Skilles pga sønnen min?

[Anonym bruker]

 

Mannen din har gått seg fast i et spor. HAN må innse at det er den voksnes jobb å reparere forholdet når det skjærer seg mellom en stor og en liten. Som det er nå, prøver niåringen å fikse det på sitt barnlige vis... Får tårer i øynene ved tanken på at den voksne ikke en gang tar det inn!

Ja, jeg har prøvd å få han til å innse det.

Men han mener den enkleste måten å løse problemer er å unngå de. 

Jeg prøver å få mannen min til å innse at sønnen min er en god gutt som er glad i han og vil at de skal ha et godt forhold.

Tårene trillet da jeg leste lappen sønnen min skrev til mannen min.

I tillegg prøver vel jeg å kompensere for manglende oppmerksomhet. 

HI

 

Anonymous poster hash: 20e89...6d2

 

 

Du kan aldri kompensere for at mannen behandler gutten din nærmest ondskapsfullt slik han gjør nå. For det er ondskapsfullt av en voksen å nekte å ta imot en gave fra et barn. Det viser at mannen din IKKE VIL ha noe med sønnen din å gjøre!

 

Du kan ikke endre mannen din. Han må se det selv, han må ville det selv og han må gjøre det selv. Mannen din vil ikke!

 

Når han mener han løser "problemet" med din sønn ved å unngå din sønn og være ondskapsfull mot ham, da har han ikke forstått det viktigste - nemlig at det er mannen selv som er problemet her.

 

Men vet du, jeg tror ikke du kommer til å gjøre noe med det første. Du kommer til å gi denne mannen mange flere sjanser, og tiden vil gå, og sønnen din blir mer og mer skadet mens du "vil bli sikker".

 

Krev terapi - vil han ikke så innse det en gang for alle - om han ikke blir med, så vil han ikke, og da må du gå. Du kan ikke la gutten din fortsette å leve lenger slik, han har allerede gjort det altfor lenge!

 

Anonymous poster hash: a83ed...1c7

[Gjest Antarctica]

 

Mannen din har gått seg fast i et spor. HAN må innse at det er den voksnes jobb å reparere forholdet når det skjærer seg mellom en stor og en liten. Som det er nå, prøver niåringen å fikse det på sitt barnlige vis... Får tårer i øynene ved tanken på at den voksne ikke en gang tar det inn!

Ja, jeg har prøvd å få han til å innse det.

Men han mener den enkleste måten å løse problemer er å unngå de. 

Jeg prøver å få mannen min til å innse at sønnen min er en god gutt som er glad i han og vil at de skal ha et godt forhold.

Tårene trillet da jeg leste lappen sønnen min skrev til mannen min.

I tillegg prøver vel jeg å kompensere for manglende oppmerksomhet. 

HI

 

Anonymous poster hash: 20e89...6d2

 

Den enkleste måten å få store problemer på er å unngå de små problemene.

[Anonym bruker]

Ikke si at du skal skilles pga sønnen din, da synes jeg det høres ut som om han har gjort noe galt, og det har han jo ikke,

Hvis du skal skilles, så skal du skilles pga mannen din, en mann som er en ufølsom, egoistisk liten dritt

Anonymous poster hash: 2f478...0fd

[Helene Harepus]

Hvordan er gutten når han er hos sin far?

[Anonym bruker]

 

Ikke si at du skal skilles pga sønnen din, da synes jeg det høres ut som om han har gjort noe galt, og det har han jo ikke,

Hvis du skal skilles, så skal du skilles pga mannen din, en mann som er en ufølsom, egoistisk liten dritt

 

Anonymous poster hash: 2f478...0fd

Det var vel kanskje ikke den mest korrekte måten å si det på. Jeg forklarte det tidligere i tråden.

At det jeg mener er om jeg skal skilles for sønnen min sin skyld. Slik at han forhåpentligvis får det bedre.

Jeg gir ikke sønnen min noe skyld i situasjonen. Selv om han heller ikke er perfekt, så er han et barn. Så jeg gir mannen min alt ansvaret. Iallfall når jeg føler at sønnen min i tillegg strekker ut hånden som mannen min ikke tar. Mens han burde vært den som strakk ut hånden!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 20e89...6d2

[Anonym bruker]

Hvordan er gutten når han er hos sin far?

Det varierer vel litt. Han er en del ulydig der også tror jeg. Men faren har ikke så mye grenser og lar stortsett sønnen vår gjøre som han vil. Stortsett sitter han vel og spiller spill/ser på tv når han er der. Heldigvis er han kun der på 4 overnattinger i måneden. Og i 4 av årets 12 mnd er han ikke hos far pga far er borte.

 

Mannen min blir sur for at faren hans ikke tar noe ansvar for han og kommer og går som han vil, og skjønner ikke hvorfor han skal ta så mye mer ansvar for han enn det faren hans trenger.

Men jeg mener heller at det nettopp er pga at faren hans ikke gjør det at han burde gjøre det.

HI

 

Anonymous poster hash: 20e89...6d2

[Anonym bruker]

 

Hvordan er gutten når han er hos sin far?

Det varierer vel litt. Han er en del ulydig der også tror jeg. Men faren har ikke så mye grenser og lar stortsett sønnen vår gjøre som han vil. Stortsett sitter han vel og spiller spill/ser på tv når han er der. Heldigvis er han kun der på 4 overnattinger i måneden. Og i 4 av årets 12 mnd er han ikke hos far pga far er borte.

 

Mannen min blir sur for at faren hans ikke tar noe ansvar for han og kommer og går som han vil, og skjønner ikke hvorfor han skal ta så mye mer ansvar for han enn det faren hans trenger.

