En mor som velger å gi mer av permisjonen til far.. Tabu?

[Anonym bruker]

Er gravid med barn nummer 2, og vurderer - dersom alt går bra - å dele permisjonen 50/50 denne gangen. Jeg ble rett og slett litt deprimert av å gå hjemme, samtidig som det var et kraftig slag for baugen for karrieren min. Er redd at en ny full permisjon vil sette meg HELT på sidelinjen i forhold til mine mannlige kollegaer. Andre som tenker sånn?

 

Anonymous poster hash: 43536...193

[Anonym bruker]

Du gir jo Ikkje mer permisjon til far enn du tar sjøl. Dere tar jo like mye.

Er Ikkje mor sin permisjon. Er foreldrene sine.

Og dersom dette er holdningene til folk så er det bra at myndighetene knyter opp stadig mer permisjon til far.

 

Anonymous poster hash: 0dc01...be9

[Anonym bruker]

Mannen min hadde 5 mnd permisjon. Kan love deg at de rundt oss reagerte! Men det er jo bare opp til dere å bestemme hva som er best, og akkurat her høres det jo ut som om det er en god plan

Anonymous poster hash: 12a6c...fc5

[Anonym bruker]

Vi har delt permisjonen likt med begge barna våre. Blir møtt med mye rare holdninger, men de fleste respekterer valget.

Mange fedre reagerer med at min mann er heldig som får mer en minstekravet for det fikk ikke de lov, og kvinner sier som regel at det er kjempe bra at vi deler, men at de aldri ville gitt av din (!?!) Permisjon til far.

 

Jeg elsker mine barn, men blir dort rastløs av å gå hjemme. Dessuten ønsket vi at far skulle få mulighet til å bli godt kjent med barna og lære å ta vare på de uten meg.

 

For oss funka delt permisjon kjempe bra det er deres valg, gjør det dere vil!

 

Anonymous poster hash: 2066a...fc1

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at far har mer permisjon enn fedrekvoten.

Anonymous poster hash: a9394...638

[Anonym bruker]

Blandt mine venner er det vanlig å dele likt.

 

Anonymous poster hash: 7ed68...a49

[Anonym bruker]

Vel, permisjonsdeling er jo noe dere skal bli ENIGE om, det er ikke slik at du har monopol på fellesdelen og "velger" å "gi" deler av den til far...

Med førstemann tok mannen min en god del mer enn fedrekvoten, etter eget ønske. Med andremann tok han kun fedrekvoten, delvis fordi jeg var uten jobb (og uten rett på dagpenger) pga flytting, delvis fordi han fikk depresjoner av å gå hjemme i flere måneder med baby forrige gang. Økonomisk var det best at jeg tok max av det jeg kunne da, pluss at han tok permisjon to dager i uka og jobbet tre, for å unngå en smell slik som sist. Fungerte utmerket. 

Anonymous poster hash: b690a...7da

[Optatium]

Hvis man er interessert i å amme er det vanskelig å dele permisjonen veldig. Men utover det, kjenner flere sol har delt ganske likt uten at det var noe tabu der.

[Anonym bruker]

Fin løsning tenker jeg da. Om begge har lyst selvfølgelig. Hvorfor bry seg om noen synes det er rart?

 

Anonymous poster hash: 6dd4c...bed

[Anonym bruker]

Jeg syns samfunnet har litt dobbeltmoral: helst skal mor fullamme i 6 mnd og deretter amme masse til 1 år. Samtidig så skal pappa være hjemme og gjerne mer enn fedrekvoten, for at det skal være likestilling...

For meg høres dette litt vanskelig å kombinere.

 

Jeg tok hele permisjon med førstemann, da var jeg student. Med andremann har mannen kun fedrekvoten og jeg har fått resten. Mannen er ikke så interessert i å være hjemme mer enn han "må", så da ble det sånn.

 

 

Anonymous poster hash: 67ef1...15f

[Anonym bruker]

Jeg syns samfunnet har litt dobbeltmoral: helst skal mor fullamme i 6 mnd og deretter amme masse til 1 år. Samtidig så skal pappa være hjemme og gjerne mer enn fedrekvoten, for at det skal være likestilling...

For meg høres dette litt vanskelig å kombinere.

 

Jeg tok hele permisjon med førstemann, da var jeg student. Med andremann har mannen kun fedrekvoten og jeg har fått resten. Mannen er ikke så interessert i å være hjemme mer enn han "må", så da ble det sånn.

 

 

Anonymous poster hash: 67ef1...15f

Vel, dersom jeg klarer å amme (hvilke jeg ikke klarte med førstemann), vil jeg uansett ha krav på ammefri på jobb. Jeg dessuten ha med brystpumpe som jeg kan bruke på et hvilerom. Hvordan tror du de gjør dette i USA da, hvor man bare har 3 måneders permisjon? (eller de fleste andre land i verden, for den saks skyld..) Det er ikke slik at man slutter å amme etter 3 måneder der heller, vanligvis.

