Gikk du på jobb dagen etter dødsfallet til

[Anonym bruker]

En av dine besteforeldre?

 

Anonymous poster hash: 36b99...505

[Anonym bruker]

Ja

Anonymous poster hash: f3f89...b71

[Anonym bruker]

Ja

 

Anonymous poster hash: 1da77...187

[kristinehufine]

Det hadde ikke jeg vært i stand til. Mine besteforeldre har vært som et ekstra sett foreldre i alle år, så den dagen de dør er det en av livets store sorger for meg. Blir trist bare av tanken!

[Anonym bruker]

Ja, tenkte det ville være verre å være hjemme, enn å komme meg ut og holde hodet opptatt av annet.

Anonymous poster hash: 368ea...44f

[TinaK 1990]

Ja

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det enda heldigvis, men nei, det kommer jeg nok ikke til å gjøre når den dagen kommer. Det kommer jeg ikke til å være i stand til

Anonymous poster hash: 31a8b...cc4

[Anonym bruker]

Mange som er tett med besteforeldre :-) jeg var høygravid i fjor når min mormor gikk bort, og gikk på jobb dagen etter...

 

Anonymous poster hash: 36b99...505

[Yellow Brick Road]

Ja, det gjorde jeg. Da min bestemor døde satt jeg der sammen med min mor, så da måtte jeg ta meg noen dager fri på forhånd.  Men dagen etter hun var død, var jeg på jobb.  Da min bestefar døde var det nok andre som satt ved dødsleiet, så da jobbet jeg hele tiden og var innom og avløste de andre utenom min arbeidstid.  

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Ja, men det burde jeg ikke gjort! Min mor og bestefar gikk fullstendig under da mormor døde, og det ble meg som måtte gjøre alt av forberedelser i forbindelse med dødsfallet. Informerte alle nærmeste kvelden hun døde, ordnet begravelsen osv. Jeg var på jobb den ene dagen, men ble sendt hjem av sjefen, bare gråt..

 

Hadde ikke gjort det igjen! Dratt på jobb dagen etter altså..

[SuperFries]

Med alle sammen, ja.

[BøllefrøOgBolla]

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

[Anonym bruker]

Ja.

 

Jeg hadde også et veldig tett forhold til de, vært som ekstraforeldre for meg hele veien, bodde hos de en stund i tenårene osv. Men jeg er skrudd sammen sånn at jeg ikke kan sitte inne alene i en slik situasjon, jeg trenger å ut så jeg får tenkt på andre ting en stund.

 

Sorg kan være så mangt, jeg sørger og savner også veldig, selv om jeg er i stand til å gå på jobb.

Anonymous poster hash: 74b65...ce6

[Anonym bruker]

Ja.

 

Var også på jobb dagen etter mamma døde

 

Anonymous poster hash: 21233...013

[Anonym bruker]

Jeg var skoleelev, men gikk nok på skolen dagen etter.

 

Gikk ikke på jobb dagen etter at pappa døde, men jeg hadde ferie da. Gikk på jobb dagen etter begravelsen.

 

Anonymous poster hash: 41fe5...343

[Anonym bruker]

da min farfar døde var jeg i fødselsperm, da min mormor døde var jeg ikke på jobb dagen etter. Gikk hjem fra jobb da jeg fikk tlf. Da min morfar døde var jeg sm i 1 uke. Jeg og min søster var eneste pårørende igjen, og det var veldig tøft. Det blusset opp masse følelser fra da mamma tok livet sitt noen år før, og at ikke hun var her da de døde. 

Anonymous poster hash: a76f4...bdb

[Anonym bruker]

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

 

 

Nei, det tror jeg overhodet ikke. Det er mange som har et svært tett forhold til forskjellige familiemedlemmer (også andre enn besteforeldre), som likevel klarer å gå på jobb selv om de har dødd. Det betyr ikke at ikke de sørger like mye som det du gjorde da dine besteforeldre døde. 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

[Husbygger]

Ja, jeg var på jobb dagen etter både farfar døde og dagen etter mormor døde. Dagen etter mormor sin begravelse begynte jeg I ny jobb. Ingen av dem var syke noe særlig lenge, farfar var syk I 3 uker og døde av alderdom nær 91 år gammel og mormor var syk I underkant av 1 uke. Hun var 85 når hun døde. Hadde kanskje vært annerledes hvis de døde brått og I ung alder.

