hadde dere reagert på dette?

[Anonym bruker]

Min 10 år gammel datter,vil ikke drar til faren mer, hun sier han forskjellbehandler henne og de barna han og den nye konen har, de er 7,5,3 og 3mnd.

 

Jeg og faren gikk fra hverandre pga han traff henne han er gift med nå, når jenta vår bare var 6uker, og hun har vert der siden hun var 3år, har ikke vert noe problem før nå.

 

Jeg selv er ble gift når jenta var nesten 7år og har fått tvillinger som blir 1 år til jul. Min mann mener at vi bør holde jenta hjemme,og at han ville aldri finne på og forskjellbehandle min datter og guttene våre,og jeg er helt enig i det.

 

det jeg reagerer mest på er :

 

Småsøskene må være med på alt

de lager ikke mat,pga det blir for mye jobb,så blir mye fastfood

de hjelper henne ikke med lekser

Hun får aldri alenetid med far ( det får hun hos meg i alle fall en gang i uka,at det er kun jeg og henne )

Farmor overser henne og er bare opptatt med de minste

Kona til far kjefter på henne for det miste

 

Dette er det hun har fortalt meg at hun sliter med og noen andre ting,som egentlig er ganske små forhold til disse.

 

Hun er der anhver helg , begynte med anhver helg og en dag i uka fra hun fra 2-7 år og økte når hun var 7. er dette bare en periode eller bør jeg bestile time til mekling og avtale mindre samvær. hun er der 50/50 nå, tenkte 60/40 kanskje hadde vert bedre for henne.

 

kom med råd 

Anonymous poster hash: 2d405...310

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg hadde gjort......

Men det kan ikke være godt å sende henne til faren når hun ikke trives der.....

Anonymous poster hash: eac5c...ec3

[Anonym bruker]

 

Vet ikke hva jeg hadde gjort......

Men det kan ikke være godt å sende henne til faren når hun ikke trives der.....

 

Anonymous poster hash: eac5c...ec3

 

 

Nei er ikke det i det hele tatt,men problemet er jo at jeg får bot hvis jeg spolerer samværet

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

[Anonym bruker]

Hadde du reagert på det du sier så hadde hun ikke Vært der 50/50 nå, kanskje anhver helg hadde Vært brdre. Få kjeft og dårlig mat og aldri alenetid med far er jo ikke greit, skjønner hun skal være endel av familien men hun trenger og alenetid. Hadde kutta ned på samvær til det ble bedre forhold der.

 

Anonymous poster hash: 94e6a...9e7

[Anonym bruker]

Hadde du reagert på det du sier så hadde hun ikke Vært der 50/50 nå, kanskje anhver helg hadde Vært brdre. Få kjeft og dårlig mat og aldri alenetid med far er jo ikke greit, skjønner hun skal være endel av familien men hun trenger og alenetid. Hadde kutta ned på samvær til det ble bedre forhold der.

 

Anonymous poster hash: 94e6a...9e7

 

Takk for svar, må bestille en time på familiekontoret da, faren går nok ikke frivillig med på og kutte ned på samværet. Nei får vondt av henne ,hvordan hun har det der

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

[Anonym bruker]

Hva med å endre samværordning, men likevel ikke kreve bidrag?

 

Anonymous poster hash: 3b00e...182

[Anonym bruker]

HUn er jo størst - så kan jo være de setter andre krav til henne enn de andre barna. Det kan føles urettferdig nok det... Alenetid? Med 4 barn er det jammen ikke lett å få til på jevnlig basis. Fastfood, og mangel på leksehjelp er dårlige greier. At hun mistrives er ille, men vet faren, stemoren og farmoren at hun føler det slik? 

 

 

Anonymous poster hash: 5327c...c2c

[Anonym bruker]

Huff, stakkars unge. Seks småsøsken på sju år...

 

Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.

 

Ja faren er fullt klar over, far betaler ikke bidrag og kommer heller ikke til og kreve det, han tjener ca 350.000 i året,så er lite når han må forsørge flere barn,så det har jeg ikke tenkt til. har tenkt til og gå til familievernkontoret og be om råd hva de tenker er best, og avtale mellom oss der,eller en privat avtale.

 

Stemor er kjempe hyggelig dame,men er mye sliten ,så tror det er derfor hun kjefter litt mye, går utover både min og guttene hennes på 7 og 5.

