvor tøft det er.

 

Anonymous poster hash: b9060...2e2

[Anonym bruker]

Du kunne latt være med å si "Dette skal nok mamma forstå."

 

For det vet du jo ikke? Og hva om hun ikke ønsker å se mindre av barnet sitt? (Som mødre sjeldent vil)? Hva vil da barnet si?

 

 

Anonymous poster hash: a3323...831

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gitt fra meg barnet mitt 100%. Da hadde jeg heller lagt til rette for vennebesøk osv.

 

Anonymous poster hash: f0b10...666

[Anonym bruker]

Akkurat nå er kanskje venner viktigst, men i det lange løp er en aktiv deltagende mor og far det aller viktigste.

 

Min datter vil helst bare bo hos meg, men både far og jeg sier nei. Vi ønsker at hun skal ha et nært forhold også til sin far og at hun skal få hverdager med pappa. Å fase far ut til fordel for venner er ikke aktuelt.

Når hun blir eldre (14/15 år) skal hun få velge mer selv.

Anonymous poster hash: d31a0...dcb

[Anonym bruker]

Det finnes jo andre delinger enn 50/50 og 100% da folkens! Kanskje mor kan ha ham 1-2 g i uka og annenhver helg?

 

Anonymous poster hash: 9452c...ab9

[Anonym bruker]

Moren har han lite nok som det er 😲

 

Anonymous poster hash: 1d980...e0c

[Mamma til 2 søte]

Jeg hadde aldri gitt fra meg barnet mitt 100%. Da hadde jeg heller lagt til rette for vennebesøk osv.

 

Anonymous poster hash: f0b10...666

Ikke om det hadde vært for barnets beste heller???

[Gjest Minnieropptatt]

Jeg hadde aldri gitt fra meg barnet mitt 100%. Da hadde jeg heller lagt til rette for vennebesøk osv.

 

Anonymous poster hash: f0b10...666

Det er nå faktisk sånn at det er barnets beste som skal telle, ikke foreldres følelser.

Og de aller fleste barn har det best med å bo fast ett sted.

Ville du bodd annenhver uke et sted du ikke ville bo? Det er foreldrene som har satt barnet i denne settingen, da må de og ta konsekvensene av det.

Endret 27. september 2015 av Minnieropptatt

[Anonym bruker]

Det var virkelig galt av deg å si det. Så nå skal mor bli den stykke ulven som ikke vil gi fra seg ungen sin. Er en grunn til at foreldrene bør ta slike prater med ungene sine og ikke andre.

Her dreit du på leggen. Ungen er bare 9 år.

Anonymous poster hash: d30e9...adf

[Anonym bruker]

Det er få foreldre som VIL se barna sine mindre. Her har barnet mitt bodd fast hos far siden det var 5, og jeg synes ikke det er gøy i det hele tatt og har brukt mange år på å jobbe meg ut av den depresjonen som for min del fulgte med samværsendringen. MEN - barnet mitt trives, er harmonisk og lykkelig, og hva jeg føler rundt det er faktisk mitt eget problem. Har man valgt å sette barn til verden, har man også valgt å sette egne behov til side.

 

Anonymous poster hash: f3a69...58b

[Anonym bruker]

Det er få foreldre som VIL se barna sine mindre. Her har barnet mitt bodd fast hos far siden det var 5, og jeg synes ikke det er gøy i det hele tatt og har brukt mange år på å jobbe meg ut av den depresjonen som for min del fulgte med samværsendringen. MEN - barnet mitt trives, er harmonisk og lykkelig, og hva jeg føler rundt det er faktisk mitt eget problem. Har man valgt å sette barn til verden, har man også valgt å sette egne behov til side.

 

Anonymous poster hash: f3a69...58b

Det er svært sjelden at det å treffe foreldrene mindre er barnets beste

 

 

 

Anonymous poster hash: d31a0...dcb

[Anonym bruker]

Man kan ikke alltid treffe begge like mye når foreldrene ikke bor sammen. For noen barn er 50/50 en dårlig løsning, ettersom de trives bedre med en fast base og mer stabilitet. Da må faktisk en av foreldrene "tape".

 

Anonymous poster hash: f3a69...58b

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde aldri gitt fra meg barnet mitt 100%. Da hadde jeg heller lagt til rette for vennebesøk osv.

