Vi har feilet i oppdragelsen av ene barnet :(

[Anonym bruker]

Vi har barn på 11, 10 og 8 år. 11- og 8-åringen er imøtekommende, høflige, arbeidssomme og sosiale. De er nesten bekymringsverdig enkle. Men 10-åringen er en regelrett sutrepave

 

Han vil ingen ting, liker ingen og ingen ting. Maten vi lager er fæl (liker ikke grovt brød, grønnsaker, fisk, kylling, kjøtt, vil bare ha loff, corn flakes, pizza, pølser. Vi er onde som ikke har det i hus til hverdags). Interressene våre er kjedelige (liker ikke fysisk aktivitet, liker ikke sosialt samvær). Det er urettferdig at han må gjøre lekser i 2 timer mens søstrene ikke sitter mer enn halvtimen (fordi de blir ferdige på halvtimen, han har ikke mer lekser). Nekter å gjøre husarbeid. Lista er endeløs.

 

Hva i all verden kan vi gjøre for at furtinga skal slutte? Kan ikke akkurat servere loff og pizza daglig, la han sitte med data dagen lang og slippe fysisk aktivitet, lekser og husarbeid? Vi har prøvd lokking og belønning, vi har prøvd trusler og konsekvenser. Resultatet er det samme, null og nix. Føler nesten for å gi opp av og til og la han seile sin egen sjø. Men kan jo ikke det

 

Han er forresten blitt vurdert av PPT, de konkluderte med at han er innenfor normalen på intelligens og andre parametere. Det vart bare sagt at noen ganske enkelt har en vanskelig personlighet. De sa rett ut at han var lite fleksibel og trassig når han måtte tilpasse seg andre Jeg ble flau over å være mammaen hans under samtalen som avsluttet utredningen Og full av dårlig samvittighet. Skulle så gjerne ønskt de kunne peke på hvor jeg feilet og hva jeg kunne gjøre for å rette det opp. Men nei..

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

[Gjest Muji81]

Ikke gi han opp enda han er bare 10 år. Mange ufordragelige drittunger blir fine ungdommer.

 

Kanskje han tar ut trassighet nå før pubertet? Hold ut! Det kommer bedre tider

[Gjest Muji81]

Ps.. personligheten han er på INGEN måte ferdig utviklet.

 

At han som midterste barn er vant til å verne om godene sine kan være naturlig.

[Anonym bruker]

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

[Anonym bruker]

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

Det er ingen tvil om at vi har mislykkes, nei. Svarte du bare for å di det? Konstruktivt..

 

Hva vet du om hvor vi har søkt råd og når, forresten? Er bare ekstra fortvilet nå som PPT også har sagt i klartekst at de ikke kan hjelpe oss og ikke ser grunn til å henvise oss videre

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

[Anonym bruker]

 

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

Det er ingen tvil om at vi har mislykkes, nei. Svarte du bare for å di det? Konstruktivt..

 

Hva vet du om hvor vi har søkt råd og når, forresten? Er bare ekstra fortvilet nå som PPT også har sagt i klartekst at de ikke kan hjelpe oss og ikke ser grunn til å henvise oss videre

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

Kjipt for dere

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

[MammaTilNick]

Jeg tror neppe du har feilet som forelder! Ingen barn er helt like ☺ Det er nok en periode dette, så hold ut 😊

[Anonym bruker]

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

Å...klapp igjen!

 

Anonymous poster hash: 34953...8c0

[Anonym bruker]

Jeg tror neppe du har feilet som forelder! Ingen barn er helt like ☺ Det er nok en periode dette, så hold ut 😊

Perioden har vart i 8 år nå Helsestasjonen mente han var "følsom" og måtte "forstås". Så vi prøvde det. Barnehagen mente han hadde "vansker med å tilpasse seg" og at det ville gå over. Det skjedde ikke. Skolen mente han var umoden og ville vokse fra furtinga. Men nei. Nå gikk de med på å koble inn PPT, men der var det også null og hente

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

[Anonym bruker]

 

 

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

Å...klapp igjen!

 

Anonymous poster hash: 34953...8c0

Det er pga mislykkede foreldre at vi får ubrukelige barn som en leser om i avisen

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

[Gjest Muji81]

Jeg tenker HI kan senke skuldre...men det er nok andre foreldre som ikke har oppdratt veldig høflige mennesker. Deres barn er i hvertfall veldig uhøflige på nettet.

