Dere andre som har barn med spesielle behov

[Anonym bruker]

Har dere venner som har barn med spesielle behov? Kjenner jeg savner å kunne prate med andre som vet hvordan det er å ha barn som trenger litt ekstra. Er det noen grupper i nærområdet? Er det noe sted hvor man kan få kontakt med andre i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

Nei, skulle gjerne hatt det. Har en del i omgangskretsen som derimot tror det er akkurat det samme som når deres barn har en dårlig dag. Snekker ikke så mye rundt utfordringene fordi jeg ikke ønsker at det skal være eneste fokuset, men det er kanskje dumt det også, for en del rundt meg har rett og slett ingen anelse om hvor mye som ligger bak å få hverdagen til å fungere.

 

Anonymous poster hash: c11d2...518

[Anonym bruker]

Nei, skulle gjerne hatt det. Har en del i omgangskretsen som derimot tror det er akkurat det samme som når deres barn har en dårlig dag. Snekker ikke så mye rundt utfordringene fordi jeg ikke ønsker at det skal være eneste fokuset, men det er kanskje dumt det også, for en del rundt meg har rett og slett ingen anelse om hvor mye som ligger bak å få hverdagen til å fungere. Anonymous poster hash: c11d2...518

Det er der problemet ligger, at andre tror de forstår og at de har det på "akkurat" samme måte. Her er det krevende bare å skulle ta en tur på lekeplassen, for det kan jo hende at han vil noe annet underveis og faktisk ikke ser at vi egentlig har samme mål.....

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

Hvilken spesielle behov har barna deres? Hvilken diagnose?

 

Anonymous poster hash: 29124...679

[Anonym bruker]

Mitt barn har ingen diagnose, men er forsinket utviklingsmessig på alle områder. Hovedproblemet er språkvansker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

Nei, har ikke det, men ville gjerne hatt det. Føler det på akkurat samme måte som dere andre; at mange tror det kan sammenlignes med andre barn, eller har sett barnet kun i en optimal situasjon og derfor ikke skjønner hva jeg snakker om.. Jeg føler meg mye alene, har behov for å snakke om det med noen, men samtidig vil jeg jo ikke at andre skal få et negativt inntrykk av barnet heller. Vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 738d5...b1e

[Anonym bruker]

Nei, har ikke det, men ville gjerne hatt det. Føler det på akkurat samme måte som dere andre; at mange tror det kan sammenlignes med andre barn, eller har sett barnet kun i en optimal situasjon og derfor ikke skjønner hva jeg snakker om.. Jeg føler meg mye alene, har behov for å snakke om det med noen, men samtidig vil jeg jo ikke at andre skal få et negativt inntrykk av barnet heller. Vanskelig. Anonymous poster hash: 738d5...b1e

Her merker man jo at det er noe "galt" siden han sliter med språkvansker, men det er ikke alltid like lett å se hvor krevende han kan være. Han er jo bare fem år, men kjenner jeg er litt bekymret for fremtiden Slitsomt for deg å ikke ha noen å snakke med om dette, det gjør det enda vanskeligere. Jeg snakker med mamma når det blir for mye Savner en kontaktgruppe her jeg bor, hadde vært fint å kunne treffe andre i samme situasjon.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

 

Nei, har ikke det, men ville gjerne hatt det. Føler det på akkurat samme måte som dere andre; at mange tror det kan sammenlignes med andre barn, eller har sett barnet kun i en optimal situasjon og derfor ikke skjønner hva jeg snakker om.. Jeg føler meg mye alene, har behov for å snakke om det med noen, men samtidig vil jeg jo ikke at andre skal få et negativt inntrykk av barnet heller. Vanskelig. Anonymous poster hash: 738d5...b1e

Her merker man jo at det er noe "galt" siden han sliter med språkvansker, men det er ikke alltid like lett å se hvor krevende han kan være. Han er jo bare fem år, men kjenner jeg er litt bekymret for fremtiden Slitsomt for deg å ikke ha noen å snakke med om dette, det gjør det enda vanskeligere. Jeg snakker med mamma når det blir for mye Savner en kontaktgruppe her jeg bor, hadde vært fint å kunne treffe andre i samme situasjon.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

Ja, de som kjenner oss godt og som tilbringer mye tid sammen med oss merker jo også at det er noe her, men som du sier; det er nok lettere å merke det om det er språkvansker og sånt i bildet. Har mye familie rundt meg som støtter meg og som jeg kan snakke med om alt sammen, jeg hadde bare likt å ha noen i samme situasjon å snakke med innimellom. Mannen og jeg har vært på Hva med oss-kurs og det å snakke med andre med samme tanker og følelser som en selv er gull verdt. Det anbefales virkelig! Er dere til utredning? Noen mistanke om hva det kan være?