 

Anonymous poster hash: f0b10...666

Ikke om det hadde vært for barnets beste heller???

Jo hvis jeg var et narkovrak eller noe så! Men mor er minst like viktig (viktigere!) enn venner, og jeg hadde heller kjørt barnet til venner noen dager i uka om det er det som er viktig for barnet. Dere hadde klikka om dette var en mor som ville ha pappaen ut av bildet, syke damer her inne.

 

 

Anonymous poster hash: f0b10...666

[Anonym bruker]

 

Det er få foreldre som VIL se barna sine mindre. Her har barnet mitt bodd fast hos far siden det var 5, og jeg synes ikke det er gøy i det hele tatt og har brukt mange år på å jobbe meg ut av den depresjonen som for min del fulgte med samværsendringen. MEN - barnet mitt trives, er harmonisk og lykkelig, og hva jeg føler rundt det er faktisk mitt eget problem. Har man valgt å sette barn til verden, har man også valgt å sette egne behov til side.

 

Anonymous poster hash: f3a69...58b

Det er svært sjelden at det å treffe foreldrene mindre er barnets beste

 

 

 

Anonymous poster hash: d31a0...dcb

 

Samtidig så kan det vel også sies at for mange barn så er det å måtte leve et liv som gjør at man føler at ting ikke er stabilt og forutsigbart, og at man ikke trives med å flytte hver uke, heller ikke bra. Heldigvis er de fleste foreldre voksne, og ser at dette ikke handler om dem selv og deres følelser, men om at barnet skal ha det godt. Håper jeg, ihvertfall....

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Skilsmisse-Sett-barn-fri-fra-5050-krav-7897955.html

 

Anonymous poster hash: bde91...a92

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er få foreldre som VIL se barna sine mindre. Her har barnet mitt bodd fast hos far siden det var 5, og jeg synes ikke det er gøy i det hele tatt og har brukt mange år på å jobbe meg ut av den depresjonen som for min del fulgte med samværsendringen. MEN - barnet mitt trives, er harmonisk og lykkelig, og hva jeg føler rundt det er faktisk mitt eget problem. Har man valgt å sette barn til verden, har man også valgt å sette egne behov til side.

 

Anonymous poster hash: f3a69...58b

Det er svært sjelden at det å treffe foreldrene mindre er barnets beste

 

 

 

Anonymous poster hash: d31a0...dcb

Samtidig så kan det vel også sies at for mange barn så er det å måtte leve et liv som gjør at man føler at ting ikke er stabilt og forutsigbart, og at man ikke trives med å flytte hver uke, heller ikke bra. Heldigvis er de fleste foreldre voksne, og ser at dette ikke handler om dem selv og deres følelser, men om at barnet skal ha det godt. Håper jeg, ihvertfall....

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Skilsmisse-Sett-barn-fri-fra-5050-krav-7897955.html

 

Anonymous poster hash: bde91...a92

Å være voksen og foreldre innebærer også å tørre å ta upopulære avgjørelser som på sikt vil gagne barnet. Å velge bort mor/far til fordel for venner når man er 9 år tror jeg er uaktuelt i de fleste hjem og foreldre må våge å si nei til barna sine.

 

 

Anonymous poster hash: d31a0...dcb

[Anonym bruker]

Jeg er mor til ei på 17 år. Jeg og bf gikk fra hverandre for 16 år siden. Fra hun ble gammelt nok til selv å bestemme har hun fått være der hun selv ønsker. Jeg er kjempeglad for at hun har et godt forhold til oss begge, og at hun tidlig lærte hvordan hun kunne bruke det med to hjem på en positiv måte. Selv er hun også strålende fornøyd.

Håper dere løser dette på best mulig måte. Det er ingen som eier sine barn, og vi bør alle prøve å gjøre hva som er best for dem. Ikke for oss selv. Innen rimelighetens grense selvsagt!

 

Anonymous poster hash: 21ac4...f62

[Anonym bruker]

Wow!

Her har du tråkket langt over streken!!

1 mil er ikke langt, mor kan kjøre barnet frem og tilbake til venner, og om ikke mange årene så kan barnet sykle selv. Fatter ikke at du våger deg på "mamma forstår sikkert"- pisset ditt! Du er litt av et troll, HI!