[Anonym bruker]

 

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

 

 

Nei, det tror jeg overhodet ikke. Det er mange som har et svært tett forhold til forskjellige familiemedlemmer (også andre enn besteforeldre), som likevel klarer å gå på jobb selv om de har dødd. Det betyr ikke at ikke de sørger like mye som det du gjorde da dine besteforeldre døde. 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

 

 

Det er jeg uenig i. Hvis man sørger så mye at man ikke orker spise, og gråter så man har dundrende hodepine og knapt kan se ut gjennom oppsvulmete øyne, da sørger man for mye til å klare å gå på jobb. Jeg gikk ikke. Jeg har en jobb med mye ansvar, det kan bety forskjellen på liv og død hvis jeg slurver. 

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

[Iiiiik]

Ja, det gjorde jeg. Da farfar og morfar døde var jeg barn, så den gangen var det ikke aktuelt å være hjemme fra jobb. Da mine bestemødre døde gikk jeg på jobb dagen etter. Jeg mistet også min far i fjor og gikk på jobb mellom dødsfallet og begravelsen, men var borte fra jobb de siste dagene før han døde, da satt jeg hos ham. 

[Iiiiik]

 

 

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

 

 

Nei, det tror jeg overhodet ikke. Det er mange som har et svært tett forhold til forskjellige familiemedlemmer (også andre enn besteforeldre), som likevel klarer å gå på jobb selv om de har dødd. Det betyr ikke at ikke de sørger like mye som det du gjorde da dine besteforeldre døde. 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

 

 

Det er jeg uenig i. Hvis man sørger så mye at man ikke orker spise, og gråter så man har dundrende hodepine og knapt kan se ut gjennom oppsvulmete øyne, da sørger man for mye til å klare å gå på jobb. Jeg gikk ikke. Jeg har en jobb med mye ansvar, det kan bety forskjellen på liv og død hvis jeg slurver. 

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

 

Men det kommer vel ikke an på nærheten i relasjonen eller graden av sorg? Jeg vil mene det mest av alt kommer an på graden av følelsesregulering. Noen har lagt større evne til å hente seg inn, sette følelser på vent og til å vende fokus et annet sted enn andre. Sier ikke at det ene er bedre enn det andre, men det er store individuelle forskjeller når det gjelder det år regulere følelser. 

[Anonym bruker]

 

 

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

 

 

Nei, det tror jeg overhodet ikke. Det er mange som har et svært tett forhold til forskjellige familiemedlemmer (også andre enn besteforeldre), som likevel klarer å gå på jobb selv om de har dødd. Det betyr ikke at ikke de sørger like mye som det du gjorde da dine besteforeldre døde. 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

 

 

Det er jeg uenig i. Hvis man sørger så mye at man ikke orker spise, og gråter så man har dundrende hodepine og knapt kan se ut gjennom oppsvulmete øyne, da sørger man for mye til å klare å gå på jobb. Jeg gikk ikke. Jeg har en jobb med mye ansvar, det kan bety forskjellen på liv og død hvis jeg slurver. 

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

 

Må huske det, at det er forskjellige måter å sørge på, men er ikke dermed sakt man sørger mindre/mer enn andre, jeg vokste opp hos mine besteforeldre på farsiden min (foreldrene mine døde i bilulykke når jeg var liten), når bestefar døde, så dro jeg på jobb dagen etter, klarte ikke spise, og slet med hodepine, men jeg er av de som nesten ikke gråter, aldri klart det, så får heller intens hodepine. Men heller jobben å fylle hodet med noe annet, enn å gå hjemme og kverne rundt det samme igjen og igjen. Bestemor fikk jeg heldigvis 3 mnd på å si farvel til, mens bestefar plutselig sank sammen og døde.

