Er vi for strenge?

[Anonym bruker]

Vi har fire skolebarn, og vi forlanger at alleskal gå på noe som innebærer fysisk aktivitet. De kan velge selv, og det er mye å velge mellom her hvor vi bor, men noe skal de gjøre (fotball, turn, dans, håndball, kampsport, svømming, klarting osv, det er flust å velge mellom). To av barna synes dette er helt greit, to av dem er ikke så glad i fysisk aktivitet og synes vi er strenge som tvinger dem. I tillegg forlanger vi at de skal være med når vi går fjellturer osv.

 

Både mannen og jeg trener ganske mye selv og er gode rollemodeller i så måte, men for min del er treningen bare et nødvendig onde for å holde seg frisk og i god form. Jeg har aldri likt trening jeg heller, så jeg forstår de to barna som er noe misfornøyd med å måtte trene to dager i uken, men samtidig mener jeg at vi som foreldre har et ansvar for å sørge for at de er i fysisk god form. De skal tross alt ha den kroppen hele livet sitt og bør læres opp til å ta godt vare på den, om ikke annet så for helsen sin del.

 

Hva mener dere? Er vi strenge, eller er dere enig i tankegangen min?

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

[Anonym bruker]

Helt enig! 11 åringen her Finner ikke noe han vil drive med. Liker ikke lagsport og går fort lei... Han må pent jogge 2 dager i uka frem til han finner noe å drive med. Han er slank og frisk men synes barn generelt beveger seg for lite.

 

Anonymous poster hash: a1ddf...520

[Anonym bruker]

Tenker at den fysiske aktiviteten ikke nødvendigvis må være organisert. Kan de ikke bli med deg på løpetur/fjelltur? Lære seg å være litt selvdrevne på dette feltet etterhvert?

 

Anonymous poster hash: 73f6d...ef2

[Anonym bruker]

Tenker at den fysiske aktiviteten ikke nødvendigvis må være organisert. Kan de ikke bli med deg på løpetur/fjelltur? Lære seg å være litt selvdrevne på dette feltet etterhvert?

 

Anonymous poster hash: 73f6d...ef2

 

De har selvsagt fått det tilbudet, men da velger de heller å fortsette med idretten de går på nå. Vi har også sagt det samme som hun første som svarte. Dersom de slutter, må de jogge el. to dager i uken til de ev. finner seg noe annet. Det er de ikke så interessert i

 

Foreløpig er alle ungene slanke, men jeg ser at et av barna kan legge på seg og bli overvektig om vi ikke passer på. Han kunne nok vært på rommet sitt hele dagen og bygget lego eller spilt dersom han bare fikk lov, og det får han ikke lov til.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

[Anonym bruker]

Men vil de bare være hjemme foran dataen eller vil de på fritidsaktiviteter som ikke er idrett?

 

Og må det være organisert, hva med rebusløp ute, boksen av, svømmehallen, sykle osv

 

Anonymous poster hash: 4d3fb...872

[Anonym bruker]

 

Vi har fire skolebarn, og vi forlanger at alleskal gå på noe som innebærer fysisk aktivitet. De kan velge selv, og det er mye å velge mellom her hvor vi bor, men noe skal de gjøre (fotball, turn, dans, håndball, kampsport, svømming, klarting osv, det er flust å velge mellom). To av barna synes dette er helt greit, to av dem er ikke så glad i fysisk aktivitet og synes vi er strenge som tvinger dem. I tillegg forlanger vi at de skal være med når vi går fjellturer osv.

 

Både mannen og jeg trener ganske mye selv og er gode rollemodeller i så måte, men for min del er treningen bare et nødvendig onde for å holde seg frisk og i god form. Jeg har aldri likt trening jeg heller, så jeg forstår de to barna som er noe misfornøyd med å måtte trene to dager i uken, men samtidig mener jeg at vi som foreldre har et ansvar for å sørge for at de er i fysisk god form. De skal tross alt ha den kroppen hele livet sitt og bør læres opp til å ta godt vare på den, om ikke annet så for helsen sin del.

 

Hva mener dere? Er vi strenge, eller er dere enig i tankegangen min?