[Anonym bruker]

Vi har barn på 11, 10 og 8 år. 11- og 8-åringen er imøtekommende, høflige, arbeidssomme og sosiale. De er nesten bekymringsverdig enkle. Men 10-åringen er en regelrett sutrepave

 

Han vil ingen ting, liker ingen og ingen ting. Maten vi lager er fæl (liker ikke grovt brød, grønnsaker, fisk, kylling, kjøtt, vil bare ha loff, corn flakes, pizza, pølser. Vi er onde som ikke har det i hus til hverdags). Interressene våre er kjedelige (liker ikke fysisk aktivitet, liker ikke sosialt samvær). Det er urettferdig at han må gjøre lekser i 2 timer mens søstrene ikke sitter mer enn halvtimen (fordi de blir ferdige på halvtimen, han har ikke mer lekser). Nekter å gjøre husarbeid. Lista er endeløs.

 

Hva i all verden kan vi gjøre for at furtinga skal slutte? Kan ikke akkurat servere loff og pizza daglig, la han sitte med data dagen lang og slippe fysisk aktivitet, lekser og husarbeid? Vi har prøvd lokking og belønning, vi har prøvd trusler og konsekvenser. Resultatet er det samme, null og nix. Føler nesten for å gi opp av og til og la han seile sin egen sjø. Men kan jo ikke det

 

Han er forresten blitt vurdert av PPT, de konkluderte med at han er innenfor normalen på intelligens og andre parametere. Det vart bare sagt at noen ganske enkelt har en vanskelig personlighet. De sa rett ut at han var lite fleksibel og trassig når han måtte tilpasse seg andre Jeg ble flau over å være mammaen hans under samtalen som avsluttet utredningen Og full av dårlig samvittighet. Skulle så gjerne ønskt de kunne peke på hvor jeg feilet og hva jeg kunne gjøre for å rette det opp. Men nei..

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

Men har dere prøvd å endre på kommunikasjonen mellom dere? Har dere en god og tett relasjon i bunnen? Konsekvenser og straff er ikke veien å gå. Alle barn vil samarbeide, bare foreldrene kommuniserer med dem på riktig måte. Kanskje han er høysensitiv. Har du lest om det?

 

Anonymous poster hash: d67b9...7bd

[Anonym bruker]

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!Anonymous poster hash: 935e3...05f

hmm, ja, du sier noe der. Mora di for eksempel, tror jeg feilet stort med deg....

 

Anonymous poster hash: 70a0a...da6

[Anonym bruker]

 

Vi har barn på 11, 10 og 8 år. 11- og 8-åringen er imøtekommende, høflige, arbeidssomme og sosiale. De er nesten bekymringsverdig enkle. Men 10-åringen er en regelrett sutrepave

 

Han vil ingen ting, liker ingen og ingen ting. Maten vi lager er fæl (liker ikke grovt brød, grønnsaker, fisk, kylling, kjøtt, vil bare ha loff, corn flakes, pizza, pølser. Vi er onde som ikke har det i hus til hverdags). Interressene våre er kjedelige (liker ikke fysisk aktivitet, liker ikke sosialt samvær). Det er urettferdig at han må gjøre lekser i 2 timer mens søstrene ikke sitter mer enn halvtimen (fordi de blir ferdige på halvtimen, han har ikke mer lekser). Nekter å gjøre husarbeid. Lista er endeløs.

 

Hva i all verden kan vi gjøre for at furtinga skal slutte? Kan ikke akkurat servere loff og pizza daglig, la han sitte med data dagen lang og slippe fysisk aktivitet, lekser og husarbeid? Vi har prøvd lokking og belønning, vi har prøvd trusler og konsekvenser. Resultatet er det samme, null og nix. Føler nesten for å gi opp av og til og la han seile sin egen sjø. Men kan jo ikke det

 

Han er forresten blitt vurdert av PPT, de konkluderte med at han er innenfor normalen på intelligens og andre parametere. Det vart bare sagt at noen ganske enkelt har en vanskelig personlighet. De sa rett ut at han var lite fleksibel og trassig når han måtte tilpasse seg andre Jeg ble flau over å være mammaen hans under samtalen som avsluttet utredningen Og full av dårlig samvittighet. Skulle så gjerne ønskt de kunne peke på hvor jeg feilet og hva jeg kunne gjøre for å rette det opp. Men nei..