 

Farmor har aldri likt meg,så derfor lar hun vel det gå utover min datter nå

Anonymous poster hash: 2d405...310

[Anonym bruker]

Huff, stakkars unge. Seks småsøsken på sju år...

 

Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

 

nå er du bare frekk, er ikke uvanlig at foreldre som går fra hverandre får flere, jeg ønsket veldig flere da jeg bare hadde henne

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

[Anonym bruker]

 

 

Huff, stakkars unge. Seks småsøsken på sju år...

 

Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

nå er du bare frekk, er ikke uvanlig at foreldre som går fra hverandre får flere, jeg ønsket veldig flere da jeg bare hadde henne

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

 

Er synd på henne likevel

 

 

Anonymous poster hash: 089eb...308

[TPK]

Kan ikke du og far sette dere ned og diskutere uten å gå på fvk? Hvis det blir for mye for demå ha henne såmye i tullegg til alle de små, bør han innse at det er bedre å være mer hos deg. Du får innlede med at du ikke har tenkt å kreve bidrag uansett.

[Anonym bruker]

Min 10 år gammel datter,vil ikke drar til faren mer, hun sier han forskjellbehandler henne og de barna han og den nye konen har, de er 7,5,3 og 3mnd. Jeg og faren gikk fra hverandre pga han traff henne han er gift med nå, når jenta vår bare var 6uker, og hun har vert der siden hun var 3år, har ikke vert noe problem før nå. Jeg selv er ble gift når jenta var nesten 7år og har fått tvillinger som blir 1 år til jul. Min mann mener at vi bør holde jenta hjemme,og at han ville aldri finne på og forskjellbehandle min datter og guttene våre,og jeg er helt enig i det. det jeg reagerer mest på er : Småsøskene må være med på altde lager ikke mat,pga det blir for mye jobb,så blir mye fastfoodde hjelper henne ikke med lekserHun får aldri alenetid med far ( det får hun hos meg i alle fall en gang i uka,at det er kun jeg og henne )Farmor overser henne og er bare opptatt med de minsteKona til far kjefter på henne for det miste Dette er det hun har fortalt meg at hun sliter med og noen andre ting,som egentlig er ganske små forhold til disse. Hun er der anhver helg , begynte med anhver helg og en dag i uka fra hun fra 2-7 år og økte når hun var 7. er dette bare en periode eller bør jeg bestile time til mekling og avtale mindre samvær. hun er der 50/50 nå, tenkte 60/40 kanskje hadde vert bedre for henne. kom med råd  Anonymous poster hash: 2d405...310

Her må jo du og far sette dere ned og snakke sammen!

 

Det er ikke greit at jenta ikke trives hos far. Samtidig må du og far både samarbeide og være positive til at samværet og boordningen ska fungere.

Far og du har to for skjellige husstander. Det er derfor naturlig at det er ulike ordninger i forhold til alenetid, leksehjelp, mat osv. Dere bør passe dere vel for at jenta setter dere to opp mot hverandre og definerer den ene foreldrene som bedre enn den andre. Ja, dere er forskjellige, dere har ulike familier, hun har flere søsken i dette ene huset osv. Det betyr ikke at det ene stedet er bedre enn det andre.

 

Hos deg har hun to søsken som i tillegg er ganske små. Du er kanskje fortsatt hjemme i permisjon. Det er derfor naturlig at du har bedre tid til lekselesing, alenetid, matlaging osv. Hos far har hun 4 søsken hvor flere er nærmere henne i alder. Det er jo da mer naturlig at det blir mindre alenetid med far, at søsken må være med, at det mindre tid til leksehjelp etc. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er dårligere - bare annerledes.

 

Anonymous poster hash: 87669...f37

[Anonym bruker]

 