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

100% enig i alt du sier! Nå er jeg kanskje bastant, men jeg mener at slik burde det være for alle barn over hele landet. Med tanke på at overvekt er på ferd med å bli en folkesykdom er det slike grep som må taes! Flott at dere er gode rollemodeller for deres barn de yngste er kanskje misfornøyde nå, men tro meg de vil takke dere når de blir eldre og ser hvilke verdier de har fått med seg hjemmefra

 

Selv kommer jeg fra et hjem med lite fysisk aktivitet. Mye fokus på sunn mat, men lite turer i skog og mark osv. Mannen har det motsatt hjemmefra. Mye aktivitet og turer, men et noe ensidig toro-kosthold. Vi utfyller hverandre bra og sammen har vi akkurat samme tankene som du har rundt dette med aktivitet. Vi har små barn på 6 mnd og 3 år, men treåringen har allerede gått to år på barneidrett. Det er fri lek og ingen tvang, men synes det er greit å få inn slike rutiner tidlig, slik at det blir en del av hverdagen

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 765f5...a36

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal legge mye vekt på at ungene skal ha det gøy når de er på aktiviteter og når dere går i fjellet ol. Legg opp alle turer på den svakestes premisser og jobb med å gjøre aktivitetene sossiale.

 

Har dere forsøkt å få barna til å begynne med det samme som bestevennene? Mine elsker å gå hjem sammen med vennene, spise sammen og så dra sammen til trening. Det blir mye morsommere når de kan klage sammen neste dag over alle spensthoppene de måtte gjøre eller le sammen av da treneren ramla. Det sossiale er veldig viktig for mange. Legg vekt på at dette er positivt og morsomt, ikke at de "må" og at det er "bra for dem".

Anonymous poster hash: e625c...81d

[Anonym bruker]

Jeg er enig med dere, hi. Man har en plikt som forelder å se til at barna er fysisk aktive på en eller annen måte, om det være seg å være med på organisert idrett, gå på tur, sykle eller hva som helst. Det er en del av en god oppdragelse. Sånn var mine foreldre, og sånn er vi med våre unger. Nå syns heldigvis ikke de at det er "tvang", da de begge er glad i å være fysisk aktive.

Anonymous poster hash: 47084...067

[Anonym bruker]

 

Jeg synes dere skal legge mye vekt på at ungene skal ha det gøy når de er på aktiviteter og når dere går i fjellet ol. Legg opp alle turer på den svakestes premisser og jobb med å gjøre aktivitetene sossiale.

 

Har dere forsøkt å få barna til å begynne med det samme som bestevennene? Mine elsker å gå hjem sammen med vennene, spise sammen og så dra sammen til trening. Det blir mye morsommere når de kan klage sammen neste dag over alle spensthoppene de måtte gjøre eller le sammen av da treneren ramla. Det sossiale er veldig viktig for mange. Legg vekt på at dette er positivt og morsomt, ikke at de "må" og at det er "bra for dem".

 

Anonymous poster hash: e625c...81d

 

Jeg er enig med deg, og vi har virkelig forsøkt bla. ved å la dem få velge mellom så mye forskjellig. Det for eksempel det samme som meg om barnet vil gå på fotball, ballett eller svømming for å nevne noen ulike, bare de gjør på noe fysisk. Men spesielt ene barnet tror jeg rett og slett bare ikke liker å bevege på seg. Jeg var litt slik selv som barn. Foreløpig går han på fotball, og der er alle bestevennene hans også, men det hjelper ikke. Vennene er jo interessert i sporten, han er der bare fordi han ikke synes noen av de andre alternativene er bedre.

 

Vi prøver også å få turer ol. til å bli koselig og kjekke, men når barna allerede på forhånd har bestemt seg for at dette er kjipt og det vil de ikke, så er det ikke så lett å snu dem heller. Jeg har både stekt lapper, laget pinnebrød for å ta med som vi kan grille, laget små "oppgaver" (finne ulike ting osv) for å gjøre det mer attraktivt, men til liten nytte.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes dere skal legge mye vekt på at ungene skal ha det gøy når de er på aktiviteter og når dere går i fjellet ol. Legg opp alle turer på den svakestes premisser og jobb med å gjøre aktivitetene sossiale.

