Gå til innhold

Da er det avgjort, jeg flytter fra mann og barn :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Om det hadde vært mannen som gjorde det slik hadde INGEN av dere løftet øyenbrynene!

You go girl!I disse likestillingens tider,la han få kjenne på ansvaret selv!La han ta det ansvaret du har tatt i alle år.

 

Men når det er sagt,tror jeg du burde forklare 12 åringen hvorfor du gjør dette,og at hun IKKE har noe skyld,eller at hun har noe ansvar for å fikse dette!

Hvor har du vært de siste hundre trådene om menn som drar?

I samtlige tråder konkluderes det med at mannfolka er egoistiske drittsekker.

 

Anonymous poster hash: bde9e...95b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner dere ikke at HI troller? Det er jo helt åpenbart. :)

 

Anonymous poster hash: f5ed7...7af

Gjest Antarctica
Skrevet

 

Om det hadde vært mannen som gjorde det slik hadde INGEN av dere løftet øyenbrynene!

You go girl!I disse likestillingens tider,la han få kjenne på ansvaret selv!La han ta det ansvaret du har tatt i alle år.

 

Men når det er sagt,tror jeg du burde forklare 12 åringen hvorfor du gjør dette,og at hun IKKE har noe skyld,eller at hun har noe ansvar for å fikse dette!

Hvor har du vært de siste hundre trådene om menn som drar?

I samtlige tråder konkluderes det med at mannfolka er egoistiske drittsekker.

 

Anonymous poster hash: bde9e...95b

Bare når de kjøper valp og vil flytte nydama og alle hennes unger inn i samme hus som kona og de egne ungene og leke big happy family. Ellers er det litt av hvert forskjellig å høre.

Skrevet

'.....jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg'

 

Du legger ansvaret på en 12åring????

 

Anonymous poster hash: 36fa6...1da

Skrevet

 

Hadde dere svart det samme til en mann som ville ha skilsmisse og som lot eksen bo igjen i huset med barna?

 

Anonymous poster hash: d0917...a98

 

Ja. På det grunnlaget her, absolutt.

 

Anonymous poster hash: fb6b6...edd

Skrevet

Da hadde jeg tatt ungene med meg! Fy søren så ego av deg. Null medfølelse fra meg!!!

 

Anonymous poster hash: 3924e...b20

Skrevet

 

Hadde dere svart det samme til en mann som ville ha skilsmisse og som lot eksen bo igjen i huset med barna?

 

Anonymous poster hash: d0917...a98

Selvfølgelig, hvis han samtidig skrev at mor er helt udugelig og prioriterer alt annet enn barna. Da blir jo barna på en måte forlatt helt for seg selv,usynlige for begge foreldrene. Både den som fysisk er til stede og den som flytter.

Skrevet

'.....jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg'

 

Du legger ansvaret på en 12åring????

 

Anonymous poster hash: 36fa6...1da

Jeg tolker det som at det var jentungen som tilbøy seg å snakke med faren.

 

Anonymous poster hash: 1417c...97f

Skrevet

Om det hadde vært mannen som gjorde det slik hadde INGEN av dere løftet øyenbrynene!

You go girl!I disse likestillingens tider,la han få kjenne på ansvaret selv!La han ta det ansvaret du har tatt i alle år.

 

Men når det er sagt,tror jeg du burde forklare 12 åringen hvorfor du gjør dette,og at hun IKKE har noe skyld,eller at hun har noe ansvar for å fikse dette!

Hadde mannen forlatt barna hos sin udugelige mamma som ikke løftet en finger for å gjør noe som helst, så hadde jeg faktisk reagert!

 

Anonymous poster hash: ecf97...94e

Skrevet

Hvorfor det?For at han kanskje hadde forstått "the hard way" at han må ta ansvar?Ungene er jo så store at de verken sulter eller tørster ihjel!Hvorfor skal vi gjøre det så lettvint for mannen?Selvfølgelig skal vi forvente at han tar like mye ansvar i forhold til hjem og unger som kvinnen gjør,og på denne måten MÅ han ta ansvar.