Min 10 år gammel datter,vil ikke drar til faren mer, hun sier han forskjellbehandler henne og de barna han og den nye konen har, de er 7,5,3 og 3mnd. Jeg og faren gikk fra hverandre pga han traff henne han er gift med nå, når jenta vår bare var 6uker, og hun har vert der siden hun var 3år, har ikke vert noe problem før nå. Jeg selv er ble gift når jenta var nesten 7år og har fått tvillinger som blir 1 år til jul. Min mann mener at vi bør holde jenta hjemme,og at han ville aldri finne på og forskjellbehandle min datter og guttene våre,og jeg er helt enig i det. det jeg reagerer mest på er : Småsøskene må være med på altde lager ikke mat,pga det blir for mye jobb,så blir mye fastfoodde hjelper henne ikke med lekserHun får aldri alenetid med far ( det får hun hos meg i alle fall en gang i uka,at det er kun jeg og henne )Farmor overser henne og er bare opptatt med de minsteKona til far kjefter på henne for det miste Dette er det hun har fortalt meg at hun sliter med og noen andre ting,som egentlig er ganske små forhold til disse. Hun er der anhver helg , begynte med anhver helg og en dag i uka fra hun fra 2-7 år og økte når hun var 7. er dette bare en periode eller bør jeg bestile time til mekling og avtale mindre samvær. hun er der 50/50 nå, tenkte 60/40 kanskje hadde vert bedre for henne. kom med råd  Anonymous poster hash: 2d405...310

Her må jo du og far sette dere ned og snakke sammen!

 

Det er ikke greit at jenta ikke trives hos far. Samtidig må du og far både samarbeide og være positive til at samværet og boordningen ska fungere.

Far og du har to for skjellige husstander. Det er derfor naturlig at det er ulike ordninger i forhold til alenetid, leksehjelp, mat osv. Dere bør passe dere vel for at jenta setter dere to opp mot hverandre og definerer den ene foreldrene som bedre enn den andre. Ja, dere er forskjellige, dere har ulike familier, hun har flere søsken i dette ene huset osv. Det betyr ikke at det ene stedet er bedre enn det andre.

 

Hos deg har hun to søsken som i tillegg er ganske små. Du er kanskje fortsatt hjemme i permisjon. Det er derfor naturlig at du har bedre tid til lekselesing, alenetid, matlaging osv. Hos far har hun 4 søsken hvor flere er nærmere henne i alder. Det er jo da mer naturlig at det blir mindre alenetid med far, at søsken må være med, at det mindre tid til leksehjelp etc. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er dårligere - bare annerledes.

 

Anonymous poster hash: 87669...f37

 

 

men er man far til flere mener jeg man har krav på alenetid, synes det blir for dumt og skylde på det.

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

[Anonym bruker]

Kan ikke du og far sette dere ned og diskutere uten å gå på fvk? Hvis det blir for mye for demå ha henne såmye i tullegg til alle de små, bør han innse at det er bedre å være mer hos deg. Du får innlede med at du ikke har tenkt å kreve bidrag uansett.

 

Han er ikke lett og snakke med, og jeg får ikke lov til og snakke med han uten at kona er tilstede

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

[TPK]

 

 

Kan ikke du og far sette dere ned og diskutere uten å gå på fvk? Hvis det blir for mye for demå ha henne såmye i tullegg til alle de små, bør han innse at det er bedre å være mer hos deg. Du får innlede med at du ikke har tenkt å kreve bidrag uansett.

Han er ikke lett og snakke med, og jeg får ikke lov til og snakke med han uten at kona er tilstede

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

Da er det vel ingen tvil om at dere må til fvk. Uten kona.

[Anonym bruker]

 

 

Huff, stakkars unge. Seks småsøsken på sju år...

 

Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

nå er du bare frekk, er ikke uvanlig at foreldre som går fra hverandre får flere, jeg ønsket veldig flere da jeg bare hadde henne

 

Anonymous poster hash: 2d405...310

Kall det gjerne frekk, men jeg regner med du blir støtt fordi du føler deg truffet. Ikke noe i veien med å ønske seg flere barn, jeg har gjort det samme selv.

 

Men det betyr jo ikke at mitt eldste barn er overlykkelig med at det har blitt småsøsken. Og dét må man faktisk ta innover seg, og handle i samsvar med, selv om det er vondt å kjenne på. Nå er min eldste stor og ønsker seg IKKE barn selv, det henger sammen med å ha hatt småsøsken i hus både her og hos far. Det har både gode og dårlige sider, selv om det er mye hygge i det.

 

Tiåringen her er jo gått med i dragsuget. Jeg må jo minne deg på det, siden du ser ut til å skyve det unna på grunn av din egen skyldfølelse.