 

Har dere forsøkt å få barna til å begynne med det samme som bestevennene? Mine elsker å gå hjem sammen med vennene, spise sammen og så dra sammen til trening. Det blir mye morsommere når de kan klage sammen neste dag over alle spensthoppene de måtte gjøre eller le sammen av da treneren ramla. Det sossiale er veldig viktig for mange. Legg vekt på at dette er positivt og morsomt, ikke at de "må" og at det er "bra for dem".

 

Anonymous poster hash: e625c...81d

 

Jeg er enig med deg, og vi har virkelig forsøkt bla. ved å la dem få velge mellom så mye forskjellig. Det for eksempel det samme som meg om barnet vil gå på fotball, ballett eller svømming for å nevne noen ulike, bare de gjør på noe fysisk. Men spesielt ene barnet tror jeg rett og slett bare ikke liker å bevege på seg. Jeg var litt slik selv som barn. Foreløpig går han på fotball, og der er alle bestevennene hans også, men det hjelper ikke. Vennene er jo interessert i sporten, han er der bare fordi han ikke synes noen av de andre alternativene er bedre.

 

Vi prøver også å få turer ol. til å bli koselig og kjekke, men når barna allerede på forhånd har bestemt seg for at dette er kjipt og det vil de ikke, så er det ikke så lett å snu dem heller. Jeg har både stekt lapper, laget pinnebrød for å ta med som vi kan grille, laget små "oppgaver" (finne ulike ting osv) for å gjøre det mer attraktivt, men til liten nytte.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

 

Har du forsøkt å gå veldig kort, type 200 m, før dere slår dere til og lager dere en base?

 

Anonymous poster hash: e625c...81d

[Anonym bruker]

Men vil de bare være hjemme foran dataen eller vil de på fritidsaktiviteter som ikke er idrett?

 

Og må det være organisert, hva med rebusløp ute, boksen av, svømmehallen, sykle osv

 

Anonymous poster hash: 4d3fb...872

De vil helst bare være hjemme, ev. med venner. Ikke nødvendigvis foran dataen, de har andre interesser også, men helst hjemme. Og nei, det trenger ikke å være organisert, men de har valgt det når de har fått listet opp alternativene.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

[klg,2 boys now:)]

Jeg synes det er for strengt.hvis de ellers er aktive med venner.

De kommer ikke til og få ett positivt syn på trening og fysisk aktivitet.

Har selv vokst opp med foreldre som dere,og hatet det til slutt.min bror er lik meg,flyktet fra det presset.

Vi er sunne og friske og er i normalt aktivitet i dag.

[HvittHus]

Ved å tvinge barna på aktiviteter de ikke ønsker å være med på, risikerer dere at de kommer til å hate denne aktiviteten og i verste fall fysisk aktivitet generelt. Organisert aktivitet skal være lystbetont. Bruk heller tiden på hverdagsaktiviteter. Små turer, lek, sisten, fotball i hagen, sykle en tur etc

 

 

Her var det minsta vår som ikke ville på organiserte aktiviteter. Hun hatet det og sluttet etter kort tid. 

Nå som hun er ung voksen ser vi grunnen. Hun er sensitiv for støy, mange mennesker og folkemengder. Nå jogger hun helt alene og det er dette som er blitt aktiviteten hennes.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er for strengt.hvis de ellers er aktive med venner.

De kommer ikke til og få ett positivt syn på trening og fysisk aktivitet.

Har selv vokst opp med foreldre som dere,og hatet det til slutt.min bror er lik meg,flyktet fra det presset.

Vi er sunne og friske og er i normalt aktivitet i dag.

 

Men det er det de ikke er, spesielt ikke i vinterhavlåret. De er med venner, men helst bare innendørs. Jeg kan kaste dem ut, men da går de bare til vennene og så sitter de inne der i stede. Som nevnt begynner også det ene barnet å vise antydninger til å kunne bli overvektig, så jeg synes vi må gjøre noe.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

[Anonym bruker]

Gode rollemodeller??? Som driver med tvang ? Så langt der i fra om dere er. Fritidsaktiviteter skal være lystbetont. Vil de heller være med venner så hvorfor ikke ?

 

Jeg hadde en venninne som levde i et slikt "regime" i barndommen. Hun sier hun hater fjellturer den dag i dag. Hun hadde en beintøff ungdomstid hvor hun gjorde opprør hele veien.