Skrevet

Hvorfor ikke ta en ferie og fått en pause, og tatt der derfra. Man drar ikke fra barna sine for mannen ikke vasker badet, dere er voksene deres ansvar . Å er mannen så ego hadde jeg kasta han ut og blitt noe de mrd barna.

 

Greit du er lei og sliten, men se lenger enn dine behov. Barna vil kunne få en enorm reaksjon om du bare flytter, og det vil påvirke ditt forhold til barns senere.

 

Tenk deg godt om, og eventuelt få hjelp å sorterer å finne løsninger

 

Anonymous poster hash: 77471...686

Gjest deterbaremeg:):)
Skrevet

 

 

Hadde dere svart det samme til en mann som ville ha skilsmisse og som lot eksen bo igjen i huset med barna? Anonymous poster hash: d0917...a98

Hvis det fremstår som at ungene blir en del av en straff for den ubrukelige partneren, så ja.

Er det en straff å ta seg av sine egne barn? Mannen må jo se det som et privilegium å endelig bli kjent med dem.

 

Anonymous poster hash: 44d4c...956

 

Nei, det bør det ikke være. Men dersom far er så ubrukelig som HI sier så høres det ut som hun har tenkt å straffe far med å sitte med barna. Det høres ikke ut som det for barnas beste å bare bli "parkert" hos en far, som mor selv mener ikke er egnet.

Gjest Minnieropptatt
Skrevet

Hvorfor det?For at han kanskje hadde forstått "the hard way" at han må ta ansvar?Ungene er jo så store at de verken sulter eller tørster ihjel!Hvorfor skal vi gjøre det så lettvint for mannen?Selvfølgelig skal vi forvente at han tar like mye ansvar i forhold til hjem og unger som kvinnen gjør,og på denne måten MÅ han ta ansvar.

De hverken tørster eller sulter, men de blir forlatt av mamman sin. De blir straffet for noe de voksne er ansvarlig for. Er det riktig?

Skrevet (endret)

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

Endret av Kari Mari
Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

 

Står vel ikke noe sted at hun ikke skal ha samvær med dem. Bare at de ikke skal flytte.

 

Tro meg, hvis dette hadde vært en "mannen flytter"-tråd, ville hun ha blitt forventet å stille familiehjemmet til disposisjon for samværet....

Skrevet

 

 

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

 

Står vel ikke noe sted at hun ikke skal ha samvær med dem. Bare at de ikke skal flytte.

 

Tro meg, hvis dette hadde vært en "mannen flytter"-tråd, ville hun ha blitt forventet å stille familiehjemmet til disposisjon for samværet....

 

her står det "Jeg flytter fra barna fordi de vil bo her i vår bolig, det er deres valg og jeg har tenkt å finne meg en liten 2 roms så om de brått ikke vil bo hos sin far etter jeg har pakket sakene mine så får de komme på besøk og evnt reise hjem når de skal sove om natten."

dette kvalifiseres ikke som samvær, hun skal fine en 2 roms leilighet og barna kan komme på besøk men må hjem til far for og sove!

 

 

Anonymous poster hash: b1abd...4e1

Skrevet

 

 

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

 

Står vel ikke noe sted at hun ikke skal ha samvær med dem. Bare at de ikke skal flytte.

 

Tro meg, hvis dette hadde vært en "mannen flytter"-tråd, ville hun ha blitt forventet å stille familiehjemmet til disposisjon for samværet....

 

Men det er ganske drøyt å oppløse en famile, pga at mannen ikke hjelper til. Går det ikke an å få seg litt hjelp utenfra da? Eventuelt la den eldste få ha noen plikter, som å støvsuge, vaske, rydde og brette klær. Det gjør min 12-åring. Det samme gjelder selvsagt dersom dette hadde vært mannens valg. Jeg synes man bør tenke alternativer før man velger å ta en såpass drastisk avgjørelser.