Men jeg mener heller at det nettopp er pga at faren hans ikke gjør det at han burde gjøre det.

HI

 

Anonymous poster hash: 20e89...6d2

Han MÅ jo selvfølgelig ikke det, men etter som han har valgt å gå inn i situasjonen med åpne øyne, blir det vel feil å se på situasjonen som urettferdig.

 

Anonymous poster hash: 42a96...92b

[Anonym bruker]

 

Hvordan er gutten når han er hos sin far?

Det varierer vel litt. Han er en del ulydig der også tror jeg. Men faren har ikke så mye grenser og lar stortsett sønnen vår gjøre som han vil. Stortsett sitter han vel og spiller spill/ser på tv når han er der. Heldigvis er han kun der på 4 overnattinger i måneden. Og i 4 av årets 12 mnd er han ikke hos far pga far er borte.

 

Mannen min blir sur for at faren hans ikke tar noe ansvar for han og kommer og går som han vil, og skjønner ikke hvorfor han skal ta så mye mer ansvar for han enn det faren hans trenger.

Men jeg mener heller at det nettopp er pga at faren hans ikke gjør det at han burde gjøre det.

HI

 

Anonymous poster hash: 20e89...6d2

Han skjønner ikke det nei... STAKKARS sønnen din! Tårer i øynene her.

 

Anonymous poster hash: a7fbd...363

[Roheryn]

Her er det jo niåringen som er den voksne, som gang på gang strekker ut en hånd til stefar og blir oversett :-(

 

Jeg ville satt meg ned med mannen og sagt at NÅ er det nok - en eneste sjanse til å rette opp dette, ellers er det uomtvistelig over og han kan pakke snippesken og dra.

 

Det at niåringen stadig prøver å gjøre fine ting (for eksempel det med fotballkortene) tyder jo bare på at han ser at stefar ikke bryr seg om ham, og han prøver å være ekstra snill og god for at stefar kanskje skal kunne gi ham positiv feedback også. Og stefar - en voksen mann! - greier ikke engang å gi noe positivt tilbake når han får anledningen servert på gullfat! Hvor vanskelig er det for en voksen mann å takke for et fotballkort eller gi komplimenter når gutten viser fram en ny sveis? En ren høflighetsfrase er jo bedre enn det mannen din presterer - jeg tipper at om en tilfeldig kollega eller bekjent gav ham det fotballkortet eller viste fram en ny frisyre så ville han automatisk takket eller gitt komplimenter. Han må jo nærmest legge en innsats i å være utrivelig mot sønnen din, og det er regelrett ondskapsfullt.

 

Her bør det skje en umiddelbar totalomvending i hvordan han behandler sønnen din, ellers er det ditt ansvar som mor å fjerne stefaren fra guttens liv.

 

Og hvis/når samlivsbruddet er et faktum, så ville jeg faktisk tatt en prat med gutten og forklart at du har sett at han har slitt med forholdet til stefar og tilbudt ham å snakke med deg om det - eller at du kan ordne så han får snakke med en helsesøster eller noe. For all del ikke si at det er grunnen til bruddet, men åpne for at han får snakket om noe som nok helt klart er sårt og vondt og som ingen niåring bør bære på alene.

[Anonym bruker]

Uff jeg får helt i vondt i magen. Du må jo gjøre det helt klart for mannen din at hvis han ikke gjør en helomvending her og begynner å behandle de to barna likt så går du fra han. Dette er ikke ok.

Anonymous poster hash: 87345...184

[Anonym bruker]

Hva f.. Er problemet til mannen din!?!? Fy søren for en drittsekk han er mot sønnen din. Jeg hadde blott fly forbanna. Krevd at han forandret seg på dagen, ellers ryk og reis. Stakkars sønnen din som prøver å få et nærere forhold og får null tilbake. Kan bare tenke meg den vionde følelsen han må ha. Det er skikkelig gale... En mann som kan gjøre slik hadde jeg ikke hatt noe til overs for uansett..

 

Anonymous poster hash: 545f1...08c

[Anonym bruker]

Det er forresten kanskje en grunn til at sønnen din er "vanskelig" og har temperament. Han søker cel oppmerksomhet og er frustrert.....

 

Anonymous poster hash: 545f1...08c

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at du høres ut som en super mamma, som ser hva problemet er og vil gjøre noe med det. Det er det mange som ikke gjør dessverre. 

Snakk ordentlig med mannen din, og som mange andre har sagt. Hvis han ikke endrer oppførsel så må du gå fra han, for sønnen din sin skyld. 

Datteren deres kommer til å få det fint som ett skilsmissebarn også, konsekvensene med det er mye mindre enn å vokse opp med en stefar som ikke bryr seg. Måten han behandler deres felles datter på kontra stesønnen vises nok lang vei, og sønnen din merker dette.

 

Hvis valget er vanskelig, sett deg i sønnens situasjon og tenk på hva det ville gjort med deg. Valget blir vel lett da? 

 

Anonymous poster hash: 5a70e...05b

[Anonym bruker]

Hvis mannen din nekter å få noe slags hjelp utenifra for og endre på situasjonen er vel kanskje forholdet mellom dere ikke helt på topp? Om han velger å la deg gå, og dermed få se datteren sin 50% av tiden fordi han ikke vil prøve å få et bedre forhold til sønnen din er det vel egentlig et håpløst prosjekt? Kan det være han han egentlig vil ut av forholdet, men ikke tør og ta steget. Du sier han er dårlig til å prate om ting. Kanskje han i hodet allerede er ferdig med forholdet, og derfor ikke gidder å investere tid på å forbedre forholdet til din sønn? 

 

...bare en tanke. 

Anonymous poster hash: 5fc92...b6c