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

Men har dere prøvd å endre på kommunikasjonen mellom dere? Har dere en god og tett relasjon i bunnen? Konsekvenser og straff er ikke veien å gå. Alle barn vil samarbeide, bare foreldrene kommuniserer med dem på riktig måte. Kanskje han er høysensitiv. Har du lest om det?

 

Anonymous poster hash: d67b9...7bd

Han er ikke høysensitiv. Han er bråkete, selvhevdende, konfliktorentert og mye annet som ikke sammenfalt med høysensitivitet iflg PPT. Og jeg må si jeg kjenner han igjen i disse beskrivelsene, desverre

 

Han har forresten en onkel med samme "egenskaper". Denne onkelen står utenfor arbeidslivet fordi han visstnok blir så urettferdig behandlet over alt, fordi alle kollegaer er idioter og sjefene enda mer idioter og legen som ikke sykemelder han når han kommer i slike konflikter er den største udioten av alle. NAV består utelukkende av idioter. Vi i familien er idioter, naboene er idioter osv. Så nå sitter denne voksne mannen i leiligheten sin og spiller data dagen lang. Jeg er så redd dette skal bli framtida til min sønn

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

[Anonym bruker]

De er såpass nært i alder og har nok fått samme oppdragelse, så tror ikke du skal tenke at dere har feilet, men at dere har fått en sønn med en annen personlighet og flere utfordringer enn de to andre barna.

 

Hvilke råd og anbefalinger fikk dere fra PPT da? Hvis de ikke mente det var grunn til viderehenvisning....

Her tenker jeg at han må "pushes". Jeg forstår at det er tøft å stå i, men så bedritent om han ender opp som onkelen. Fokuser på de store tingene. Utdannelse, jobberfaring, at han er med på noe på fritiden (så han ikke faller helt utenfor sosialt) osv. Hadde fjernet goder som pc, internett og spill osv om han nektet å delta på ting eller surmulte hele tide, og sure unger får sitte på rommet (uten internett) til de finner det for godt å delta i livet utenfor igjen. De får ikke ødelegge humøret til resten av familien. Lykke til uansett.

Anonymous poster hash: 446c3...025

[Anonym bruker]

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

Tror det var dine foreldre som feilet i oppdragelsen.

 

Anonymous poster hash: 4dcf7...4b2

[Anonym bruker]

 

De er såpass nært i alder og har nok fått samme oppdragelse, så tror ikke du skal tenke at dere har feilet, men at dere har fått en sønn med en annen personlighet og flere utfordringer enn de to andre barna.

 

Hvilke råd og anbefalinger fikk dere fra PPT da? Hvis de ikke mente det var grunn til viderehenvisning....

Her tenker jeg at han må "pushes". Jeg forstår at det er tøft å stå i, men så bedritent om han ender opp som onkelen. Fokuser på de store tingene. Utdannelse, jobberfaring, at han er med på noe på fritiden (så han ikke faller helt utenfor sosialt) osv. Hadde fjernet goder som pc, internett og spill osv om han nektet å delta på ting eller surmulte hele tide, og sure unger får sitte på rommet (uten internett) til de finner det for godt å delta i livet utenfor igjen. De får ikke ødelegge humøret til resten av familien. Lykke til uansett.

 

Anonymous poster hash: 446c3...025

Det hele ble veldig substansløst. Dere fjør en god job, bla bla. Han er en hard nøtt, bla bla. Samfunnet er ikke tilpasset slike, bla bla. Du vet, han er verdensmester, bla bla. Skulle gått an å sende på sjøen som i gamle dager, bla bla. Følte i grunn at de var like blanke som oss. Følte også at han ble sammenlignet med onkelen og dermed avskrevet (lite sted). Men det verste er at jeg tror det er rett at han ikke har noen diagnose, og at det dermed ikke er noen "behandling" som kan hjelpe. Det ligger nok i at vi ikke har funnet nøkkelen til å dempe denne forherligelsen av seg selv og nedvurderingen av andre, som gjør det umulig for han å få et vennskap (vennskap han forresten ikke ønsker, å interagere med andre innebærer å måtte jenke seg).

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

[Anonym bruker]

Dere har neppe gjort noe galt.