 

Anonymous poster hash: 738d5...b1e

[Anonym bruker]

Hvilken spesielle behov har barna deres? Hvilken diagnose?

 

Anonymous poster hash: 29124...679

min har add og språkvansker. Testene de har tatt viser egentlig psykisk utviklingshemmed, men det er nok ikke helt tilfelle. Pga konsentrasjon og dårlig språk rakk de ikke å gå gjennom hele testen.

 

 

 

Anonymous poster hash: c11d2...518

[Anonym bruker]

 

Nei, skulle gjerne hatt det. Har en del i omgangskretsen som derimot tror det er akkurat det samme som når deres barn har en dårlig dag. Snekker ikke så mye rundt utfordringene fordi jeg ikke ønsker at det skal være eneste fokuset, men det er kanskje dumt det også, for en del rundt meg har rett og slett ingen anelse om hvor mye som ligger bak å få hverdagen til å fungere. Anonymous poster hash: c11d2...518

Det er der problemet ligger, at andre tror de forstår og at de har det på "akkurat" samme måte. Her er det krevende bare å skulle ta en tur på lekeplassen, for det kan jo hende at han vil noe annet underveis og faktisk ikke ser at vi egentlig har samme mål.....

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

Kjenner til det. Verste er det å få velmenende råd, selv om de ikke mener vondt, svir litt når du vet du gjør dette pluss litt til hver dag og allikevel ikke får en brøkdel av resultatene.

 

 

Anonymous poster hash: c11d2...518

[Anonym bruker]

Her gikk mannen fra meg for et par måneder siden, så nå er jeg i grunn alene om det meste.....Han er forsinket i utviklingen, men følger sin egen utvikling som han skal. Problemet er jo at han forstår myyyye mer enn han klarer å uttrykke, og det er frustrerende for han Har ikke hatt han til utredning, men får det han trenger av oppfølging av ulike instanser

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

 

 

Nei, skulle gjerne hatt det. Har en del i omgangskretsen som derimot tror det er akkurat det samme som når deres barn har en dårlig dag. Snekker ikke så mye rundt utfordringene fordi jeg ikke ønsker at det skal være eneste fokuset, men det er kanskje dumt det også, for en del rundt meg har rett og slett ingen anelse om hvor mye som ligger bak å få hverdagen til å fungere. Anonymous poster hash: c11d2...518

Det er der problemet ligger, at andre tror de forstår og at de har det på "akkurat" samme måte. Her er det krevende bare å skulle ta en tur på lekeplassen, for det kan jo hende at han vil noe annet underveis og faktisk ikke ser at vi egentlig har samme mål.....

HIAnonymous poster hash: ba9a7...f53

Kjenner til det. Verste er det å få velmenende råd, selv om de ikke mener vondt, svir litt når du vet du gjør dette pluss litt til hver dag og allikevel ikke får en brøkdel av resultatene. Anonymous poster hash: c11d2...518

Vet jo også at folk rundt meg ikke mener det vondt, men det svir litt allikevel ja Hvor gammel er din?

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

Det med at andre ikke forstår selv om de tror de forstår...

 

Da minste gikk i barnehagen og var veldig sent ute med språk, gikk hun etterhvert i språkgruppe. De første årene kunne hun ikke det, da hun ikke ville hatt utbytte av det, da språket var for dårlig. Uansett, det var en mor i barnehagen som mente at språkgruppe ville være midt i blinken for ALLE barna. Dette var en friluftsliv barnehage, naturligvis hadde ikke denne samme opplegg som en barnehage med base i barnehagen. DA tenkte jeg (dessverre sa jeg det ikke høyt) at hun burde være sjeleglad for at ungen hennes ikke hadde behov for språkgruppe.