Skrevet

Har forstår deg fullt at du vil forlate mannen din, men har 0 forstårelse at du lar 3 barn bli igjen hos han, hvis han er så lat som du sier,så tror jeg ikke det blir bedre selvom du flytter, er han en egoistisk, vil han forsatt sette sine behov foran barna sine

Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

 

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

 

Står vel ikke noe sted at hun ikke skal ha samvær med dem. Bare at de ikke skal flytte.

 

Tro meg, hvis dette hadde vært en "mannen flytter"-tråd, ville hun ha blitt forventet å stille familiehjemmet til disposisjon for samværet....

 

Men det er ganske drøyt å oppløse en famile, pga at mannen ikke hjelper til. Går det ikke an å få seg litt hjelp utenfra da? Eventuelt la den eldste få ha noen plikter, som å støvsuge, vaske, rydde og brette klær. Det gjør min 12-åring. Det samme gjelder selvsagt dersom dette hadde vært mannens valg. Jeg synes man bør tenke alternativer før man velger å ta en såpass drastisk avgjørelser.

 

Som jeg leser henne, handler det ikke om at mannen "ikke hjelper til".

Hun oppdrar barn, hun rydder, vasker og holder i orden, mannen prioriterer sine hobbyer og er fraværende helg etter helg.

 

Han er jo en blindpassasjer. Og ungene skal da ikke gjøre farens del av husarbeidet for å holde familien sammen...?

Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

 

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

 

Står vel ikke noe sted at hun ikke skal ha samvær med dem. Bare at de ikke skal flytte.

 

Tro meg, hvis dette hadde vært en "mannen flytter"-tråd, ville hun ha blitt forventet å stille familiehjemmet til disposisjon for samværet....

 

her står det "Jeg flytter fra barna fordi de vil bo her i vår bolig, det er deres valg og jeg har tenkt å finne meg en liten 2 roms så om de brått ikke vil bo hos sin far etter jeg har pakket sakene mine så får de komme på besøk og evnt reise hjem når de skal sove om natten."

dette kvalifiseres ikke som samvær, hun skal fine en 2 roms leilighet og barna kan komme på besøk men må hjem til far for og sove!

 

 

Anonymous poster hash: b1abd...4e1

 

Samvær har mange, mange former. Å sove et sted er vel ikke akkurat samvær? Man er da mer sammen i våken tilstand.

Skrevet

Skjønner dere ikke at HI troller? Det er jo helt åpenbart. :)

 

Anonymous poster hash: f5ed7...7af

Det er overhodet ikke noe trolleri, dette er ramme alvor. I går da jeg hadde laget middag til hele familien så orker kun ungene å ta sine fat og bestikk å sette i oppvaskmaskinen, han orket som vanlig å spise opp maten sin og deretter sette seg ned fremfor tv en å se på fotball. Som sagt dette er rimelig nøye gjennomtenkt og i dag har jeg bestilt time til familierådgivning, jeg elsker jo ungene mine men om det er jeg som må vike å må ut for han har jo sagt at han nekter å flytte så er det jo ikke noe valg når det er jeg som ønsker at dette skal ta slutt.

 

Det er jeg som følger opp ungene på fritidsaktiviteter, tror far har vært med ungene på kino 1-2 ganger på 3 år og det er ikke slik at vi ikke har økonomi til å gjennomføre andre ting enn bare treninger.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

Skrevet

 

 

Skjønner dere ikke at HI troller? Det er jo helt åpenbart. :)

 

Anonymous poster hash: f5ed7...7af

Det er overhodet ikke noe trolleri, dette er ramme alvor. I går da jeg hadde laget middag til hele familien så orker kun ungene å ta sine fat og bestikk å sette i oppvaskmaskinen, han orket som vanlig å spise opp maten sin og deretter sette seg ned fremfor tv en å se på fotball. Som sagt dette er rimelig nøye gjennomtenkt og i dag har jeg bestilt time til familierådgivning, jeg elsker jo ungene mine men om det er jeg som må vike å må ut for han har jo sagt at han nekter å flytte så er det jo ikke noe valg når det er jeg som ønsker at dette skal ta slutt.