 

Så ja,dere er altfor strenge! Antagelig vil dere få det tøft når barna blir eldre. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 0d774...afa

[Anonym bruker]

Jeg syns dere er for strenge. 

Anonymous poster hash: 07dbc...aab

[Anonym bruker]

Vi gjør som dere! Jeg ser at de kompisene som ikke gidder drive med idrett før de er 13-14 år begynner ikke på noe etter det.

 

For oss er det viktig at de finner noe kjekt før ungdomstiden, da er det enklere å fortsette enn å starte.

 

Ene hos oss går på taekwondo. En fantastisk sport. Som ungdom går han sammen med junior og voksne og de får utvikle seg i eget tempo, mye styrke. Han får ta ulike kurs, engasjerer seg i klubben, være trener for yngre og blir kjent med ulike typer folk.

 

Han er typen som ikke ønsket drive med idrett, motorisk klønete og ville helst sittet hjemme foran pc. Vi "tvang/lokket" han 3 ganger på treningen og da ville han ikke slutte etterpå!

 

Yngste går på taekwondo og håndball.

 

Det er viktig å lære at minst to ganger i uken skal man trene. Samme hva, men man skal på trening. Lærer ikke barna denne vanen så vil de ikke ta den med seg senere i livet, iallefall ikke i tenårene.

 

Anonymous poster hash: be20c...120

[Anonym bruker]

Gode rollemodeller??? Som driver med tvang ? Så langt der i fra om dere er. Fritidsaktiviteter skal være lystbetont. Vil de heller være med venner så hvorfor ikke ?

 

Jeg hadde en venninne som levde i et slikt "regime" i barndommen. Hun sier hun hater fjellturer den dag i dag. Hun hadde en beintøff ungdomstid hvor hun gjorde opprør hele veien.

 

Så ja,dere er altfor strenge! Antagelig vil dere få det tøft når barna blir eldre. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 0d774...afa

Men hva skal vi gjøre da når barnet helst bare vil sitte i ro på romet sitt eller på rommet til en venn? Hadde han nå likt å sykle med venner, løpe rundt og herje osv, hadde det vært en sak, men han vil helst bare sitte i ro. Det andre barnet er ikke så "ille" og synes også at treningen er mer ok. Ikke direkte lystbetont hele tiden, men helt greit nok. Dette barnet kan ha det gøy av og til, men gir samtidig uttrykk for at han helst vil bli hjemme.

 

Ja, det kan være at det er dumt å presse ham til å bevege seg, men alternativet er at han får dårlig helse og blir overvektig, og det er vel ikke så mye bedre, er det vel? Hva ville du gjort da? Om du hadde et barn som rett og slett, på generell basis, ikke likte å bevege seg i det hele tatt og heller helst bare ville sitte i ro på rommet sitt? Helt ærlig?

 

Og tøft når barna blir eldre? Hvor mye eldre? Eldste er 15 år, det går foreløpig helt fint.

 

Og med gode rollemodeller mener jeg at vi trener selv, ikke bare forteller barna at de må være aktive uten å faktisk vise at vi er det selv også.

 

HI

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

[Anonym bruker]

Dere som svarer i tråden her, kan dere skrive alder på deres barn? Jeg lurer nemlig på om det er lettere å være negativ til "treningstvang" om man har mindre barn.

 

Jeg tenkte nemlig også slik når jeg hadde barnehagebarn, men ser nå når barna har nærmet seg ungdomsskolen at tidene og hvor mye bevegelse man får i løpet av en dag er mye mindre enn som barnehage/småskolebarn.

 

Anonymous poster hash: be20c...120

[Anonym bruker]

Dere som svarer i tråden her, kan dere skrive alder på deres barn? Jeg lurer nemlig på om det er lettere å være negativ til "treningstvang" om man har mindre barn.

 

Jeg tenkte nemlig også slik når jeg hadde barnehagebarn, men ser nå når barna har nærmet seg ungdomsskolen at tidene og hvor mye bevegelse man får i løpet av en dag er mye mindre enn som barnehage/småskolebarn.

 

Anonymous poster hash: be20c...120

Det er et ganske godt poeng!