 

Og dessuten - jeg vet ikke om jeg heller "er så interessert i å være hjemme mer enn jeg "må"", det er jo det som er poenget..

 

Anonymous poster hash: 43536...193

[Anonym bruker]

I min omgangskrets er det dere tenker å gjøre det vanligste. Med nr to gikk vi på grunn av min jobb enda lengre og pappaen hadde ca 70%. Ved bruk av gradering, flexitid og hjemmekontor gikk det helt fint å kombinere dette med amming.

 

Anonymous poster hash: b5170...32a

[Anonym bruker]

det var helt uproblematisk da vi gjorde dette for 3 år siden i hvert fall.. ingen som reagerte!

Anonymous poster hash: 56f8a...af4

[Anonym bruker]

Med siste barn startet jeg i jobb etter 4 mnd, far var hjemme til barnet var 18 mnd.

 

Det var et av de beste arbeidsårene mine ever, tenk å gå hjemmefra hver dag uten å bekymre meg om syke barnehagebarn/skolebarn, eller om å få barn avgårde, lage middag, rydde, ja nær sagt uten bekymringer! Mannen styrte heimen og jeg kom til duk og dekket bord hver dag. Fantastisk.

Anonymous poster hash: bf10b...f96

[MammaTilNick]

Samboer er selvstendig næringsdrivende, så blir jeg som skal være hjemme med barnet ☺ Det blir bare kos 😄

[jojoen]

Vi delte ca likt begge gangene. Det var ikke fordi jeg ikke trivdes hjemme, jeg elsker og være i permisjon, men det gjør samboeren min også. Det har derfor vært helt naturlig for oss at pemisjonen deltes likt mellom oss og at vi fikk like mye tid sammen med barna. Vi møtte ikke noen veldige reaksjoner på det. Resultatet er at mannen og jeg kjenner rutiner ol like godt, og familien er ikke så avhengig av meg for å fungere som jeg har inntrykk at av er vanlig i en del familier der mor har gjort mesteparten hjemme med barna/huset (og gjerne brukt pappapermen til å reise på ferie sammen ol).

[Katta82]

Hos oss sku pappen ha alt utenom mødrekvoten. Fekk masse reaksjonar!! "Vil du ikkje vera heima?" "Eg ska ikkje gi vekk mi tid heima me ungen iallefall!" "Han kan ikkje kreve da altså! Da e du som e mammaen. Da e deg ungen trenge!" "Glede du deg ikkje te å bli mamma?" Og masse meir!

 

Vi va enige og ønskte å gjera da sånn. Men reaksjonane va veldig mange. Vi blei nesten litt usikre sjøl om detta va så lurt. Endte opp me at vi va forsiktige me å fortella koss vi hadde fordelt. Og når vi fekk spørsmål svarte vi vagt og kort. Som at da ikkje va nåke meir å snakka om.

Pappen gikk ut i permisjon når barnet va 2,5mnd. For dei som lure så blei barnet fullamma til 5mnd og amma mykje ette da og. Men såklart blei da eien del flaskemating med morsmelk når far va heima og eg ikkje va da.

 

Eg lurte på "ka i helvette" eg hadde gjort når eg for frå di dei første dagane. Men da har eg inntrykk av at mammaene som begynne jobba ette å ha hatt mødrekvote og felleskvote og føle og kjenne på når di fere på jobb og pappen ska vera heima.

 

Poenget e vel bare at dåke må gjer da som e best for dåke. Og da å føla seg deprimert når ein e heima i permisjon e da mange som føle og kjenne på, men kanskje ikkje tør sei nåke om fordi vi liksom ska nyta tio. Men da e ikkje te stikka under ein stol at ein miste mykje av da livet ein har sett pris på før når ein går heima i permisjon. Rådet mitt e at viss dåke tenke at omgangskretsen kjem te heva øyenbryno te dåke. Så ikkje bry dåke. Trenge egentlig ikkje informera så veldig heller.

[Anonym bruker]

Må være opp til hver enkelt hva de velger.

Men fakta er vel i grunnen at når ungene har en mor, så har de det best sammen med mor iallfall første året.

 

Norge skal være så flotte... Oppfordrer til amming så lenge som mulig, gjerne et år. Men mor skal ut i jobb når ungen er 8 mnd.

 

Fullstendig tullete med fedrekvoten.

 

Anonymous poster hash: 2ad88...8d5

[Anonym bruker]

Vi har delt omtrent likt på permisjonene til de to første, og denne gangen skal far faktisk ta litt mer enn meg. Fungerer helt fint! Og jeg jobber i staten, og har dermed rett på to timer betalt ammefri. Hadde nok ikke gått like bra uten...