 

 

Anonymous poster hash: 78536...887

[Anonym bruker]

Det med at andre ikke forstår selv om de tror de forstår...

Da minste gikk i barnehagen og var veldig sent ute med språk, gikk hun etterhvert i språkgruppe. De første årene kunne hun ikke det, da hun ikke ville hatt utbytte av det, da språket var for dårlig. Uansett, det var en mor i barnehagen som mente at språkgruppe ville være midt i blinken for ALLE barna. Dette var en friluftsliv barnehage, naturligvis hadde ikke denne samme opplegg som en barnehage med base i barnehagen. DA tenkte jeg (dessverre sa jeg det ikke høyt) at hun burde være sjeleglad for at ungen hennes ikke hadde behov for språkgruppe. Anonymous poster hash: 78536...887

Nå er min sønn så heldig at han går i en forsterket barnehage, og de har et veldig høyt fokus på språk Det er flere enn han som sliter med språket, og de bruker ofte språkkasser i samlingsstund og har mye sang og musikk inn i hverdagen. Jeg er i utgangspunktet enig i at alle barn kan ha nytte av språkgrupper, men nå spørs det jo litt hva en legger i begrepet

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

Nei, det har vi ikke. Nå er ikke sønnen vårt tungt belastet på noen måte, men han har sitt og stri med og jeg skulle ofte ønske jeg hadde noen andre å prate med som var i liknende situasjon. Gutten vår har b.a. Tourettes, og det er jo ikke så vanlig.

Anonymous poster hash: 4b189...7e3

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt med høytfungerende autisme. Han fungerer relativt bra i hverdagen, men det er naturligvis fordi han har hatt diagnosen i seks år og jeg legger mye, mye til rette for ham. Jeg tenker egentlig ikke helt lenger over hvilke ekstra hensyn som taes til ham, men det er endel.

Jeg skulle gjerne hatt venner som også har barn med spesielle behov, spesielt for fem- seks år siden da ting virkelig var utfordrende! Det er vanskelig å snakke med andre foreldre om vanskene, for hvis de ikke har kunnskap om funksjonshemningen, kan det høres ut som jeg bare snakker negativt om barnet. Det er vanskelig å forstå hvor omfattende problemene er. Selv foreldrene mine klarer ikke forstå det.

 

Anonymous poster hash: 19722...82c

[Anonym bruker]

Nei, det har vi ikke. Nå er ikke sønnen vårt tungt belastet på noen måte, men han har sitt og stri med og jeg skulle ofte ønske jeg hadde noen andre å prate med som var i liknende situasjon. Gutten vår har b.a. Tourettes, og det er jo ikke så vanlig. Anonymous poster hash: 4b189...7e3

Nei, det er vanskelig å finne noen i lik situasjon. Ser jo her inne at det er flere, men det er jo ikke slik at folk står og roper etter deg på gata, selv om det hadde vært veldig kjekt

Er jo noen grupper på Facebook, men det blir ikke helt det samme som å ha noen i nærheten en kan treffes og prate med.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

 

Nei, det har vi ikke. Nå er ikke sønnen vårt tungt belastet på noen måte, men han har sitt og stri med og jeg skulle ofte ønske jeg hadde noen andre å prate med som var i liknende situasjon. Gutten vår har b.a. Tourettes, og det er jo ikke så vanlig. Anonymous poster hash: 4b189...7e3

Nei, det er vanskelig å finne noen i lik situasjon. Ser jo her inne at det er flere, men det er jo ikke slik at folk står og roper etter deg på gata, selv om det hadde vært veldig kjekt

Er jo noen grupper på Facebook, men det blir ikke helt det samme som å ha noen i nærheten en kan treffes og prate med.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

 

Nettopp. Det er noe eget å kunne krølle seg sammen i sofaen og prate med noen ansikt til ansikt som nikker og forstår enn å dele ting med noen man ikke kjenner via nett.

 

Vi var på et kurs om ADHD for en tid siden (han har dette også), og da var ett foreldrepar til bland 25 andre foreldrepar som også hadde en sønn med Tourettes. Jeg ble veldig glad og ville snakke med dem, men da viste deg seg at deres utfordringer var helt annerledes enn det vi hadde igjen. Faktisk så ulike at det knapt var til å kjenne igjen. På en måte føltes det ekstra ensomt etter den oppdagelsen, en følelse at vår situasjon er helt unik liksom. Det er den jo selvsagt ikke sånn sett, men det føles ofte slik.