 

Anonymous poster hash: 368ea...44f

[Anonym bruker]

 

 

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

 

 

Nei, det tror jeg overhodet ikke. Det er mange som har et svært tett forhold til forskjellige familiemedlemmer (også andre enn besteforeldre), som likevel klarer å gå på jobb selv om de har dødd. Det betyr ikke at ikke de sørger like mye som det du gjorde da dine besteforeldre døde. 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

 

 

Det er jeg uenig i. Hvis man sørger så mye at man ikke orker spise, og gråter så man har dundrende hodepine og knapt kan se ut gjennom oppsvulmete øyne, da sørger man for mye til å klare å gå på jobb. Jeg gikk ikke. Jeg har en jobb med mye ansvar, det kan bety forskjellen på liv og død hvis jeg slurver. 

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

 

 

 

Eh... Nå leser du noe inn i mitt innlegg som ikke står der. Jeg sier ikke at ikke de som trenger det må være hjemme, jeg sier at de som faktisk går på IKKE NØDVENDIGVIS SØRGER MINDRE ENN DE SOM ER HJEMME... Get it now? 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

[Anonym bruker]

 

 

 

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

 

 

Nei, det tror jeg overhodet ikke. Det er mange som har et svært tett forhold til forskjellige familiemedlemmer (også andre enn besteforeldre), som likevel klarer å gå på jobb selv om de har dødd. Det betyr ikke at ikke de sørger like mye som det du gjorde da dine besteforeldre døde. 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

 

 

Det er jeg uenig i. Hvis man sørger så mye at man ikke orker spise, og gråter så man har dundrende hodepine og knapt kan se ut gjennom oppsvulmete øyne, da sørger man for mye til å klare å gå på jobb. Jeg gikk ikke. Jeg har en jobb med mye ansvar, det kan bety forskjellen på liv og død hvis jeg slurver. 

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

 

Men det kommer vel ikke an på nærheten i relasjonen eller graden av sorg? Jeg vil mene det mest av alt kommer an på graden av følelsesregulering. Noen har lagt større evne til å hente seg inn, sette følelser på vent og til å vende fokus et annet sted enn andre. Sier ikke at det ene er bedre enn det andre, men det er store individuelle forskjeller når det gjelder det år regulere følelser. 

 

 

Så hvis barnet ditt dør, så kan du fint kontrollere følelsene dine og gå på jobb dagen etter? Selvsagt har graden av sorg noe med evnen til følelsesregulering å gjøre!

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

[Storebror & Lillebror]

 

 

 

 

Nei, da trengte jeg tid med familien ❤️ Kommer kanskje litt an på hvor tett man er og omstendighetene rundt også?

 

 

Nei, det tror jeg overhodet ikke. Det er mange som har et svært tett forhold til forskjellige familiemedlemmer (også andre enn besteforeldre), som likevel klarer å gå på jobb selv om de har dødd. Det betyr ikke at ikke de sørger like mye som det du gjorde da dine besteforeldre døde. 

 

Anonymous poster hash: b46da...e5c

 

 

Det er jeg uenig i. Hvis man sørger så mye at man ikke orker spise, og gråter så man har dundrende hodepine og knapt kan se ut gjennom oppsvulmete øyne, da sørger man for mye til å klare å gå på jobb. Jeg gikk ikke. Jeg har en jobb med mye ansvar, det kan bety forskjellen på liv og død hvis jeg slurver. 

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

 

Men det kommer vel ikke an på nærheten i relasjonen eller graden av sorg? Jeg vil mene det mest av alt kommer an på graden av følelsesregulering. Noen har lagt større evne til å hente seg inn, sette følelser på vent og til å vende fokus et annet sted enn andre. Sier ikke at det ene er bedre enn det andre, men det er store individuelle forskjeller når det gjelder det år regulere følelser. 

 

 

Så hvis barnet ditt dør, så kan du fint kontrollere følelsene dine og gå på jobb dagen etter? Selvsagt har graden av sorg noe med evnen til følelsesregulering å gjøre!

 

Anonymous poster hash: 57ec1...4ba

 

 

Usaklig sammenligning