 

Anonymous poster hash: 156ba...aaa

[Anonym bruker]

Mor gir jo ikke til far. Med unntak av noen fp faste kvoteuker til mor og far, er mesteparten av permisjonen til fri fordeling. Noen deler likt, hos andre tar en forelder mer. Hva skulle være tabu med det?

 

Anonymous poster hash: 95a7b...ac9

[Anonym bruker]

Jeg reagerte da flere i barselgruppa mi hadde sendt inn papirene til nav som at de skulle ha hele felleskvota med den største selvfølgelighet. Uten å snakke med mannen sin. De tok det bare for gitt at felleskvota var mor sin, og far hadde pappakvoten.

Man må jo bli enige som par.

 

Jeg hadde ikke klart å begynne å jobbe før babyen var 6mnd, da jeg er så enormt hormonelt undet fram til det. Vi har omtrent et symbiotisk forhold de første 6mnd. Men jeg har full forståelse for at det ikke er slik for alle.

 

Hvordan andre ordner permisjonen får de bestemme selv. Men jeg hadde nok lurt litt om mor begynte å jobbe fulltid etter 6 uker. Egentlig om mor begynte å arbeide full tid før 3-4 mnd. det er jo fordi jeg selv er så enormt knyttet til babyen i den perioden.

 

Men aldri i verden om jeg hadde sagt noe om det.

 

Anonymous poster hash: bb52e...c85

[Anonym bruker]

Hos oss sku pappen ha alt utenom mødrekvoten. Fekk masse reaksjonar!! "Vil du ikkje vera heima?" "Eg ska ikkje gi vekk mi tid heima me ungen iallefall!" "Han kan ikkje kreve da altså! Da e du som e mammaen. Da e deg ungen trenge!" "Glede du deg ikkje te å bli mamma?" Og masse meir!

 

Vi va enige og ønskte å gjera da sånn. Men reaksjonane va veldig mange. Vi blei nesten litt usikre sjøl om detta va så lurt. Endte opp me at vi va forsiktige me å fortella koss vi hadde fordelt. Og når vi fekk spørsmål svarte vi vagt og kort. Som at da ikkje va nåke meir å snakka om.

Pappen gikk ut i permisjon når barnet va 2,5mnd. For dei som lure så blei barnet fullamma til 5mnd og amma mykje ette da og. Men såklart blei da eien del flaskemating med morsmelk når far va heima og eg ikkje va da.

 

Eg lurte på "ka i helvette" eg hadde gjort når eg for frå di dei første dagane. Men da har eg inntrykk av at mammaene som begynne jobba ette å ha hatt mødrekvote og felleskvote og føle og kjenne på når di fere på jobb og pappen ska vera heima.

 

Poenget e vel bare at dåke må gjer da som e best for dåke. Og da å føla seg deprimert når ein e heima i permisjon e da mange som føle og kjenne på, men kanskje ikkje tør sei nåke om fordi vi liksom ska nyta tio. Men da e ikkje te stikka under ein stol at ein miste mykje av da livet ein har sett pris på før når ein går heima i permisjon. Rådet mitt e at viss dåke tenke at omgangskretsen kjem te heva øyenbryno te dåke. Så ikkje bry dåke. Trenge egentlig ikkje informera så veldig heller.

Er dette nynorsk eller Norsk?

 

Anonymous poster hash: 0bb14...196

[Anonym bruker]

Da det var den gamle ordningen tok far her 3 mnd permisjon. Skapte mye trøbbel og rare holdninger fra... NAV!

 

Ingen andre hadde problemer med det

 

Anonymous poster hash: cc115...69a

[ulenissen]

Må være opp til hver enkelt hva de velger.

Men fakta er vel i grunnen at når ungene har en mor, så har de det best sammen med mor iallfall første året.

 

Norge skal være så flotte... Oppfordrer til amming så lenge som mulig, gjerne et år. Men mor skal ut i jobb når ungen er 8 mnd.

 

Fullstendig tullete med fedrekvoten.

 

Anonymous poster hash: 2ad88...8d5

Fakta er? Emmmm.. Det er strengt tatt ikke fakta at barnet har det best sammen med mor første året, det er bare din mening. Og den er ikke faglig begrunnet en gang!

 

Jeg er uenig foresten! Og mener at kjønn ikke har betydning for omsorgsevne!

[Katta82]

Må være opp til hver enkelt hva de velger.

Men fakta er vel i grunnen at når ungene har en mor, så har de det best sammen med mor iallfall første året.

Norge skal være så flotte... Oppfordrer til amming så lenge som mulig, gjerne et år. Men mor skal ut i jobb når ungen er 8 mnd.

Fullstendig tullete med fedrekvoten. Anonymous poster hash: 2ad88...8d5

E fullstendig uenig me deg!