 

Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

[Anonym bruker]

 

 

Min 10 år gammel datter,vil ikke drar til faren mer, hun sier han forskjellbehandler henne og de barna han og den nye konen har, de er 7,5,3 og 3mnd. Jeg og faren gikk fra hverandre pga han traff henne han er gift med nå, når jenta vår bare var 6uker, og hun har vert der siden hun var 3år, har ikke vert noe problem før nå. Jeg selv er ble gift når jenta var nesten 7år og har fått tvillinger som blir 1 år til jul. Min mann mener at vi bør holde jenta hjemme,og at han ville aldri finne på og forskjellbehandle min datter og guttene våre,og jeg er helt enig i det. det jeg reagerer mest på er : Småsøskene må være med på altde lager ikke mat,pga det blir for mye jobb,så blir mye fastfoodde hjelper henne ikke med lekserHun får aldri alenetid med far ( det får hun hos meg i alle fall en gang i uka,at det er kun jeg og henne )Farmor overser henne og er bare opptatt med de minsteKona til far kjefter på henne for det miste Dette er det hun har fortalt meg at hun sliter med og noen andre ting,som egentlig er ganske små forhold til disse. Hun er der anhver helg , begynte med anhver helg og en dag i uka fra hun fra 2-7 år og økte når hun var 7. er dette bare en periode eller bør jeg bestile time til mekling og avtale mindre samvær. hun er der 50/50 nå, tenkte 60/40 kanskje hadde vert bedre for henne. kom med råd  Anonymous poster hash: 2d405...310

Her må jo du og far sette dere ned og snakke sammen!Det er ikke greit at jenta ikke trives hos far. Samtidig må du og far både samarbeide og være positive til at samværet og boordningen ska fungere.Far og du har to for skjellige husstander. Det er derfor naturlig at det er ulike ordninger i forhold til alenetid, leksehjelp, mat osv. Dere bør passe dere vel for at jenta setter dere to opp mot hverandre og definerer den ene foreldrene som bedre enn den andre. Ja, dere er forskjellige, dere har ulike familier, hun har flere søsken i dette ene huset osv. Det betyr ikke at det ene stedet er bedre enn det andre.Hos deg har hun to søsken som i tillegg er ganske små. Du er kanskje fortsatt hjemme i permisjon. Det er derfor naturlig at du har bedre tid til lekselesing, alenetid, matlaging osv. Hos far har hun 4 søsken hvor flere er nærmere henne i alder. Det er jo da mer naturlig at det blir mindre alenetid med far, at søsken må være med, at det mindre tid til leksehjelp etc. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er dårligere - bare annerledes.Anonymous poster hash: 87669...f37

 men er man far til flere mener jeg man har krav på alenetid, synes det blir for dumt og skylde på det. Anonymous poster hash: 2d405...310

Joda, innimellom bør alle barn få noe alenetid med foreldrene. Det innebærer selvfølgelig at alle fars barn må behandles likt og at særkillsbarnet ikke forfordeles. Far bar 5 barn, noe som naturlig nok innebærer at ikke alle kan få alenetid hver eneste uke. Det tror jeg enhver foreldre med 5 barn innser. At hun får alenetid hos mor minst en gang i uka innebær er ikke nødvendigvis at far er en dårlig far hvis han ikke gir barnet tilsvarende alenetid.

Ja far må hjelpe til med lekser - i den grad deg er nødvendig. Her må de snakke sammen om hva som er nødvendig hjelp. Hvis jenta føler at hun trenger hjelp og ikke får det, så er ikke det tilfredsstillende. Hvis det derimot et et utkom om at far skal sitte sammen med henne hele tiden mens hun gjør lekser (selv om hun ikke trenger hjelp), så må man kanskje heller avklare forventninger.

Ja, det må serveres ordentlig mat. Men hva som er junkfood er jo et definisjonsspørsmål. Noen mener alt skal være laget fra bunnen av. Noen synes halvfabrikata og en grandis i ny og ne er helt innafor uten at man defineres som en dårlig forelder av den grunn. Igjen; kommunikasjon er tingen

 

Anonymous poster hash: 87669...f37

[Anonym bruker]

 

 

 

