Har dere vært populære!? Eller blant

[Anonym bruker]

Har vært populær noen ganger, og utskudd andre ganger. Jeg passer ikke inn i alle miljøer. På ungdomskolen så jeg hva som skulle til for å passe inn, men jeg hadde ikke lyst. Ble visst heller mobbet. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde bøyd meg mer i den perioden, for jeg sliter fortsatt med en del ting etter dette.

 

Jeg er relativt pen, men litt spesielt utseende som man kan kommentere negativt på om man ser etter feil. Er ganske lik Björk. Hadde ingen interesse av jenteintriger, og spillet som foregikk for å bestemme hierarkiet der. Derfor var jeg venner med folk som hatet hverandre. Jeg tok ikke side basert på rykter. Jeg var på utsiden av sånt.

 

Jeg er litt for snill med folk som har vært slemme mot meg, og så godt som alltid i godt humør i møte med andre. Folk har tillit til meg fordi jeg har integritet og er oppriktig. I voksen alder opplever jeg ikke at man er populær eller ikke populær på samme måte som i skoletiden.

 

Anonymous poster hash: cc20e...29b

[Anonym bruker]

Har alltid vært blant de populære, men ikke utmerket meg i idrett på noen som helst måte.

 

Anonymous poster hash: e5092...2e2

[Anonym bruker]

Var god i idrett, pen og faglig sterk. Kom fra et veldig trygt, velstående og kjærlighetsfylt hjem. Gikk veldig bra t.o.m. ungdomsskolen. På VGS begynte folk å hakke og lete etter feil.

 

Anonymous poster hash: 90b09...151

[Iiiiik]

Jeg var ganske god i idrett, men aldri en del av den kule gjengen. Har alltid hatt venner, har alltid følt meg akseptert av de fleste og har god selvtillit sosialt. Jeg er utadvendt og var skoleflink. Tror at det attraktive ved meg er at jeg ikke finner meg i hva som helst og at jeg heller takker nei til sosialt samvær enn å gå på akkord med meg selv. 

[Anonym bruker]

Jeg var ikke populær, var en del av "nerdegjengen", gikk kjedelig kledd og var skoleflink og opptatt av å gjøre det som var riktig og å være snille. Var vel gjennomsnittlig pen og god i idrett, men imaget var på feil side av kulhets-skalaen. På videregående økte vel populariteten noe, da det ikke lenger var om og gjøre å være kulest mulig. Jeg har hatt gode venner rundt meg hele tiden, og omgitt meg med folk som behandler meg med respekt, og er egentlig ganske fornøyd med hvor jeg har vært. Kunne ønske at jeg hadde litt mer selvtillit i ungdmmen, slik at jeg hadde turt å gått etter et par gutter som jeg var interessert i, som jeg i ettertid har fått vite var interesserte i meg også. 

Anonymous poster hash: c7726...bb6

[Anonym bruker]

Jeg var vel ikke i den populære eliten, (heller midt mellom poppisene og de mobbede, middelsklassen?)men det ønsket jeg heller ikke å være.

I alle år på skolen har jeg sett at den populære gjengen styrte mobbing og utfrysning. Lite positivt å si om slike. Så dere som føler dere var så populære...Veeeeel....

 

Anonymous poster hash: 9ace5...5bf

[Anonym bruker]

Jeg er vel sånn passelig pen, var ganske flink i sport og svært flink på skolen. Jeg ble frosset ut på ungdomsskolen, folk stoppet å snakke hvis jeg kom bort, jeg ble aldri bedt med på kino, bursdagsfeiring, hjem etter skolen osv. Selv om jeg var skoleflink ville ingen være på gruppe med meg.

 

Heldigvis fikk jeg meg venner på videregående. Disse vennene er fortsatt mine beste venner 20 år senere. Jeg er flink til å passe på mine venner, jeg er lojal og stiller opp og tar på meg mange verv. I voksen alder får jeg lett venner og er godt likt. Barne- og ungdomsskolen var et helvete til tross for ok utseende og gode sportsferdigheter.

 

Anonymous poster hash: e220d...c84

[Anonym bruker]

Aldri vært populær, alltid hatt 1-2 gode venninner bare. Flyttet mye. Enig med hun over: de populære drev alltid med mobbing og utfrysning. Jeg håper dette er annerledes nå, med så mye fokus på temaet..

 

Anonymous poster hash: 6619c...cfa

[Mandala]

Jeg var ikke populær og ønsket ikke å være det. Jeg var "midt på treet" og trivdes godt med det. Jeg og noen venninner var stadig på fest etc med de mest populære, men jeg vil ikke si vi var ordentlig inne i gjengen. Jeg var uhyre sjenert og stille. Eide ikke interesse for sminke og stashing.