Det er bare sånn at enkelte barn er "vanskeligere" enn andre.

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, annet enn å fortsette å være streng med han....

Anonymous poster hash: 55179...3ff

[Anonym bruker]

 

 

 

10 år og du etterspør råd nå? Noen foreldre er bare mislykket i sin rolle, og etter der du fikk høre etter utredningen, så ser det ut til at du har mislykkes!

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

Å...klapp igjen!

 

Anonymous poster hash: 34953...8c0

Det er pga mislykkede foreldre at vi får ubrukelige barn som en leser om i avisen

 

Anonymous poster hash: 935e3...05f

Det er forskjell på å oppdra "vanskelige" barn MED gode intensjoner vs å oppdra uten å besitte ressurser, vilje, engasjement og utholdenhet - noe hi uten tvil har mye av. Hi - fortsett å jobbe målrettet og aktivt med problematikken så er jeg sikker på at gutten deres kommer til å bli et flott menneske👍 Det er krevende, jeg har full forståelse for det - det SKAL kreve mye innsats fra foreldrene å oppdra gode mennesker😉

 

Anonymous poster hash: 60300...3d1

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så opptatt av å få han i A4 mønstret for et barn? For at dere skal ha en fin fasade utad? Er det ikke mer viktig at gutten lærer å like seg selv slik han er???

 

Han dør ikke av å spise det du nevner, la han gjøre det. Er husarbeid et stort konflikttema så la det ligge ett år eller to. Det er ikke verdens undergang. Innse at gutten er annerledes enn søsknene og at de trenger forskjellig oppdragelse. Det er ikke bra å lære barna sine at millimeterrettferdighet er viktig.

 

Lær gutten deres å like seg selv. Høres ut som han har møtt mye negativitet oppigjennom livet siden han har en vanskelig personlighet. Han trenger en sunn selvfølelse. Dere bryter gutten ned ved å være så opphengt i alle "problemene" han har.

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så opptatt av å få han i A4 mønstret for et barn? For at dere skal ha en fin fasade utad? Er det ikke mer viktig at gutten lærer å like seg selv slik han er???

 

Han dør ikke av å spise det du nevner, la han gjøre det. Er husarbeid et stort konflikttema så la det ligge ett år eller to. Det er ikke verdens undergang. Innse at gutten er annerledes enn søsknene og at de trenger forskjellig oppdragelse. Det er ikke bra å lære barna sine at millimeterrettferdighet er viktig.

 

Lær gutten deres å like seg selv. Høres ut som han har møtt mye negativitet oppigjennom livet siden han har en vanskelig personlighet. Han trenger en sunn selvfølelse. Dere bryter gutten ned ved å være så opphengt i alle "problemene" han har.

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

Han vil lære å like seg selv om han slipper plikter, faller bak i skolen og får sitte på rommet og sp8se junk og spille data? Forresten liker han seg selv veldig godt, det er alle vi andre som ikke når opp i hans øyne.

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er du så opptatt av å få han i A4 mønstret for et barn? For at dere skal ha en fin fasade utad? Er det ikke mer viktig at gutten lærer å like seg selv slik han er???

 

Han dør ikke av å spise det du nevner, la han gjøre det. Er husarbeid et stort konflikttema så la det ligge ett år eller to. Det er ikke verdens undergang. Innse at gutten er annerledes enn søsknene og at de trenger forskjellig oppdragelse. Det er ikke bra å lære barna sine at millimeterrettferdighet er viktig.

 

Lær gutten deres å like seg selv. Høres ut som han har møtt mye negativitet oppigjennom livet siden han har en vanskelig personlighet. Han trenger en sunn selvfølelse. Dere bryter gutten ned ved å være så opphengt i alle "problemene" han har.

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

Han vil lære å like seg selv om han slipper plikter, faller bak i skolen og får sitte på rommet og sp8se junk og spille data? Forresten liker han seg selv veldig godt, det er alle vi andre som ikke når opp i hans øyne.

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

Det skinner jo veldig igjennom at dere ikke liker ham... Og selv om han utad setter opp en fasade om at han liker seg selv kan jeg love deg at en tiåring som ikke er likt av sine nærmeste rundt seg ikke har mye selvfølelse... 😥

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg var også en vanskelig tilfelle da jeg var barn. Min bror var det aldri noe tull med. Husker mine foreldre sa : hva galt har vi gjort for at du er sånn som du er?