Min 10 år gammel datter,vil ikke drar til faren mer, hun sier han forskjellbehandler henne og de barna han og den nye konen har, de er 7,5,3 og 3mnd. Jeg og faren gikk fra hverandre pga han traff henne han er gift med nå, når jenta vår bare var 6uker, og hun har vert der siden hun var 3år, har ikke vert noe problem før nå. Jeg selv er ble gift når jenta var nesten 7år og har fått tvillinger som blir 1 år til jul. Min mann mener at vi bør holde jenta hjemme,og at han ville aldri finne på og forskjellbehandle min datter og guttene våre,og jeg er helt enig i det. det jeg reagerer mest på er : Småsøskene må være med på altde lager ikke mat,pga det blir for mye jobb,så blir mye fastfoodde hjelper henne ikke med lekserHun får aldri alenetid med far ( det får hun hos meg i alle fall en gang i uka,at det er kun jeg og henne )Farmor overser henne og er bare opptatt med de minsteKona til far kjefter på henne for det miste Dette er det hun har fortalt meg at hun sliter med og noen andre ting,som egentlig er ganske små forhold til disse. Hun er der anhver helg , begynte med anhver helg og en dag i uka fra hun fra 2-7 år og økte når hun var 7. er dette bare en periode eller bør jeg bestile time til mekling og avtale mindre samvær. hun er der 50/50 nå, tenkte 60/40 kanskje hadde vert bedre for henne. kom med råd Anonymous poster hash: 2d405...310

Her må jo du og far sette dere ned og snakke sammen!Det er ikke greit at jenta ikke trives hos far. Samtidig må du og far både samarbeide og være positive til at samværet og boordningen ska fungere.Far og du har to for skjellige husstander. Det er derfor naturlig at det er ulike ordninger i forhold til alenetid, leksehjelp, mat osv. Dere bør passe dere vel for at jenta setter dere to opp mot hverandre og definerer den ene foreldrene som bedre enn den andre. Ja, dere er forskjellige, dere har ulike familier, hun har flere søsken i dette ene huset osv. Det betyr ikke at det ene stedet er bedre enn det andre.Hos deg har hun to søsken som i tillegg er ganske små. Du er kanskje fortsatt hjemme i permisjon. Det er derfor naturlig at du har bedre tid til lekselesing, alenetid, matlaging osv. Hos far har hun 4 søsken hvor flere er nærmere henne i alder. Det er jo da mer naturlig at det blir mindre alenetid med far, at søsken må være med, at det mindre tid til leksehjelp etc. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er dårligere - bare annerledes.Anonymous poster hash: 87669...f37

men er man far til flere mener jeg man har krav på alenetid, synes det blir for dumt og skylde på det. Anonymous poster hash: 2d405...310

Joda, innimellom bør alle barn få noe alenetid med foreldrene. Det innebærer selvfølgelig at alle fars barn må behandles likt og at særkillsbarnet ikke forfordeles. Far bar 5 barn, noe som naturlig nok innebærer at ikke alle kan få alenetid hver eneste uke. Det tror jeg enhver foreldre med 5 barn innser. At hun får alenetid hos mor minst en gang i uka innebær er ikke nødvendigvis at far er en dårlig far hvis han ikke gir barnet tilsvarende alenetid.

Ja far må hjelpe til med lekser - i den grad deg er nødvendig. Her må de snakke sammen om hva som er nødvendig hjelp. Hvis jenta føler at hun trenger hjelp og ikke får det, så er ikke det tilfredsstillende. Hvis det derimot et et utkom om at far skal sitte sammen med henne hele tiden mens hun gjør lekser (selv om hun ikke trenger hjelp), så må man kanskje heller avklare forventninger.

Ja, det må serveres ordentlig mat. Men hva som er junkfood er jo et definisjonsspørsmål. Noen mener alt skal være laget fra bunnen av. Noen synes halvfabrikata og en grandis i ny og ne er helt innafor uten at man defineres som en dårlig forelder av den grunn. Igjen; kommunikasjon er tingen

 

Anonymous poster hash: 87669...f37

Særkullsbarnet er der annenhver helg. Så at de små stundene også må deles likt på alle barna er nå et urimelig krav. De har pappa tilgjengelig de øvrige 26 dagene i måneden. Det har ikke denne tiåringen.