 

Nå er jeg mye mer utadvendt og ser ganske så bra ut, enda jeg fortsatt ikke eier interesse for sminke og stashing. Nå klarer jeg meg hakket bedre i alle samfunnslag, men merker at jeg er aller mest komfortabel sammen med de litt "rare", på ene eller andre måten. Jeg har en slags motforestilling mot "det perfekte", uansett om det gjelder mennesker, interiør eller klesstil, og det har jeg nok alltid hatt. Med alt på stell er man så uekte/ falsk/ overfladisk.

 

Edit: misliker sterkt all lagsport.

Endret 8. september 2015 av Mandala

[Anonym bruker]

Da jeg gikk på barne og ungdomskolen handlet det kun om idrett så og si. Enten holdt man på med idrett eller så var det kristen klubb eller falt på utsiden. De fleste som var gode i idrett var og flinke på skolen og var de mest populære. Jeg var en av de, hadde veldig talent. Er smart og så ble alltid valgt på gruppearbeid.

 

På VGs var det annerledes...Da var det sossene som var populære.

 

Men fremdeles var vi en sportsgjeng som hang sammen. Hvis man ikke drakk eller festet var man ikke populær .

 

Hos oss hadde det ikke å si hvor mange venner man hadde for å bøte populær.

 

Anonymous poster hash: e4dca...467

[Anonym bruker]

Aldri vært populær, alltid hatt 1-2 gode venninner bare. Flyttet mye. Enig med hun over: de populære drev alltid med mobbing og utfrysning. Jeg håper dette er annerledes nå, med så mye fokus på temaet..

 

Anonymous poster hash: 6619c...cfa

Dessverre er det slik enda. Har selv et barn på vgs, og ved avslutning på ungdomsskolen hadde lærerne laget bildefilm. Det ble hoiing og latter når bilder av de populære ble vist, stilt når det kom bilder av nerdene/ de mindre populære/ mobbeofrene. Jeg har alltid spurt barnet mitt hvem som var pop, så viste hvem det var. Ingen endring.

 

Anonymous poster hash: 9ace5...5bf

[Anonym bruker]

 

Jeg var ikke populær, var en del av "nerdegjengen", gikk kjedelig kledd og var skoleflink og opptatt av å gjøre det som var riktig og å være snille. Var vel gjennomsnittlig pen og god i idrett, men imaget var på feil side av kulhets-skalaen. På videregående økte vel populariteten noe, da det ikke lenger var om og gjøre å være kulest mulig. Jeg har hatt gode venner rundt meg hele tiden, og omgitt meg med folk som behandler meg med respekt, og er egentlig ganske fornøyd med hvor jeg har vært. Kunne ønske at jeg hadde litt mer selvtillit i ungdmmen, slik at jeg hadde turt å gått etter et par gutter som jeg var interessert i, som jeg i ettertid har fått vite var interesserte i meg også.

 

Anonymous poster hash: c7726...bb6

Kunne skrevet det selv! Er du søsteren min?

 

 

Anonymous poster hash: 193ee...307

[Anonym bruker]

Jeg var det på barneskolen. Har laaangt blondt hår, er høy og var "perfekt" tynn helt frem til slutten av ungdomsskolen. Og så hadde jeg hest hjemme, alle jentene ville være med meg hjem. På ungdomsskolen og vgs var jeg hverken populær eller upopulær, samme på universitetet.

Anonymous poster hash: 6471a...6db

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har aldri vært populær, og har utseendet virkelig mot meg. Flere som tror jeg er gutt. Var sånn halvveis flink i idrett, ikke nok til å imponerere noen. Men min bestevenninne på barne- og ungdomsskolen var var veldig pen og populær, derfor var jeg litt fredet og fikk lov til å være med de "kule". Men jeg ble mobbet av barn i andre klasser enn min egen.På videregående var jeg alltid vært litt utenfor, og de 3 årene på høyskolen var de grusomste i mitt liv, værre klikker og utfrysning har jeg aldri opplevd. Skulle ikke tro det var voksne folk som gikk der. Selv nå i voksen alder så sliter jeg med de sosiale kodene og har store problemer med å stole på folk, har få venner. Trekker meg unna når folk kommer litt for nærme meg i frykt for å bli såret.Det er fælt å si det, men jeg tror utseendet har utrolig mye å si. Merker det til og med nå som jeg er voksenAnonymous poster hash: e6156...af3

HiO?Anonymous poster hash: 60838...392

HiO??? Anonymous poster hash: e6156...af3

Høgskolen i Oslo :-)

 

Anonymous poster hash: 60838...392

 

Nei. Høyskolen i Agder

 

Anonymous poster hash: e6156...af3

 

Ganske sjokkert over at folk mobber på Høgskolen, skal jo liksom være voksne da.