 

 

Anonymous poster hash: 4b189...7e3

[Anonym bruker]

Skulle ønske det var mer informasjon for oss "vanlige" foreldre om hvor det går an å treffe andre i samme/lignende livssituasjon. Har prøvd å Google meg frem til dette, men finner ikke noe her jeg bor Kan jo hende det går an å kontakte HABU eller sosionom på sykehuset, kjenner det hadde vært greit å møte noen som faktisk forstår hva jeg snakker om.....selv om alle er i ulike situasjoner finnes de jo visse likheter i forhold til daglige utfordringer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 5. Han har språkproblemer, problemer med overgangssituasjoner og muligens tourettes og adhd.. ppt er inn i bildet og han har en ekstra person som følger han igjennom bhg-dagen.. kjenner meg igjen i mye av det dere skriver her.. vil bare sende dere alle en god klem. ☺

 

Anonymous poster hash: 3bfcf...292

[Anonym bruker]

Noen foreninger har foreldregrupper. 

Dette er veldig fint for foreldre og barn  

Det finnes også et kurs som heter hva med oss. 

søk det opp på google så kommer det. 

Det er kurs for foreldrene for å ta vare på hverandre som par også. 

Der vil man også treffe folk i samme situasjon  

Anonymous poster hash: 8500b...16f

[Anonym bruker]

Noen foreninger har foreldregrupper. Dette er veldig fint for foreldre og barn  Det finnes også et kurs som heter hva med oss. søk det opp på google så kommer det. Det er kurs for foreldrene for å ta vare på hverandre som par også. Der vil man også treffe folk i samme situasjon   Anonymous poster hash: 8500b...16f

Finnes hva med oss for enslige også?

Mannen gikk fra meg for et par måneder siden, så jeg må belage meg på å klare dette alene fremover.... Han håndterte det med andre ord ikke

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

[Anonym bruker]

Har en gutt som går i bhg. Her er spes.ped innom to ganger i uken, audiopedagog en gang i mnd og flere språkgruppetimer, og annen læring uten bhgs opplegg.

 

Han har ingen diagnose men kraftig nedsatt hørsel. Jeg jobber mye med han hjemme, og må passe godt på at det ligger til rette for han å forstå det som skjer rundt han. Språket begynner å komme seg og nå blir han flinkere til å sette sammen ord til setninger :-)

 

Anonymous poster hash: 14947...8ea

[Anonym bruker]

Her gikk mannen fra meg for et par måneder siden, så nå er jeg i grunn alene om det meste.....Han er forsinket i utviklingen, men følger sin egen utvikling som han skal. Problemet er jo at han forstår myyyye mer enn han klarer å uttrykke, og det er frustrerende for han Har ikke hatt han til utredning, men får det han trenger av oppfølging av ulike instanser

 

HI

 

Anonymous poster hash: ba9a7...f53

Hei, vet veldig godt hvordan du har det. Her har seksåringen, som akkurat har startet på skolen, vært gjennom et år med full utredning for å finne ut om det er andre problem enn språkvansker. Og det har vært et heftig år. Fikk diagnosen "generell utviklingsforstyrrelse", der hovedproblemet er språkvansker. Har ingen venner med barn med spesielle behov, men mange som jobber med slike barn. Og det er heller ikke lett, selv om de forstår godt. De har barn uten problem hjemme, og kan legge fra seg jobb på jobb. Vi har en 24-timers jobb.

 

Anonymous poster hash: ad62e...455

[Anonym bruker]

 

Nei, det har vi ikke. Nå er ikke sønnen vårt tungt belastet på noen måte, men han har sitt og stri med og jeg skulle ofte ønske jeg hadde noen andre å prate med som var i liknende situasjon. Gutten vår har b.a. Tourettes, og det er jo ikke så vanlig.

 

Anonymous poster hash: 4b189...7e3

Barnet mitt har trolig ADHD og muligens tourettes i tillegg. Jeg er veldig interessert i noen å prate med.

 

Anonymous poster hash: 738d5...b1e