 

Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

[Anonym bruker]

Alenetid med foreldrene når man er 5 søsken?? Jeg fikk aldri alenetid med mine foreldre og vi var bare to søsken. Når man er en del av en stor søskenflokk så kan man ikke forvente at man har tid til å tilbringe tid med kun én av dem, særlig ikke nr minstemann er kun 3 mnd. Dette sier jeg til dattera mi også, når lillebror blir større DA kan vi gjøre ting bare vi to igjen, men akkurat nå har du to småsøsken som krever sitt og da må vi bare være sammen alle sammen samtidig. Hun forstår heldigvis det og det burde jo strengt tatt du også gjøre, å si at DU får det til holder ikke for du kan ikke forvente at andre skal gjøre det samme som deg, kan hende de har masse arbeid med alle de småungene sine. Lekser bør likevel prioriteres, det har ikke min eks gjort og det har vi nå pratet om og han skal ta seg sammen på det punktet. Jeg forstår det med maten, særlig i denne overgangsfasen med en ny baby når du har 4 barn i tillegg. Det kommer seg etterhvert. Jeg dro med meg gutta mine på Jafs igår jeg, spiste hamburger gjorde vi, men den er det mat i, Gildekjøtt og masse salat, tomat, agurk, løk og grøvt brød, halt ok å spise ernæringsmessig innimellom. Vi bestiller mat dessuten minst én gang i uken, vi er jo ikke dårlige foreldre av den grunn, vi er bare slitne, og vi har bare 3 unger mot de som har 5!!

Anonymous poster hash: def4c...23c

[Anonym bruker]

 

Alenetid med foreldrene når man er 5 søsken?? Jeg fikk aldri alenetid med mine foreldre og vi var bare to søsken. Når man er en del av en stor søskenflokk så kan man ikke forvente at man har tid til å tilbringe tid med kun én av dem, særlig ikke nr minstemann er kun 3 mnd. Dette sier jeg til dattera mi også, når lillebror blir større DA kan vi gjøre ting bare vi to igjen, men akkurat nå har du to småsøsken som krever sitt og da må vi bare være sammen alle sammen samtidig. Hun forstår heldigvis det og det burde jo strengt tatt du også gjøre, å si at DU får det til holder ikke for du kan ikke forvente at andre skal gjøre det samme som deg, kan hende de har masse arbeid med alle de småungene sine. Lekser bør likevel prioriteres, det har ikke min eks gjort og det har vi nå pratet om og han skal ta seg sammen på det punktet. Jeg forstår det med maten, særlig i denne overgangsfasen med en ny baby når du har 4 barn i tillegg. Det kommer seg etterhvert. Jeg dro med meg gutta mine på Jafs igår jeg, spiste hamburger gjorde vi, men den er det mat i, Gildekjøtt og masse salat, tomat, agurk, løk og grøvt brød, halt ok å spise ernæringsmessig innimellom. Vi bestiller mat dessuten minst én gang i uken, vi er jo ikke dårlige foreldre av den grunn, vi er bare slitne, og vi har bare 3 unger mot de som har 5!!

 

Anonymous poster hash: def4c...23c

Dere BOR sammen med deres barn. Det gjør ikke den pappaen. Kanskje han kan komme på at han bør kompensere litt...?

 

Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

[Anonym bruker]

Får litt følelsen av at du (HI) mener du gjør "alt" rett, og far gjør det meste galt. Om du formidler dette til datteren din (bevisst eller ubevisst), er det ikke utenkelig at hun er noe farget av din måte og oppfatte situasjonen på. Som nevnt tidligere: Det settes andre krav til de største barna, og det finnes ulike måter og fikse hverdagen på. FVK for dere:)

Anonymous poster hash: 5327c...c2c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Min 10 år gammel datter,vil ikke drar til faren mer, hun sier han forskjellbehandler henne og de barna han og den nye konen har, de er 7,5,3 og 3mnd. Jeg og faren gikk fra hverandre pga han traff henne han er gift med nå, når jenta vår bare var 6uker, og hun har vert der siden hun var 3år, har ikke vert noe problem før nå. Jeg selv er ble gift når jenta var nesten 7år og har fått tvillinger som blir 1 år til jul. Min mann mener at vi bør holde jenta hjemme,og at han ville aldri finne på og forskjellbehandle min datter og guttene våre,og jeg er helt enig i det. det jeg reagerer mest på er : Småsøskene må være med på altde lager ikke mat,pga det blir for mye jobb,så blir mye fastfoodde hjelper henne ikke med lekserHun får aldri alenetid med far ( det får hun hos meg i alle fall en gang i uka,at det er kun jeg og henne )Farmor overser henne og er bare opptatt med de minsteKona til far kjefter på henne for det miste Dette er det hun har fortalt meg at hun sliter med og noen andre ting,som egentlig er ganske små forhold til disse. Hun er der anhver helg , begynte med anhver helg og en dag i uka fra hun fra 2-7 år og økte når hun var 7. er dette bare en periode eller bør jeg bestile time til mekling og avtale mindre samvær. hun er der 50/50 nå, tenkte 60/40 kanskje hadde vert bedre for henne. kom med råd Anonymous poster hash: 2d405...310