 

Anonymous poster hash: 46871...79b

[Anonym bruker]

Mor gikk faktisk med på endring i samvær,hun visste godt at hun hadde begrensninger i forhold til en del i guttens liv,uten at jeg skal gå inn på detaljer.

 

Gutten skal være hos mor fra torsdag til mandag annenhver uke.

Er så glad for at vi som er omsorgspersoner rundt gutten evner å tenke på hans ønsker og kan etterkomme disse.

 

Hvor står det at mor er bedre egnet som forelder enn far?

 

Ser det er en del egoister her inne,så håper det er ordnede forhold rundt barna deres.HI

 

Anonymous poster hash: b9060...2e2

[Anonym bruker]

At HI sier at mor vil forstå synes jeg er helt greit. Det betyr ikke at hun sier at mor vil godta at barnet flytter, MEN at mor vil forstå FØLELSENE til barnet!

 

Barnet har det best i lengden med 50% hos begge foreldre? Hvilket grunnlag har dere for å si dette? Forskning viser at barn generelt ikke trives med dette, og spesielt på lang sikt. Jeg er ikke imot 50/50, MEN her er det en nokså stor gutt som tydelig ikke er fornøyd med hvordan han har det! At han har lyst til å bo hos far for å treffe venner. Er det så rart?

 

Hva med å prøve det en periode? Se hvordan gutten takler det. Ha døra åpen mtp å endre samværet igjen. Når man skilles er det faktisk foreldrene som må ta konsekvensene og legge egne behov til side!!

 

Anonymous poster hash: 603ea...61c

[Gjest Antarctica]

Wow!

Her har du tråkket langt over streken!!

1 mil er ikke langt, mor kan kjøre barnet frem og tilbake til venner, og om ikke mange årene så kan barnet sykle selv. Fatter ikke at du våger deg på "mamma forstår sikkert"- pisset ditt! Du er litt av et troll, HI!

 

Anonymous poster hash: 46871...79b

Det er jo umulig å si "det riktige" i sånne situasjoner. Man må jo si noe som ivaretar gutten, uten å love at man skal ordne opp.

[Anonym bruker]

Mor gikk faktisk med på endring i samvær,hun visste godt at hun hadde begrensninger i forhold til en del i guttens liv,uten at jeg skal gå inn på detaljer.

 

Gutten skal være hos mor fra torsdag til mandag annenhver uke.

Er så glad for at vi som er omsorgspersoner rundt gutten evner å tenke på hans ønsker og kan etterkomme disse.

 

Hvor står det at mor er bedre egnet som forelder enn far?

 

Ser det er en del egoister her inne,så håper det er ordnede forhold rundt barna deres.HI

 

Anonymous poster hash: b9060...2e2

 

Alt dette iløpet av 2 timer. Jøsses

 

Anonymous poster hash: d31a0...dcb

[Anonym bruker]

Så mor valgte gå ned til 30 % samvær??

Anonymous poster hash: 68c1f...421

[Anonym bruker]

Hi

Ikke dårlig dette, også på en søndag! Dere har vel funnet ut av hva hun skal betale i bidrag også, da kanskje...? Ååå, hun trenger ikke å betale bidrag? Dere altså, dere er bare helt fantastiske!! 🙈👍🏿

 

Anonymous poster hash: 46871...79b

[Livmor]

Det var da voldsomt til spydigheter på enkelte her da.

 

Så bra at mor og far begge klarer å sette egne behov til side for guttens beste! Venner ER utrolig viktig i den alderen gutten er på vei inn i, og det er ikke lett å forme nære vennskapsbånd når man er utilgjengelig på fritiden halvparten av tiden. Et nærtbånd til foreldrene er det mulig å ha uten at barnet slavisk må dele tiden sin nøyaktig i to.

[Anonym bruker]

Hi

Ikke dårlig dette, også på en søndag! Dere har vel funnet ut av hva hun skal betale i bidrag også, da kanskje...? Ååå, hun trenger ikke å betale bidrag? Dere altså, dere er bare helt fantastiske!! Anonymous poster hash: 46871...79b

I motsetning til deg,så tenker ikke vi barn=penger,noe du tydeligvis gjør. Ut fra hva du skriver tolker jeg det som at du har store problemer ifht et eller annet. Håper barna dine har det bra,om de bor hos deg eller far,for det er det viktigste,eller? HI

 

Anonymous poster hash: b9060...2e2