De hang seg veldig opp i hva de kunne gjøre annerledes slik at jeg skulle passe inn i den familien de hadde dannet. Poenget var vel at min personlighet aldri passet inn med de tre. Jeg var bare av en annen kaliber. Mye sint,tafatt,respektløs og ville være i fred.

 

Lang historie kort... jeg lærte å styre sinne mitt og ting ble mye bedre når jeg flyttet for meg selv etter vgs. Og gjennom utdanning og arbeidsliv har jeg lært å tilpasse meg og jeg fungerer helt normalt idag. Tiltross for at mine foreldre nesten vurderte å hive meg til sjøs.

Jeg har et godt forhold til mine foreldre idag men ser at jeg er veldig forskjellig i forhold til de og min bror.

 

Anonymous poster hash: 34faf...05c

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor er du så opptatt av å få han i A4 mønstret for et barn? For at dere skal ha en fin fasade utad? Er det ikke mer viktig at gutten lærer å like seg selv slik han er???

 

Han dør ikke av å spise det du nevner, la han gjøre det. Er husarbeid et stort konflikttema så la det ligge ett år eller to. Det er ikke verdens undergang. Innse at gutten er annerledes enn søsknene og at de trenger forskjellig oppdragelse. Det er ikke bra å lære barna sine at millimeterrettferdighet er viktig.

 

Lær gutten deres å like seg selv. Høres ut som han har møtt mye negativitet oppigjennom livet siden han har en vanskelig personlighet. Han trenger en sunn selvfølelse. Dere bryter gutten ned ved å være så opphengt i alle "problemene" han har.

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

Han vil lære å like seg selv om han slipper plikter, faller bak i skolen og får sitte på rommet og sp8se junk og spille data? Forresten liker han seg selv veldig godt, det er alle vi andre som ikke når opp i hans øyne.

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

Det skinner jo veldig igjennom at dere ikke liker ham... Og selv om han utad setter opp en fasade om at han liker seg selv kan jeg love deg at en tiåring som ikke er likt av sine nærmeste rundt seg ikke har mye selvfølelse... 😥

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

Hva kan jeg si? Jeg elsker gutten, men oppførselen hans liker jeg ikke. Jeg kan ikke like det at han blir hevngjerrig om han blir slått i Ludo, at han furter når noe går han imot, at han gjør sitt beste for å ødelegge for andre når han kan. Hvem liker slik oppførsel? Det er IKKE det samme som å mislike gutten.

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor er du så opptatt av å få han i A4 mønstret for et barn? For at dere skal ha en fin fasade utad? Er det ikke mer viktig at gutten lærer å like seg selv slik han er???

 

Han dør ikke av å spise det du nevner, la han gjøre det. Er husarbeid et stort konflikttema så la det ligge ett år eller to. Det er ikke verdens undergang. Innse at gutten er annerledes enn søsknene og at de trenger forskjellig oppdragelse. Det er ikke bra å lære barna sine at millimeterrettferdighet er viktig.

 

Lær gutten deres å like seg selv. Høres ut som han har møtt mye negativitet oppigjennom livet siden han har en vanskelig personlighet. Han trenger en sunn selvfølelse. Dere bryter gutten ned ved å være så opphengt i alle "problemene" han har.

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

Han vil lære å like seg selv om han slipper plikter, faller bak i skolen og får sitte på rommet og sp8se junk og spille data? Forresten liker han seg selv veldig godt, det er alle vi andre som ikke når opp i hans øyne.

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

Det skinner jo veldig igjennom at dere ikke liker ham... Og selv om han utad setter opp en fasade om at han liker seg selv kan jeg love deg at en tiåring som ikke er likt av sine nærmeste rundt seg ikke har mye selvfølelse... 😥

 

Anonymous poster hash: 66b86...817

Hva kan jeg si? Jeg elsker gutten, men oppførselen hans liker jeg ikke. Jeg kan ikke like det at han blir hevngjerrig om han blir slått i Ludo, at han furter når noe går han imot, at han gjør sitt beste for å ødelegge for andre når han kan. Hvem liker slik oppførsel? Det er IKKE det samme som å mislike gutten.

 

Anonymous poster hash: 38c36...3e2

Er ikke helt sikker på om gutten din ser den nyansen...

 

Anonymous poster hash: 66b86...817