Her må jo du og far sette dere ned og snakke sammen!Det er ikke greit at jenta ikke trives hos far. Samtidig må du og far både samarbeide og være positive til at samværet og boordningen ska fungere.Far og du har to for skjellige husstander. Det er derfor naturlig at det er ulike ordninger i forhold til alenetid, leksehjelp, mat osv. Dere bør passe dere vel for at jenta setter dere to opp mot hverandre og definerer den ene foreldrene som bedre enn den andre. Ja, dere er forskjellige, dere har ulike familier, hun har flere søsken i dette ene huset osv. Det betyr ikke at det ene stedet er bedre enn det andre.Hos deg har hun to søsken som i tillegg er ganske små. Du er kanskje fortsatt hjemme i permisjon. Det er derfor naturlig at du har bedre tid til lekselesing, alenetid, matlaging osv. Hos far har hun 4 søsken hvor flere er nærmere henne i alder. Det er jo da mer naturlig at det blir mindre alenetid med far, at søsken må være med, at det mindre tid til leksehjelp etc. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er dårligere - bare annerledes.Anonymous poster hash: 87669...f37

men er man far til flere mener jeg man har krav på alenetid, synes det blir for dumt og skylde på det. Anonymous poster hash: 2d405...310

Joda, innimellom bør alle barn få noe alenetid med foreldrene. Det innebærer selvfølgelig at alle fars barn må behandles likt og at særkillsbarnet ikke forfordeles. Far bar 5 barn, noe som naturlig nok innebærer at ikke alle kan få alenetid hver eneste uke. Det tror jeg enhver foreldre med 5 barn innser. At hun får alenetid hos mor minst en gang i uka innebær er ikke nødvendigvis at far er en dårlig far hvis han ikke gir barnet tilsvarende alenetid.

Ja far må hjelpe til med lekser - i den grad deg er nødvendig. Her må de snakke sammen om hva som er nødvendig hjelp. Hvis jenta føler at hun trenger hjelp og ikke får det, så er ikke det tilfredsstillende. Hvis det derimot et et utkom om at far skal sitte sammen med henne hele tiden mens hun gjør lekser (selv om hun ikke trenger hjelp), så må man kanskje heller avklare forventninger.

Ja, det må serveres ordentlig mat. Men hva som er junkfood er jo et definisjonsspørsmål. Noen mener alt skal være laget fra bunnen av. Noen synes halvfabrikata og en grandis i ny og ne er helt innafor uten at man defineres som en dårlig forelder av den grunn. Igjen; kommunikasjon er tingen Anonymous poster hash: 87669...f37

Særkullsbarnet er der annenhver helg. Så at de små stundene også må deles likt på alle barna er nå et urimelig krav. De har pappa tilgjengelig de øvrige 26 dagene i måneden. Det har ikke denne tiåringen.Anonymous poster hash: 2d6a2...e37

HI skriver da vitterlig at de har 50/50......

 

Anonymous poster hash: 87669...f37

[Anonym bruker]

En ting til du bør ta med i betraktning er at du har fått tvillingene. Det kan hende dette bunner i sjalusi eller redsel for å bli satt til side når de har kommet.

Anonymous poster hash: 9fca6...de5

[Anonym bruker]

Hvor vanskelig er det å forstå at det finnes mange barn rundt om som vil ha et bosted og så ha samvær med andre forelder? 50/50 fordeling er ofte ikke optimalt for barna, men her inne skal far unnskyldes på alle bager og kanter, og det er alltid mors skyld hvis barnet begynner å uttrykke sine egne ønsker og frustrasjoner rundt sin bosituasjon. Prøvd å forstå noen få grunnregler. Far er ikke en gud, mor er ikke en som alltid ønsker å begrense fars tilgang til barna, og en tiåring har faktisk egne behov og ønsker som bør høres fra et nøytralt ståsted, og ikke være farget av at man tror en av foreldrene påvirker barnet.

 

Anonymous poster hash: f1bb7...d55