 

Anonymous poster hash: f4bbf...2ed

[Anonym bruker]

Jeg var vel sånn midt på treet tenker jeg. Det har jo variert litt opp gjennom skoletiden hvor på skalaen, men jeg har aldri vært blant de mest populære. Ikke så veldig flink i sport, litt over gjennomsnittet flink på skolen, litt over gjennomsnittet pen. Ikke verdens beste selvtillit og et ønske om å være blant de populære. Fikk jo på en måte "henge meg på" deler av ungdomsskolen, men var aldri en del av kjernen.

På vgs syns jeg dynamikken endret seg en del, der det var mer akseptert å være seg selv og man kanskje hadde større grupper og grupper basert litt på interesser i stede for "de populære" og "de upopulære".

Jeg reiste til USA etter 1. klasse på vgs og gikk ett år på High school, og der var jeg en av de mest populære. Liten skole for så vidt, men likevel, det gjorde noe med selvtilliten min. Da jeg kom hjem igjen og fotsatte på skolen, ble denne selvtilliten hengene igjen heldigvis, og da ble jeg med en gang en av de populære.

 

Har to barn på barneskolen og begge de er blant de populære. De er begge pene barn (ja, jeg vet jeg er partisk, men dette ser jeg jo + at det kommenteres mye), men viktigst tror jeg nok at det er at de har masse selvtillit og er sosiale og omgås alle på en grei måte. Gutten på snart 11 år er flink i sport (fotball) og jeg tror nok det har en del å si. Han er også ganske skoleflink. Får alltid høre på foreldresamtaler at han er en gutt alle vil være med, og det merker jeg jo også hjemme, at det er mange som spør etter han og ringer. Han er like grei med alle, og det er nok en viktig del av grunnen til at han er populær.

Jenta vår på 8 er mye på samme måten. Hun er ingen fotballjente, men fysisk flink i det meste og syns alt er gøy å være med på. Hun er veldig skoleflink og har masse selvtillit. Blir spennende å følge dem på veien, og sånn som det ser ut nå, kommer det til å gå riktig bra Håper bare det fortsetter sånn.

Anonymous poster hash: 8f976...1df

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har aldri vært populær, og har utseendet virkelig mot meg. Flere som tror jeg er gutt. Var sånn halvveis flink i idrett, ikke nok til å imponerere noen. Men min bestevenninne på barne- og ungdomsskolen var var veldig pen og populær, derfor var jeg litt fredet og fikk lov til å være med de "kule". Men jeg ble mobbet av barn i andre klasser enn min egen.På videregående var jeg alltid vært litt utenfor, og de 3 årene på høyskolen var de grusomste i mitt liv, værre klikker og utfrysning har jeg aldri opplevd. Skulle ikke tro det var voksne folk som gikk der. Selv nå i voksen alder så sliter jeg med de sosiale kodene og har store problemer med å stole på folk, har få venner. Trekker meg unna når folk kommer litt for nærme meg i frykt for å bli såret.Det er fælt å si det, men jeg tror utseendet har utrolig mye å si. Merker det til og med nå som jeg er voksenAnonymous poster hash: e6156...af3

HiO?Anonymous poster hash: 60838...392

HiO??? Anonymous poster hash: e6156...af3

Høgskolen i Oslo :-)

 

Anonymous poster hash: 60838...392

 

Nei. Høyskolen i Agder

 

Anonymous poster hash: e6156...af3

 

Ganske sjokkert over at folk mobber på Høgskolen, skal jo liksom være voksne da.

 

Anonymous poster hash: f4bbf...2ed

 

Det er ganske trist. Selv om man er voksen så er det tøft å oppleve utfrysning og totalt overseeing Det var flere som sluttet i løpet av de tre årene på grunn av det dårlige klassemiljøet. Det værste er at vi alle utdannet oss til å jobbe med barn

 

Anonymous poster hash: e6156...af3

[Anonym bruker]

Var aldri i den populære gjengen, jeg var nok mer kul. Ble godt likt av de fleste, og det tror jeg er fordi jeg alltid har pratet med alle folk. Jeg skiller ikke mellom kong Salomon og Jørgen hattemaker. Har få nære venner, men veldig mange bekjente og slik liker jeg det. Har aldri vært typen som slipper folk tett innpå meg

 

Anonymous poster hash: b0e76...779

[Anonym bruker]

Jeg var veldig populær på ungdomsskolen og vgs. Var ikke noe flink i idrett men jeg hadde mange venner og kontakter. Dvs jeg var veldig sosial,arrangerte ofte fester,filmkvelder,turer o.l. og alle som hadde lyst fikk Være med å "henge". Det gjorde at jeg etterhvert fikk et veldig stort nettverk og mange ville Være sammen med meg. Så føler det var fordi jeg var inkluderende og åpen mor alle.

 

Anonymous poster hash: bc653...d54