 

Det er jeg som følger opp ungene på fritidsaktiviteter, tror far har vært med ungene på kino 1-2 ganger på 3 år og det er ikke slik at vi ikke har økonomi til å gjennomføre andre ting enn bare treninger.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

Men hva sier far når du snakker med han om problemene? Og hva sier han om at du ønsker å flytte ut? For dere må jo ha snakket om det?

 

Anonymous poster hash: b4d81...f71

Skrevet

 

 

 

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

 

Står vel ikke noe sted at hun ikke skal ha samvær med dem. Bare at de ikke skal flytte.

 

Tro meg, hvis dette hadde vært en "mannen flytter"-tråd, ville hun ha blitt forventet å stille familiehjemmet til disposisjon for samværet....

 

her står det "Jeg flytter fra barna fordi de vil bo her i vår bolig, det er deres valg og jeg har tenkt å finne meg en liten 2 roms så om de brått ikke vil bo hos sin far etter jeg har pakket sakene mine så får de komme på besøk og evnt reise hjem når de skal sove om natten."

dette kvalifiseres ikke som samvær, hun skal fine en 2 roms leilighet og barna kan komme på besøk men må hjem til far for og sove!

 

 

Anonymous poster hash: b1abd...4e1

 

Ja, det er jo å betegne som besøk.

Skrevet

 

 

 

 

 

Trist men orker ikke en mann lenger som setter sine behov før familien og barna sine behov. Nå har jeg fått nok etter 16 års samliv. Har informert de største barna og jentungen på 12 år begynte å gråte og var helt fra seg. Sa hun kunne prøve å snakke med sin far om dette før jeg flytter men jeg tror ikke han endrer seg. Hele helgen har han ødelagt for sin familie og prioritert sine ting han har ønsket å gjøre.

 

Badet har ikke vært vasket på snart 3 uker forruten om toalettet og det ser mildt sagt helt bombet ut så nei nå kan jeg bo for meg selv og prioritere meg selv så kan han sitte her med 3 unger, minste flytter med meg siden han er bare 9 måneder.

 

Værsegod, 16 års samliv og med husmortjeneste og kokkehjelp, sykepleier og avlaster er over, velkommen til din nye hverdag snart sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 332ad...a64

 

At du flytter fra mannen er en ting, men hva med barna? Skal du ikke ha samvær med dem?

 

På meg så høres det ut som du er deprimert og faktisk trenger litt hjelp.....

 

Står vel ikke noe sted at hun ikke skal ha samvær med dem. Bare at de ikke skal flytte.

 

Tro meg, hvis dette hadde vært en "mannen flytter"-tråd, ville hun ha blitt forventet å stille familiehjemmet til disposisjon for samværet....

 

her står det "Jeg flytter fra barna fordi de vil bo her i vår bolig, det er deres valg og jeg har tenkt å finne meg en liten 2 roms så om de brått ikke vil bo hos sin far etter jeg har pakket sakene mine så får de komme på besøk og evnt reise hjem når de skal sove om natten."

dette kvalifiseres ikke som samvær, hun skal fine en 2 roms leilighet og barna kan komme på besøk men må hjem til far for og sove!

 

 

Anonymous poster hash: b1abd...4e1

 

Samvær har mange, mange former. Å sove et sted er vel ikke akkurat samvær? Man er da mer sammen i våken tilstand.

 

Sammen og sammen. Hvor mange timer er det igjen av dagen, etter at skoledagen og fritidsaktiviteter er over? Jeg vil vel heller si at de kan stikke innom moren sin. Så er det hjem til far for kveldsrutiner, legging og morgenkaos.....:-P

Skrevet

Der det er hjerterom er det husrom.

Klart du kan ha barna på overnatting, noe annet er bare tull å si.

Og ja jeg flyttet ut jeg også tre barn,men de bor 60%hos meg.

Sliter økonomisk som få, men verdt det.

Du knekker jo barna.

Hva om mannen flytter til andre siden av landet? Det kan han gjøre uten din samtykke ifølge Norsk lov.

 

Anonymous poster hash: 592aa...987

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...