 

Mine barn er 15, 13, 11 og 8 år. Det er spesielt 11-åringen som ikke er så glad i å bevege seg. 15-åringen har vært litt lunken også, men ikke på samme måte som 11-åringen. 13-åringen og 8-årigen liker stort sett å trene og gå på turer.

 

Greien er jo det at jo eldre de blir jo mindre beveger de seg naturlig. Akkurat som du påpeker, og man må også tillate mer tid med skjerm fordi det er der de har lekser, der de "møter" vennene sine, det er der de har livet sitt. Vi er faktisk ganske strenge på skjermtid i forhold til mange andre jeg vet om, men da vi prøvde å begrense det enda mer ble bieffekten at de gikk til venner (med mindre strenge foreldre) og ble sittende der i stede. Da lempet vi litt mer opp selv siden vi tross alt ønsker å tilbringe tid med barna vi også. Eller i det minste se dem

 

Det er mer vanskelig når de blir eldre, og barn kan endre seg mye. 11-åringen var aktiv da han var liten og trivdes helt greit med idrett da, men motviljen ha langsomt kommet sigende de siste to årene, litt og litt. Som nevnt tidligere begynner han også å bli litt tung, men er enda innenfor normalen. Jeg er oppriktig bekymret for helsen hans, og vil derfor ha ham til å bevege seg. Han har fått mange tilbud om å bli med på både joggetur og sykkeltur, men han vil ikke. Da vil han heller fortsette på laget, selv om han ikke liker det heller. Så hva gjør man da?

 

HI

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0a787...e2a

[Anonym bruker]

Er det mulig at barna ikke greier å finne noen form for aktivitet de kunne har lyst til å drive med?? Det finnes jo tusen ting å velge i! De kan da umulig ha prøvd alle alternativer??

 

Om de heller vil drive med f.eks piano, så la de det da... og krev at de må gå til og fra øvingslokalet. Vær kreativ. Start på noe sammen med de. ...og fjern spill og skjermer fra hjemmet en periode. De må tydeligvis læres opp til å finne andre ting.

Anonymous poster hash: 27ca3...0e0

[kvirrevittt]

Ein tanke: det er 11åringen som vegynner å bli tung. Har han genetisk anlegg for å bli overvektig, eller kan det vere at han legg på seg i bredda no, før han fyk opp i høgda? Han er jo snart i puberteten og det er jo ifte då gutane veks mykje i lengda

[Anonym bruker]

Ein tanke: det er 11åringen som vegynner å bli tung. Har han genetisk anlegg for å bli overvektig, eller kan det vere at han legg på seg i bredda no, før han fyk opp i høgda? Han er jo snart i puberteten og det er jo ifte då gutane veks mykje i lengda

Hvis han stort sett blir bredere over skuldrene har du nok ikke så mye å bekymre deg for. Om han derimot begynner å få mage og ikke minst pupper ville jeg tatt det som et klart faresignal.

 

Anonymous poster hash: e625c...81d

[Anonym bruker]

 

 

Ein tanke: det er 11åringen som vegynner å bli tung. Har han genetisk anlegg for å bli overvektig, eller kan det vere at han legg på seg i bredda no, før han fyk opp i høgda? Han er jo snart i puberteten og det er jo ifte då gutane veks mykje i lengda

Hvis han stort sett blir bredere over skuldrene har du nok ikke så mye å bekymre deg for. Om han derimot begynner å få mage og ikke minst pupper ville jeg tatt det som et klart faresignal.

 

Anonymous poster hash: e625c...81d

Hva gjør man med gutter som får mage/pupper?

 

Anonymous poster hash: be20c...120

[Anonym bruker]

 

 

Ein tanke: det er 11åringen som vegynner å bli tung. Har han genetisk anlegg for å bli overvektig, eller kan det vere at han legg på seg i bredda no, før han fyk opp i høgda? Han er jo snart i puberteten og det er jo ifte då gutane veks mykje i lengda

Hvis han stort sett blir bredere over skuldrene har du nok ikke så mye å bekymre deg for. Om han derimot begynner å få mage og ikke minst pupper ville jeg tatt det som et klart faresignal.

 

Anonymous poster hash: e625c...81d

Hva gjør man med gutter som får mage/pupper?

 

Anonymous poster hash: be20c...120

 

Skrur av internett.

 

Anonymous poster hash: e625c...81d